Estimering av alder ved hjelp av utviklingsstadier av det mediale kragebeinet: en systematisk oversikt
Systematisk oversikt
|Publisert
Denne systematiske oversikten oppsummerer den forskningsbaserte dokumentasjonen på fordelingen av kronologisk alder fra forhåndsdefinerte stadier av den mediale kragebeinsutviklingen hos levende personer med CT eller MR.
Hovedbudskap
Denne systematiske oversikten oppsummerer den forskningsbaserte dokumentasjonen på fordelingen av kronologisk alder fra forhåndsdefinerte stadier av den mediale kragebeinsutviklingen hos levende personer med CT eller MR.
Ti studier oppfylte inklusjonskriteriene våre, alle publisert de siste fem årene. Studiene var fra fem land og omfattet totalt 4190 deltakere. Ni studier brukte CT og én MR. QUADAS-2 sjekklisten ble brukt for å vurdere risikoen for systematiske skjevheter. Gjennomsnittlig kronologisk alder og 95 % konfidensintervall (95 % CI) ble presentert separat for menn og kvinner for hvert stadium av den mediale kragebeinsutviklingen.
Alle de inkluderte studiene viste høy risiko for seleksjonsskjevhet knyttet til aldersmimikering, som kan påvirke presisjonen og påliteligheten av den estimerte aldersfordelingen. Vi kan derfor ikke angi pålitelige fordelinger av kronologisk alder fra hvert stadium av den mediale kragebeinsutviklingen.
Sammendrag
Innledning
Hvert år kommer unge asylsøkere til Norge uten juridisk dokumentasjon på kronologisk alder. Det er nødvendig å fastsette kronologisk alder for å sikre at barn får de rettighetene de har krav på, og for ikke å behandle voksne som barn. I Norge har alder på asylsøkere blitt estimert ved å evaluere modningen av skjelettet i hånd-håndrot og tannutviklingen. Vi har tidligere publisert systematiske oversikter som vurderte aldersfordelingen basert på håndrøntgen med Greulich & Pyle atlaset og Demirjians gradering av visdomstenner (tredje molar). Her presenterer vi en systematisk oversikt for å vurdere validiteten av å bruke computertomografi (CT) og magnetresonanstomografi (MR) av den mediale kragebeinsutviklingen for aldersestimering i levende individer.
Metode
Vi søkte etter studier i Cochrane Central Register of Controlled Trials (CENTRAL), MEDLINE, Embase og Google Scholar. Et felles søk ble gjort for å finne studier som benyttet røntgen av tenner og hånd, CT og MR av kragebein, kne og ankel, hos både menn og kvinner mellom 10 og 25 år. Et oppdatert søk ble gjennomført i april 2017 kun for CT og MR av kragebein, kne og ankel. To personer vurderte uavhengig av hverandre referansene og risiko for systematiske skjevheter i de inkluderte studiene basert på QUADAS-2 sjekklisten. Gjennomsnittlig kronologisk alder og standardavviket ble ekstrahert for hvert stadium, separat for menn og kvinner fra alle inkluderte studier.
Resultat
Vi fant 10059 referanser i det første søket og 663 i det andre søket. Totalt 63 potensielt relevante publikasjoner ble vurdert i fulltekst. Vi inkluderte 10 artikler, alle publisert de siste fem årene. Ni studier brukte CT og én brukte MR. Studiene inkluderte mellom 152 og 752 personer med kjent kronologisk alder. Totalt var det seks studier fra Tyrkia, og én studie fra hvert av landene: Australia, Kina, Tyskland og Thailand.
Aldersspennet i studiene og antallet i hver aldersgruppe varierte i stor grad. Basert på QUADAS-2 sjekklisten hadde alle de inkluderte studiene høy risiko for seleksjonsskjevheten aldersmimikering. Denne formen for seleksjonsskjevhet kan påvirke estimatene av gjennomsnittlig kronologisk alder fra hvert utviklingsstadium av kragebeinet. Det ble også observert stor heterogenitet mellom de inkluderte studiene. I tillegg har vi oppsummert informasjon om forskjeller i utvikling mellom høyre og venstre kragebein. Fem relevante studier ble funnet og 11 % av de inkluderte deltakerne viste forskjellige epifysestadier.
Diskusjon
Disse resultatene er i samsvar med funnene fra våre tidligere systematiske oversikter om estimering av kronologisk alder ved hjelp av røntgenbilder av håndskjelettet og visdomstenner. Funnene våre viser problemer knyttet til studiedesign og utvelgelse av deltakere til aldersestimeringsstudier. Når man studerer den direkte sannsynligheten av alder fra stadium er det viktig å fordele antall deltakere jevnt mellom hver aldersgruppe og inkludere en populasjon med tilstrekkelig bredt aldersspenn, eller å benytte statistiske teknikker slik som transisjonsanalyse for å redusere konsekvensen av aldersmimikering. En annen mulighet er å observere den laveste observerte alder for hvert stadium («minimum age concept»), som vil være upåvirket av aldersmimikeringen i studiene. Ulempen er at en slik bruk av dataene ikke vil gi et estimat av personens sannsynlige alder (som gjenspeiles i gjennomsnittsverdiene av kronologisk alder fra hvert stadium).
Konklusjon
Vi kan ikke vurdere validiteten knyttet til å bruke CT og MR som metode for å angi fordelingen av kronologisk alder for hvert stadium av kragebeinsutviklingen på grunn av aldersmimikering i studiene og høy heterogenitet mellom studiene. Ingen av studiene inkluderte en studiepopulasjon med jevn aldersfordeling, noe som fører til potensielle systematiske skjevheter i de ekstraherte resultatene (fordelingen av kronologisk alder for hvert steg av kragebeinsutviklingen). Studier som unngår seleksjonsskjevheten aldersmimikering er nødvendig for å få bedre mål på aldersfordelingen for hvert stadium av kragebeinsutviklingen.
