Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel

Vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt, Hib-infeksjon og hepatitt B

Når barnet er 3, 5 og 12 måneder får det tilbud om vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt, Hib-infeksjon og hepatitt B på helsestasjonen.

Barn
Barn ulike aldre. Illustrasjon: Colourbox

Vaksinen mot difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt, Hib-infeksjon og hepatitt B er en såkalt sekskomponentvaksine (seks vaksiner gitt samtidig, dvs. at barnet kun får ett stikk i låret).

  • Vaksinene mot difteri og stivkrampe er basert på giftstoffer som bakteriene danner, men den giftige virkningen er fjernet.
  • Kikhostevaksinen inneholder rensede deler av kikhostebakterien.
  • Poliovaksinen inneholder drepte poliovirus av de tre typene som kan gi sykdom hos mennesker.
  • Hib-vaksinen inneholder deler av bakterienes sukkerkapsel (polysakkarid) bundet til proteiner.
  • Hepatitt B-vaksinen inneholder deler av hepatitt B-virus.

Ingen av vaksinekomponentene er levende.

Etter tre vaksinedoser slik programmet angir (ved 3, 5 og 12 måneder), har barna varig beskyttelse mot Hib-infeksjon og hepatitt B. For de andre sykdommene trengs det oppfriskningsdoser som gis i skolealder.

Litt om de seks sykdommene vaksinen beskytter mot

Difteri

Difteri blir kalt for ‘ekte krupp’, og er en akutt infeksjon i øvre luftveier som skyldes difteri­bakterier. Bakteriene danner giftstoffer som gir stor hevelse i slimhinnene i halsen slik at det blir vanskelig å puste. Dessuten kan giftstoffene angripe hjerte-, nyre-og nervevev og skade funksjonen av disse. Sykdommen kan være dødelig. Under og like etter 2. verdenskrig var det difteriepidemier i Norge. Etter at vaksinasjon ble innført i 1952, har det bare forekommet enkelte tilfeller av sykdommen etter smitte i utlandet. Fortsatt forekommer difteri i deler av Europa og i andre verdensdeler. 

Stivkrampe (Tetanus)

Stivkrampe (Tetanus) skyldes en bakterie som kan finnes i jordsmonn. Stivkrampe kan forekomme hvis bakterien kommer i kontakt med sår. Sykdommen smitter ikke fra person til person. Bakterien danner giftstoffer som angriper nervesystemet og gir muskelstivhet og smertefulle kramper. Sykdommen har høy dødelighet. Den er sjeldnere i Norden enn i varmere strøk.

Kikhoste (Pertussis)

Kikhoste (Pertussis) er en luftveisinfeksjon med langvarige (6–12 uker) og kraftige hosteanfall. Kik­hoste kan føre til pustestans hos spedbarn og små barn, hjernebetennelse med påfølgende hjerneskade, og i sjeldne tilfeller til død. Kikhoste er spesielt farlig for spedbarn. Hos eldre barn og voksne kan sykdommen være langvarig og plagsom, men sjelden livstruende. Sykdommen er meget smittsom – nær 100 % fikk sykdommen før vi begynte å vaksinere. 

Poliomyelitt

Poliomyelitt er en virussykdom som vanligvis gir forkjølelsessymptomer, smerter i kroppen eller magesyke. Den kan gi hjernehinnebetennelse (meningitt) og angripe nerveceller som kan føre til varige lammelser. Dødsfall forekommer. Før vaksinen kom i 1956, var det årlige polioepidemier i Norge der flere hundre barn og ungdommer fikk varige lammelser. Opptil 10 % døde. Etter at vaksinasjon ble innført, er sykdommen under kontroll i Norge og en rekke andre land. Europa ble erklært poliofritt i 2002, men sykdommen fore­kommer fremdeles i noen land i Afrika og Asia. Uvaksinerte personer kan bli smittet under reiser og kan smitte andre uvaksinerte etter hjemkomst. 

Hib-infeksjon

Bakterien Haemophilus influenzae type b (Hib) var den hyppigste årsaken til bakteriell hjernehinnebetennelse (meningitt) hos barn under 5 år i Norge før vaksinen ble tilgjengelig.Hib kan også gi andre alvorlige infeksjoner som lungebetennelse, leddbetennelse og strupelokkbetennelse. Etter at vaksinasjonen ble innført i 1992, forekommer nesten ikke Hib-infeksjoner i Norge.

Hepatitt B

Hepatitt B er en leverbetennelse som skyldes hepatitt B-virus. Viruset finnes i blod og i blodholdige kroppsvæsker. Det kan ikke trenge gjennom hel hud. Smitte skjer gjennom slimhinner eller skadet hud, for eksempel ved stikk av en blodig sprøyte, blodoverføring eller seksuell smitte. Dersom mor har syk­dommen kan barnet smittes i forbindelse med graviditet og fødsel.

Hos smittede spedbarn vil over 90 prosent få en kronisk infeksjon og bli bærere av virus hvis de ikke får forebyggende behandling. Risikoen for å bli kronisk bærer avtar gjennom barndommen og er under 5 prosent for dem som blir smittet i voksen alder. På grunn av en svakhet i immunapparatet har personer med Downs syndrom gjennom hele livet høy risiko for å bli kroniske bærere av hepatitt B dersom de blir smittet.

Kronisk bærertilstand kan føre til skrumplever (levercirrhose) eller lever­kreft. Kroniske bærere er også de viktigste smittekildene for hepatitt B. Det er derfor viktig å redusere antall nye bærere så mye som mulig.

Barn som fødes av mødre som er bærere av hepatitt B-viruset skal følge et eget vaksinasjonsregime som skal startes innen 24 timer etter fødsel. Dersom mor vet at hun er bærer av viruset, er det viktig at hun opplyser helsesøster om dette.

Vanlige bivirkninger

Uro, irritabilitet, gråt, utilpasshet, søvnighet, nedsatt matlyst eller uvelhet i 1–2 døgn de første dagene etter vaksinasjonen forekommer hos opptil 1 av 10 vaksinerte. I det enkelte tilfelle er det vanskelig å vite om slike symptomer skyldes vaksinen eller noe annet.

Rødhet, hevelse og smerter på stikkstedet forekommer også hos opptil 1 av 10 etter vaksinasjon, og kan vare i flere dager. Store, smertefulle reaksjoner forekommer sjelden.

Kortvarig feber forekommer hos mer enn 1 av 10 vaksinerte i løpet av de første dagene etter vaksinering. Færre enn 1 av 100 får feber over 39,5˚C. I slike tilfeller må lege kontaktes fordi feberen kan ha annen årsak som trenger behandling.

Vaksinen som brukes heter Hexyon. Informasjon om denne er tilgjengelig vis legemiddelsøk (søk etter Hexyon i søkefeltet) på Statens Legemiddelverk sine nettsider. 

Relaterte artikler