Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Narkotikautløste dødsfall 2021»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Narkotikautløste dødsfall 2021

Narkotikautløste dødsfall 2021

Det totale antallet narkotikautløste dødsfall (også kalt overdoser) var 241 i 2021. Dette er det laveste antallet dødsfall siden 2013 og en nedgang på 27 prosent fra 2020. Trenden de siste 10-12 år sank imidlertid ikke.

Det totale antallet narkotikautløste dødsfall (også kalt overdoser) var 241 i 2021. Dette er det laveste antallet dødsfall siden 2013 og en nedgang på 27 prosent fra 2020. Trenden de siste 10-12 år sank imidlertid ikke.


Ni av de 11 fylkene hadde en nedgang i antall overdosedødsfall fra 2020 til 2021 av størrelsesorden 20 prosent til 58 prosent. Innlandet hadde størst nedgang, fra 19 til 8 dødsfall. De fleste av de ni fylkene var på omtrent samme nivå i 2021 som i 2019. Ett unntak var Nordland som hadde en nedgang i antall overdoser fra 18 i 2019 til 10 i 2020 og 7 i 2021.

Vestfold og Telemark hadde en økning fra 23 til 26 overdosedødsfall fra 2020 til 2021 mens Trøndelag hadde like mange dødsfall i 2021 som i 2020, 14 dødsfall.

Nedgangen var størst for selvmord med heroin og andre opioider (42 prosent) og forgiftning med sentralstimulerende rusmidler (41 prosent). Målt i antall dødsfall var nedgangen størst for forgiftninger som følge av heroin og andre opioider, som morfin, kodein og oksykodon (49 dødsfall, 22 prosent nedgang).

Tall for 2021 og oppdaterte tall med forsinkede dødsmeldinger for 2017-2020 var som følgende:

  • 2021: 241 dødsfall, 33 prosent kvinner
  • 2020: 331 dødsfall, 30 prosent kvinner
  • 2019: 275 dødsfall, 30 prosent kvinner
  • 2018: 290 dødsfall, 28 prosent kvinner
  • 2017: 250 dødsfall, 28 prosent kvinner

I perioden 2010 til 2020 finner vi at:

Antall dødsfall har variert rundt et gjennomsnitt på 269 dødsfall per år, se variasjonen siden 2010 i figur 1.
Den aldersstandardiserte raten for overdosedødsfall var 4,5 per 100 000 innbyggere i 2021 Forklaring på aldersstandardisert rate.

Tallene som vises i denne artikkelen, er dødsfall hos personer som på dødstidspunktet var bosatt i Norge.

Figur 1. Antall narkotikautløste dødsfall i perioden 2010 – 2021. Norge.

Antall narkotikautløste dødsfall i perioden 2010 – 2021. Norge.
Figur 1. Antall narkotikautløste dødsfall i perioden 2010 – 2021. Norge. Kilde: Dødsårsaksregisteret, FHI Tabell D7 i Dødsårsaksregisterets statistikkbank..

Kilde: Dødsårsaksregisteret, FHI Tabell D7 i Dødsårsaksregisterets statistikkbank.

Sesongvariasjon

I 2020 var det månedene juni, juli og august som skilte seg ut med et vesentlig høyere antall overdosedødsfall sammenlignet med tidligere år. I 2021 var sesongvariasjonen den samme som i årene før 2020.

Økt gjennomsnittsalder

Gjennomsnittsalderen til de som dør hvor dødsfallet er utløst av narkotika, har økt jevnt fra 36,0 år i 2006 til 45,0 år i 2021.

I 2021 var gjennomsnittsalderen for menn 42,5 år og for kvinner 50,2 år.

Endringer i fylkene

Fra år til år kan det skje store endringer i antall overdoser i fylkene. Trenden over flere år per innbygger gir et bedre bilde av utviklingenstrekkene. I figurene 3-5 vises aldersstandardiserte rater over tid for tre grupper av fylker: De fylkene som har hatt en økning i trend, de som har hatt en nedgang i trend og de som ikke har hatt noen endring. 

Forklaring på aldersstandardisert rate.

Figur 2. Narkotikautløste dødsfall i perioden 2012 – 2021. Fylker med økning i trend. Aldersstandardiserte rater per 100 000 i befolkningen.

Narkotikautløste dødsfall i perioden 2012 – 2021. Fylker med økning i trend
Figur 2. Narkotikautløste dødsfall i perioden 2012 – 2021. Fylker med økning i trend. Aldersstandardiserte rater per 100 000 i befolkningen. Kilde: Dødsårsaksregisteret, FHI, Tabell D7 i Dødsårsaksregisterets statistikkbank.

Kilde: Dødsårsaksregisteret, FHI, Tabell D7 i Dødsårsaksregisterets statistikkbank

Viken. Agder, Rogaland og Troms og Finnmark har alle hatt en økning i overdosetall per innbygger siden 2012 (se figur 2). Oslo, Vestland (inklusive Bergen) og Møre og Romsdal har hatt en nedgang, se figur 3.

Figur 3. Narkotikautløste dødsfall i perioden 2012 – 2021. Fylker med reduksjon i trend. Aldersstandardiserte rater per 100 000 i befolkningen.

Narkotikautløste dødsfall i perioden 2012 – 2021. Fylker med reduksjon i trend

Kilde: Dødsårsaksregisteret, FHI, Tabell D7 i Dødsårsaksregisterets statistikkbank

I de resterende fylkene Innlandet, Vestfold og Telemark, Trøndelag og Nordland kan vi ikke si at det har vært noen endring i trenden i overdosedødsfall i perioden 2012-2021. I Figur 4 ser vi at det har vært store forskjeller fra ett år til det neste

Figur 4. Narkotikautløste dødsfall i perioden 2012 – 2021. Fylker uten endring. Aldersstandardiserte rater per 100 000 i befolkningen.

Narkotikautløste dødsfall i perioden 2012 – 2021. Fylker uten endring

Kilde: Dødsårsaksregisteret, FHI, Tabell D7 i Dødsårsaksregisterets statistikkbank

Antall dødsfall i fylkene de siste fem år er vist i tabell 1.

Tabell 1. Antall narkotikautløste dødsfall i fylkene. 2017-2021

 

2017

2018

2019

2020

2021

Viken

62

63

65

89

62

Oslo

44

49

36

53

37

Innlandet

14

24

1

19

8

Vestfold og Telemark

19

25

27

23

26

Agder

14

19

25

25

20

Rogaland

24

27

29

33

25

Vestland

41

22

21

39

25

Møre og Romsdal

5

8

5

9

5

Trøndelag

15

29

1

14

14

Nordland

7

14

18

10

7

Troms og Finnmark

5

10

14

17

12

1 Færre enn fire dødsfall

Kilde: Dødsårsaksregisteret, FHI. Tabell D7 i Dødsårsaksregisterets statistikkbank

Flest dødsfall knyttet til opioider

I 2021 var 83 prosent av dødsfallene knyttet til bruk av opioider. Opioider (heretter kalt «andre opioider») som morfin, kodein og oksykodon o.l var hyppigste hovedintoksikant med 63 dødsfall, heroin 55 dødsfall og syntetiske opioider 41 dødsfall (se tabell 4 for detaljer om dødsårsaker).

Inndelingen etter hyppigste dødsårsak er som følger:

  • andre opioider som morfin, kodein og oksykodon o.l (26 prosent)
  • heroin (23 prosent) 
  • syntetiske opioider som buprenofin, fentanyl og petidin o.l (17 prosent)
  • metadon (17 prosent)

Tabell 2 viser fordelingen i dødsårsakene over tid.

Tabell 2. Dødsårsaker for narkotikautløste dødsfall 2012-2021. Prosent.

 

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

2020

2021

Andre opioider

21 %

22 %

25 %

24 %

35 %

24 %

28 %

31 %

30 %

26 %

Heroin

25 %

28 %

34 %

35 %

27 %

20 %

23 %

20 %

23 %

23 %

Syntetiske opioider

7 %

8 %

12 %

12 %

11 %

18 %

17 %

18 %

15 %

17 %

Metadon

24 %

20 %

16 %

10 %

13 %

22 %

13 %

14 %

14 %

17 %

Stimulanter

6 %

7 %

6 %

6 %

5 %

7 %

8 %

8 %

10 %

9 %

Avhengighet

13 %

10 %

6 %

11 %

7 %

7 %

9 %

7 %

8 %

7 %

Andre stoffer

4 %

4 %

2 %

2 %

1 %

3 %

2 %

2 %

2 %

2 %

Kilde: Dødsårsaksregisteret, FHI. Tabell D7 i Dødsårsaksregisterets statistikkbank.

Utviklingen i antall dødsfall de siste ti årene er beskrevet i figur 4. Vi vet ikke om stoffene som forårsaket dødsfallene var kjøpt illegalt eller om de var forskrevet av lege, for eksempel metadon og buprenorfin i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) eller smertestillende medikamenter.

Ved de fleste overdosedødsfall blir den døde obdusert, og i hoveddelen av tilfellene påvises flere narkotiske stoffer og legemidler samtidig. Det kan være vanskelig å avgjøre om døden skyldes inntak av et enkelt stoff eller kombinasjon av flere stoffer.

Figur 5. Dødsårsak 2012-2021. Narkotikautløste dødsfall. Antall.

Dødsårsak 2012-2021. Narkotikautløste dødsfall

Kilde Dødsårsaksregisteret, FHI

Narkotikautløste dødsfall deles inn i tre hovedgrupper; forgiftningsulykker, selvmord og psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk (For mer detaljer om inndeling og definisjoner se avsnittet «Definisjon av dødsårsak ved narkotikautløste dødsfall»).

Av de 241 dødsfallene i 2021 var 191 dødsfall forgiftninger uten intensjon (79 %), 32 forgiftninger med intensjon (14 %) og 17 dødsfall hvor psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk var dødsårsak (7 %). Denne fordelingen har holdt seg relativt stabil de siste årene (Tabell 3).

Tabell 3. Andel narkotikautløste dødsfall fordelt i hovedkategoriene forgiftningsulykker, selvmord, psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk og ukjent intensjon i perioden 2012–2021. Norge.

 

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

2020

2021

Forgiftning uten intensjon1

76 %

77 %

83%

76 %

77 %

78 %

73 %

73 %

76 %

79 %

Forgiftning med intensjon

11 %

13 %

11 %

13 %

15 %

16 %

18 %

20 %

16 %

14 %

Psykiske lidelser/avhengighet

13 %

10 %

6 %

11 %

7 %

7 %

8 %

7 %

8 %

7 %

1 Inkludere ukjent intensjon, 0-2 % per år

Kilde: Dødsårsaksregisteret, FHI. Tabell D7 i Dødsårsaksregisterets statistikkbank.

Andel obduserte

I 2021 ble 90 prosent av de døde med narkotika som utløsende dødsårsak obdusert. Det har ikke vært noen endringer i obduksjonsraten de siste fem år. Nesten alle obduksjonene er rettsmedisinske.

Mulige forklaringer på utviklingen

Det er naturlig at antallet overdosedødsfall varierer fra år til år og at en aldersstandardisert rate også gjøre det. I 2020 var raten så høy at det var helt på grensen av det en maksimalt kan forvente ut fra observert trend og variasjon de ti foregående årene (prediksjonsintervall for 2010-2019) . Med et prediksjonsintervall 2011-2020 (se figur 5) var den høye verdien i 2020 fortsatt innenfor et 95 prosent konfidensintervall i 2020, mens verdien for 2021 ligger lavere og utenfor et slikt intervall. Det lave antallet (og raten) kan derfor også skyldes andre forhold enn naturlig variasjon fra år til år.  

Figur 6. Aldersstandardisert dødsrate per 100.000. Prediksjonsbånd er basert på trend for 2011-2020. Verdier mellom prediksjonsbåndene er innenfor forventet variasjon med 95 % sannsynlighet. 2011-2021. Narkotikautløste dødsfall. Prosent.

Aldersstandardisert dødsrate per 100.000. Prediksjonsbånd er basert på trend for 2011-2020

Kilde: Dødsårsaksregisteret, FHI

I figuren er det lagt inn en rød linje som med det blotte øye kan tolkes som en økende trend. Stigningen er imidlertid ikke så stor at vi kan påstå at det er en økning, gitt den naturlige variasjon fra år til år.

Det kan være flere årsaker til endring i overdosedødsfall ut over den naturlig variasjon fra år til år.

Elektronisk innmelding

2020 var det første året elektronisk meldesystem til Dødsårsaksregisteret ble tilgjengelig for alle leger, og i forbindelse med pandemien ble leger oppfordret til å ta det nye systemet i bruk i størst mulig grad. 22 prosent av de narkotikautløste dødsfallene ble meldt elektronisk i 2020 og 82 prosent i 2021. Det nye systemet innebærer mer standardisert innmelding av dødsårsaker enn det legene angir i fritekst på papirmeldingen. Dette kan medføre systematiske endringer i hvilke dødsårsaker legene innrapporterer. For de fleste dødsårsaksgrupper vil det være snakk om ingen eller små endringer og oftere et skifte mellom spesifiserte grupper innad i en dødsårsaksgruppe enn skifte til en annen gruppe. Det kan likevel på generelt grunnlag ikke utelukkes at dette kan ha påvirket dødsårsaksstatistikken for 2020 og 2021 for enkelte dødsårsaksgrupper.

Det ble imidlertid utført obduksjon ved overdosedødsfall i flere enn ni av 10 tilfeller, noe som i vesentlig grad reduserer faren for feilklassifisering da dødsårsaken for disse dødsfallene i hovedsak bygger på resultatene fra obduksjonen.

Høy styrkegrad heroin

I fjor ble det påpekt at en sannsynlig medvirkende årsak til de høye overdosetallene i 2020 kunne være partier med svært sterk heroin. Ifølge Kripos var enkelte beslag av heroin tre til fire ganger mer potent enn de typiske heroinbeslagene. Slike beslag med potent heroin har imidlertid Kripos gjort også i 2021, nå med de laveste overdosetallene på mange år. Det er derfor uklart hva varierende styrkegrad av heroin på markedet i 2020 og 2021 har betydd for overdosetallene.

Smitteverntiltak

I fjor ble det ikke utelukket at de strenge reglene i forbindelse med pandemien var en mulig medvirkende faktor til de høye tallene i 2020. Mange kommuner måtte innføre omfattende restriksjoner og nedstengninger som følge av Covid-19 i 2020. Disse restriksjonene har etter all sannsynlighet også rammet personer som var under risiko for overdosedødsfall. Tiltakene fungerte igjen i 2021 og dette kan teoretisk sett ha bidratt til de lavere overdosetallene for dette året.

Nye grupper under risiko

Forskning har vist det kan være nye grupper som er under risiko for overdose. Døde med andre opioider og syntetiske opioider som underliggende dødsårsak har til dels andre karakteristika enn de som har heroin som dødsårsak. Blant annet har de sjeldnere en narkotikarelatert diagnose hos allmennlege eller vært siktet for lovbrudd, mens det er mer vanlig at de har uførepensjon og har diagnosen ryggproblemer. Forebyggende tiltak og behandling må trolig justeres til slike nye grupper under risiko for overdoser.

Samling av flere faktorer fører til overdosedød.

Det er likevel viktig å huske at det ikke er en enkelt faktor som fører til et overdosedødsfall. Tidligere studier har vist at de som dør av narkotika som utløsende årsaker er en heterogen gruppe, og det er derfor flere årsaker til slike dødsfall (Gjersing et al 2013). Overdosedødsfall er i hovedsak forgiftningsulykker. Trender vil da være knyttet til om det har vært endringer i hvor mange som inntar stoffer på en risikofylt måte (injisering er mest risikofylt), tilgang på stoffer og uventet høyere renhetsgrad av stoffet slik det kan se ut til å ha vært i både 2020 og 2021.

Periodevis redusert almenntilstand, samt sykdommer og svekkelser som ofte kan være knyttet til aldring, har også betydning. I tillegg er løslatelse fra fengsel og utskrivelse fra rusbehandling kjente faktorer som øker risikoen for en overdose.

Forebygging og behandling

For å forebygge narkotikautløste dødsfall kan oppfølging etter en ikke-fatal overdose, samt lokale tilbud med hjelp til en mindre risikofylt inntaksmåte og eventuelt redusert bruk være viktig. Utdeling av nalokson nesespray kan også være et viktig tiltak, så lenge man ikke setter sprøyte alene. I tillegg har et godt ettervern etter løslatelse fra fengsel og behandling, et godt botilbud, og tilgang til helsehjelp, substitusjonsbehandling og rehabiliteringstiltak betydning.

Infeksjoner og trafikkulykker ikke medregnet

Inntak av narkotika kan ha betydning også ved andre dødsfall, for eksempel trafikkulykker og annen voldsom død, samt ved sykdommer som hepatitt og HIV som følge av deling av brukerutstyr. Slike dødsfall er ikke medregnet i tallene som blir presentert her.

Definisjon av dødsårsak ved narkotikautløste dødsfall

Dødsårsaksregisteret koder dødsårsakene etter ICD-10 som er Verdens helseorganisasjon sin internasjonale sykdomsklassifisering. ICD = International Classification of Diseases. Det som presenteres i denne statistikken er den underliggende dødsårsaken[SMS2].

Utvalget av dødsårsaker inkludert i definisjonen til narkotikautløste dødsfall er gjort i henhold til definisjonen til Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikaavhengighet (EMCDDA). Definisjonen ligger blant annet til grunn for europeiske sammenligninger av narkotikautløste dødsfall i den årlige publikasjonen Europeisk narkotikarapport.

Tabell 4. ICD-10-kodene som ligger til grunn for statistikk over narkotikautløste dødsfall.

Stoff som dødsfallet er knyttet til

ICD-10-koder

Andre opioider

Morfin, kodein, oksykodon o.l (X42 eller X62 eller Y12 eller X44 eller X64 eller Y14) kombinert med T40.2

Metadon

(X42 eller X62 eller Y12 eller X44 eller X64 eller Y14) kombinert med T40.3

Heroin

(X42 eller X62 eller Y12 eller X44 eller X64 eller Y14) kombinert

med T40.1

Andre syntetiske opioider

Buprenofin, fentanyl o.l. (X42 eller X62 eller Y12 eller X44 eller X64 eller Y14) kombinert med T40.4

Stimulanter

Amfetamin og kokain (X42 eller X62 eller Y12 eller X44 eller X64 eller Y14) kombinert med T40.5 eller (X41 eller X61 eller Y11 eller X44 eller X64 eller Y14) kombinert med T43.6

Avhengighet

Avhengighet, psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av narkotikabruk F11.0-9, F12.0-9, F14.0-9, F15.0-9, F16.0-9, F19.0-9

Andre stoff

Andre stoff, andre og uspesifisert narkotika, cannabis, LSD, andre og uspesifiserte hallusinogener, og opium (X42 eller X62 eller Y12 eller X44 eller X64 eller Y14) kombinert med (T40.6 eller T40.7 eller T40.8 eller T40.9, T40.0)

*T40.0 er sjelden funnet, og blir derfor kategorisert med andre stoffer.

**T402 Andre opioider: Kodein, Morfin, Oksykodon, Oxynorm, Oxycontin, Paralgin Forte, Tapentadol/Palexia m.fl.

***T404 Andre syntetiske opioider: Petidin, Fentanyl, Aporex, Buprenorfin/Subutex, Tramadol, Nobligan, Ketogan, Nozinan m.fl.

For både T402 og T404 kan det i tillegg være enda flere stoffer som inkluderes. Se ICD10 vol 3 Table of drugs and chemicals for flere detaljer.

Datagrunnlag

Dødsårsaksregisteret er kilden for tallene i denne artikkelen. Grunnlaget for dødsårsaksstatistikken er dødsmeldinger fra leger. Mer informasjon om Dødsårsaksregisterets datagrunnlag finnes her https://www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/dodsarsaksregisteret/legemeldinger-om-dodsfall/

Aldersstandardiserte rater

Befolkningsmengden og befolkningssammensetningen endres fra år til år. Hvis vi skal sammenlikne trender over tid eller se på forskjeller mellom geografiske områder, ser vi på antall dødsfall per 100 000 innbyggere. Det kalles rater.

Vi justerer også ratene for alderssammensetningen i befolkningen. Ratene betegnes da som alderstandardiserte rater. Alle ratene i denne artikkelen er justert etter Eurostats standardpopulasjon fra 2013.

Kilden for tallene i denne artikkelen er Dødsårsaksregisteret ved FHI, publisert 9. juni 2021.

Finn flere tall i statistikkbankene

Du kan finne tall for dødsårsaker i tre statistikkbanker:

Forklaringer på ord og uttrykk knyttet til dødelighet kan finnes på:

Institusjoner og forskere kan søke om utlevering av datafiler ved å kontakte Dødsårsaksregisteret på e-post: datatilgang(krøllalfa)fhi.no.

Referanser

Gjersing, L., Jonassen, K. V., Biong, S., Ravndal, E., Waal, H., Bramness, J. G., & Clausen, T. (2013). Diversity in causes and characteristics of drug-induced deaths in an urban setting. Scand J Public Health, 41(2), 119-125. doi:10.1177/1403494812472007