Hopp til innhold

Grunnlaget

Publisert

Epidemien skal holdes nede ved de grunnleggende tiltakene: hygiene, avstandsholding, fravær ved symptomer, testing, isolering, smitteoppsporing og karantene.

Epidemien skal holdes nede ved de grunnleggende tiltakene: hygiene, avstandsholding, fravær ved symptomer, testing, isolering, smitteoppsporing og karantene.


Strategi

Regjeringen ønsker å holde covid-19-epidemien under kontroll. Det innebærer at sykdomsbyrden er lav, og at helse- og omsorgstjenesten kan håndtere pasientstrømmen, selv om antall syke periodevis kan øke og variere mellom geografiske områder.

Epidemien skal holdes nede ved de grunnleggende tiltakene: hygiene, avstandsholding, fravær ved symptomer, testing, isolering, smitteoppsporing og karantene.

Lokale utbrudd skal slås ned. Denne håndboka for kommunelegen dreier seg om å oppdage, vurdere og slå ned lokale utbrudd av covid-19.
Se nærmere i regjeringens langtidsstrategi og beredskapsplan for smitteverntiltak.

Utfordringer

Viruset SARS-CoV-2, som gir sykdommen covid-19, spres mellom mennesker via spyttdråper som treffer munn, nese eller øyne (eller via hender og gjenstander) til en mottakelig person. Alle ser ut til å være mottakelige, men eldre og skrøpelige er mye mer utsatt for alvorlig forløp.

Den første utfordringen er at inkubasjonstida hos de fleste er rundt fem dager mens latenstida er bare rundt tre dager. Det betyr at de smittede kan være smittsomme et par dager før symptomene opptrer. I tillegg får en del av pasientene milde eller ingen symptomer. Dermed kan smitten spres nokså skjult. Mange kan bli smittet i et lokalsamfunn før noen av dem får et alvorlig sykdomsbilde som oppdages.

Den andre utfordringen er at noen hendelser kan gi betydelig spredning av smitten på kort tid. Det kan dreie seg om smitte under møter, fester eller forsamlinger, på utesteder, i sykehjem eller på arbeidsplasser. Det er meldt om mange slike hendelser fra starten av epidemien, og noen artikler peker på at rundt 10 % av de smittede kanskje står for 80 % av den videre smitten. Det er en stor utfordring å oppdage disse massesmittehendelsene (se tekstboks nedenfor) og deretter bringe smitten under kontroll.

Organisering

Vi regner med at covid-19-epidemien skal vare i flere år. Håndteringen må derfor være bærekraftig over tid. Det er kommunen som har ansvaret for smittevernet i kommunen, jf. smittevernloven § 7-1. Kommunelegen leder smittevernarbeidet i kommunen og er rådgiver for kommunens ledelse og personell og for befolkningen, jf. smittevernloven § 7-2 og folkehelseloven § 27.

Det anbefales at kommunelegen er med i kommunens kriseledelse.

I mange kommuner kan det være nødvendig med styrking av kommunelege- og smittevernfunksjonene slik at kommunelegen faktisk har mulighet til å utføre blant annet oppgavene nevnt i denne håndboka, jf. også kravet til kommunen i folkehelseloven § 27. Slik styrking kan dreie seg om stillingsstørrelse, støttepersonell og it-systemer.

Håndteringen må bygge på beredskapsprinsippene og ta utgangspunkt i den etablerte ansvarsfordelingen, de vanlige prosessene, det ordinære lovverket og planverket og eksisterende infrastruktur for håndtering av utbrudd.

Ansvarsprinsippet, likhetsprinsippet og nærhetsprinsippet tilsier at covid-19-epidemien framover i stor grad skal håndteres av kommunen. Samtidig tilsier samvirkeprinsippet at det må være nært samarbeid med nabokommunene, sykehuset og Folkehelseinstituttet ettersom utbruddet kan omfatte andre kommuner og andre deler av landet og derfor kan bli et nasjonalt anliggende.
Se også Helsedirektoratets veileder om organisering av beredskapsarbeidet.

Planlegging og beredskap

Arbeidet med å oppdage, vurdere og håndtere utbrudd med covid-19 i kommunen bør være planlagt, gjerne som en del av kommunens smittevernplan og helseberedskapsplan. Kommunelegen skal lage forslag til en slik plan, og kommunen skal vedta den, jf. smittevernloven §§ 7-1 og 7-2 og forskrift om krav til beredskapsplanlegging.

Planen kan vise til denne håndboka. Planen må redegjøre for hvem som bistår eller har fått tildelt oppgaver av kommunelegen, mulighet for å skaffe ekstra ressurser og personell ved behov og hvem som er kommunelegens samarbeidspartnere.

Kommunelegen kan benytte håndboka til å vise forventningene til kommunen og kommunelegen og dermed ressursbehovet, herunder eventuelle vaktordninger. I en gitt situasjon kan det bli nødvendig med betydelig mobilisering på grunn av:

  • Økt behov for hjemmesykepleie og sykehjemsplass som følge av helsetilstanden eller som følge av omsorgspersoners sykdom
  •  Økt behov for testing og smitteoppsporing

Planen bør også redegjøre for hvordan kommunestyret skal vedta eventuelle inngripende tiltak hjemlet i smittevernloven § 4-1, og om denne kompetansen er delegert fra kommunestyret, se trinn 6.

Koronaveilederen og Folkehelseinstituttets risikovurderinger gir mer bakgrunnsstoff. Se også Helsedirektoratets råd om pandemiplanlegging generelt.

Denne planleggingen kommer i tillegg til planene for testing, isolering, smitteoppsporing og karantene og for oppfølging av pasienter og nærkontakter, samt for vaksinasjon. Dette er også aktiviteter som kommunen har ansvar for og som kan kreve betydelig styrking.