Narkotikabruk i Norge
Oppdatert
Oversikt over bruk av illegale rusmidler i den norske befolkningen. Vekt på utviklingstrekk og forskjeller mellom befolkningsgrupper. Datagrunnlaget er Folkehelseinstituttets (FHI) årlige spørreundersøkelser som gjennomføres av Statistisk Sentralbyrå (SSB).
Hovedpunkter
- Cannabis er det mest brukte illegale rusmidlet i Norge. En av fire har prøvd cannabis i løpet av livet, mens rundt 5 prosent oppgir å ha brukt cannabis i løpet av de siste 12 månedene.
- Nylig cannabisbruk – siste år eller siste måned – er mest utbredt i de yngste aldersgruppene.
- Cannabisbruken blant unge voksne har vært stabil de siste årene.
- Forskjeller mellom menns og kvinners bruk av cannabis økte noe fra 2022 til 2023.
- De sentralstimulerende stoffene kokain, ecstasy/MDMA og amfetaminer er de mest brukte illegale rusmidlene etter cannabis. Også disse stoffene er mest utbredt blant menn og i de yngste aldersgruppene.
- Bruken av kokain blant unge voksne har økt noe de siste årene.
Narkotikabruk i den norske befolkningen
Vi gjengir her noen hovedfunn om bruk av narkotika fra Folkehelseinstituttets (FHI) spørreundersøkelser i perioden 2012-23 (se beskrivelse av undersøkelsen i rapporten Rusmidler i Norge 2016, punkt 1.2 samt dokumentasjon for 2012 til 2022-undersøkelsen og dokumentasjon for 2023-undersøkelsen). I denne perioden har 21 834 personer i alderen 16-64 år besvart spørsmål om bruk av illegale rusmidler. Det gis her resultater for hele perioden i tidsserier eller for den siste undersøkelsen i 2023. Alle resultater er vektet slik at fordelingen av alder, kjønn, utdanning og landsdel blir lik fordelingen i den generelle befolkningen.
For en mer detaljert oversikt over bruk av narkotika i de enkelte år, fordelt på kjønn eller i ulike aldersgrupper, se tabellene 1-5.
Cannabis
Cannabis (primært hasj og marihuana) er det klart mest brukte illegale rusmidlet i Norge og resten av Europa (EMCDDA, 2024) og er viet mest plass i denne oversiktsartikkelen. Figur 1 viser andelene i alderen 16-64 år som oppga å ha brukt cannabis henholdsvis noen gang, siste 12 måneder og siste fire uker i perioden 2012-2023. Rundt en fjerdedel rapporterte bruk av cannabis noen gang, mens rundt 5 prosent oppga bruk av cannabis siste 12 måneder. Andelen som rapporterte bruk av cannabis siste fire uker har ligget rundt 2 prosent siden 2012. Cannabisbruken har altså vært relativt stabil i befolkningen i hele perioden. Om vi sammenligner cannabisbruken de tre siste årene (2021-2023) med de tre foregående årene (2018-2020), er det kun cannabisbruk noen gang som har økt (p<.001).
De fleste som rapporterte bruk av cannabis noen gang hadde bare brukt rusmidlet noen få ganger. Oppunder 60 prosent hadde brukt cannabis 1-5 ganger, noe som illustrerer at bruk noen gang ikke er det beste målet på pågående trender. Nylig cannabisbruk – siste 12 måneder og siste 4 uker – var mest utbredt i de yngste aldersgruppene. Som det fremgår av figur 2, rapporterte over dobbelt så store andeler blant 16-30 åringene bruk av cannabis siste 12 måneder sammenlignet med hele utvalget. I tråd med andre undersøkelser (Bye og Bretteville-Jensen, 2020), pekte pilen for cannabisbruk blant de yngste (16-20 år) oppover før pandemien. Det at omfanget av cannabisbruk blant de yngste gikk noe ned under pandemiårene så man også i andre ungdomsundersøkelser (Bakken, 2021). Nedgangen som kom under pandemien, var midlertidig og bruken er nå tilbake på før-pandeminivå. Sammenligner vi årene 2018-2020 med 2021-2023, er utviklingen i de tre aldersgruppene i figur 2 stabil (p<.05).
I tillegg til alder, varierer cannabisbruk med kjønn. Som det fremgår av 2023-tallene (figur 3), rapporterte over en tredjedel av menn i alderen 16-30 år å ha brukt cannabis noen gang, mens den tilsvarende andelen blant kvinner var i overkant av en fjerdedel. Forskjellene mellom menn og kvinner var også relativt stor for bruk av cannabis siste 12 måneder og siste fire uker. Kjønnsforskjellene var statistisk signifikante både for noen gangs bruk (p<0.01), og siste års og siste 4 ukers bruk (p<.05).
Det at forskjellen i cannabisbruk mellom menn og kvinner var liten i 2022, markerte et brudd med tidligere år. Som det fremgår av figur 4 under, gikk cannabisbruk siste 12 måneder blant kvinner opp fra 2021 til 2022 (p<.05), mens bruken blant menn holdt seg stabil. I 2023 økte forskjellen mellom kjønn noe igjen.
Gjennomsnittlig debutalder for bruk av cannabis var 19 år i hele utvalget (16-64 år) og bekjente var den klart viktigste forsyningskilden. Rundt 63 prosent av dem som hadde brukt cannabis siste 12 måneder, rapporterte at de enten fikk eller kjøpte cannabis av kjente ved siste gangs bruk, mens 17 prosent oppga å ha kjøpt cannabis av ukjente (på annen måte enn via internett).
Du kan lese mer om cannabis i «Cannabisboka» (Bretteville-Jensen og Bramness, 2019). Her beskrives cannabisbruken i Norge, i tillegg til en rekke temaer som cannabisdebatten, kontrollpolitikk, internasjonale utviklingstrekk, forebygging, avkriminalisering og legalisering.
Sentralstimulerende stoffer
Etter cannabis er de sentralstimulerende stoffene kokain, amfetaminer (amfetamin/metamfetamin) og ecstasy/MDMA (3,4-metylendioksymetamfetamin) de illegale stoffene som oftest rapporteres brukt i befolkningsundersøkelsene. Figur 5 gir en oversikt over forekomsten av disse stoffene blant alle voksne (16-64 år) i 2023. Mellom 4 og 7 prosent oppga bruk av de enkelte stoffene noen gang, menn og kvinner samlet. Kokain var det sentralstimulerende stoffet flest rapporterte bruk av siste 12 måneder (2%). Også for kokain var det forskjeller i bruk mellom menn og kvinner. Større andeler menn oppga bruk av kokain både noen gang og siste 12 måneder sammenlignet med kvinner (p<.05).
Som for cannabis, var nylig bruk av sentralstimulerende stoffer mest utbredt i de yngste aldersgruppene. Figur 6 viser utviklingen i siste års bruk av kokain, amfetaminer og ecstasy/MDMA blant 16-30 åringer i perioden 2013-23. Antallet som oppgir slik bruk var lavt, og endringer fra ett år til et annet må derfor tolkes med forsiktighet. Om vi deler tidsserien i to og sammenligner periodene 2013-2017 og 2018-2023, er det kun bruken av kokain som har økt det siste tiåret (p<.001).
Datagrunnlag
I 2012 startet Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) en ny serie årlige befolkningsundersøkelser om bruk av rusmidler og tobakk. Undersøkelsen ble overtatt av Folkehelseinstituttet (FHI) ved innlemmelsen av SIRUS i 2016. Statistisk Sentralbyrå (SSB) gjennomfører undersøkelsen nå på oppdrag fra FHI.
Skrevet av Thomas Anton Sandøy og Ingeborg Lund