Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Kateterfiksering og bandasjering av innstikksted»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Kateterfiksering og bandasjering av innstikksted

Kateterfiksering og bandasjering av innstikksted

Publisert

Stabilisering av kateteret er ansett som et infeksjonsforebyggende tiltak. Viktige vurderinger er kateterfikseringsmetoder, bandasjer, bandasjeskift og bading/dusjing.

Stabilisering av kateteret er ansett som et infeksjonsforebyggende tiltak. Viktige vurderinger er kateterfikseringsmetoder, bandasjer, bandasjeskift og bading/dusjing.


  • Bruk fortrinnsvis suturløst fikseringsutstyr. 1B
  • Vurder kateterfikseringsmetode opp mot hvor lenge man antar det er behov for kateteret, grad av infeksjonsfare og risiko for dislokasjon av kateteret. 1B
  • Bruk steril gjennomsiktig semipermeabel bandasje til dekking av innstikksted og fiksering av intravaskulært kateter. Ikke legg kompresser under fikseringsbandasjen. 1A
  • Skift gjennomsiktig semipermeabel bandasje på kateteret når den er tilsølt, våt eller har løsnet, eller minst hver 7. dag. For tunnelerte og implanterte sentralvenøse katetre beskyttes innstikkstedet til dette er helet. Hos barn hvor risikoen er stor for at katetre kan komme ut av stilling ved bandasjeskift, vurderes risiko opp mot fordelen med skifte av bandasje. 1B
  • Bruk steril absorberende gaskompress eller bandasje dersom pasienten svetter mye eller det er blødning eller sekresjon fra innstikkstedet. Gaskompressen skiftes ved behov og minst annenhver dag. Bytt til steril gjennomsiktig semipermeabel bandasje så snart det er mulig.  1A
  • Vurder bruk av gjennomsiktig semipermeabel bandasje med klorheksidinpute til voksne pasienter > 18 år inneliggende på intensivavdeling med korttids ikke-tunnelerte intravaskulære katetre, dersom dette ikke er kontraindisert og andre forebyggende infeksjonstiltak ikke har hatt effekt. 1A
  • Klorheksidinimpregnerte bandasjer anbefales ikke ved korttids ikke-tunnelerte SVK til premature barn på grunn av risiko for alvorlige hudreaksjoner. 1C
  • Bruk av klorheksidinimpregnert bandasje på korttids ikke-tunnelerte SVK for barn er uavklart på grunn av utilstrekkelig kunnskapsgrunnlag om effekt og sikkerhet for denne aldersgruppen. Uavklart problemstilling
  • Skyv aldri et dislokert intravaskulært kateter tilbake i venen. Vurder om kateteret kan stabiliseres i nåværende posisjon. Fjerning er mest hensiktsmessig med tanke på infeksjonsrisiko, men dette må vurderes individuelt. II
  • Karbad, bad i svømmehall og lignende frarådes. Unntak: Veneport som ikke er i bruk,  der hudsnittet er helet. Dusj kan tillates hvis kateteret og tilkoblinger beskyttes med vanntett tildekking. II

Bruk av suturløs fiksering av katetre er hentet fra kilderetningslinjen til CDC, og støttes av andre kunnskapsbaserte retningslinjer (1,2,3). Stabilisering av kateteret er ansett som et infeksjonsforebyggende tiltak, som begrunnes med at sutureringens hudperforasjon kan være en potensiell inngangsport for hudbakterier (4,5).

Med suturløs fikseringsmetode unngås brudd på hudbarrieren ved kateterinnstikkstedet, noe som muligens reduserer graden av bakteriekolonisering. Sårliming er det nyeste tiltaket innen kateterfiksering. Flere randomiserte kontrollerte studier konkluderer med at liming av såret/innstikkstedet i kombinasjon med steril semipermeabel transparent bandasjemateriell er bedre enn fiksering med suturer og semipermeabel transparent bandasje, både for barn og voksne, på perifere og sentrale intravaskulære katetre (6-10). Stifting er forbundet med mer smerter enn både festesuturer og selvklebende bandasjemateriell. Elastiske fikseringsbandasjer, elastiske gasbandasjer eller tubebandasjer alene fikserer ikke tilstrekkelig for noen typer intravaskulære katetre. De kan også skjule infeksjonstegn og komplikasjoner samt forringe sirkulasjonen eller infusjonsstrømmen. Hudsykdommer som hindrer bruk av medisinsk klebemiddel, f.eks pediatrisk epidermolysis bullosa og toksisk epidermal nekrolyse, kan nødvendiggjøre bruk av tubebandasje (4).

Det finnes flere ulike kateterfikseringsmetoder;

  • selvklebende steril semipermeabel bandasje med eller uten klorheksidinpute og forsterket ytre kant
  • stifting
  • festesuturer
  • steril bandasje festet med tape
  • midler for liming av sår i kombinasjon med selvklebende bandasjemateriell
  • elastiske fikseringsbind, elastiske gasbind eller tubebandasjer
  • spesialutviklet stabiliseringsutstyr (foreløpig lite brukt i Norge)

Tre kilderetningslinjer har sammenfallende anbefalinger om kateterfiksering og harmonerer med anbefalinger i andre oppdaterte retningslinjer (1,4,11,12). For fiksering av PVK er det uklart hvilket bandasjemateriell som er det beste (13,14). Selvklebende semipermeabelt og gjennomsiktig bandasjemateriell blir likevel foreslått brukt til både venøse og arterielle katetre (4,9,15). Semipermeabel transparent bandasje med forsterket ytre kant har bedre festemulighet/styrke enn standard selvklebende bandasje (9). Steril gas-bandasje festet med tape er den fikseringsmetoden som er minst stabil og forutsetter både oppmerksomt helsepersonell, en samarbeidende pasient og samtidig bruk av flere andre stabiliseringstiltak (4,16).

Mye hårvekst i nærheten av innstikkstedet kan hindre at bandasjemateriell festes tilstrekkelig. Hårfjerning gjøres med klipping, ikke barbering, da selv små hudrifter medfører bakteriekolonisering (2,4,17,18,19).

Anbefalingen om gjennomsiktig semipermeabel bandasje er tilpasset fra sammenfallende anbefalinger i samtlige kilderetningslinjer, og støttes av oppdatert forskning (1,2,3,4,5,11,12,20,21,22,23). Bruk av gjennomsiktig bandasje gjør at innstikkstedet kan inspiseres gjennom bandasjen uten å fjerne denne. Bruk av sterile kompresser under en slik bandasje hindrer dette og vil i tillegg redusere gjennomtrengeligheten for vann, damp og oksygen. Tette bandasjer eller tape stenger inne fuktighet og gir et godt miljø for rask vekst av lokal mikroflora, mens semipermeable bandasjer er gjennomtrengelige for vann, damp og oksygen men samtidig ugjennomtrengelig for mikroorganismer fra utsiden. Forskning viser likevel at semipermeable bandasjer kan stenge inne litt fuktighet. Når disse bandasjene ble sammenlignet med steril gasbandasje festet med tape var forekomsten av blodbaneinfeksjoner derfor litt høyere for sterile gjennomsiktige semipermeable bandasjer (24,25). "UpToDate" anbefaler derfor fortrinnsvis steril gasbandasje eller «pustende bandasjer» på sentralvenøse katetre, der faren for innestengt fuktighet er stor. Slike bandasjer har imidlertid dårligere festemuligheter og egenskaper, og man må derfor ta hensyn til pasientens samarbeidsevne, kateterets festemuligheter, fuktighet rundt innstikkstedet i tillegg til infeksjonsvurdering når man velger bandasjemateriell

Anbefalingen om frekvens på bandasjeskift av semipermeabel bandasje er tilpasset fra tre kilderetningslinjer (1,11,20) og støttes av oppdatert forskning (2,3,21,24,26). En stor systematisk oversiktsartikkel, som vurderte effekten av kort versus lang bandasjeskiftefrekvens opp mot forekomsten av kateterrelaterte infeksjoner, smerte, hudskader og dødelighet, fant ikke et entydig resultat (27).

Bandasje brukes på innstikkstedet for tunnelerte og implanterte SVK eller veneporter inntil innstikkstedet er helet. Anbefalingen er tilpasset fra en av kilderetningslinjene som graderte anbefalingen konsensusbasert, hvilket også harmonerer med andre retningslinjer (1,3,20). APIC anbefaler ukentlig bandasjeskift på innstikksstedet inntil det er helet, uten å referere til forskningskunnskap (3).

Manipulasjon av kateter og bandasjemateriell, som følge av behandling, vil kunne medføre tilførsel av mikroorganismer. Det er derfor viktig å etablere rutiner for hvor ofte bandasjene bør skiftes, inkludert desinfeksjon av hud rundt innstikkstedet (4,21,24,28). Arbeidsgruppen tilpasset anbefalingen etter vanlige praksis, men valgte å holde graderingen lav pga. svakt kunnskapsgrunnlag.

Anbefalingen om bruk av gasbandasjer ble tilpasset fra tre kilderetningslinjer, og støttes av oppdatert forskning (1,4,18,20,21,26,28,29). Dersom pasientens hud er fuktig av svette, blod eller sårsekret, bør en bruke absorberende steril gasbandasje som er stor nok til å dekke innstikkstedet og trekke til seg fuktigheten. Flere retningslinjer og kunnskapsoppsummeringer anbefaler bandasjeskift ved behov, og minst annenhver dag (2,3,4).

Anbefalingen om bruk av klorheksidinimpregnerte bandasjer hos pasienter > 18 år er tilpasset fra anbefalinger i tre kilderetningslinjer, og støttes av oppdatert forskning (1,12,20). Oppdateringer fra CDC og epic3 om bruk av klorheksidinimpregnerte bandasjer på innstikkstedet til SVK, anbefaler slike bandasjer brukt til pasienter > 18 år for forebygging av kateterassosierte blodbaneinfeksjoner (5,30-35). Timsit et al. hevder at klorheksidinbandasjer er forbundet med 60 % risikoreduksjon for både arterielle og sentrale kateterassosierte blodbaneinfeksjoner hos intensivpasienter, særlig hos voksne pasienter, når infeksjonsrisikoen er høy til tross for bruk av flere infeksjonsforebyggende tiltak eller sammensatte tiltakspakker (24).

Bruk av klorheksidinimpregnert bandasjemateriell er omdiskutert på grunn av risikoen for allergiutvikling og sensibilisering. Klorheksidinimpregnert bandasjemateriell bør derfor forbeholdes kritisk syke pasienter > 18 år som er inneliggende på intensivavdelinger (36).

Bruk av klorheksidinimpregnerte bandasjer til premature barn frarådes. Anbefalingen baseres på CDC sin oppdaterte anbefaling fra 2017 (35). "UpToDate" fraråder også klorheksidinimpregnert bandasjemateriell til premature pga.  risiko for alvorlige hudreaksjoner (28,37). Selv om klorheksidin er mye brukt i intensivavdelinger som huddesinfeksjon, mangler data for å støtte bruk på premature barn. Produsentens merking anbefaler å bruke slike bandasjer med forsiktighet hos premature nyfødte og spedbarn <2 måneders alder, da klorheksidinholdige produkter kan forårsake irritasjon eller kjemiske forbrenninger. En undersøkelse om USAs klorheksidinbruk rapporterer hudforbrenninger som forekommer hyppigere hos nyfødte med fødselsvekt < 1500 g. Flere studier har påvist klorheksidin i serum hos nyfødte etter eksponering, men ingen sammenheng mellom serumkonsentrasjon og GA, fødselsvekt eller PNA ble identifisert. Den kliniske betydningen av klorheksidin i serum er ikke klar (37) . Dette er sammenfallende med Felleskatalogens produktinformasjon om bruk av klorheksidinoppløsning til nyfødte (38).

Mangelen på dokumentert effekt veid opp mot risiko for bivirkning/alvorlige hudreaksjoner hos denne sårbare pasientgruppen, gjør at man foreløpig ikke anbefaler å bruke klorhexidinimpregnert bandasjemateriell til premature barn.

Det kan ikke gis noen anbefaling om bruk av klorheksidinimpregnerte bandasjer til barn < 18 år. Manglende forskningsgrunnlag gjør at anbefalingen i kilderetningslinjen til CDC er markert med «unresolved issue». Arbeidsgruppen besluttet å adoptere anbefalingen med vurderinger fra CDCs oppdatering (35). Epic3 med oppdatering anbefaler klorheksidinholdige bandasjer kun til voksne, ikke til barn (20,32). Kilderetningslinjen ASA åpner for at bandasjer som inneholder klorheksidin, kan vurderes brukt til voksne og barn yngre enn to år så lenge dette ikke er kontraindisert (12).

Anbefalingen om dislokert kateter er konsensusbasert. Likelydende konsensusanbefaling er funnet i en kunnskapsbasert sykepleiefaglig retningslinje (4).

Anbefalingen om bading/dusjing er tilpasset fra en kilderetningslinje, og er konsensusbasert (1). Det ble ikke funnet oppdatert forskning med god kvalitet som kunne brukes til å understøtte anbefalingen.

Referanser

  1. O'Grady NP, Alexander M, Burns LA, Dellinger EP, Garland J, Heard SO, et al. Guidelines for the Prevention of Intravascular Catheter -Related Infections. Atlanta: Centers for Disease Control and Prevention,; 2011. Tilgjengelig fra: https://www.cdc.gov/hai/pdfs/bsi-guidelines-2011.pdf
  2. Central Enhet for Infeksjonshygiejne. Nationale infeksjonshygiejniske retningslinjer for brug af intravaskulære katetre. 2.1. utg. København: Statens serum institut; 2016. Tilgjengelig fra: https://hygiejne.ssi.dk/-/media/arkiv/subsites/infektionshygiejne/retningslinjer/nir/nir-iv-katetre.pdf?la=da
  3. Assosiation for Professionals in Infection Control and Epidemiology (APIC). Guide to Preventing Central Line-assosiated Bloodstream Infections. Washington: APIC; 2015. Tilgjengelig fra: https://apic.org/Resources/Topic-specific-infection-prevention/Central-line-associated-bloodstream-infections
  4. Infusion Nurses Society. Infusion Nursing Standards of Practice. J Infus Nurs 2011;34(1S).
  5. Ullman AJ, Cooke ML, Mitchell M, Lin F, New K, Long DA, et al. Dressings and securement devices for central venous catheters (CVC). Cochrane Database Syst Rev 2015;(9):CD010367.
  6. Reynolds H, Taraporewalla K, Tower M, Mihala G, Tuffaha HW, Fraser JF, et al. Novel technologies can provide effective dressing and securement for peripheral arterial catheters: A pilot randomised controlled trial in the operating theatre and the intensive care unit. Aust Crit Care 2015;28(3):140-8.
  7. Ullman AJ, Kleidon T, Gibson V, McBride CA, Mihala G, Cooke M, et al. Innovative dressing and securement of tunneled central venous access devices in pediatrics: a pilot randomized controlled trial. BMC Cancer 2017;17(1):595.
  8. Bugden S, Shean K, Scott M, Mihala G, Clark S, Johnstone C, et al. Skin Glue Reduces the Failure Rate of Emergency Department-Inserted Peripheral Intravenous Catheters: A Randomized Controlled Trial. Ann Emerg Med 2016;68(2):196-201.
  9. Edwards M, Rickard CM, Rapchuk I, Corley A, Marsh N, Spooner AJ, et al. A pilot trial of bordered polyurethane dressings, tissue adhesive and sutureless devices compared with standard polyurethane dressings for securing short-term arterial catheters. Crit Care Resusc 2014;16(3):175-83.
  10. Simonova G, Rickard CM, Dunster KR, Smyth DJ, McMillan D, Fraser JF. Cyanoacrylate tissue adhesives - effective securement technique for intravascular catheters: in vitro testing of safety and feasibility. Anaesth Intensive Care 2012;40(3):460-6.
  11. National Institute for Health and Care Excellence (NICE). Healthcare-associated infections: prevention and control in Primary and Community Care. London: NICE; 2012. Clinical guideline [CG139]. Tilgjengelig fra: https://www.nice.org.uk/guidance/cg139
  12. American Society of Anesthesiologists, Task Force on Central Venous Access,. Practice guidelines for central venous access. Rockville, MD: Agency for Healthcare Research and Quality; 2012. NGC-8999.
  13. Marsh N, Webster J, Mihala G, Rickard CM. Devices and dressings to secure peripheral venous catheters to prevent complications. Cochrane Database Syst Rev 2015;(6):CD011070.
  14. Bausone-Gazda D, Lefaiver CA, Walters SA. A randomized controlled trial to compare the complications of 2 peripheral intravenous catheter-stabilization systems. J Infus Nurs 2010;33(6):371-84.
  15. Jenks M, Craig J, Green W, Hewitt N, Arber M, Sims A. Tegaderm CHG IV Securement Dressing for Central Venous and Arterial Catheter Insertion Sites: A NICE Medical Technology Guidance. Appl Health Econ Health Policy 2016;14(2):135-49.
  16. Corley A, Marsh N, Ullman AJ, Rickard CM. Tissue adhesive for vascular access devices: who, what, where and when? Br J Nurs 2017;26(19):S4-s17.
  17. Central Enhed for Infektionshygiejne. Nationale infektionshygiejniske retningslinjer for desinfektion i sundhedssektoren. 1.3. utg. København: Statens Serum Institut; 2018. Tilgjengelig fra: https://hygiejne.ssi.dk/-/media/arkiv/subsites/infektionshygiejne/retningslinjer/nir/nir-desinfektion.pdf?la=da
  18. Frank RL. Peripheral venous access in adults. UpToDate [database]. Waltham, MA: UpToDate, Inc. [oppdatert 14. mai 2020.; lest 10. juli 2020]. Tilgjengelig fra: https://www.uptodate.com/contents/peripheral-venous-access-in-adults
  19. Department of Health Oueensland. Guideline for Peripheral intravenous catheter (PIVC). Brisbane Queensland: Department of Health; 2018. Tilgjengelig fra: https://www.health.qld.gov.au/__data/assets/pdf_file/0025/444490/icare-pivc-guideline.pdf
  20. Loveday HP, Wilson JA, Pratt RJ, Golsorkhi M, Tingle A, Bak A, et al. epic3: National Evidence-Based Guidelines for Preventing Healthcare-Associated Infections in NHS Hospitals in England. Journal of Hospital Infection 2014;86, Supplement 1:S1-S70.
  21. Jacob JT, Gaynes R. Intravascular catheter-related infection: Prevention. UpToDate [database]. Waltham, MA: UpToDate, Inc. [oppdatert 10. oktober 2019; lest 10. juli 2020]. Tilgjengelig fra: https://www.uptodate.com/contents/intravascular-catheter-related-infection-prevention
  22. Yasuda H, Sanui M, Abe T, Shime N, Komuro T, Hatakeyama J, et al. Comparison of the efficacy of three topical antiseptic solutions for the prevention of catheter colonization: a multicenter randomized controlled study. Crit Care 2017;21(1):320.
  23. Alliance for Vascular Access Teaching And Research (AVATAR GROUP). Frequently asked questions: What is the recommended dressing for a PIVC? [nettdokument]. Queensland Australia: AVATAR Group [oppdatert 2019; lest 10. juli 2020]. Tilgjengelig fra: https://www.avatargroup.org.au/faq---pivc-dressings.html
  24. Timsit JF, Rupp M, Bouza E, Chopra V, Karpanen T, Laupland K, et al. A state of the art review on optimal practices to prevent, recognize, and manage complications associated with intravascular devices in the critically ill. Intensive Care Med 2018;44(6):742-59.
  25. Webster J, Gillies D, O´Riordan E, Sherriff KL, Rickard CM. Gauze and tape and transparent polyurethane dressings for central venous catheters. Cochrane Database Syst Rev 2011;(11):CD003827.
  26. Marschall J, Mermel LA, Fakih M, Hadaway L, Kallen A, O'Grady NP, et al. Strategies to prevent central line-associated bloodstream infections in acute care hospitals: 2014 update. Infect Control Hosp Epidemiol 2014;35 Suppl 2:S89-107.
  27. Gavin NC, Webster J, Chan RJ, Rickard CM. Frequency of dressing changes for central venous access devices on catheter-related infections. Cochrane Database Syst Rev 2016;(2):CD009213.
  28. Gaynes R, Jacob JT. Intravascular catheter infection: Epidemiology, pathogenesis, and microbiology. UpToDate [database]. Waltham, MA: UpToDate, Inc [oppdatert 28. mars 2019; lest 15. juli 2020]. Tilgjengelig fra: https://www.uptodate.com/contents/intravascular-catheter-infection-epidemiology-pathogenesis-and-microbiology
  29. National Institute for Health and Care Excellence (NICE). Healthcare-associated infections: prevention and control in primary and community care. oppdatert. utg. London: NiCE; 2017. Clinical guideline [CG139]. Tilgjengelig fra: https://www.nice.org.uk/guidance/cg139
  30. National Institute for Health and Care Excellence (NICE). Pathway, Preventing infection related to vascular access devices [NICE Pathway]. London: NICE [oppdatert 2017; lest 14. juli 2020]. Tilgjengelig fra: https://pathways.nice.org.uk/pathways/prevention-and-control-of-healthcare-associated-infections/preventing-infection-related-to-vascular-access-devices
  31. Frost SA, Hou YC, Lombardo L, Metcalfe L, Lynch JM, Hunt L, et al. Evidence for the effectiveness of chlorhexidine bathing and health care-associated infections among adult intensive care patients: a trial sequential meta-analysis. BMC Infect Dis 2018;18(1):679.
  32. Loveday HP, Wilson JA, Prieto J, Wilcox M. epic3: revised recommendation for intravenous catheter and catheter site care. Journal of Hospital Infection 2016;92(4):246-348.
  33. Safdar N, O'Horo JC, Ghufran A, Bearden A, Didier ME, Chateau D, et al. Chlorhexidine-impregnated dressing for prevention of catheter-related bloodstream infection: a meta-analysis*. Crit Care Med 2014;42(7):1703-13.
  34. Timsit JF, Mimoz O, Mourvillier B, Souweine B, Garrouste-Orgeas M, Alfandari S, et al. Randomized controlled trial of chlorhexidine dressing and highly adhesive dressing for preventing catheter-related infections in critically ill adults. Am J Respir Crit Care Med 2012;186(12):1272-8.
  35. Centers for Disease control and Prevention. Recommandation updates: Guidelines for the Prevantion of Intravascular- related infections (2011) [nettdokument]. Atlanta: Centers for Disease control and Prevention [oppdatert 5. november 2015; lest 10. juli 2020]. Tilgjengelig fra: https://www.cdc.gov/infectioncontrol/guidelines/bsi/updates.html
  36. Statens Serum Institut. Klorhexidinprodukter i sundhedssektoren. København: Statens Serum Institut; 2018. CEI-NYT: Information fra Central Enhed for Infektionshygiejne Uge 39 - 2018. Tilgjengelig fra: https://us6.campaign-archive.com/?u=1e594c00ace1e260cd560ef48&id=76fadece20
  37. Chlorhexidine gluconate (topical): Pediatric drug information. Lexicomp [database]. Alphen aan den Rijn: Wolters Kluwer [oppdatert 2020; lest 15. juli 2020].
  38. Felleskatalogen [database]. Oslo: Felleskatalogen AS [oppdatert 16. august 2016; lest 15. juli 2020]. Tilgjengelig fra: https://www.felleskatalogen.no/medisin/klorheksidin-sage-581177