Klimaendringer og helse
Oppdatert
|Endringer i klima, miljø og natur påvirker folkehelsen både direkte og indirekte, og kan virke inn på fysisk og psykisk helse.
Hovedpunkter
- Klima- og miljøendringer påvirker folkehelsen både direkte og indirekte via effekter på både den psykiske og fysiske helsen.
- Mange smittsomme sykdommer er sensitive for påvirkning fra klima og miljø, og disse påvirkes av et komplekst samspill mellom miljø, mennesker og dyr. Eksempler er sykdommer båret av mygg og flått, og sykdommer som smitter gjennom mat og vann.
- En rekke sider ved bomiljø og levekår kan bli påvirket av klimaendringer, som igjen vil påvirke befolkningens helse. Noen eksempler er mat og kosthold, inneklima og bomiljø i urbane områder.
- Klima- og miljøendringer påvirker samfunn og befolkningsgrupper ulikt. Det vil være en ujevn fordeling i samfunnet siden eksponeringen vil være ulik. Allerede marginaliserte eller utsatte og sårbare grupper, for eksempel de med lavest sosioøkonomisk bakgrunn og/eller med underliggende sykdom, vil bli hardest rammet.
- Det er viktig å skaffe mer kunnskap om hvilke områder, befolkningsgrupper og individer som er mest utsatt for konsekvenser av klima- og miljøendringer, og hvordan sosiale forskjeller påvirker utfallet.
Om klimaendringer og helse
Klima-, natur- og miljøendringer er en av de største truslene mot folkehelsen. Endringer i klima, miljø og natur kan påvirke den psykiske og fysiske helsen i befolkningen på flere måter: fra luftveis- og hjerte- og karsykdom, allergi, skader og død knyttet til ekstreme værhendelser, til endringer i forekomst og utbredelse av smittsomme sykdommer og antimikrobiell resistens.
I denne teksten har vi forsøkt å legge vekt på endringer som kan påvirke den norske folkehelsen og viser noen eksempler på hvilken utvikling vi bør være forberedt på. Vi omtaler endringer som kan skje både i klima, miljø og natur, selv om vi bare refererer til klima og/eller miljø i teksten.
Utbruddet av covid-19 er brukt som eksempel i deler av teksten, siden pandemien kan sees som et symptom på en større global krise: Menneskers påvirkning og overforbruk av natur øker sannsynligheten for kommende pandemier.
Tilpassing til et endret klima, samtidig med tiltak for å redusere utslipp er et hovedanliggende i dag. FNs klimapanel slår fast at det trengs gjennomgripende samfunnsendringer for å sikre en bærekraftig framtid. FNs bærekraftsmål er den globale arbeidsplanen for å stoppe klimaendringer og naturtap, utrydde sult og fattigdom og bekjempe ulikhet. Å sikre god helse, slik at folk er friske og lever gode liv, er sentralt i den ambisiøse arbeidsplanen som FN har vedtatt. Bærekraftsmål 3 handler om god helse og livskvalitet. God helse forutsetter at klima, natur og miljø gir gode levevilkår og fremmer helse. God helse og livskvalitet må dermed sees på som en del av løsningen for å skape en bærekraftig framtid.
Helsen er alle sider av livet og samfunnet som vi mennesker lever i og med. God helse defineres av Verdens helseorganisasjon som «en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller lidelser». Alle sider av livet kan være kilde til god eller dårlig helse. Godt helsefremmende arbeid krever dermed helhetlige tilnærminger
Det er derfor mange deler av vår helse som kan påvirkes av klima og miljø. I denne teksten trekker vi fram de sidene som vi i dag mener vil bli mest påvirket innenfor temaene:
- Fysisk og psykisk helse
- Smittsomme sykdommer
- Hvordan endringer i miljøfaktorer kan påvirke helsen
Konsekvensene av klimaendringer
Teksten tar utgangspunkt i sjette hovedrapport fra FNs klimapanel IPCC (2021-2022) om hvordan klimaendringer påvirker natur og samfunn nå, og under ulike framtidige utslipps- og samfunnsscenarier (IPCC, 2022). Klimapanelet påpeker at global gjennomsnittstemperatur har økt med 1,1 °C sammenlignet med førindustriell tid og øker nå med 0,2 °C pr 10 år. I Norge har årsmiddeltemperaturen økt med ca. 1 ˚C fra 1900 til 2014 (Hanssen-Bauer et al., 2015). Dersom utslipp ikke kuttes, er det svært sannsynlig at global temperaturøkning ved slutten av århundret blir mer enn 4 °C (sammenlignet med perioden 1850-1900). Dette vil gi svært dramatiske konsekvenser for liv og helse. Den siste delrapporten i rekken (Mitigation of Climate Change) viser også at det har skjedd mye på teknologifronten. Mange land har satt ambisiøse mål, men det som skjer er foreløpig langt fra nok.
Kort oppsummert fører temperaturøkningen til:
- Ekstremvær (hetebølger og ekstremnedbør) blir hyppigere og mer alvorlig. Når temperaturen fortsetter å stige, vil vi oppleve ekstremhendelser med en frekvens, intensitet og varighet som ikke er sett tidligere.
- Mer nedbør. Ved slutten av århundret forventes det at nedbørsmengden øker med mellom 0–13 prosent, sammenlignet med nåværende forhold (1995-2015). Endringene er avhengig av utslippsnivå og region, der noen områder vil se mer og mer intens nedbør, mens andre områder vil bli tørrere.
- Issmeltingen ved polene (inkludert Grønland) og påfølgende havnivåstigning, forsuring og oppvarming av dyphavet og tining av permafrost, regnes som irreversible. Oppvarmingen ved polene er allerede nå to til tre ganger så rask som den gjennomsnittlige globale oppvarmingen.
- Isbreer i fjellområder og i polare områder vil, uansett hva vi gjør, fortsette å smelte i flere tiår fremover. Det samme gjelder karbonutslippene fra tining av permafrost, som vil fortsette å sive ut.
Dette kan igjen ha innvirkning på helsen på både direkte og indirekte måter, illustrert i figur 1.
Ikke-smittsomme sykdommer
Klima- og miljøendringer kan påvirke helsen på mange måter. I dette avsnittet trekker vi fram noen eksempler på hvordan klimaendringer og miljøfaktorer virker inn på helse, og hvordan vi tror utviklingen vil være framover, gitt de raske endringene i temperatur, naturmangfold og miljø som skjer i hele verden.
Psykisk helse
Klimaendringer kan virke inn på psykisk helse både direkte og indirekte. Man kan dele effektene i to hovedgrupper, der den ene er virkningen av akutte hendelser og katastrofer, og den andre er effekten av vedvarende klimaendringene. I etterkant av akutte og vedvarende naturkatastrofer som flom, hetebølger, tørke og ekstremvær har man sett økt forekomst av posttraumatisk stresslidelser, depresjon og angst (Barrett, Charles, & Temte, 2015; Patz, Frumkin, Holloway, Vimont, & Haines, 2014). Sårbare og utsatte deler av befolkningen vil ofte blir hardest rammet av naturkatastrofer. Både akutte og varige klimaendringer vil øke risikoen for sosial uro og konflikt som vil kunne få konsekvenser for den psykiske helsen (Watts et al., 2015). Fysiske skader og sykdommer vil også påvirke psykisk helse til de berørte (Watts et al., 2015). Den andre hovedgruppen av effekter på psykisk helse, er effekten av vedvarende klimaendringer: Høye temperaturer kan henge sammen med problemer som angst, økt forekomst av schizofreni, mer aggresjon, vold, søvnvansker og svekket kognitiv funksjon. Dårligere luftkvalitet som følge av global oppvarming, kan få negative konsekvenser for vår kognitive funksjon, føre til redusert livskvalitet og også svekke kognitiv utvikling hos barn (Clayton, Manning, Speiser & Hill, 2021; Psykologisk.no, 2022)
Klima- og miljøendringer og naturødeleggelse
Kontakt med natur gir både mental og emosjonell ro og mange bruker naturen til å “lade” og finne mental stabilitet: stillhet i naturen kan oppleves befriende. I en eldre studie av svenske studenter fikk studentene lavere blodtrykk og hjernen kom inn i en slags hviletilstand når de så naturbilder (Ottosson, 2006). Naturen er viktig for folk, både historisk og evolusjonært (Fernee & Gabrielsen, 2014). Naturen holder liv i oss, gir oss mat, vann, oksygen og brensel (Fernee, Mesel, Andersen, & Gabrielsen, 2019). Fernee og Gabrielsen beskriver menneskene som naturvesener der vårt forhold til naturen er dypt forankret. Når både dette samspillet og naturen endres, er det ikke bare en naturkrise, men også et potensielt kritisk folkehelseproblem som vi vet for lite om konsekvensene av.
Helsekonsekvenser av økt temperatur
Global oppvarming fører, som sagt, til hyppigere hetebølger, som er mer intense og langvarige, og kritiske grenseverdier for hva vi mennesker tåler vil overskrides oftere. Hetebølger er definert som fem døgn eller mer, der gjennomsnittet for døgnets maks-temperatur er 28 grader eller mer, og gjennomsnittet for døgnets minimumstemperatur er 16 grader eller mer. Enhver økning i den globale temperaturen vil føre til mer ekstreme hetebølger og vi vil se dette oftere over hele verden. Antallet temperaturrekorder i Europa de siste 30 årene er høyere enn hva det ville vært uten klimaendringer (European State of the Climate, 2019). Hetebølger vil kunne ha både direkte og indirekte effekt på folkehelse, energisystemet, landbruk, skogbruk og økosystemer. Ekstreme temperaturer settes i sammenheng med økt dødelighet av hjerte- og karsykdommer og lungesykdommer. I Europa er det påvist overdødelighet blant eldre personer under hetebølger (Scortichini et al., 2018; Vicedo-Cabrera, Ragettli, Schindler, & Röösli, 2016). En studie fra Finland har funnet at både svært lave og høye temperaturer ga økt dødelighet (Ruuhela, Hyvärinen, & Jylhä, 2018). I Sverige ser man at både total dødelighet og dødelighet av hjerte- og karsykdommer øker i forbindelse med hetebølger (Oudin Åström et al., 2020). Under hetebølgen sommeren 2018 var der imidlertid ikke økt dødelighet totalt sett i Norge blant personer over 75 og 85 år (Ranhoff, Hygen, Di Ruscio, Rao, & Strand, 2019).
Temperaturøkning kan påvirke skogens evne til å binde oksygen og medføre at den ikke lengre fungerer som et karbonlager. Dette ble observert under hetebølgen i 2003 i Europa. Landbruk og matsystemer kan påvirkes slik at både kvalitet og avling blir redusert og at dyrking av ulike vekster kan bli vanskeligere med dertil effekt på matsikkerhet og mattrygghet (Sillmann et al., 2021).Med mer CO2 i atmosfæren vil matplanter kunne vokse raskere, men maten i seg selv vil være mindre næringsrik og inneholde mindre viktige stoffer (Smith & Myers, 2018).
Astma og luftveisallergier
Astma og allergi er en hyppig årsak til plager hos barn og unge i industrialiserte land. Om lag fem prosent av unge voksne har behov for legemidler mot astma, hos barn er andelen noe høyere enn dette (FHI, 2022). Det er usikkert hvilke konsekvenser klimaendringene vil ha på forekomst, varighet av sykdommen og alvorlighetsgrad av astma og luftveisallergier. Det er mangel på datasett som er egnet til å kunne påvise sammenhenger mellom klimaendringer og astma og allergiske sykdommer. Studier så langt tyder imidlertid på at man kan få en lengre pollensesong, økt pollenproduksjon og mer allergi, samt endret utbredelse av planter (og potensielle nye invaderende planter) som kan forårsake allergi. Det er også sannsynlig at vi får høyere allergentetthet, over lengre perioder. Klimarelaterte endringer i eksponering for luftforurensning ute og inne vil også kunne påvirke risikoen for utvikling av astma og allergi. Mildere klima kan, på den andre siden, også ha positive konsekvenser for astmatikere ved å redusere negative effekter av kald luft og luftveisinfeksjoner.
Lunge-, hjerte- og karsykdommer
Et varmere klima med flere hetebølger og økt luftforurensing påvirker risiko for lunge, hjerte- og karsykdommer, og spesielt i sårbare grupper med underliggende sykdom. De eldste i befolkningen er mer sårbare for hetebølger, siden de regulerer kroppstemperaturen sin dårligere enn yngre mennesker. Mange har kroniske sykdommer i tillegg og blir lettere dehydrert ved varmt vær. Det er påvist en sammenheng mellom klimaparametere og helseproblemer, men de underliggende årsaksmekanismer og faktorene som øker eller reduserer sårbarheten er fortsatt dårlig forstått. I den pågående Exhaustion-studien undersøkes effektene av samspillet av klimaendringer og luftforurensning over kort og lang tid på helse (spesielt hjerte- og lungesykdommer). Resultater så langt viser at 37 prosent av heterelatert dødelighet kan tilskrives klimaendringer som skyldes menneskelig aktivitet (Vicedo-Cabrera et al., 2021).
Det er imidlertid ikke påvist noen sammenheng mellom dødelighet og hetebølger i Norge slik som sør i Europa. Dette skyldes trolig gode sosioøkonomiske forhold, gode helse- og omsorgstjenester og forebyggende tiltak. En studie av forholdene i Norge viste at kulde fremdeles bidrar mer til dødelighet enn hete i Norge (Zafeiratou et al., 2021). Ved framskrivning av ulike scenarier kan dette endre seg, avhengig av hvilke klimarelaterte temperaturøkninger man legger til grunn og hvilke klimatilpasninger som gjøres lokalt. Foreløpige data viser at hetebølgenes korttidseffekter har større betydning for sykelighet av respiratoriske sykdommer enn av hjertekarsykdommer. Effekter over lang tid har man ikke data på enda.
Konsekvenser for barns helse og utvikling
Barn og ungdom er trolig de mest sårbare for konsekvensene av klima- og miljøendringer. Både direkte og indirekte endringer som følge av klimakrisen vil kunne true barns utvikling, utdanning, matsikkerhet, tilgang på rent vann, helse og overlevelse. Barn under fem år bærer i dag anslagsvis 88 prosent av sykdomsbyrden knyttet til klimaendringer (Global Climate Change and Children's Health, 2015). Dette er også sterkt knyttet opp mot sosial ulikhet hvorpå barn og unge i lavinntektsland eller grupper innen et land rammes mest (Fuller, Cavanaugh, Green, & Duderstadt, 2022).
Humanitære kriser og ekstremvær kan true barns skolegang ved at skoler kan bli ødelagt eller at skolegangen må avbrytes, og noen kommer ikke tilbake til skolebenken. Konsekvensene for matsikkerhet kan også medføre at barn kan bli under- eller feilernærte. Klimaendringene vil kunne påvirke barns helse i form av varmestress, økt kjemikalieforurensning, luftforurensning og forverret luftkvalitet, endrede sykdomsmønstre, dårligere mattrygghet og drikkevannskvalitet. Dette kan gi økning i klimasensitive infeksjoner, luftveisinfeksjoner, astma og allergi, økt stress, adferdsproblemer, dårligere mental helse og kognitiv fungering, samt redusert psykososial helse og livskvalitet som følge av ekstremvær, økosystemendringer, klimarelatert migrasjon og en eksistensiell uro for fremtiden (Fuller et al., 2022; Helldén et al., 2021)
FNs klimapanel (IPCC) har uttrykt særlig bekymring over at barn og unge, som bærer den største byrden av klimaendringene, blir usynlige og har liten påvirkning når myndigheter foretar klimatilpasninger. De negative påvirkningene av klima på barn og unges helse kan starte allerede i mors liv, og gravide kvinner er derfor også en sårbar gruppe. Det er vist sammenheng mellom ekstremvær og spontanabort, for tidlig fødsel, og fødselsvekt hvor sistnevnte kan implikasjoner for nyfødt helse og senere sykdomsutvikling og dødelighet (Ngo & Horton, 2016) Gravide kvinner som utsettes for ekstrem varme, miljøkjemikalier eller luftforurensning kan negativt påvirke barnets fysiske, kognitive og mentale helse senere i livet (Clark et al., 2020; Vrijheid, Casas, Gascon, Valvi, & Nieuwenhuijsen, 2016). Studier av norske kvinner viser at miljøkjemikalier under svangerskapet er assosiert med en barnets fødselsvekt and senere vektutvikling, redusert immunfunksjon, økt luftveisproblematikk, astma og allergi, dårligere språkutvikling og kognitive evner, samt økt risiko for ADHD og autisme (Magnus, 2017).
Smittsomme sykdommer
De pågående klima- og miljøendringene vil påvirke samspillet mellom miljø, mennesker og dyr som deler et reservoar av mikroorganismer og hvor fremmarsjen av sykdommer («emerging & re-emerging diseases») drives av komplekse interaksjoner dem imellom. Begrepet «én helse» erkjenner slik gjensidighet mellom miljøhelse, dyrehelse og humanhelse. Hvordan populasjoner responderer på miljøendringer er et viktig tema i økologi. Å forutsi utbredelse og mulighet for sykdomsspredning er en sentral og stor utfordring. Å vurdere endringer og konsekvenser av dem, er vanskelig, siden kunnskapen vi har om sykdomsøkologi er noe mangelfull. Dette gjør det utfordrende å forstå hvordan et endret klima virker inn. Andre pågående endringer slik som for eksempel redusert naturmangfold, vegetasjonsendringer og arealbruksendringer, klimatilpassing, kan forsterke eller «motvirke» effekten av klima- og miljøendringene. Disse prosessene er dessuten dynamiske. De største klimaendringene skjer altså i nordområdene og det er også her, nær utbredelsesmarginene for mange sykdommer, man kan finne de første og mest uttalte tegn på klima- og miljøendringer.
Mikroorganismer er årsak til mange sykdommer, og en stor andel mikroorganismer fra mennesker og dyr er såkalt klimasensitive (McIntyre et al., 2017). Med mikroorganismer mener vi virus, bakterier, sopp, encellede organismer, parasitter og lignende. Klimasensitivitet betyr at de påvirkes av en eller flere klimatiske variabler slik som temperatur, nedbør, fuktighet, ekstremvær eller værfenomener (El Niño for eksempel) (McIntyre et al., 2017; Semenza & Paz, 2021)
Mikroorganismer som er årsak til sykdommer som smitter mellom dyr og mennesker er mer sensitive enn mikroorganismer som bare gir sykdom hos mennesker (McIntyre et al., 2017) . Rundt tre av fire av nye ukjente sykdommer og kjente sykdommer som øker i hyppighet (såkalte «emerging diseases») er sykdommer som smitter mellom dyr og mennesker (zoonoser). Det er gjort mange studier av klimaeffekter på spesifikke sykdommer via modellering (siden tidsskalaen vanskeliggjør en empirisk tilnærming). Der er flere studier som viser hvordan noen sykdommer påvirkes av klimaendringer (Omazic et al., 2019; van Oort, Hovelsrud, Risvoll, Mohr, & Jore, 2020), men systematiske studier som vurderer effekten av klimaendringene på en mengde sykdommer samlet mangler. I 2019 mener man at klimasensitive sykdommer utgjorde rundt 70 prosent av de globale dødstallene (IPCC, 2022).
- Mulige trusler fra smittsomme sykdommer - Folkehelserapportens temautgave 2022: Framtidens utfordringer for folkehelsen
«Den epidemiologiske triaden» (figur 2) er en metode som brukes til å identifisere samspillet mellom klima og sykdommer. Metoden kan være viktig for å forstå utbredelse også av klimasensitive sykdommer.
Triaden består av mikroorganismen, vert(er) og miljøet. Hver sykdom er forskjellig, og samhandlingen mellom disse tre ulike komponentene varierer. Klima- og miljøendringer vil kunne påvirke alle deler av trekanten: mikroorganismer og smittemåter, vekst og overlevelse av mikroorganismer og selve miljøet. Miljøforholdene kan deles inn i fysiske faktorer, biologiske faktorer og sosioøkonomiske faktorer som alle vil kunne innvirke både direkte og indirekte på spredning av smittsomme sykdommer.
Sentrale klimasensitive infeksjonssykdommer
Vektorbårne sykdommer
Vektorbårne sykdommer skyldes smittestoffer som spres til mennesker, dyr og planter via en vektor ("bærer"), for eksempel mygg og flått. Eksempler på vektorbårne sykdommer er Lyme borreliose og skogflåttencefalitt (TBE). Disse sykdommene er ansett som de mest klimasensitive og fungerer dermed som den første indikatoren på effekten av klima- og miljøendringene (Randolph, 2009). Spesielt vil endringer i temperatur kunne påvirke utbredelse, overlevelse og aktivitetsperiode for de ulike vektorene. Smittestoffene vil påvirkes på ulike vis av temperaturendringer. Det er usikkert hvordan framtidas klima vil påvirke vektorbårne sykdommer siden det er mange ulike drivere, og det er vanskelig å ta høyde for alle drivere i ulike klimamodeller. Eksempel på drivere som ofte ikke regnes med, er miljøendringer, globalisering og sosioøkonomiske forhold (Rocklöv & Dubrow, 2020). En nylig publisert artikkel med scenarier for 2070 (globalt nivå) viser økt forekomst av både virusutveksling mellom arter og endret utbredelse for rundt 3000 arter (Carlson et al., 2022).
Eksempler:
- Lyme borreliose: er den vanligste vektorbårne infeksjonen i Norge og i Europa. De vanligste symptomene er utslett, muskelsmerter og feber. Ubehandlet infeksjon kan spre seg til nervesystemet og ledd og gi leddbetennelse, hjernehinnebetennelse og/eller lammelser i ansiktet, nummenhet eller vansker med kraft og koordinasjon i deler av kroppen. Forekomsten har økt de siste 20-30 år i både Norge, Europa og Nord-Amerika (Mysterud, Jore, Østerås, & Viljugrein, 2017; Ogden et al., 2008; Sajanti et al., 2017; Vandekerckhove, De Buck, & Van Wijngaerden, 2021). I Norge har man sett at utbredelsesområdet øker, samtidig som det også har vært en geografisk spredning (Mysterud et al., 2017). Kartlegginger av utbredelse av vektoren (Ixodes ricinus; skogflått) i Norge, andre europeiske land og Nord-Amerika viser endret geografisk utbredelse inkludert endret nordgrense (Clow et al., 2016; Jore et al., 2011; Medlock et al., 2013). Dette er en sykdom som påvirkes av mange ulike faktorer og spesielt graden av eksponering (for eksempel ved økt bruk av naturområder slik man har sett under covid-19 pandemien) men også landskapsendringer, biodiversitet, demografi, sosioøkonomiske forhold, i tillegg til klima og miljøendringer (Jore et al., 2014; Mead, 2015; Rizzoli et al., 2011).
- Skogflåttencefalitt (TBE): Mange får ingen eller milde symptomer, men noen kan bli svært syke med influensalignende symptomer, hjernehinnebetennelse og/eller ryggmargsbetennelse. Sykdommen har vist en endret utbredelse og økende forekomst både i Øst- og Nord-Europa (Daniel, Danielová, Kríz, Jirsa, & Nozicka, 2003; ECDC, 2022; Lindgren & Gustafson, 2001). Vektoren er skogflått. Siden 2015 har vi i Norge sett økt forekomst i de etablerte områdene i Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud. Årsaken til denne endringen er trolig sammensatt, og de ulike faktorer beskrevet under Lyme borreliose vil også være viktige for forekomsten av TBE. Det er påvist TBE-virus i skogflått fra flere lokaliteter i ulike fylker langs kysten fra Østfold til og med Nordland.
- Vestnilfeber: De fleste som er smittet, får ingen symptomer, men noen smittede får influensalignende symptomer, hudutslett og enkelte av disse får hjernehinnebetennelse/hjernebetennelse. Sykdommen har vist endret utbredelse i Sør- og Øst-Europa og er nå påvist så langt nord som til Tyskland (2019)(ECDC, 2021). Utbredelsen er i dag begrenset av temperaturforhold i Nord-Europa (Bakonyi & Haussig, 2020; Semenza & Paz, 2021), men dersom klimascenarier med fortsatt temperaturøkning slår til, har sykdommen potensial for å etablere seg i Norge (Bakonyi & Haussig, 2020; Semenza & Paz, 2021). To underarter av myggen Culex pipiens er hovedvektorene i Europa. Ulike arter kan opptre som viktige vektorer i ulike geografiske områder, og i Norge har vi begrenset kunnskap om utbredelsen til våre myggarter. Tigermyggen (Aedes albopictus) er i ferd med å spre seg globalt og kan også være en mulig vektor, selv om den er antatt å ha et lavt potensial til å spre Vestnilfeber sammenlignet med Culex-artene.
Matbårne sykdommer
Matbårne sykdommer oppstår ved at vi får i oss stoffer fra mat som gir smitte (mikroorganismer) eller er giftige (for eksempel toksiner som mikroorganismer produserer, eller miljøgifter). Begrepene mattrygghet og matsikkerhet henger tett sammen: Mattrygghet innebærer at maten vi spiser ikke inneholder smittestoffer, miljøgifter eller andre elementer som kan gjøre oss syke. Matsikkerhet betyr nok og trygg mat: når alle mennesker til enhver tid har fysisk og økonomisk tilgang til nok og trygg mat for et fullgodt kosthold, som møter deres ernæringsmessige behov og preferanser, og som danner grunnlag for et aktivt liv med god helse (FNs definisjon). Klima- og miljøendringenes effekt på mattrygghet, matsikkerhet og selve matsystemene er ansett som en av de største globale utfordringene. Økt luftforurensning (særlig ozon) påvirker matproduksjonen og kan redusere avlinger (redusert matsikkerhet). Scenarier er også her veldig usikre grunnet mange ulike drivere for matbårne sykdommer. Globalisert matvareproduksjon, reisevirksomhet, nye ingredienser, råstoffer og produksjonsmåter skaper utfordringer (ECDC, 2012).
I en fersk risikorangering (VKM, 2021) ble forekomsten av mat- og vannbåren sykdom som kan tilskrives hvert smittestoff, alvorlighetsgraden av akutt og kronisk sykdom, andel av de smittede som blir kronisk syke, dødelighet samt sannsynligheten for fremtidig økt sykdomsbyrde vurdert. Klimaendringer var ett av flere vurderingspunkter. De seks høyest rangerte smittestoffene var, i fallende rekkefølge;Toxoplasma gondii, Campylobacter spp., Echinococcus multilocularis, enterohemoragiske E. coli (EHEC), Listeria monocytogenes og ikke-tyfoid Salmonella.
Eksempler:
- Campylobacteriose: Dette er den klart vanligst meldte mat- og vannbårne infeksjonen i Norge og er også den vanligst forekommende zoonosen (sykdommer som smitter mellom dyr og mennesker) i Norge. Campylobacteriose kan gi diaré og magesmerter med moderat feber og allmennsymptomer. De vanligste smittekildene er udesinfisert drikkevann, fjørfeprodukter og kontakt med husdyr. Man har sett sammenheng mellom årstidsvariasjoner, økt gjennomsnittstemperatur, nedbør og flom og forekomsten av campylobacteriose (Kuhn et al., 2020; Semenza et al., 2012; Smith & Fazil, 2019).
- Salmonellose: Dette er den nest hyppigst rapporterte zoonosen. Salmonellose fører til akutt mage-tarm-infeksjon (gastroenteritt) og i sjeldne tilfeller bakteriemi (bakterier i blodet). Smittereservoaret er svært bredt sammensatt og omfatter de fleste dyr og mennesker. Studier har vist sammenheng mellom forekomsten av salmonellose og årstidsvariasjoner, ekstremvær og økt gjennomsnittstemperatur (Park, Park, & Bahk, 2018; Smith & Fazil, 2019).
- Toksoplasmose skyldes infeksjon med parasitten Toxoplasma gondii. Den er en av verdens vanligste parasitter, og finnes hos mange varmblodige pattedyr, inkludert mennesker. Toksoplasmose kan gi influensalignende plager. Sykdommen går over av seg selv, men kan være farlig for personer med alvorlig svekket immunsystem eller hos kvinner som smittes under svangerskap. Studier har påvist sammenheng mellom forekomst av sykdommen og ekstremvær, nedbør og økt gjennomsnittstemperatur (Meerburg & Kijlstra, 2009; Semenza et al., 2012; Smith & Fazil, 2019).
Vannbårne sykdommer
Klimaendringer gjør seg allerede gjeldende ved at sesongvariasjoner i temperatur, nedbørsmønster og nedbørsmengde er endret. Det forventes mer nedbør, og styrtregn vil komme oftere. Regnflommene vil bli større og skje oftere. Det forventes et sesongavhengig underskudd på markvann, lav grunnvannstand og lange perioder med lav vannføring i elvene. Klimaendringer vil dermed påvirke både drikkevann (overflate - og grunnvann), rekreasjonsvann (badevann), samt hav og ferskvann (Hanssen-Bauer et al., 2015; NGU, 2021).
Økt temperatur, kraftig regn og flom kan påvirke vannkvaliteten som benyttes til drikkevannsproduksjon og utfordre kapasiteten i vannbehandlingsanlegg. Et aldrende vannledningsnett i Norge er sårbart for forurensning. Et endret klima med mer nedbør øker sårbarheten. Ekstremnedbør kobles spesielt til mulig økning av sykdomsrisiko. Endring i temperatur og nedbør gjør at noen organismer som fører til sykdom, overlever bedre. Eksempler er parasittene Cryptosporidium og Giardia som kan gi diare, magesmerter og brekninger (Lal, Baker, Hales, & French, 2013; Lindgren, 2015). Hyppigere og kraftigere nedbør vil kunne føre til økt overflateavrenning fra miljøet, og som fører til at avføring kan forurense vannkildene. Siden vi i Norge i stor grad benytter overflatevann som drikkevannskilder, utgjør dette en økt sykdomsrisiko. Samtidig kan også klimaendringene påvirke vannkvaliteten (mer brunt vann/humus) som dermed kan redusere virkningsgraden av drikkevannsdesinfeksjon, dersom vannverkene ikke har installert behandlingsmetode for fargefjerning. Til sammen vil dette kunne medføre økt eksponering av befolkningen for enkelte smittestoff.
Andre eksempler:
- Vibriose: Symptomer på sykdommen kan variere fra lettere øregangsinfeksjon, rosen (erysipelas) og sårinfeksjon til mer alvorlig blodforgiftning og med utvikling av bakterieinfeksjon i underhudsvevet. Forekomsten øker i hele verden, også på den nordlige halvkule. Smitte skjer ofte i forbindelse med bading. Økning i forekomst er sett i tilknytning til hetebølger (Vezzulli et al., 2016), for eksempel i 1994, 1997, 2003, 2006, 2010, og 2018). Det forventes, som nevnt, økning i både antall og intensiteten av hetebølger for de kommende år. Vibrio- infeksjoner ble meldepliktige i 2019.
- Leptospirose: Oftest gir sykdommen milde symptomer i form av influensaliknende symptomer. Ved utvikling av alvorlig sykdom er det ofte raskt forløp med feber, hodepine, frysninger, hode- og muskelsmerter og øyebetennelse. Hjernehinnebetennelse, lever og nyresvikt kan også forekomme. Mennesker smittes vanligvis ved kontakt med vann, f.eks. avløpsvann og badevann, forurenset med dyrs urin. Leptospira-bakterien penetrerer hud og kan også svelges med forurenset vann ved bading. Det har vært en økende forekomst i mange europeiske land, deriblant i Danmark og Nederland, som har hatt flere utbrudd. Leptospirose var meldingspliktig tidligere (1975-1994). Forekomst er usikker nå. Det forventes at ekstremvær og flom vil påvirke forekomsten (Hartskeerl, Collares-Pereira, & Ellis, 2011; Lau, Smythe, Craig, & Weinstein, 2010)
- Legionellose er en lungebetennelse, og pasienten kan utvikle hodepine, muskelsmerter, slapphet, feber og tørrhoste. Magesmerter og diaré kan forekomme. Bakterien overføres gjennom å puste inn små vanndråper (aerosoler) som kan dannes fra enkelte vannbaserte innretninger som for eksempel luftkondisjoneringsanlegg, kjøleanlegg, dusjanlegg, boblebad eller fontener. Varmere vanntemperatur gir bedre vekstforhold for bakterien (Beauté, 2017; Walker, 2018).
- Algeoppblomstring: Det har vært en økning i oppblomstring av alger i kystnære områder i deler av verden siden 1980-tallet (IPCCs HAV-rapport 2019). En liknende utvikling har det også vært for cyanobakterier (blågrønnalger) i ferskvann. Skiftende klimatiske forhold påvirker trolig utbredelsen og mengden av enkelte arter. Oppblomstring av skadelige alger er en viktig indikasjon på helsetilstanden til både marine- og ferskvannsøkosystemer. Slike oppblomstringer kan være helseskadelige for både mennesker og dyr (CoClime, 2020; NMBU, 2022). Algene produserer giftstoffer som kan gi kløe og ubehag.
Miljøfaktorer
Her skriver vi om noen faktorer som er påvirket av klima, og som kan påvirke folkehelsen.
Mat og kosthold
Miljø- og klimadimensjonen ved matproduksjon og -forbruk er i dag blitt en faktor som motiverer flere til å endre kosthold. I den nasjonale folkehelseundersøkelsen (NHUS) fra 2020 svarte for eksempel en stor andel av de spurte at de hadde endret kostholdet i løpet av de siste tre årene i større eller mindre grad for å få et mer bærekraftig og miljøvennlig kosthold (Abel & Totland, 2021).
Matproduksjon bidrar til klimagassutslipp, og matproduksjon er sett på som en driver for redusert naturmangfold og endret arealbruk. Avskoging, erosjon, redusert grunnvannsnivå er andre følger av intensiv matproduksjon, sett i globalt perspektiv. Hvilke matvarer vi velger å kjøpe, påvirker utviklingen direkte (Kunnskapsdepartementet, 2019-2020). Figuren under er hentet fra «Klimakur 2030» (Miljødirektoratet, 2020) og viser fordelingen av klimagassutslipp fra de ulike næringene. Denne prosentvise fordelingen vil imidlertid være avhengig av hva som skjer i andre sektorer enn jordbruk.
I Klimakur 2030 er det beregnet et reduksjonspotensial i denne sektoren i Norge på om lag 5 millioner tonn i perioden 2021-2030, som tilsvarer 13 prosent av det totale potensialet som er utredet. En del av tiltakene forbedrer produksjon og ressursutnyttelse i jordbrukssektoren. Dette er ulike gjødseltiltak, bruk av husdyrgjødsel til biogassproduksjon, forbedret dyrehelse, fruktbarhet og avl, økt beiting for melkeku, drenering og fôrtiltak. Tiltak man mener vil ha størst effekt på utslippskutt er kostholdstiltak gjennom å endre til mer plantebasert kost, mer fisk og mindre kjøtt, samt redusert tiltak for å redusere matsvinn (Parlasca & Qaim, 2022). Gjennom å følge Helsedirektoratets kostråd, for redusert rødt- og bearbeidet kjøtt og mer korn, frukt og grønnsaker, vil man kunne bidra til å følge opp dette tiltaket.
Nasjonalt råd for ernæring publiserte en rapport i november 2017 der de norske kostrådene ble vurdert i et bærekraftperspektiv (Nasjonalt råd for ernæring, 2017). En viktig konklusjon var at det er stort overlapp mellom det kostholdet som er best for helsen og det kostholdet som er best for klima og miljø. Det anbefales å øke inntaket av frukt og grønnsaker fra fem til sju porsjoner om dagen, ha et høyt forbruk av fullkornsprodukter, gjerne inkludere mer belgvekster (erter, bønner og linser) i kostholdet, samt redusere inntaket av rødt kjøtt. Anbefalingene i rapporten ligner råd som andre land har kommet fram til, land som har lagt bærekraft inn som en del av grunnlaget for offisielle kostråd, f.eks. Danmark, selv om rådene som gjelder mengder av de ulike typene matvarer varierer.
Det pågår nå en omfattende revisjon av de nordiske næringsanbefalingene (Nordic Nutrition Recommendations, NNR) som denne gangen skal innpasse bærekraft i kostrådene. Arbeidet skal ferdigstilles i juni 2023.
- Nordic Nutrition Recommendations 2022 - Helsedirektoratet
Inneklima
Symptomer på luftveissykdom er generelt hyppig forekommende i befolkningen, og slik sykdom kan kobles til inneklima. Fuktigere og varmere klima øker risikoen for fuktskader på boliger og andre bygninger. I tillegg vil tettere hus sammen med økt luftfuktighet bedre forhold for overlevelse av både virus, bakterier og sopp. Derfor vil selv en moderat økt risiko for fuktskader kunne føre til plager for et stort antall personer. Muggsopp finnes normalt i alle miljøer. Forekomsten av muggsporer varierer imidlertid sterkt med årstiden. For de fleste typer, finner man det høyeste antallet i uteluften på sommeren og høsten. I et godt innendørsmiljø skal det ikke være vekstvilkår for muggsopp.
En rapport fra Folkehelseinstituttet i 2016 viser imidlertid at tre av ti boliger har fuktproblemer som bør utbedres (Becher, Øvrevik, Høie, Bakke og Holøs, 2016). Mye tyder på at muggsoppen er hovedårsaken til helseproblemene som følge av fukt, men det kan også være soppsporer, soppfragmenter eller muggsoppgifter. Husstøvmidd og flyktige organiske stoffer fra bygningsmaterialer kan også være en årsak. Det gjenstår mye forskning for å vise endelige årsakssammenhenger. En rekke undersøkelser har vist en sammenheng mellom fuktproblemer i bygg og økt forekomst av luftveissymptomer, hovedsakelig hoste, piping i brystet og i noe mindre grad, astma. Den relative risikoen indikerer en overhyppighet på mellom 1,4 og 2,2 ganger det som observeres i bygninger uten fuktproblemer. Følsomme grupper er barn og personer med astma og/eller allergisykdommer. Sammenhengen er så klar at det er helt nødvendig at den tas hensyn til, både i det forebyggende inneklimaarbeidet og ved årsaksvurderinger der det allerede foreligger inneklimaproblemer. Også andre plager som trøtthet og hodepine er blitt koblet til eksponering for fukt, men er ikke like godt dokumentert.
Matplanter og skadegjørere
Forskjellige matplanter har ulik sårbarhet for klimaendringer. Klimamodeller viser at Norge er et av de få landene i Europa der man kan få en positiv effekt av klimaendringene på planteproduksjon, men økt nedbør og ekstremvær vil skape utfordringer. Det kan også bli mulighet for dyrking av arter som ikke hittil har vært vanlige, samt såkalte nye «invasive» arter. Flom og ekstremnedbør vil være en stor utfordring på arealer med ettårige vekster. Forholdene for kornproduksjon er ganske marginale i Norge i utgangspunktet siden vekstsesongen er kort. Tørke i vekstsesongen kan medføre lavere avlinger og mer sykdomsangrep.
Mer nedbør kan forårsake framvekst av ulike sopparter som kan angripe avlinger og som har potensial til å kunne gjøre mennesker syke ved konsum av matvaren. Avlinger som er smittet med ulike sopparter kan være kreftfremkallende, immunsupprimerende og toksiske for oss. Det kan også oppstå en plante-pollinator “mismatch” (mangel på interaksjon slik at pollinering ikke skjer), på grunn av temperaturendringer, som kan få økologiske konsekvenser (Forrest, 2015). Når det gjelder vektorbårne plantesykdommer, så forventes endringer i utbredelse, økt overlevelse om vinteren, økt antall generasjoner per sesong, nye arter (både vektor og planter), endret synkronitet mellom planter og vektor, og endret forekomst av vektorbårne plantesykdommer (Karthik, Reddy & Yashaswini, 2021; Skendžić, Zovko, Živković, Lešić, & Lemić, 2021). Alle disse endringen kan ha konsekvenser for matsikkerheten, i enkelte tilfeller også for mattryggheten og dermed også befolkningens helse.
Urban grøntstruktur og økosystemtjenester
Rundt 80 prosent av Norges befolkning bor i byer og tettsteder (SSB, 2021). Urbaniseringen fører til endringer i miljø, natur og arealbruk. Bomiljø er avgjørende for god helse, og man må sørge for at by- og leveområder er helsefremmende, samt reduserer utslipp og naturødeleggelse. Det finnes studier som viser en mulig sammenheng mellom det å ha grønne omgivelser og mindre stress, depresjon, mer tilfredshet med livet og bedre helse (Markevych et al., 2017; Venter, Krog, & Barton, 2020). Der er også studier som viser en antatt reduksjon i hjerte og karsykdom og dødsfall generelt (Barboza et al., 2021; Crouse et al., 2017; Gascon et al., 2016). Det er imidlertid mye usikkerhet knyttet til flere av disse studiene. Det måles for eksempel bare størrelsen av grøntområder rundt deltagernes adresser og ikke kvaliteten av det grønne i omgivelsene og ikke alle studiene korrigerer for sosioøkonomiske faktorer eller sykdom. Diversiteten i eksponering for naturlige omgivelser kommer ofte heller ikke fram i slike studier. Vi vet for lite om hvilke mekanismer som gjør at grøntområder er bra for helsa, og dermed også hva grøntområder må inneholde. Parker og grøntområder vil naturlig invitere til mer fysisk og sosial aktivitet som kan gi bedre helse. Sosial kontakt og mindre ensomhet er også viktig for en god helse. Urban grøntstruktur er viktig for både å ta av for overvann/hindre oversvømmelser samtidig som det effektivt kan redusere hete. Grønne områder virker også indirekte inn på helse gjennom redusert støy og luftforurensing.
Skogbranner
Skogbranner er naturlige fenomener som er viktige for utvikling av selve økosystemene. Problemer med skogbranner oppstår når hyppigheten endres slik at de blir en trussel mot både mennesker og samfunn. Økende temperatur, tørke og endrede nedbørsmønstre øker risikoen for flere og kraftigere skogbranner. Etter en lang, varm og tørr periode kan man få ettermiddagsbyger med torden og lyn. Hvis det kommer lyn nedslag kan dette antenne bakken og vind kan spre brannen. En slik brann kan lage ett eget værsystem og kalles «brannvær» (IPCC, 2022). Slike branner påvirker plante/skog-økologi, og kan gjøre store områder ubeboelige og dermed også forårsake store folkeforflytninger, med de store konsekvenser dette har for helse, matsikkerhet, infrastruktur, arbeid og utdanning m.m.
Skogbranner fører til økte nivåer av svevestøvpartikler (PM) og svart røyk (BC) som er vist å kunne føre til økt sykelighet og dødelighet (Chen et al., 2021; Youssouf et al., 2014). Slike røykskyer er vist å kunne transporteres over flere tusen kilometer. Økning av sotpartikler i arktiske strøk kan innvirke på albedo (graden av refleksjon av solenergi fra en overflate) og dermed også bidra til økt oppvarming. Det finske instituttet for helse og velferd (TMI) har beregnet økt dødelighet for Finland som følge av skogbrann i Ukraina og Russland (Youssouf et al., 2014)
Friluftsliv
For store deler av den norske befolkningen er friluftsliv viktig for god helse og livskvalitet. Et endret klima med kortere vintre, større snøskredfare, og mer regn kan også medføre endring for friluftsliv. I tillegg kan dette og medføre at risikoen for ulykker øker. Ski – og skøytesesong vil bli kortere, særlig i lavlandet. Gjengroing på grunn av færre beitedyr, mindre menneskelig påvirkning av landskapet og endrede klimaforhold kan også medføre redusert tilgjengelighet av turområder. Friluftsliv i nærområdet bidrar til reduksjon av klimagassutslipp i tillegg til å ha positiv effekt på folkehelsen. Tilgang til turområde påvirker selvopplevd livskvalitet. Klimaendringene vil gjøre det nødvendig med naturrestaurering for å ivareta folkehelseaspektet; som er viktig rekreasjon for både kropp og sinn. Tilpassing til et endret klima også når det gjelder friluftsliv og tilrettelegging som sikrer tilgang til natur og muligheter for å utøve friluftsliv vil være svært viktig framover. Som nevnt, kan klimaendringer medføre større utbredelse av noen sykdommer som spres fra dyr til mennesker, og bevissthet om hvilke sykdommer man eksponeres mer for i naturen, er derfor nødvendig.
Oppsummering
Klima- miljø- og naturendringer påvirker folkehelsen i hele verden. Tilpassing til et endret klima og tiltak som reduserer utslipp, og bevarer natur og miljø, er nødvendig for å bevare folkehelsen. Konsekvensene av endringene på fysisk og psykisk helse er direkte og indirekte. Å forstå hvordan helse blir påvirket, er sentralt for å kunne gjøre de gjennomgripende endringene som samfunnet trenger for å løse utfordringene som endringene skaper. Økt kunnskap i befolkningen om effekter er helt avgjørende for å få til gode løsninger.
For smittsomme sykdommer er kunnskapen vi har om sykdomsøkologi mangelfull. Dette gjør det utfordrende å forstå hvordan et endret klima virker inn på både forekomst og utbredelse. Hyppigere og lengre tørkeperioder ødelegger for matproduksjon og livsgrunnlag. Økt nedbør gir høyere fuktighet, som sammen med økt temperatur gir bedre vilkår for skadegjørere, både i matproduksjon og i bygninger og leveområder. Konsekvenser for helse vil være økt risiko for en rekke ikke-smittsomme sykdommer, på kort sikt og lang sikt. Økte temperaturer som gir hetebølger er i seg selv en helserisiko. Den globale temperaturøkningen gir mer ekstremvær, med påfølgende ekstreme hendelser som fører til fysiske og psykiske skader, død og ødelagt infrastruktur. Naturkatastrofer, endringer i natur og miljø, samt at befolkninger fordrives fra områder som blir ubeboelige, vil kunne sette helsetjenesten under press. Sårbare grupper er mest utsatt for å bli rammet av konsekvensene av endringer i klima, miljø og natur, noe som ytterligere vil øke press på helse- og omsorgstjenester.
Klima-, miljø- og naturendringer vil påvirke samfunn og befolkningsgrupper ulikt. Det vil være en ujevn fordeling i samfunnet siden eksponeringen vil være ulik (Islam & Winkel, 2017; FN, 2016). Allerede marginaliserte eller utsatte og sårbare grupper, eksempelvis de med lavest sosioøkonomisk bakgrunn og/eller med underliggende sykdom vil bli hardest rammet (Islam & Winkel, 2017). Den økonomiske ulikheten i Norge er lav sammenliknet med andre land, men forskjellene mellom fattig og rik har økt siden 1980-tallet. Holden-utvalgets rapporter viser at forskjellene i Norge også har blitt større som følge av covid-19 pandemien siden tiltakene har rammet veldig skjevt (Helsedirektoratet, 2020).
Det blir viktig å skaffe kunnskap om hvilke områder, befolkningsgrupper og individer som er mest utsatt for konsekvenser av klima-, miljø- og naturendringer, og hvordan sosiale forskjeller påvirker utfallet. Det er derfor viktig at helseeffekter, og ulikhet i sosiale konsekvenser, vurderes i relevante plan- og utviklingsprosesser i andre sektorer, både når det gjelder klimatilpasning og reduksjon av utslipp, og at vi får mer kunnskap om dette. Demografiske endringer, med en forventet økning i antall personer over 60 år med 50 prosent i 2035 sammenlignet med 2010, vil også virke inn på generelle helseutfall i befolkningen.