Kosthold i Norge

Hovedpunkter

• Mange nordmenn har et variert kosthold. Imidlertid er inntaket av grove kornprodukter, grønnsaker, frukt og fisk ofte for lavt. Inntaket av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt og matvarer med mye mettet fett, salt og tilsatt sukker er ofte for høyt.
• Grupper med høy utdanning har generelt et sunnere kosthold enn grupper med lav utdanning. Kvinner og eldre spiser i større grad i tråd med kostrådene enn menn og yngre.
• Mer enn halvparten av nordmenn oppgir at høye priser er den viktigste grunnen til at det er utfordrende å spise mer frukt, bær, grønnsaker, fisk og sjømat.
• En høy andel tar kosttilskudd. Noen grupper kan ha behov for kosttilskudd av for eksempel vitamin D, jod, jern eller kalsium.
• Kostholdet i Norge kunne vært mer bærekraftig, ved å blant annet redusere kjøttinntaket til fordel for plantebasert mat og fisk, innta mer lokalproduserte produkter og redusere matsvinn.

Om kosthold og helse

Et sunt kosthold bidrar til god fysisk og psykisk helse, og det er særlig viktig for barns vekst og utvikling og senere helse. Usunt kosthold er blant de viktigste påvirkbare risikofaktorene for sykdom og tidlig død (WHO, 2003; World Cancer Research Fund/American Institute for Cancer Research, 2018).

Dårlig kosthold bidrar til flere ikke-smittsomme sykdommer, der kreft og hjerte- og karsykdommer er mest utbredt. Det norske sykdomsbyrdeprosjektet har trukket fram usunt kosthold som en av de ti store folkehelseutfordringene i Norge (Forthun, Madsen, Knudsen, & Schwinger, 2025). Det er estimert at 6 prosent av den totale sykdomsbyrden og 9 prosent av alle dødsfall i Norge kan skyldes kosthold. I nordiske og baltiske land kan kosthold forklare om lag 25 prosent av sykdomsbyrden knyttet til hjerte- og karsykdommer, 30 prosent av sykdomsbyrden knyttet til diabetes og nyresykdommer, og 8 prosent av sykdomsbyrden knyttet til kreft. I Norge er høyt inntak av bearbeidet og rødt kjøtt, og lavt inntak av fullkorn, frukt og grønnsaker de kostholdsfaktorene som i størst grad er knyttet til risiko for ikke-smittsomme sykdommer (G.B.D. Nordic Baltic Diet Collaborators, 2026).

• Les mer om sykdomsbyrde i kapittelet Sykdomsbyrde i Norge

I tillegg er alkohol en betydelig risikofaktor for flere ikke-smittsomme sykdommer. En høy andel av den voksne befolkningen oppgir at de bruker alkohol (80-90 prosent) eller drikker alkohol ukentlig (30-35 prosent) (Bye & Rossow, 2023). Imidlertid har frekvensen av alkoholinntak og andelen som konsumerer en stor mengde på en gang («binge drinking») gått litt ned de siste årene. Andelen som oppgir at de ikke drikker alkohol i det hele tatt har økt noe (Bye & Rossow, 2023; Fagt et al., 2025; Statistisk sentralbyrå, 2025). Den totale mengden alkohol som konsumeres har likevel holdt seg relativt uendret over tid (Folkehelseinstituttet, 2025).

Andre folkehelseutfordringer knyttet til kosthold er økt forekomst av overvekt og fedme. Mer enn halvparten av voksne menn og kvinner i Norge har overvekt eller fedme (Meyer & Juliusson, 2026). Forekomsten av fedme har økt jevnt hos yngre voksne (40-49 år) fra ca. 10 til 25 prosent av befolkningen fra 1980-tallet til slutten av 2010-tallet. I aldersgruppen 60-69 år har forekomsten av fedme økt tilsvarende hos menn, men vært mer stabilt mellom 20 og 30 prosent hos kvinner. Selvrapporterte tall antyder at andelen av den voksne befolkningen med fedme har flatet ut fra 2022. I 2025 rapporterte en av fem voksne menn og en av seks voksne kvinner fedme. Hos barn og ungdom økte forekomst av overvekt og fedme fra 1990-tallet, men har holdt seg stabilt mellom 17-27 prosent på 2000-tallet (Meyer & Juliusson, 2026). Med økt forekomst av overvekt og fedme i befolkningen, har også bruken av medisiner for hjerte- og karsykdommer økt jevnt over tid, og dette brukes nå av om lag en fjerdedel av befolkningen (Ariansen, Olsen, & Selmer, 2021). Kolesterolsenkende preparater er den mest brukte reseptbelagte legemiddeltypen i Norge (Folkehelseinstituttet, 2026). Kostholdet er også en miljømessig risikofaktor for psykiske plager og lidelser, som rapporteres av ca. 20 prosent  av voksne kvinner og menn i Norge (Kirkøen et al., 2026).

Ifølge beregninger gjort av Helsedirektoratet vil det kunne gi betydelig samfunnsgevinst om befolkningen følger de norske kostrådene (Helsedirektoratet, 2016). Gevinsten er flere og friskere leveår i befolkningen, som igjen kan gi lavere kostnader knyttet til helsetjenester og redusert produksjonstap i forbindelse med at arbeidsuførhet går ned.

De norske kostrådene

Kostrådene i Norge er basert på Nordiske ernæringsanbefalinger (NNR), et nordisk samarbeid om et felles kunnskapsgrunnlag for å utarbeide nasjonale kostråd for innbyggerne (Blomhoff et al., 2023). Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye frukt, bær, grønnsaker, grove kornprodukter, fisk, bønner og linser. De anbefaler å begrense inntaket av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, godteri, snacks og søte bakevarer (se faktaboks).

De sju offisielle norske kostrådene fra Helsedirektoratet (Helsedirektoratet, 2024b):

• Ha et variert kosthold, velg mest mat fra planteriket og spis med glede.  
• Frukt, bær eller grønnsaker bør være en del av alle måltider. 
• La grovt brød eller andre fullkornsprodukter være en del av flere måltider hver dag. 
• Velg oftere fisk og sjømat, bønner og linser enn rødt kjøtt. Spis minst mulig bearbeidet kjøtt. 
• Ha et daglig inntak av melk og meieriprodukter. Velg produkter med mindre fett. 
• Godteri, snacks og søte bakevarer bør begrenses. 
• Drikk vann! 

Kostholdet i ulike grupper i befolkningen

Kostholdet hos voksne

Den nyeste nasjonale kostholdsundersøkelsen blant voksne, Norkost 4, ble gjennomført i 2022-2023 (Myhre, Brodin, & Andersen, 2024). Resultatene viste at det var stor variasjon i kostholdet fra person til person, og at det var svært få som hadde et kosthold i tråd med kostrådene (se tabell 1). De aller fleste hadde for lavt inntak av frukt, bær, grønnsaker, fisk og fullkorn og for høyt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt, som bacon og pølser. Inntaket av salt og mettet fett var høyere enn anbefalt.

Det gjennomsnittlige inntaket av vitaminer og mineraler er stort sett i tråd med anbefalingene når kosttilskudd tas med i beregningen. Bruk av ulike kosttilskudd er utbredt; for eksempel rapporterte halvparten av deltakerne i Norkost at de brukte kosttilskudd som inneholdt vitamin D. Når kosttilskuddene ikke ble tatt med i beregningen, var inntaket hos mange menn og kvinner lavere enn anbefalt for vitamin D, folat og selen. I tillegg var inntaket av vitamin C lavere enn anbefalt for mange menn og inntaket av vitamin A, kalsium, kalium, jern og jod for lavt blant kvinner (Vedlegg 10 i Myhre et al., 2024).

Resultater fra Den nasjonale folkehelseundersøkelsen 2025 blant voksne viser også stor variasjon i kostholdsvaner (foreløpig upubliserte data). Figur 1 viser hvor mye frukt, bær og grønnsaker voksne i Norge oppga å spise. Figur 2 viser inntak av grove kornprodukter og fisk til middag. I likhet med Norkost 4-undersøkelsen viser Den nasjonale folkehelseundersøkelsen at det er få som når opp i anbefalt inntak, og at mange har et svært lavt inntak av matvarer som det anbefales å spise mer av, som frukt, grønt, grove kornprodukter og fisk.

Figur 1. Selvrapportert inntak av grønnsaker, frukt og bær blant voksne

Figur 2. Selvrapportert inntak av grove kornprodukter og fisk blant voksne

I Den nasjonale folkehelseundersøkelsen 2025 oppga 10 prosent av voksne (18 år og eldre) at de drakk sukkerholdig brus/saft/leskedrikk hver dag (Vedaa et al., 2026). Flere menn enn kvinner oppga at de drakk sukkerholdig drikke to ganger i uken eller oftere (hhv. 31 prosent vs. 23 prosent). Det var også stor forskjell mellom aldersgruppene, med flere som oppga høyt inntak blant de yngre voksne.

Høyt inntak av mettet fett er knyttet til økt LDL-kolesterol, som er en viktig risikofaktor for hjerte- og karsykdom (Nasjonalt råd for ernæring, 2021). Helsedirektoratet anbefaler at kostens innhold av mettede fettsyrer begrenses til under 10 prosent av totalt energiinntak (Helsedirektoratet, 2024b). I Norkost 4 utgjorde mettet fett 13 prosent  av det totale energiinntaket for både menn og kvinner (Myhre et al., 2024). Tall fra Tromsøundersøkelsen (2015−16) viste at mettet fett utgjorde 12,5 prosent av det totale energiinntaket hos menn, og 12,7 prosent hos kvinner (Lundblad et al., 2019).  

•  Les også: Mettet fett i kosten som indikator knyttet til ikke-smittsomme sykdommer

Høyt saltinntak øker risikoen for høyt blodtrykk og bidrar dermed til økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Vi har begrenset kunnskap om inntaket av salt i befolkningen. Anbefalt metode for å måle saltinntaket er å måle innholdet av natrium i urin samlet gjennom et døgn. Data fra helseundersøkelser i Tromsø (Meyer, Johansson, Eggen, Johansen, & Holvik, 2019) og i Trøndelag  (Holvik et al., 2024) indikerer at saltinntaket i den voksne befolkningen er betydelig høyere enn anbefalt maksimalt inntak på 5,75 gram per dag (Helsedirektoratet, 2024b), med estimert daglig saltinntak ca. 11 gram for menn og ca. 7,7 gram for kvinner, både i 2006−08 og i 2017−19 (Holvik et al., 2024). Det globale målet er å redusere inntaket til under 5 gram salt per dag (World Health Organization (WHO), 2025).

• Les også: Saltinntak som indikator knyttet til ikke-smittsomme sykdommer

Hoveddelen av saltet vi får i oss, kommer fra industribearbeidet mat (Myhre et al., 2024). I 2015 inngikk Helsedirektoratet et samarbeid med bedrifter i matvareindustrien, serveringsbransjen, bransje- og næringsorganisasjoner, forskningsmiljøer og interesseorganisasjoner, kalt Saltpartnerskapet. Målsettingen var å stimulere produsentene til å redusere saltinnholdet i matvarer og servert mat, og å øke oppmerksomheten om salt og helse i befolkningen. Samarbeidet har ført til en reduksjon i saltinnholdet i en del bearbeidede produkter (Hatløy & Bråthen, 2022). I 2021 ble samarbeidet om saltreduksjon videreført i Intensjonsavtalen for et sunnere kosthold. I Folkehelseinstituttets evaluering av intensjonsavtalen for perioden 2016−2025 konkluderes det med at det mangler gode data for å vurdere utviklingen i totalt saltinntak i perioden, men det har  vært  reduksjon i gjennomsnittlig saltinnhold i noen varegrupper som er viktige kilder til salt, blant annet brød (Abel, Paulsen, & Brantsæter, 2025).

Kosthold hos gravide og ammende

Flere studier har vist at også kostholdet blant gravide kvinner ikke oppfyller anbefalingene for flere matvaregrupper og næringsstoffer. Resultater fra Den norske mor, far og barn-undersøkelsen har avdekket for lavt inntak av grønnsaker, frukt, fisk, fullkorn, og mangelfullt inntak av jod og andre næringsstoffer som er spesielt viktige i forbindelse med svangerskap (Saunders et al., 2019; von Ruesten et al., 2014). For enkelte næringsstoffer tar det tid å bygge opp kroppens lager før svangerskapet, og derfor er derfor viktig å sikre et helsefremmende kosthold med tilstrekkelig inntak av blant annet jod, jern og folat hos alle kvinner i fruktbar alder. En høy andel gravide i Norge har lavt jodinntak (Henjum et al., 2019) og lav jernstatus (Sleire et al., 2026). For å øke inntaket av jod i befolkningen er det vedtatt tilsetting av jod til bordsalt og salt brukt i industribakt brød og usøtede bakervarer. Inntil videre anbefaler Helsedirektoratet at kvinner som har lavt inntak eller ikke drikker melk bør ta et tilskudd på 150 mikrogram jod daglig (Helsedirektoratet, 2023a).

Folat er et B-vitamin som er viktig å ha god status av før svangerskap. Helsedirektoratet alle kvinner som planlegger graviditet tar et daglig tilskudd på 400 mikrogram (µg) folat fra de planlegger å bli gravide, og gjennom de tre første månedene av svangerskapet (Helsedirektoratet, 2023a). Tall fra medisinsk fødselsregister viser knapt en av tre følger denne anbefalingen om å ta folattilskudd før svangerskapet (Gildestad et al., 2020). I ammeperioden skal inntaket av næringsstoffer dekke behovet både for spedbarnet og for kvinnen selv. Behovet for energi, næringsstoffer og væske er høyere i ammeperioden enn i svangerskapet. Forskning basert på norske befolkningsundersøkelser har dokumentert den positive betydningen av amming for helsen til mødre og barn både på kort og lang sikt (Skammelsrud, Hjartaker, Klingberg, & Brekke, 2026; Størdal, Lund-Blix, & Stene, 2018).

Les mer hos Helsenorge:

• Kosthold for gravide
• Vegetar- og vegankost når du er gravid
• Mat og drikke når du ammer

Kosthold i de første leveårene

Tall fra den nyeste nasjonale kostholdsundersøkelsen blant spedbarn (Spedkost 3, 2018−19) viste at 97 prosent av nyfødte fikk morsmelk (Myhre, Andersen, & Kristiansen, 2020). Andelen som fikk morsmelk uten annet tillegg (fullammet) var 81 prosent ved 4 ukers alder, 39 prosent ved 4 måneders alder og 5 prosent frem til 6 måneders alder (Myhre et al., 2020). Det vanligste tidspunktet for introduksjon av fast føde var ved 4 måneders alder. Ved 6 måneders alder fikk nesten alle grøt og middagsmat i form av moste poteter og grønnsaker, og 78 prosent fikk fortsatt morsmelk (Myhre et al., 2020).

Ved ett års alder fikk halvparten av barna morsmelk i tillegg til annen mat (Paulsen, Myhre, Andersen, & Kristiansen, 2020). Det var en høy andel som fikk grovt brød, og nesten alle barna fikk frukt og grønt daglig. Inntaket av tilsatt sukker var lavt, og det var en stor reduksjon i inntaket av sukkerholdige drikker siden forrige Spedkostundersøkelse i 2006-2007 (Paulsen et al., 2020).

To år gamle barn hadde et kosthold som i gjennomsnitt samsvarte godt med kostholdsanbefalingene (Astrup, Myhre, Andersen, & Kristiansen, 2020). Inntaket av vitamin D, inkludert inntak fra kosttilskudd var i gjennomsnitt i tråd med anbefalingene. Andelen barn som fikk morsmelk var 8 prosent. De fleste barna fikk kumelk (lettmelk) og/eller yoghurt daglig eller ukentlig. Mange (79 prosent) fikk grøt daglig eller ukentlig. De aller fleste fikk hjemmelaget grøt, mens noen fikk industriframstilt eller både hjemmelaget og industriframstilt grøt. Tilnærmet alle barna fikk brød, hvorav grove brødtyper var vanligst. Tilnærmet alle barna fikk også grønnsaker og frukt og bær daglig eller ukentlig. Alle barna fikk vann, og halvparten fikk juice daglig eller ukentlig. Halvparten av barna fikk også sukkerholdige drikker. Gjennomsnittlig andel energi fra tilsatt sukker var innenfor anbefalingene.

Det har vært en betydelig økning i inntaket av industrifremstilte frukt- og bærmoser på glass eller i klemmeposer i denne aldersgruppen (Astrup et al., 2020). Selv om produktene ikke inneholder tilsatt sukker, bidrar frukten i moset form til et høyt innhold av fritt sukker. Derfor anbefales det at inntaket av slike produkter begrenses og at ikke brukes som erstatning for frisk frukt (Blomhoff et al., 2023).

Helsedirektoratet har utarbeidet råd og anbefalinger for kostholdet til sped- og småbarn og retningslinjer for mat i barnehager og skoler.

Les mer:

• Anbefalinger om amming og spedbarnsmat hos Helsenorge.no
• Om D-vitamin-tilskudd hos spedbarn hos Helsenorge.no
• Helsedirektoratets retningslinjer for mat og måltider i skole og barnehage

Kosthold hos barn og unge

Nasjonale kostholdsundersøkelser som har blitt gjennomført blant barn og unge dekker aldersgruppene 4, 9 og 13 år (Ungkost). Disse ble sist gjennomført i årene 2015−16. Flertallet av barn og unge hadde et variert kosthold og spiste både frukt og grønnsaker, grove kornprodukter og fisk, men for mange var inntaket av disse matvarene for lavt. Samtidig hadde mange et høyere inntak av tilsatt sukker, mettet fett og salt enn det som anbefales, særlig blant de eldste barna (Hansen, Myhre, & Andersen, 2017; Hansen, Myhre, Johansen, Paulsen, & Andersen, 2016). De største kildene til tilsatt sukker blant barna var sukker/søtsaker og sukkerholdig saft/nektar/brus og kaker, og de største kildene til inntaket av mettet fett var kjøtt/kjøttprodukter, smør/margarin/olje og ost.

Informasjonen om kosthold hos barn og unge kommer fra nasjonale kostholdsundersøkelser med en overrepresentasjon av deltakere fra familier der foreldrene har middels eller høy utdanning. Resultatene må derfor tolkes med forsiktighet.

Det mangler landsrepresentative kostholdsundersøkelser blant ungdom i alderen 14−17 år, men den landsdekkende undersøkelsen Ungdata inkluderer noen spørsmål om frukt og grønt, frokost og lunsjvaner på skolen og bruk av energidrikk (Bakken, 2025). Resultatene blant elever i 8.–10. klasse (13–15 år) og i videregående skole (16–18 år) viser stor variasjon i hvor ofte ungdom spiser frukt og grønnsaker. I 2025 spiste nesten alle frukt og grønnsaker ukentlig, men bare et mindretall gjorde det daglig, slik kostrådene anbefaler. Omtrent halvparten av elevene i 8.–10. klasse spiste grønnsaker eller salat minst fem ganger i uken, og en tilsvarende andel spiste frukt eller bær like ofte. Litt flere jenter enn gutter gjorde dette. Når det gjelder lunsjvaner i skoleuken, spiste 77 prosent av guttene og 65 prosent av jentene i 8. klasse matpakke eller lunsj på skolen minst fem dager i uken. I 10. klasse sank andelen til 65 prosent blant gutter og 58 prosent blant jenter, før den stabiliserte seg i underkant av  60 prosent totalt i videregående skole (Bakken, 2025). Blant ungdom er det mange som starter å drikke energidrikker. I 2024/2025 oppga 55 prosent av ungdom i alderen 13–15 år at de drakk energidrikk; 37 prosent gjorde det minst ukentlig og 8 prosent daglig. Forbruket var høyere blant elever i videregående skole og blant ungdom med lavere sosioøkonomisk status. (Abel, Brantsæter, & Lund-Iversen, 2026). Fra 1. januar 2026 er det innført aldersgrense på 16 år for kjøp av en energidrikker (Helse- og omsorgsdepartementet, 2025b). 

Les mer:

• Kosthold for barn 2−5 år hos helsenorge.no

Kosthold hos eldre

Den eldre delen av befolkningen (her definert som 65 år og oppover) utgjør en sammensatt gruppe med svært ulike behov. Friske eldre kan i stor grad følge de generelle rådene for kosthold og aktivitet for å opprettholde god helse. Syke eldre og de eldste eldre har større risiko for ufrivillig vekttap og sykdomsrelatert underernæring. Sykdomsrelatert underernæring utgjør en stor samfunnskostnad i Norge (Skogli, Vinter, Sjule, & Stokke, 2022). For personer som spiser lite og er i risiko for å utvikle underernæring, anbefaler Helsedirektoratet energi- og næringstett kost sammen med hyppigere måltider (Helse- og omsorgsdepartementet, 2021a; Helsedirektoratet, 2022). Tilbud om mat tilpasset brukerens ernæringsbehov er mer utbredt ved sykehjem enn i hjemmetjenesten (Aagaard & Grøndahl, 2013), og det etterlyses mer kunnskap  og kompetanse i god ernæringspraksis i kommunehelsetjenesten (Helse- og omsorgsdepartementet, 2021a).

I Norkost 4-undersøkelsen blant deltakere i alderen 70-80 år (194 menn og 181 kvinner) var særlig inntaket av frukt, bær og grønnsaker for lavt, og inntaket av fullkorn var vesentlig lavere enn det som anbefales i kostrådene. Inntaket av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt var høyere enn den anbefalte øvre grensen for inntak. Anbefalt inntak av vitamin D er dobbelt så høyt hos eldre fra 75 år som for voksne, og man er avhengig av å ta kosttilskudd for å nå opp i anbefalt inntak (Myhre & Andersen, 2025a). I Tromsøundersøkelsen 2015−16 så man synkende energiinntak med økende alder, men ellers var næringsstoffinntaket blant eldre over 70 år i stor grad på linje med resten av befolkningen (Lundblad et al., 2019). Resultater fra Tromsøundersøkelsen har også vist at et helsefremmende kosthold og tilstrekkelig energi- og proteininntak fra 60 års alder er avgjørende for å opprettholde muskelmasse og motvirke skrøpelighet 20 år senere (Konglevoll et al., 2024; Konglevoll et al., 2022).

Tall fra Den nasjonale folkehelseundersøkelsen viser at eldre generelt spiste mer i tråd med kostrådene, blant annet oftere frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og fisk enn yngre voksne, men også oftere kaker, boller og søte kjeks (Abel & Totland, 2021). Undersøkelsen viser samtidig at blant de som bor alene, er det færre som spiser frukt, grønnsaker og grove kornprodukter daglig enn blant de som bor i en husstand med flere personer. En høy andel tar kosttilskudd (Abel & Totland, 2021). Det er viktig å merke seg at det som regel er lavere deltakelse i kostholdsundersøkelser blant eldre, og særlig fra 80 år og oppover som også omfatter en stor andel av de sykere eldre. Det er derfor knyttet stor usikkerhet til representativiteten i tallene fra disse undersøkelsene.

• Les mer: Helse hos eldre i Norge

Kosthold blant innvandrere

Det er lite kunnskap om kosthold blant ulike innvandrergrupper. Både kostholdet og forekomsten av livsstilssykdommer varierer mye mellom ulike grupper. I Norkost 4 og i Den nasjonale folkehelseundersøkelsen 2025 har man forsøkt å invitere ekstra mange personer med innvandrerbakgrunn for å få mer kunnskap, men det er en stor utfordring med lav deltakerprosent. Deltakerne i Norkost 4 hadde i snitt høyere utdanning, og det rapporterte kostholdet er sannsynligvis gunstigere enn det som er tilfellet i den generelle innvandrerbefolkningen (Myhre & Andersen, 2025b). I Norkost 4 ble det rekruttert et tilleggsutvalg av menn og kvinner i alderen 18−80 år som var født utenfor Norge. Når man ser på gjennomsnittsinntaket per fødeland var protein- og totalt fettinntak innenfor anbefalingene, mens andelen mettet fett varierte fra 10 prosent til 14 prosent. Fiber og tilsatt sukker var innenfor anbefalingene, men alle grupper hadde lavere enn anbefalt inntak av fullkorn.

Kostholdet kan imidlertid variere mye innad i gruppene, og et gjennomsnittlig inntak på nivå med anbefalingene betyr ikke at alle i gruppen oppfyller anbefalingene. Gjennomsnittlig vitamin D-inntak var tilstrekkelig dersom kosttilskudd ble inkludert i beregningen, men lavere enn anbefalt uten tilskudd. Kalsiuminntaket var i lavere enn anbefalt for grupper som inntok lite meieriprodukter.

Sosiale forskjeller i kosthold

Flere norske studier har beskrevet hvordan sosioøkonomiske indikatorer som utdanning og inntekt er assosiert med ulikhet i kosthold og andre levevaner som røyking og inaktivitet. Generelt har de som har lengre utdanning og høyere inntekt mer helsefremmende levevaner enn de som har kortere utdanning og lavere inntekt. Dette går blant annet fram av resultater fra Den nasjonale folkehelseundersøkelsen (Abel & Totland, 2021). Hjerte- og karsykdom er vanligere blant personer med lavere utdanning, og forskjeller i levevaner ser ut til å kunne forklare mye av denne ulikheten (Ariansen et al., 2015).

Sosioøkonomiske forskjeller i kosthold er dokumentert i nasjonale kostholdsundersøkelser og andre landsdekkende undersøkelser som inkluderer spørsmål om kosthold. I Norkost 4 viste resultatene klare forskjeller i kostholdet etter utdanningsnivå. Både menn og kvinner med minst to års utdanning på universitets- eller høyskolenivå hadde et høyere inntak av frukt, bær og grønnsaker, nøtter/frø, kaffe, plantedrikker og vann enn menn og kvinner uten høyere utdanning (Tabell 32-33 i Myhre et al., 2024). Deltakere med kort eller ingen utdanning hadde høyere inntak av kjøtt, energidrikker og sukkerholdig brus, og lavere inntak av fisk, enn deltakere med lang utdanning. Tilsvarende fant Ungdata at ungdom fra familier med lavere sosioøkonomisk status hadde et høyere forbruk av energidrikker enn ungdommer fra familier med høyere økonomisk status (Abel et al., 2026; Abel, Lund-Iversen, Torheim, & Brantsæter, 2023).

De siste årene har det vært en stor økning i matprisene, med større prisøkning for sunne matvarer som frukt, grønnsaker og fisk enn for mat og drikke generelt, samtidig som en del usunne matvarer som brus og snacks har hatt liten økning i pris (Abel, Paulsen, et al., 2025). Beregninger gjort av FHI viste at kostnadene ved å ha et kosthold i tråd med kostrådene vil utgjøre en betydelig større andel av disponibel inntekt for lavinntektsfamilier enn for de med høyere inntekt (Uldahl & Bere, 2023). De siste årene har forbrukere oppgitt at pris er den viktigste faktoren når de handler matvarer (Figur 47 i Helsedirektoratet, 2025). Konklusjonen i en fersk kunnskapsoppsummering er imidlertid at utdanningsnivå er en sterkere markør for sosial ulikhet i kosthold enn inntekt (Olstad & McIntyre, 2025).

Kosthold og psykisk helse

Mennesker med psykiske lidelser har oftere dårlig kosthold, kortere levealder og høyere dødelighet av hjerte- og karsykdommer enn de uten psykiske lidelser (Teasdale, Samaras, Wade, Jarman, & Ward, 2017). Vi vet mer om sammenhengene mellom kosthold og fysisk helse enn om kosthold og psykisk helse. Det foreligger ikke tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag til å slå fast at endringer i kosthold kan forebygge psykiske lidelser. Befolkningsstudier og intervensjonsstudier antyder imidlertid at kostråd som fremmer god fysisk helse, også kan være gunstige for psykisk helse  (Burrows et al., 2022; Folkehelseinstituttet, 2017). Måltidets sosiale betydning kan også spille inn. Fellesmåltider synes å være forbundet med bedre psykisk helse, særlig for personer som har måltider som en viktig arena for sosial kontakt (Brantsæter & Mykletun, 2023).

Kostholdet kan påvirke den psykiske helsen gjennom flere mulige biologiske mekanismer, og mange av disse er sammenfallende med de som ligger til grunn for fysisk helse. Studier tyder på at et sunt kosthold i svangerskapet kan bidra til god helse hos både mor og barn (Borge et al., 2021; Borge et al., 2019; Brantsæter et al., 2022). Samtidig påvirkes både mors helse og barns utvikling av en rekke forhold utover kostholdet.

Trivsel og matglede

Utover næringsstoffer og energibalanse, skal kostholdet også bidra med mat- og måltidsglede, noe som vektlegges i kostrådene ved å «spise med glede» (Helsedirektoratet, 2024c). Trivsel ved måltidene har betydning for at barn og unge skal kunne etablere gode kost- og måltidsvaner. For barn og unge er det også viktig at foreldre og andre voksne stimulerer til å smake på forskjellig mat, slik at de blir inspirert til å spise variert. Mat og måltider er en arena for sosialt samvær, samspill, fellesskap, gode opplevelser, og måltidsglede. Å planlegge og lage mat kan også være en hyggelig aktivitet å gjøre sammen, der barna kan utforske ulike smaker, oppleve mat fra ulike kulturer og oppleve samarbeid og mestring (Kunnskapsdepartementet, 2019–2020).

Mat- og måltidsglede har stor betydning for mennesker i alle livsfaser, både for friske og for mennesker med sykdom og helseplager. Regjeringen publiserte i mai 2021 en nasjonal strategi for godt kosthold og ernæring hos eldre på sykehjem og som mottar hjemmetjenester. Strategien skal bidra til å understøtte og forsterke gjennomføringen av innsatsområdet mat og måltider, og bidra til gode måltidsopplevelser og redusert underernæring (Helse- og omsorgsdepartementet, 2021b).

Et godt måltid innebærer også å legge til rette for fellesskap om mat og måltid for de som ønsker det. Den nasjonale folkehelseundersøkelsen viste at 38 prosent av kvinner i alderen 75 år og eldre oppga at de sjelden spiser sammen med andre (to ganger i uken eller sjeldnere). 18 prosent av mennene på samme alder oppga det samme (Abel & Totland, 2021).

Spesielle kosthold/dietter

Foreløpig upubliserte resultater fra Den nasjonale folkehelseundersøkelsen 2025 viser at en høy andel av befolkningen gjør ulike tilpasninger i kostholdet. Om lag hver femte voksen oppga at de fjernet spesifikke matvarer fra kosten på grunn av allergi eller intoleranse. Det var mest vanlig å eliminere melk og/eller laktose (10 prosent), hvete/gluten (6 prosent) og nøtter (5 prosent).

Ti prosent oppga at de hadde et mer plantebasert kosthold, enten helt vegansk (1 prosent), vegetarisk (3 prosent) eller fleksitariansk (dvs. mer plantebasert, også til middag). Andre vanlige tilpasninger var periodisk faste (6 prosent), lavkarbo-kosthold (5 prosent), kaloriredusert kosthold (3 prosent).

Når flere og store grupper av matvarer utelates, er risikoen større for at kostholdet blir ensidig gi lite av enkelte næringsstoffer. Det krever ofte kunnskap om ernæring for å unngå mangel på visse vitaminer og mineraler. Blant annet har studier vist at mange som har et mer plantebasert kosthold har et utilstrekkelig inntak av flere næringsstoffer (Groufh-Jacobsen et al., 2024; Groufh-Jacobsen, Larsson, Mulkerrins, Aune, & Medin, 2025).

De senere årene har det vært mye fokus på prosessert mat og helse, og i 2024 oppga 26 prosent av voksne i Norge at de vektlegger grad av prosessering når de handler mat (Helsedirektoratet, 2025). Begrepet ultraprosessert mat brukes ofte om industrifremstilt mat som har gjennomgått omfattende bearbeiding og som inneholder ingredienser eller tilsetningsstoffer som ikke vanligvis brukes i matlaging i hjemmet. Det finnes imidlertid ingen universelt akseptert eller juridisk definisjon av dette begrepet. En mye brukt metode for å klassifisere mat etter prosesseringsgrad heter NOVA  (Monteiro, Cannon, Levy, et al., 2019). Ultraprosesserte matvarer (NOVA kategori 4) karakteriseres ved at de er industrielt fremstilt og ofte sterkt prosesserte produkter, som inneholder ingredienser som sjelden brukes i vanlig matlaging eller tilsetningsstoffer som gjør produktet mer appellerende, smakfullt og salgbart (Monteiro, Cannon, Lawrence, Louzada, & Machado, 2019). Samtidig er det utfordringer knyttet til å kategorisere matvarer etter prosesseringsgrad. Klassifiseringen er relativt bred, og grensene mellom kategoriene kan være uklare, noe som kan gjøre det vanskelig å plassere enkelte matvarer entydig. Produkter med svært ulik ernæringsmessig kvalitet kan havne i samme kategori. Det er ikke bare usunne matvarer som defineres som ultraprosesserte matvarer. Også matvarer som anbefales i et sunt kosthold, som grovt brød, myk plantemargarin og magre meieriprodukter, kan falle inn under definisjonen. I Norkost 4 ble det beregnet at det som defineres som ultraprosesserte matvarer bidro med omtrent halvparten av energiinntaket hos voksne i Norge (Slaathaug, Paulsen, Jafarzadeh, Carlsen, & Andersen, 2024). Industrifremstilt brød og bearbeidede kjøttprodukter er de største kildene til ultraprosesserte matvarer i kostholdet i Norge (Slaathaug et al., 2024).

Utviklingen i det norske kostholdet over tid

Helsedirektoratet gir årlig ut en rapport om utviklingen i norsk kosthold, som er basert på tall for landets matforsyning (engrosforbruk) fra 1950 til i dag, samt data fra forbruks-, kostholds- og intervjuundersøkelser (Se rapporten hos Helsedirektoratet). I Norge fikk vi i 2024 det meste av energien fra kornvarer (29 prosent), meieriprodukter (17 prosent), sukker/sukkervarer/sjokolade (13 prosent) og kjøttprodukter (11 prosent), ifølge tall for engrosforbruk (Helsedirektoratet, 2025).

Siden 1950 har engrosforbruket av frukt og grønnsaker økt jevnt og trutt, men de siste ti årene (2014−2024) har det vært en nedgang i forbruket av grønnsaker (−15 prosent) og en liten nedgang i frukt (−1 prosent). Forbruket av fisk og sjømat har også gått mye ned (−18 prosent), samt inntaket av melk (−21prosent). Forbruket av rødt kjøtt er noe redusert siden 2014 (−7 prosent), mens hvitt kjøtt har økt (+11 prosent). Andre varer vi forbruker mer av enn for 10 år siden er yoghurt (+16 prosent), ost (+12 prosent) og smør (+12 prosent). Inntaket av de anbefalte matvarene belgfrukter, nøtter og frø er svært lavt i Norge.

I 2024 kom om lag 12 prosent av energien i engrosforbruket fra tilsatt sukker. Det er høyere enn anbefalingen om maksimalt 10 prosent av energien fra tilsatt sukker, men lavere enn forbruket var på det høyeste rundt år 2000 (17 prosent av energien). Tilsatt sukker er her definert som sukker vi bruker i matlagingen, som farin, sirup og honning, samt rent sukker og sukker i frukt- og bær-konsentrater som blir tilsatt i for eksempel brus, godteri, yoghurt, is og andre matvarer.

Innholdet av mettet fett i kostholdet har vært ganske stabilt over tid og er høyere enn anbefalt maksimalt innhold på 10 prosent av energien (Helsedirektoratet, 2025). Siden 2015 har innholdet av mettede fettsyrer i engrosforbruket ligget mellom 14 og 15 energiprosent, og utgjorde 15 energiprosent i 2023 og 2024 (Helsedirektoratet, 2025). Kjøtt- og melkeprodukter, smør og margarin er de viktigste kildene til mettet fett.

Transfett er en av flere typer mettet fett som øker risikoen for hjerte- og karsykdom. Kostens innhold av transfett er betydelig redusert over tid, og har siden 2005 vært innenfor anbefalt nivå (Helsedirektoratet, 2025). En positiv utvikling er at matvarer i all hovedsak ikke lenger blir tilsatt industrielt fremstilt transfett. Dette er i tråd med forskrift om transfettsyrer i næringsmiddel (Helse- og omsorgsdepartementet, 2014) som forbyr at tilsatt transfett utgjør mer enn 2 prosent av fettet i en matvare.

Norsk kosthold i et internasjonalt perspektiv

Sammenlignet med andre europeiske land kjennetegnes det norske kostholdet av et høyt inntak av sukkerholdig drikke, poteter og fisk, særlig mager fisk. Inntaket av frukt, grønnsaker, vegetabilske oljer og belgvekster er blant det laveste i Europa (Navarrete-Muñoz et al., 2016). Kosthold hos barn i Norge har vist seg å være nærmere et sunt kostholdsmønster sammenlignet med barn fra andre europeiske land (Warkentin et al., 2025).

Den nordiske NORMO-undersøkelsen viser at både voksne og barn i Norge har det høyeste inntaket av fullkornsbrød, og noe høyere inntak av fisk enn andre nordiske land (Fagt et al., 2025). Likevel er inntaket av fullkorn lavere enn ønskelig for å gi en best mulig beskyttelse mot ikke-smittsomme sykdommer (G.B.D. Nordic Baltic Diet Collaborators, 2026). Imidlertid er sykdomsbyrden som kan tilskrives kostholdsfaktorer noe lavere i Norge enn i andre nordiske og baltiske land (G.B.D. Nordic Baltic Diet Collaborators, 2026). Alkohol er ikke inkludert i kostholdsfaktorer i denne beregningen av sykdomsbyrden. NORMO-undersøkelsen viser at alkoholinntak i Norge ligger på nivå med gjennomsnittet i de nordiske land (Fagt et al., 2025).

Næringsstoffer mange får for lite av

Enkelte grupper i befolkningen kan av ulike grunner stå i fare for å få i seg for lite av enkelte næringsstoffer, blant annet vitamin D, jern, jod, kalsium, selen og vitamin B12.

Vitamin D

D-vitamin har betydning for utvikling og vedlikehold av skjelettet.  Lave nivåer av D-vitamin er en risikofaktor for osteoporose (beinskjørhet) (se kapittelet Beinskjørhet og brudd). D-vitaminmangel er satt i sammenheng med risiko for flere kroniske sykdommer, men kan også være en markør for dårlig helse. Alvorlig D-vitaminmangel gir skjelettsykdommene rakitt hos barn og osteomalasi hos voksne. Informasjon om vitamin D-mangel er tilgjengelig hos Helsenorge.

D-vitamin produseres i huden når den utsettes for sollys (UVB-stråler). I fravær av sollys om vinteren er kosten den viktigste kilden til vitaminet, men de færreste klarer å nå opp i anbefalt inntak fra kosten alene uten å ta tilskudd. De viktigste kildene til vitamin D i det norske kostholdet er fet fisk, smør/margarin og egg (Myhre et al., 2024). Noen få matvarer, som margarin, smør og enkelte typer melk, er tilsatt D-vitamin. Om en oppholder seg mest innendørs eller dekker seg med mye klær vil en produsere lite vitamin D i huden. Produksjonen i huden synker med alderen og med mørkere hudtype. I befolkningsbaserte helseundersøkelser fra Norge hadde nesten halvparten av hjemmeboende eldre i alderen 65−79 år vitamin D-mangel (serumnivåer under 50 nmol/l) (Cashman et al., 2016; Holvik et al., 2013). Blant voksne og eldre synes D-vitaminmangel imidlertid ikke å være mer utbredt i Nord-Norge enn i Sør-Norge. Dette tyder på at tradisjoner for inntak av fiskemåltider, bruk av kosttilskudd og solings-/reisevaner kan kompensere for å bo ved høye breddegrader.

I Norkost 4 var inntaket av vitamin D betydelig lavere enn anbefalt daglig inntak på 10 µg per dag (20 µg for eldre over 75 år) når kosttilskudd ikke var medberegnet (Myhre et al., 2024): Gjennomsnittlig inntak fra kostholdet var 7 µg for menn og 5 µg for kvinner. Totalt inntak medberegnet kosttilskudd var 15 µg for menn og 18 µg for kvinner.

Også i Ungkost 3 (2015−16) var inntaket av D-vitamin nærmere anbefalingene dersom barna fikk kosttilskudd (som vitamintilskudd, inkludert tran), men utilstrekkelig uten kosttilskudd (Hansen et al., 2017; Hansen et al., 2016). Særlig kan det være behov for tilskudd dersom barna ikke spiser fisk eller matvarer tilsatt D−vitamin.

Både voksne innvandrere og barn og ungdom av foreldre med innvandrerbakgrunn fra Asia, Afrika og Midtøsten er risikogrupper for D-vitaminmangel (Nasjonalt råd for ernæring, 2018). For disse gruppene er kosttilskudd spesielt nødvendig for å sikre D-vitaminbehovet. For å forebygge D-vitamin mangel får derfor spedbarn mellom 0 og 6 måneder med foreldre med bakgrunn fra Afrika, Asia, Sør- og Mellom-Amerika tilbud om gratis D-vitamintilskudd på helsestasjonen. I tillegg er morsmelkerstatning og industriframstilt barnegrøt tilsatt D-vitamin, og helsesykepleiere gjør et betydelig informasjonsarbeid for å forebygge D-vitaminmangel. Tall fra 2015 tyder på at D-vitaminstatus blant barn med innvandrerbakgrunn hadde bedret seg noe over tid (Madar, Gundersen, Haug, & Meyer, 2017; Meyer, Skram, Berge, Madar, & Bjørndalen, 2017). En nasjonal analyse basert på Norsk pasientregister viste lav forekomst av diagnostisert D-vitaminmangel i form av sykdommen rakitt blant barn i Norge, med totalt 42 tilfeller i femårsperioden 2008−2012. Nesten alle barna med diagnostisert ernæringsbetinget rakitt hadde bakgrunn fra Asia eller Afrika (Meyer et al., 2017).

Se også: Kapittel om helse blant personer med innvandrerbakgrunn

Ungdom uten innvandrerbakgrunn har også risiko for D-vitaminmangel. Måling av blodverdier hos ungdom i Tromsø viste at tre av fire hadde lav D-vitaminstatus (under 50 nmol/l) ved 16 års alder (Cashman et al., 2016), og denne andelen var uendret ved 18 års alder (Öberg et al., 2024).

Jern

Jern er spesielt viktig for å frakte oksygen i blodet, men har også en rekke andre funksjoner i kroppen. Jernmangel i fosterlivet og de to første leveårene er forbundet med forsinket mental og motorisk utvikling (World Health Organization (WHO), 2001). Kilder til jern i kostholdet er blant annet grove kornprodukter, kjøtt, egg og grønne bladgrønnsaker.

Hos unge jenter øker jernbehovet når de kommer i puberteten, og menstruasjonen fører til et økt jerntap fra kroppen. Hos noen fortsetter høydeveksten etter at menstruasjonen har kommet, og dette øker jernbehovet enda mer. Gjennomsnittlig alder for første menstruasjon i Norge har gått ned fra 15,6 år i 1861 til 13,3 år i 1940 fram til 2008, og deretter videre ned til 12,9 år i 2020 (Oehme, Bruserud, Madsen, & Juliusson, 2020). Jernmangel rammer en stor andel av kvinner i fruktbar alder (Hagve, Lilleholt, & Svendsen, 2013).

Det mangler nyere undersøkelser om jernstatus blant kvinner i fertil alder, men en undersøkelse fra 2005 viste at om lag en tredjedel av norske kvinner i fertil alder hadde lave eller tomme jernlagre og 3 prosent hadde jernmangelanemi (Borch-Iohnsen, Sandstad, & Åsberg, 2005). Hos norske barn ble det påvist jernmangelanemi hos 2-10 prosent av ettåringer (avhengig av definisjon) i prøver som ble samlet inn i 1998 (Hay, 2015). Bakgrunnen for jernmangel kan være lite jern i kosten, underliggende sykdom, kraftige menstruasjonsblødninger, tette graviditeter eller manglende opptak fra tarmen. For barn er årsaken vanligvis for lite jern i kosten.

Gravide trenger mer jern enn andre (Helsedirektoratet, 2023b). I Den norske mor, far og barnundersøkelsen fant man at 44 prosent av de gravide hadde lave eller tomme jernlagre (plasma ferritin < 30 ug/l) (Caspersen et al., 2021; Hagve et al., 2013). I mange land blir alle gravide anbefalt å ta tilskudd med jern. I Norge anbefales jerntilskudd etter en vurdering basert på rutinemessig måling av jernlager i blodet (serumferritin) tidlig i svangerskapet (Helsedirektoratet, 2018). 

Andre risikogrupper for jernmangel er eldre, blodgivere og personer som spiser lite. Også barn av foreldre med innvandrerbakgrunn fra Afrika og Asia har høyere risiko (Hagve et al., 2013). 

• Les mer: Jernmangel hos Helsenorge.no

Jod

Lavt jodinntak er vanlig i grupper av befolkningen som drikker lite melk og spiser lite hvit saltvannsfisk (Henjum et al., 2019). Dette gjelder særlig kvinner i fruktbar alder. Flere studier har vist utilstrekkelig jodinntak hos gravide (Berg et al., 2017; Henjum et al., 2018), ammende kvinner (Henjum et al., 2017), unge kvinner, eldre og veganere (Brantsæter et al., 2018). Nyere studier har også vist at en høy andel småbarn har for lavt inntak av jod (Aarsland et al., 2023).

Jodmangel er et ernæringsproblem både i Norge og i mange andre land, og er særlig uheldig hos kvinner i fruktbar alder (se også avsnittet: Kosthold hos gravide og ammende). Moderat til alvorlig jodmangel i svangerskapet kan føre til nedsatt mental utvikling hos barn, men tallet på land med alvorlig jodmangel er redusert betydelig de siste 30 årene, og det er større usikkerhet knyttet til mulige helsekonsekvenser av mildere jodmangel (World Health Organization, 2024a). Europa er fremdeles den regionen i verden med høyest forekomst av mild til moderat jodmangel (Velasco, Bath, & Rayman, 2018).

I motsetning til kvinner viser Norkost 4at voksne menn har tilstrekkelig jodinntak fra kosten (Myhre et al., 2024). En analyse av jodinntak og jodutskillelse i 24-timersurin blant voksne somaliske menn og kvinner i Oslo tyder imidlertid på mild jodmangel i denne gruppen i henhold til kriteriene fra Verdens helseorganisasjon (Madar, Meltzer, Heen, & Meyer, 2018).

Helsedirektoratet anbefaler et daglig jodinntak på 150 µg for kvinner i fruktbar alder og 200 µg for gravide og ammende. For å øke inntaket i befolkningen ble det i 2025 lansert et jodberikningsprogram som innebærer økt tilsetning av jod til bordsalt og salt brukt i industribakte brød og bakervarer (Abel, Hay, Lamglait-Solberg, & Dalane, 2025). Per juni 2026 er berikningen frivillig, og få bakervarer er tilsatt jod. Kvinner som har lavt inntak eller ikke bruker melk anbefales å ta et tilskudd på 150 µg daglig.

• Les mer: Fakta om jod

Bruk av kosttilskudd

Ved et variert kosthold noenlunde i samsvar med kostrådene er det som regel ikke behov for kosttilskudd. Kosttilskudd kan likevel være nødvendig for å dekke behovet for bestemte næringsstoffer i noen grupper av befolkningen, eller i noen perioder i livsløpet der behovet kan være økt, for eksempel ved graviditet. For noen grupper i befolkningen anbefales det tilskudd, det gjelder spesielt vitamin D (se faktaboks).

Å ta kosttilskudd uten at det foreligger et behov gir imidlertid ingen positive helseeffekter, og det kan også ha uheldige konsekvenser. F.eks. kan et for høyt inntak av jod gi økt risiko for stoffskifteforstyrrelser.

I Den nasjonale folkehelseundersøkelsen 2025 oppga 52 prosent av voksne (18 år og eldre) at de hadde tatt ett eller flere kosttilskudd i løpet av det siste året (upubliserte data). De vanligste tilskuddene var tran eller annet omega 3-tilskudd (39 prosent) og multivitamin/-mineraltilskudd (29 prosent). Totalt oppga 49 prosent at de hadde brukt ett eller flere tilskudd som inneholder vitamin D, 35 prosent tok tilskudd med folat, 30 prosent med jod og 33 prosent med jern. Tilskudd med kalsium var mindre vanlig (17 prosent).

Blant eldre over 75 år rapporterte 43 prosent at de hadde tatt et tilskudd med vitamin D, og 38 prosent rapporterte å ta det daglig eller de fleste dager. I undersøkelsen var det en høy andel kvinner i fruktbar alder som rapporterte et lavt inntak av melk og yoghurt og som dermed anbefales et regelmessig tilskudd med jod. Blant kvinner i fruktbar alder var det 39 prosent som tok tilskudd med jod, men kun 20 prosent tok det daglig eller de fleste dager.

En høy andel gravide i Norge tar tilskudd med folat (70 prosent i Den nasjonale folkehelseundersøkelsen, 2025), men ideelt sett bør man starte med tilskudd i god tid før graviditet. I Den nasjonale folkehelseundersøkelsen 2025 var det 26 prosent av kvinner i alderen 18-45 år som oppga at de tok et tilskudd med folat daglig eller de fleste dager.

Hva vektlegger forbrukerne ved kjøp av mat og drikke?

Helsedirektoratet får hvert år undersøkt hva folk i Norge legger vekt på når de handler mat. Kartleggingen gjøres av Norstat, og i tillegg bidrar Norske Spisefakta med informasjon. Funnene viser tydelig at pris og smak er de viktigste faktorene for forbrukerne (Helsedirektoratet, 2025).

I 2025 oppga flest at de la stor vekt på pris (79 prosent), og dette er en økning siden 2023. Samtidig har andelen som oppgir at de legger stor vekt på smak gått ned over tid, fra 81 prosent i 2017 til 71 prosent i 2025. Mange er også opptatt av at maten er sunn, og andelen som vektlegger helse ved kjøp av mat har ligget stabilt rundt 50–60 prosent (Helsedirektoratet, 2025).

I 2024 ble det for første gang mulig å svare at man vektlegger grad av prosessering når man handler mat. Andelen var 23 prosent i 2024 og 26 prosent i 2025. Andelen som svarer at de er opptatt av bærekraft når de kjøper mat var 16 prosent i 2024, men falt til 12 prosent i 2025 (Helsedirektoratet, 2025).

Når det gjelder næringsinnhold, har forbrukerne i lang tid vært mest opptatt av sukker, fiber og fullkorn, og mindre opptatt av salt og mettet fett. Flere enn tidligere sier også at de legger vekt på tilsetningsstoffer i maten (Helsedirektoratet, 2025).

Kjennskap og tillit til kostrådene og Nøkkelhullet

Kjennskapen til de nasjonale kostrådene er høy og har økt over tid, og ligger nå på 70-80 prosent. Kjennskapen er særlig høy blant kvinner, personer over 30 år og personer med høy utdanning. Tilliten til kostrådene har også økt over tid, men har sunket noe de aller siste årene. Mange forsøker å gjøre endringer i kostholdet. I 2025 oppga:

• 89 prosent at de prøver å spise mer grønnsaker
• 82 prosent at de prøver å spise mer frukt og bær
• 78 prosent at de prøver å spise mindre snacks, søte bakevarer og godteri

Det var om lag 42 prosent som svarte at de prøver å spise mindre rødt kjøtt eller mer belgvekster. Mer enn halvparten svarte at høye priser er den viktigste grunnen til at det er utfordrende å spise mer frukt, bær, grønnsaker, fisk og sjømat (Helsedirektoratet, 2025).

Nøkkelhullet er myndighetenes merkeordning for sunnere matvarer. Nøkkelhullet peker på sunnere alternativer innen en gitt kategori, og kan kun brukes på produkter som oppfyller kriteriene. Det er høy kjennskap til Nøkkelhullet blant forbrukerne: 95-98 prosent har hørt om eller kjenner til merket. Over halvparten har ganske stor eller svært stor tillit til at matvarer med merket er sunnere enn tilsvarende produkter uten merket. Likevel har tilliten falt noe de siste årene (Helsedirektoratet, 2025).

Kosthold og bærekraft

Et bærekraftig matsystem er ifølge FN et system som tar vare på matsikkerhet og sikrer økonomisk, sosialt og miljømessig grunnlag for fremtidige generasjoner (Food and Agriculture Organization of the United Nations, 2018). Matsikkerhet innebærer at alle mennesker til enhver tid har fysisk og økonomisk tilgang til nok, trygg og sunn mat som dekker ernæringsmessige behov og matpreferanser, slik at de kan leve et aktivt liv med god helse (Matsystemutvalget, 2025).

Dagens kosthold i Norge er ikke bærekraftig, verken fra et helse-, miljø- eller sosialt perspektiv (Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, 2021). Et mer bærekraftig kosthold i Norge kan oppnås ved å redusere kjøttinntaket til fordel for plantebasert mat og fisk, velge mer lokalproduserte produkter, redusere matsvinn og etterspørre mat som er produsert med hensyn til miljø, dyrevelferd og gode arbeidsforhold. Økt inntak av norskprodusert korn og plantebasert mat vil også kunne gi økt selvforsyning og matsikkerhet i Norge (Meltzer et al., 2024).

Selv om det er bred enighet om de overordnede målene for et bærekraftig kosthold, er det mindre enighet om hvordan ulike hensyn skal vektes og hva som konkret utgjør et bærekraftig kosthold i Norge (Meltzer et al., 2024). Norsk matproduksjon er preget av begrensede arealer egnet for planteproduksjon og klimatiske forhold som påvirker hva som kan produseres. Dette gjør vurderingen av hvilke kostholdsendringer som er mest hensiktsmessige i Norge mer kompleks.

Den globale matproduksjonen bidrar til høye klimagassutslipp og kan forverre naturmiljøet gjennom blant annet avskoging, forurensning, erosjon, redusert biologisk mangfold og redusert nivå av grunnvann. Hvilke matvarer vi velger å kjøpe, påvirker utviklingen direkte (Kunnskapsdepartementet, 2019-2020). Norge har en selvforsyningsgrad på rundt 40 prosent, noe som betyr at vi importerer omtrent 60 prosent av kaloriene vi spiser. Dette gjør at klima- og miljøavtrykket fra maten vi konsumerer også flyttes til landene vi importerer fra (Riksrevisjonen, 2023). Dette er også relevant i lys av FNs bærekraftsmål 2 om å sikre tilgang til nok, trygg og sunn mat til alle. Selv om Norge har høy mattrygghet og god tilgang på mat, gjør den høye importandelen oss sårbare og bidrar til press på ressurser som landarealer og vann i andre deler av verden. Dette er en del av bakgrunnen for debatten om økt selvforsyningsgrad i Norge. Samtidig er tilgang til trygg, sunn og tilstrekkelig mat en menneskerettighet, og Norge – som andre land – har ansvar for å sikre matforsyningen gjennom best mulig bruk av nasjonale ressurser og lokale kretsløp. Norsk matproduksjon bidrar til arbeidsplasser og bosetting i distriktene, noe som har en viktig sosial verdi og er en politisk målsetting. Å sikre gode arbeidsforhold og rammebetingelser for matprodusentene er viktig, samtidig som produksjonen bør dreies i retning av mer plantebasert mat (Meltzer et al., 2024).

Matsvinn er et annet sentralt aspekt ved et bærekraftig kosthold. Rundt 450 000 tonn spiselig mat kastes hvert år i Norge (Stensgård, Berntsen, Hohle, & Callewaert, 2023). Å redusere matsvinn vil kunne gi betydelige kutt i klimagassutslipp (Klimautvalget 2050, 2023).

Mattrygghet er også en sentral dimensjon og en del av definisjonen av et bærekraftig kosthold. I Norge er mat den viktigste kilden til flere miljøgifter og fremmedstoffer (Paulsen, Thomsen, Brantsæter, Granum, & Haug, 2023; Vitenskapskomiteen for mat og miljø, 2022). Et variert kosthold dekker behovet for næringsstoffer og reduserer risikoen for høyt inntak av spesifikke miljøgifter eller naturlige toksiner  (Meltzer et al., 2024). Les mer i kapittel om miljøgifter og helse.

De norske kostrådene er i dag utelukkende basert på sammenhengen mellom kosthold og helse. De inkluderer ikke andre sider ved bærekraft til tross for at forholdet til klima og miljø er en del av de nordiske ernæringsanbefalingene som utgjør kunnskapsgrunnlaget for kostrådene i Norge (Blomhoff et al., 2023). Imidlertid finnes et tilleggsdokument til kostrådene som omhandler gode valg for klima og miljø innen kostrådene. Her er budskapet at dersom man følger kostrådene, spiser man ikke bare sunt, men man gjør også gode valg for klima og miljø (Helsedirektoratet, 2024a). Dette er i tråd med en rapport fra Nasjonalt råd for ernæring fra 2017 der de norske kostrådene ble vurdert i et bærekraftperspektiv (Nasjonalt råd for ernæring, 2017). En viktig konklusjon var at det er stor overlapp mellom det kostholdet som er best for helsen, og det kostholdet som er best for klima og miljø. Rapporten presiserer imidlertid at vurderingen i hovedsak gjaldt klimaeffekten av et kosthold mer i tråd med kostrådene, og i mindre grad sosiale og økonomiske sider ved bærekraft.

I Den nasjonale folkehelseundersøkelsen 2025 oppga 61 prosent at de hadde gjort endringer for å få et mer bærekraftig eller miljøvennlig kosthold de siste tre årene (foreløpig upubliserte data). Mer frukt og grønnsaker, redusert kjøttinntak og mer lokalmat var blant tiltakene som oftest ble rapportert. Det var betydelig større andel blant yngre som oppga at de hadde gjort større endringer, og 9,6 prosent av kvinnene mellom 18 og 24 år svarte at de hadde gjort slike endringer i stor eller svært stor grad.

Figur 3. Andel som har gjort store endringer for et mer miljøvennlig kosthold siste 3 år

Matomgivelser, matvalg og kosthold

Det er mange forhold som kan ha betydning for om man spiser i tråd med kostrådene. Matvalg handler ikke bare om individuelle preferanser og kunnskap, men påvirkes av omgivelsene, blant annet pris, tilgjengelighet i butikker og kantiner, markedsføring, plassering, porsjonsstørrelser og hvilken informasjon som gis om produktene. Til sammen påvirker disse faktorene i matomgivelsene hverdagsvalgene våre, ofte ubevisst. Sunnere matomgivelser kan gjøre det lettere å ta gode valg i hverdagen, redusere avstanden mellom intensjon og faktisk atferd, og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Her spiller arenaer som dagligvarebutikker, barnehager, skoler, arbeidsplasser og helseinstitusjoner en sentral rolle.

Kunnskap om matomgivelser i Norge

Matomgivelsene vi har i Norge er i begrenset grad kartlagt på en systematisk måte. Det finnes imidlertid enkeltstudier og indikatorer som gir viktig innsikt.

Matvarepriser spiller en betydelig rolle når man handler mat. Mattilbudet er i økende grad preget av storskalaproduksjon, prosesseringsindustri og internasjonal handel. Det har resultert i en økt tilgjengelighet av bearbeidet og industrielt produsert mat, som igjen er styrket av merkevarebygging. Mye av den industrielt bearbeidede maten er kaloririk og næringsfattig, og ofte billig og lett tilgjengelig. Pris er særlig viktig for barnefamilier og husholdninger med lav inntekt, og matvarepriser kan bidra til å øke sosiale forskjeller i kosthold og helse i befolkningen. Økonomiske virkemidler som gjør sunnere mat relativt sett billigere og usunne matvarer dyrere, vil kunne ha positiv effekt på kostholdet (også omtalt som «sunn skatteveksling» eller «helsebegrunnede avgifter») (Kverndokk, 2022; Larsson et al., 2026).

Utvalget av sunnere produkter i dagligvarehandelen utgjør også en viktig del av matomgivelsene våre. Merkeordninger kan innføres for å gjøre det enklere for forbrukere å forstå næringsdeklarasjonen og vurdere hvor sunne eller usunne produkter er. I Norge har antall produkter merket med Nøkkelhullet økt over tid, noe som kan gjøre det enklere for forbrukere å velge de sunnere alternativene (Abel, Paulsen, et al., 2025).  De fleste matvarer i norske butikker er imidlertid ikke merket med Nøkkelhullet.

Markedsføring er også en viktig del av matomgivelsene. Internasjonale studier viser at også barn og unge eksponeres for omfattende markedsføring av mat og drikke med høyt innhold av sukker, fett og salt, og at dette påvirker både preferanser og forbruk (Boyland et al., 2022). I Norge mangler det studier som dokumenterer omfanget av slik markedsføring, men internasjonale kunnskapsoppsummeringer viser at markedsføringspresset mot barn er betydelig (Boyland et al., 2025). I Norge finnes det enkeltstudier som viser at barn og unge generelt blir eksponert for mye reklame, særlig når de er på nett og i sosiale medier, inkludert reklame for usunne mat- og drikkevarer (Forbrukerrådet, 2019; Medietilsynet, 2024; Steinnes & Haugrønning, 2020; Tangen & Schjøll, 2023). Unge i alderen 10-18 år oppgir at de ser reklame for energidrikk både i sitt nærmiljø og i sosiale medier (Abel et al., 2026).

Matomgivelser i barnehage og skole

Matomgivelsene i barnehager, skoler og skolefritidsordninger har særlig stor betydning, ettersom de kan bidra til gode vaner tidlig i livet og redusere sosiale forskjeller i kosthold. Tilbudet av mat og drikke, rammene rundt måltidene og hvilke normer som etableres, legger viktige føringer for barn og unges spisevaner. I 2022 viste en kartlegging at 86 prosent av barnehagene serverte frukt hver dag på ettermiddagen, mens grønnsaker oftest ble servert til lunsj, hvorav 67 prosent serverte dette daglig til lunsjmåltidet (Haugset & Myhr, 2023). Når det gjelder frokost, var det 13 prosent som aldri tilbød grønnsaker og 17 prosent som aldri tilbød frukt/bær.

Den siste nasjonale kartleggingen fra skole-Norge (2022) viser at tilbudet av frukt i skolen er begrenset (Bergene, Vika, Lynnebakke, Ramberg, & Wollscheid, 2022). Ni prosent av barneskolene tilbød gratis frukt, mens 42 prosent hadde abonnementsordning for skolefrukt. Blant ungdomsskolene tilbød 8 prosent gratis frukt og 3 prosent hadde abonnementsordning. Gratis frokostservering er noe en femtedel av ungdomsskolene og 59 prosent av videregående skoler tilbyr. Tallene illustrerer at det fortsatt er et stort forbedringspotensial når det gjelder å gjøre sunn mat lett tilgjengelige for alle elever, uavhengig av foreldrenes økonomi. Det offentlige bruker hvert år enorme summer på innkjøp. Å gjøre mattilbud i offentlige institusjoner sunnere gjennom innkjøpsordningene, har stort potensiale i å fremme sunnere kosthold i store befolkningsgrupper.

Effektive tiltak for sunnere matomgivelser

Tiltak som endrer matomgivelsene, regnes blant de mest effektive virkemidlene for å forbedre kostholdet i befolkningen. I 2024 la en ekspertgruppe nedsatt av regjeringen fram anbefalinger om tiltak for sunnere kosthold (Braut et al., 2024). De tiltakene gruppen vurderte som mest kostnadseffektive var blant annet:

• gratis frukt og grønt til barn og unge
• avgift på sukkerholdig drikke
• forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge
• tydelig og obligatorisk ernæringsmerking av matvarer
• sunnere sammensetning av matvarer (for eksempel mindre salt, sukker og mettet fett, og mer fiber og umettet fett) og reduserte porsjonsstørrelser

Verdens helseorganisasjon anbefaler lignende befolkningstiltak som en del av arbeidet med å forebygge ikke-smittsomme sykdommer, blant annet avgifter på sukkerholdige produkter og bedre merking av mat (World Health Organization, 2024b). Samlet sett viser kunnskapsgrunnlaget at tiltak som gjør sunne valg mer tilgjengelige, rimeligere og synlige, kan bidra til å legge bedre til rette for et sunt kosthold i befolkningen (Braut et al., 2024).

Nylig er det innført to forskrifter i Norge, som har til hensikt å fremme sunnere matomgivelser for barn og unge. I 2025 ble det innført en forskrift som forbyr markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge under 18 år (Helse- og omsorgsdepartementet, 2025a). Forskriften er begrunnet i myndighetenes ansvar for å beskytte barn mot reklame som kan bidra til et usunt kosthold. For eksempel er produktgrupper som sjokolade, brus, energidrikker, snacks og iskrem omfattet av forbudet.

Forbruket av koffeinholdige energidrikker har økt markant i Norge etter at de kom på markedet i 2009, og over årene har også unge blitt en stor konsumentgruppe. Fra januar 2026 ble det innført forbud mot salg av energidrikker til barn under 16 år (Helse- og omsorgsdepartementet, 2025b). Tiltaket er ment å beskytte barn og unge mot negative helseeffekter av høyt koffeininntak, blant annet søvnproblemer.

Hvordan matomgivelsene utformes fremover kan ha stor betydning for utviklingen i kosthold og folkehelse i Norge. Tiltak rettet mot matomgivelsene og som gjør det enklere å gjøre de sunne valgene er sentrale for å lykkes med å forbedre kostholdet i befolkningen og redusere helseforskjeller.

Datagrunnlag                                                                    

Kunnskap om kostholdet er henta fra flere kilder:

Norsk matforsyningsstatistikk

Den årlige rapporten Utviklingen i norsk kosthold som utgis av Helsedirektoratet, er særlig basert på tall for landets matforsyning. Matforsyningstallene er basert på statistikk over import, eksport, produksjon og omsetning av matvarer. De viser matmengdene som står til rådighet for hele befolkningen på engrosnivå. Data fra matforsyningsstatistikken tar ikke hensyn til svinn i matvarekjeden og fjerning av uspiselige deler, slik som skall, bein, skinn, osv. Matmengdene som registreres i matforsyningsstatistikken er derfor høyere enn tilsvarende tall i forbruksundersøkelser og i kostholdsundersøkelser.

Nasjonale kostholdsundersøkelser på individnivå

Med jevnlige mellomrom kartlegges kostholdet i landsrepresentative utvalg av befolkningen. Det vanlige inntaket av mat og drikke for den enkelte deltager blir registrert på detaljert nivå, som gjør det mulig å beregne inntaket av matvarer og næringsstoffer. Undersøkelsene gjennomføres jevnlig i disse gruppene:

• Spedbarn: undersøkelse om amming og spedbarns kosthold (Spedkost). Den tredje nasjonale kostholdsundersøkelsen blant spedbarn ved 6 og 12 måneders alder ble gjennomført 2018-2019 (Myhre et al., 2020; Paulsen et al., 2020). Metoden som ble brukt, var nettbasert og papirbasert matvarefrekvensskjema. Deltakelsen var 73 prosent (2182 deltagere) ved 6 md. og 66 prosent (1966 deltagere) ved 12 md.
• Småbarn: Den tredje nasjonale kostholdsundersøkelsen blant 2 år gamle barn, Småbarnskost, ble gjennomført våren 2019 (Astrup et al., 2020). Metoden som ble brukt var nettbasert og papirbasert matvarefrekvensskjema. Deltakelsen var 47 prosent (1417 deltagere).
• Barn og unge: Den tredje nasjonale kostholdsundersøkelsen blant barn og ungdom (Ungkost 3) ble gjennomført i 2015 blant skoleelever i 4. og 8. klasse, det vil si 9- og 13-åringer (Hansen et al., 2016), og i 2016 blant 4-åringar (Hansen et al., 2017).
  Metoden som ble brukt, var en fire dagers internettbasert matdagbok. Deltakelsen var 55 prosent (n=636) blant fjerdeklassinger, 53 prosent (n=687) blant åttendeklassinger, men bare 20 prosent (n=399) for fire år gamle barn.
• Voksne: Den fjerde nasjonale kostholdsundersøkelsen blant voksne (Norkost 4) ble gjennomført i 2022-23 i aldersgruppen 18-80 år med 40 prosent deltakelse (n=1964) (Myhre et al., 2024). Metoden som ble brukt, var to 24-timers kostintervju og et matvaretendens-skjema.
• Den nasjonale folkehelseundersøkelsen (NHUS) er en web-basert, årlig, landsrepresentativ spørreundersøkelse fra Folkehelseinstituttet om helse, trivsel og levevaner som ble gjennomført som pilot i 2020 og i fullskala i 2025. Undersøkelsen inneholder en rekke spørsmål om kosthold (Abel & Totland, 2021; Vedaa et al., 2026).
• Det har blitt gjennomført flere store helseundersøkelser i Norge der det er blitt analysert næringsstoffer i blod, urin eller andre kroppsvev. I de siste helseundersøkelsene i Tromsø og Nord-Trøndelag ble det undersøkt for D-vitamin i blodet og natrium (salt) i urinen hos et utvalg av deltakerne. I den sjuende Tromsøundersøkelsen i 2015-2016 ble det samlet inn døgnurin i et tilfeldig utvalg på om lag 500 personer, se avsnittet om salt. I Den norske mor, far og barn-undersøkelsen har det også blitt analysert vitaminer og mineraler i et utvalg av deltakerne.

Det er verdt å merke seg at i alle kostholdsundersøkelsene var utdanningsnivået hos de som deltok, høyere enn gjennomsnittet i befolkningen. Det betyr at resultatene ikke gir et fullstendig bilde av befolkningens kosthold, og at det antakeligvis er en overrepresentasjon av personer med et mer gunstig kosthold som svarer. Mulige svakheter ved kostholdsundersøkelser er også at det er en generell tendens til å rapportere litt sunnere eller gunstigere kosthold enn virkeligheten (Abel & Totland, 2021).