Skader og problemer knyttet til narkotikabruk
Publisert
|Kort oversikt over helsemessige og sosiale konsekvenser av narkotikabruk, med vekt på problembruk.
Hovedpunkter
- Hyppig og langvarig narkotikabruk medfører risiko for både akutte og kroniske helseskader og problemer.
- Den alvorligste konsekvensen er tidlig død. I gjennomsnitt har 265 personer dødd årlig i Norge de siste 10 årene som en direkte konsekvens av sitt forbruk av narkotiske stoffer. I Norge har overdoser vært den nest viktigste årsak til død for menn under 50 år.
- Narkotikabruk er også forbundet med sosiale skader, for eksempel marginalisering og konsekvenser av kriminalitet.
Det er en utfordring å gi et samlet bilde av narkotikarelaterte skader og problemer. Det er stor forskjell på konsekvensene av moderat hasjbruk og langvarig bruk av tyngre stoffer. Her gis en kort oversikt over helsemessige og sosiale konsekvenser av narkotikabruk, med vekt på problembruk. I tillegg til type stoff, vil måten de narkotiske stoffene inntas på - for eksempel om heroinen injiseres eller røykes - ha betydning for både omfanget og typen av skader og problemer. De fysiske og sosiale omgivelsene knyttet til bruken vil også være viktig.
Bakgrunn
I denne gjennomgangen vil vi ha et hovedfokus på skader og problemer forbundet med det vi gjerne kaller problembruk eller risikofylt bruk. Det vil si en intensiv og langvarig narkotikabruk, hvor injisering av opiater og/eller amfetamin gjerne inngår. De skadene og problemene som er forbundet med slik bruk, er som regel betydelige både for brukerne og deres nære omgivelser. (Babor et al. 2010, Nutt et al. 2010).
Bruk av ett narkotisk stoff overlapper ofte med bruk av andre narkotiske stoffer, alkohol eller legemidler. Dermed er det noen ganger vanskelig å fastslå om en skade eller et problem kan tilskrives bruken av den ene eller den andre substansen eller kombinasjonen av dem. Personer som begynner med narkotikabruk kan også ha andre problemer som bidrar til oppstart eller utvikling av risikabel narkotikabruk.
For mange av de skadene og problemene som kan relateres til narkotikabruk finnes det ikke noen statistisk informasjon. I så måte kan vi si at dataene vist her eller andre steder kun viser en liten del av totalbildet. Det er for eksempel vanskelig å finne eksakte tall for narkotikarelatert kriminalitet, mens oversikt over enkelte helsekonsekvenser er tilgjengelig. Innen rammen av publikasjonen «Narkotika i Norge» finnes det egne artikler om konsekvenser som narkotikautløste dødsfall og kriminalitet.
Noen konsekvenser av narkotikabruk vil først og fremst ramme brukeren selv. Andre har et bredere nedslagsfelt og kan i tillegg ramme pårørende og samfunnet forøvrig, eksempelvis økonomiske problemer og kriminalitet.
Helseskader
Sykdomsbyrde av narkotikarelaterte helseskader
Beregninger fra prosjektet "Global Burden of Disease" (sykdomsbyrde) gjennomført i regi av verdens helseorganisasjon (WHO), gir en pekepinn på omfanget av de narkotikarelaterte helseskadene i samfunnet. Der anslås det at 0,9 % av tapene av friske leveår og 0,4 % av dødsfallene i verden i 2004 kunne tilskrives narkotikabruk. Andelene av tapte friske leveår som kunne tilskrives narkotikabruk var noe høyere i høyinntektsland (2,1%), mens det ikke var noen slik forskjell med hensyn til dødsfall (WHO, 2009). Både andelen tapte friske leveår og dødsfall var høyere blant menn enn blant kvinner. I disse beregningene har man kun tatt med bruk av amfetamin, kokain, heroin og andre opiater, og injeksjonsbruk. I fremtidige beregninger planlegges det å også ta inn cannabisbruk (Degenhart et al., 2009).
Omfanget av de narkotikarelaterte helseskadene er mye mindre enn helseskadene relatert til bruk av tobakk og alkohol. Dette skyldes at det er langt færre som bruker narkotika. Beregninger for Norge viser imidlertid at overdoser er den nest viktigste årsak til død for menn under 50 år (Knudsen et al. 2017).
Fem kategorier av helseskader
Babor og medarbeidere (2010), som har gått gjennom den internasjonale forskningslitteraturen om narkotikarelaterte skader og problemer, beskriver fem hovedkategorier av helseskader:
• Overdoser
• Andre akutte skader som ulykker, vold og suicidal atferd
• Ikke-smittsomme somatiske sykdommer som hjerte- og karsykdommer, lungesykdommer og ulike smertetilstander
• Psykiske lidelser. I tillegg til at narkotikaavhengighet i seg selv klassifiseres som en psykisk lidelse, henger narkotikabruk også sammen med flere andre psykiske lidelser som personlighetsforstyrrelser og depresjon
• Smittsomme sykdommer som hepatitt B, hepatitt C og HIV.
Mens de to første kategoriene beskriver akutte skader, er de tre siste primært knyttet til langvarig bruk. Mange har undersøkt helseskader ved narkotikabruk, for eksempel Forouzanfar et al. (2016).
Dødsfall
Narkotikautløste dødsfall er det mest alvorlige utfallet av narkotikabruk. Forekomsten av narkotikautløste dødsfall har variert rundt et relativt stabilt gjennomsnitt på 265 dødsfall per år de siste 10 årene (Gjersing 2017). I samme periode har også andelen narkotikautløste dødsfall målt som prosent av befolkningen variert rundt et stabilt gjennomsnitt (8,3 personer per 100 000 personer 15-64 år). I 2016 var det 282 narkotikautløste dødsfall (Gjersing 2017). Narkotikautløste dødsfall er i over 80 % av tilfellene knyttet til akutte forgiftninger (overdoser), ca. 10 % selvmord (overdose med intensjon) og 10 % avhengighet (svekkelse etter langvarig narkotikabruk). Trender vil da blant annet være knyttet til om det har vært endringer i hvor mange som inntar narkotika på en risikofylt måte (injisering i blodåre er mest risikofylt), tilgang på stoffer og uventet høyere renhetsgrad av stoffet. De fleste forgiftningsdødsfall medfører obduksjon av avdøde, og som hovedregel påvises flere narkotiske stoffer og legemidler. Det kan være vanskelig å avgjøre om døden skyldes inntak av et enkelt stoff eller kombinasjonsbruk av flere stoffer. Siden 2003 har gjennomsnittsalderen blant avdøde økt, både for kvinner og menn.
Dødsårsaksstatistikken fanger imidlertid ikke opp alle dødsfall som helt eller delvis skyldes narkotikabruk. Dødsfall blant brukere av narkotika kan skyldes ulykker, voldsepisoder og selvmord, samt sykdommer som HIV og hepatitt C, hvor narkotikabruk kan ha vært en indirekte eller medvirkende årsak til dødsfallet.
Statistikken over, og de andre registerdataene som gjengis her, presenteres grundigere i den årlige nettrapporten til FHI om narkotikautløste dødsfall og i en rapport fra 2015 (Gjersing 2017, Amundsen 2015).
Folkehelseinstituttet registrerer hvor mange som årlig diagnostiseres med smittsomme sykdommer relatert til narkotikabruk. Meldesystemet for smittsomme sykdommer viser rapporterte nye diagnostiserte tilfelle av HIV og AIDS og hepatitt B (MSIS 2018). I 2017 ble det rapportert om 213 nye HIV tilfelle, og 7 av disse var knyttet til injisering av narkotika. Ingen nye tilfeller av AIDS ble påvist hvor injisering av narkotika var opprinnelig smittemåte for den forutgående HIV sykdommen. Samme år var 4 av 20 akutt hepatitt B tilfelle knyttet til injisering. Hepatitt C er vanlig blant personer som injiserer narkotika. I 2017 ble det registrert 656 tilfeller, hvorav 341 (52 %) var knyttet til injisering av narkotika, mens 39 % hadde ukjent smittemåte (MSIS Statistikk 2018).
Andre skader og problemer
Kjøring i påvirket tilstand
Tall fra akuttmottak viser at for ikke-dødelige ulykker i Oslo var sjåføren påvirket av narkotiske stoffer i om lag 10 % av tilfellene (Bogstrand et al. 2015, Bogstrand et al. 2012)
Oslo universitetssykehus (OUS) analyserer prøver som sendes inn til rusmiddelanalyser fra politiet hvor bilfører var mistenkt for ruspåvirket kjøring, I 2017 ble i alt 6439 prøver analysert for 40 forskjellige rusgivende legemidler og narkotiske stoffer (OUS 2018). I 90 % av sakene ble det påvist minst ett psykoaktivt stoff. Det har vært små økninger i antall prøver fra år til år i perioden 2012-2016 og ingen økning fra 2016 til 2017. Cannabis (THC) ble påvist i 40 % av de analyserte prøvene, amfetamin i 33 %, metamfetamin i 18 %, MDMA (3,4-metylendioksymetamfetamin) i 4 % og kokain i 3 % av prøvene sendt inn til analyse i 2017. Opioider ble påvist i et lite antall prøver, men legemidlene som inneholdt benzodiazepiner ble påvist hyppigere. Bruk av benzodiazepiner kan føre til svekkelse av en rekke ferdigheter som er viktige for bilkjøring, som oppmerksomhet, konsentrasjonsevne, innlæringsevne og hukommelse. Det hyppigst påviste benzodiazepin var Klonazepam (Rivotril®) som ble påvist i 24 % av prøvene. Dette middelet er brukt som rusmiddel i utstrakt grad. I snitt ble det påvist 2,4 ulike stoffer i hver blodprøve i 2017 (OUS 2018). Historiske tall vises i Vedleggstabell 3.1.
Det vil på grunn av mørketall være grunn til å anta at forekomsten av kjøring under påvirkning av narkotiske stoffer er betydelig høyere enn det som fremkommer av disse statistikkene.
Kriminalitet
Babor og medarbeidere (2010) beskriver noen av de sosiale problemene som knyttes til narkotikabruk, med et særlig fokus på narkotikarelatert kriminalitet. I tillegg til at narkotikabruk i seg selv er forbudt i de fleste land, vil bruk av ulike stoffer også være forbundet med andre former for kriminalitet.
For en del vil det å skaffe seg penger til narkotika være knyttet til kriminelle aktiviteter som omsetning av mindre kvanta narkotika, vinningskriminalitet og salg av seksuelle tjenester. Bruk av enkelte stoffer kan dessuten være forbundet med aggressiv og voldelig atferd. En annen type lovbrudd som kan relateres til narkotikabruk er ordensforstyrrelser. I tillegg kommer den volden som er knyttet til narkotikamarkedet. Se mer om kriminalitet i Norge i Narkotikalovbrudd.
Kriminalstatistikken viser at det ble anmeldt i overkant av 35 000 narkotikalovbrudd (straffeloven + legemiddelloven) i Norge i 2016. Dette er en nedgang siden 2013.
Statistikken over narkotikalovbrudd gir ingen informasjon om hvilke typer av narkotika som var involvert i sakene. Lovbruddene handler hovedsakelig om besittelse og bruk av narkotika. For vinningskriminalitet og vold begått i påvirket tilstand kan det ikke skilles ut i kriminalstatistikken hvor stor andel av slik kriminalitet som er narkotikarelatert.
Økonomiske problemer
Et annet eksempel på sosiale problemer forbundet med narkotikabruk er økonomiske problemer. Mange med langvarig og risikofylt narkotikabruk har aldri vært integrert i arbeidslivet, har eventuelt en ustabil tilknytning til arbeidslivet, tjener lite og mottar offentlig støtte. Ytterligere eksempler er utelukkelse fra ulike sosiale arenaer i samfunnet og de problemene som påføres familie, venner og andre som lever tett inn på narkotikamisbrukere.
Problemer med egen narkotikabruk
I spørreundersøkelser i befolkningen blant voksne/unge voksne er det spurt om skader og problemer i forbindelse med egen narkotikabruk (Fekjær, 2004; Lund et al., 2007) og ungdom (Hibell et al., 2009; Skretting, 2000). De som svarer vil i hovedsak være rekreasjonsbrukere. Relativt få (2-3 %) oppga at de hadde opplevd mer alvorlige problemer som slåssing, ulykker/skader og problemer på skole/arbeid. Noen flere rapporterte om uvennskap/krangel og andre vanskeligheter (5-6 %).
Bekymring blant andre
Rusmiddelbruk skader ikke bare brukeren, men kan også skade andre og føre til bekymring blant familie og venner (Melberg et al. 2011; Orford, et al. 2010).
De «psykologiske kostnadene» knyttet til andres bruk av alkohol, sigaretter og illegale rusmidler har fått lite oppmerksomhet. Resultatene fra en ny studie gjennomført i Norge viste at bekymring knyttet til andres drikking var mest utbredt (31,2 %), etterfulgt av andres sigarettrøyking (25,6 %) og andres bruk av narkotiske stoffer (10,3 %) (Moan, Storvoll & Lund, 2017). Blant de som bekymret seg, forårsaket imidlertid røyking og narkotikabruk hyppigere bekymring. Bekymring knyttet til andres sigarettrøyking var sterkest assosiert med familiemedlemmers bruk mens bekymring knyttet til andres bruk av alkohol og illegale rusmidler i større grad var assosiert med venners/bekjentes bruk. Omtrent halvparten bekymret seg for andres bruk av minst en substans. For alle substansene, var det å ha opplevd negative konsekvenser av andres bruk sterkest assosiert med bekymring. Forfatterne konkluderer med at bekymring knyttet til andres rusmiddelbruk og sigarettrøyking er vanlig og reflekterer utbredelsen av substansene i populasjonen, og at bekymring knyttet til andres bruk av alkohol og narkotika primært er relatert til akutte konsekvenser, mens bekymring knyttet til andres sigarettrøyking er mer relatert til kroniske helseskader.