Utviklingsstadier av kne og ankel med computertomografi og magnetresonanstomografi for å estimere kronologisk alder: en systematisk oversikt
Systematisk oversikt
|Publisert
I denne systematiske oversikten oppsummerer vi den forskningsbaserte dokumentasjonen om aldersestimering basert på forbeningen i kne og ankel målt med computertomografi (CT) eller magnetresonanstomografi (MR).
Hovedbudskap
For å sikre at enslige, unge asylsøkere får de rettigheter de har krav på og at voksne ikke behandles som mindreårige, har aldersestimering av ungdom blitt et viktig felt innen både forskning og praksis. I denne systematiske oversikten oppsummerer vi den forskningsbaserte dokumentasjonen om aldersestimering basert på forbeningen i kne og ankel målt med computertomografi (CT) eller magnetresonanstomografi (MR).
Vi fant ingen relevante studier som brukte CT, men fire basert på MR. Disse studiene var fra Frankrike, Tyskland og Tyrkia, og omfattet totalt 1250 deltakere i alderen fra 8 til 30 år. To ulike klassifiseringsmetoder ble brukt for forbeningen i kne, og én metode for forbeningen i ankel. Alle de tre metodene hadde godt intra- og inter-observatør samsvar. Det fleste studiene hadde imidlertid begrenset antall deltakere i hvert forbeningsstadium eller hadde et ujevnt antall deltakere i hver aldersgruppe, som kan føre til betydelig variasjon av observert kronologisk alder i hvert forbeningsstadium.
Gitt de begrensede og potensielt skjevfremstilte resultatene, utførte vi ikke metaanalyser. Flere studier med tilstrekkelig antall deltakere og en jevn aldersfordeling er nødvendig for mer eksakt og pålitelig aldersestimering basert på disse metodene.
Sammendrag
Innledning
Aldersestimering av ungdom og unge voksne har i økende grad blitt viktig i moderne samfunn. Hvert år kommer unge asylsøkere til Norge uten juridisk dokumentasjon på fødselsdato. Det er nødvendig å fastsette deres kronologiske alder for å sikre at barn får de rettighetene de har krav på, og for at voksne ikke behandles som mindreårige. I Norge har alder på asylsøkere blitt vurdert ved å evaluere modningen av hånd-håndrot skjelett og tannutviklingen. Vi har tidligere publisert systematiske oversikter som vurderte samsvar mellom kronologisk alder og henholdsvis (I) skjelettalder av hender med Greulich & Pyle atlaset, (II) Demirjians metode for å vurdere visdomstennene (tredje molar), og (III) computertomografi (CT) og magnetresonanstomografi (MR) for forbening i kragebein. Metoder basert på forbeningen i kne og ankel har imidlertid ikke vært oppsummert. Vi utførte en systematisk oversikt for å vurdere forskningsdokumentasjon om fordeling av kronologisk alder fra utviklingsstadier av kne og ankel basert på CT og MR.
Metode
Vi søkte etter studier i Cochrane Central Register of Controlled Trials (CENTRAL), MEDLINE, Embase og Google Scholar. Et felles søk ble gjort for å finne studier som benyttet røntgen av tenner og hånd, CT og MR av det mediale kragebein, kne og ankel, hos individer av begge kjønn mellom 10 og 35 år. Et oppdatert litteratursøk ble gjennomført i april 2017 kun på CT og MR av kragebein, kne og ankel. To av forfatterne vurderte uavhengig av hverandre referansene basert på tittel og sammendrag, og siden som fulltekst screening. Vi inkluderte studier som presenterte aldersfordeling for forbening i kne og ankel. To av forfatterne vurderte uavhengig av hverandre risiko for systematisk skjevheter basert på QUADAS-2 sjekklisten. Funnene ble presentert i forestplot. Gjennomsnittlig kronologisk alder og standardavvik ble oppsummert for hvert forbeningsstadium, separat for gutter og jenter.
Resultat
Vi fant 10059 referanser i det første litteratursøket og 663 i det andre. Totalt 28 potensielt relevante studier ble vurdert i fulltekst. Vi fant ingen CT studier som oppfylte inklusjonskriteriene. Fire MR studier ble inkludert. Studiene var utført i Frankrike (én studie), Tyskland (én studie) og Tyrkia (to studier). Disse studiene var publisert fra 2012 til 2016, og involverte 1250 deltakere i alderen fra 8 til 30 år. To ulike klassifiseringsmetoder ble presentert for forbening i kne for aldersestimering (Dedouit’s metode og Kramer’s metode) og en metode for ankel (Saint-Martin’s metode). De fleste metodene viste godt intra- og inter-observatør samsvar (K > 0.80). Imidlertid hadde alle de inkluderte studiene høy risiko for aldersmimikering på grunn av ujevnt antall deltakere i hver aldersgruppe. Tre studier hadde relativt lavt antall deltakere i hver aldersgruppe (n < 15), som gir betydelig variasjon i observert kronologisk alder. Følgelig ansees ikke samlede estimat for kronologisk alder som pålitelige, og fordelingen av kronologisk alder for hvert stadium viste stor heterogenitet (I2 > 75%).
Diskusjon
Vi fant svært begrenset tilgjengelig informasjon om aldersestimering basert på forbening i kne og ankel. Resultatene fra de inkluderte studiene var begrenset av relativt lavt antall deltakere og ujevnt antall deltakere i hver aldersgruppe, som bidrar til stor variasjon mellom studiene. Disse resultatene er i samsvar med funnene fra våre tidligere systematiske oversikter om estimering av kronologisk alder ved hjelp av utvikling av visdomstenner og forbening av det mediale kragebeinet, som også viste risiko for aldersmimikering.
Konklusjon
De tre MR studiene gir svært begrenset informasjon for å vurdere validiteten av disse metodene. Majoriteten av de inkluderte studiene hadde et begrenset antall deltakere eller ulikt antall i hver aldersgruppe som gir betydelig variasjon i observert fordeling av alder. Framtidige studier med likt antall deltakere i hver aldersgruppe, et vidt aldersspektrum og et stort utvalg, er nødvendig for å gi en bedre forståelse av aldersfordeling i forbeningsstadier i kne og ankel. Det mangler gode studier med bruk av CT og MR for å vise aldersfordeling for utviklingsstadier av kne og ankel.
