Narkotikabruk i Norge
Oppdatert
En oversikt over bruk av illegale rusmidler i den norske befolkningen. Artikkelen vektlegger utviklingstrekk og forskjeller mellom befolkningsgrupper. Datagrunnlaget er årlige spørreundersøkelser som gjennomføres av Statistisk Sentralbyrå (SSB) på vegne av Helsedirektoratet (Hdir). Fram til og med 2023-undersøkelsen ble undersøkelsene gjort på vegne av Folkehelseinstituttet (FHI).
Hovedpunkter
- Cannabis er det mest brukte illegale rusmidlet i Norge. I 2024 oppga 30 % å ha prøvd cannabis i løpet av livet, mens nesten 7 prosent oppga å ha brukt cannabis i løpet av de siste 12 månedene. Dette er en økning på om lag 2 prosentpoeng sammenlignet med årene 2013-2023.
- Nylig cannabisbruk – siste år eller siste måned – er mest utbredt i de yngste aldersgruppene.
- Cannabisbruken blant unge voksne var lenge relativt stabil, men har økt noe i perioden 2022-2024 sammenlignet med 2013-2021. Økningen er drevet av personer i aldersgruppen 21-25 år.
- Menn bruker cannabis i større grad enn kvinner og kjønnsforskjellen er blitt større i 2024.
- De sentralstimulerende stoffene kokain, ecstasy/MDMA og amfetaminer er de mest brukte illegale rusmidlene etter cannabis. Også disse stoffene er mest utbredt blant menn og i de yngste aldersgruppene.
- Bruken av kokain blant unge voksne har økt med ca. 2 prosentpoeng i perioden 2022-2024 sammenlignet med årene 2013-2021.
Narkotikabruk i den norske befolkningen
Vi gjengir her noen hovedfunn om bruk av narkotika fra Folkehelseinstituttets (FHI) (2012-2023) og Helsedirektoratets (2024) spørreundersøkelser i perioden 2013-2024 (se beskrivelse av undersøkelsen i rapporten Rusmidler i Norge 2016, punkt 1.2 samt dokumentasjon for 2024-undersøkelsen). I denne perioden har 24074 personer i alderen 16-64 år besvart spørsmål om bruk av illegale rusmidler. Det gis her resultater for hele perioden i tidsserier eller for den siste undersøkelsen i 2024. Alle resultater er vektet slik at fordelingen av alder, kjønn, utdanning og landsdel blir lik fordelingen i den generelle befolkningen. I 2024 endret SSB sin innsamlingsmetode ved at en andel av deltakerne svarte på web og ikke på telefon som tidligere. En kan ikke utelukke at dette kan ha påvirket svarene noe for 2024, men sannsynligheten er liten for at dette har innvirket på resultatene når vi sammenligner årene 2022-2024 med årene 2013—2021. Vi finner heller ingen forskjell i andelene som oppgir bruk av ulovlige rusmidler i gruppen som ble intervjuet på telefon og gruppen som svarte på web. Spørreundersøkelser, enten man svarer på telefon eller web har generelle svakheter, ved at de som svarer kan underrapportere egen bruk og ved at personer som bruker mye rusmidler er underrepresentert. Tallene vi presenterer for årene 2013-2024 er derfor sannsynligvis lavere enn de faktiske andelene i befolkningen.
For en mer detaljert oversikt over bruk av narkotika i de enkelte år, fordelt på kjønn eller i ulike aldersgrupper, se tabellene 1-5.
Cannabis
Cannabis (primært hasj og marihuana) er det klart mest brukte illegale rusmidlet i Norge og resten av Europa (EUDA, 2024) og er viet mest plass i denne oversiktsartikkelen. Figur 1 viser andelene i alderen 16-64 år som oppga å ha brukt cannabis henholdsvis noen gang, siste 12 måneder og siste fire uker i perioden 2013-2024. Omtrent 30 prosent rapporterte bruk av cannabis noen gang, mens i underkant av 7 prosent oppga bruk av cannabis siste 12 måneder. Andelen som rapporterte bruk av cannabis siste fire uker var omtrent 3 prosent i 2024. Om vi sammenligner cannabisbruken de tre siste årene (2022-2024) med de foregående årene (2013-2021), finner vi en økning i hver av de tre målene for cannabisbruk (p<.01). Sammenligner vi kun 2024 med foregående år, er også økningen signifikant (p<0.01).
De fleste som rapporterte bruk av cannabis noen gang hadde bare brukt rusmidlet noen få ganger. Oppunder 60 prosent hadde brukt cannabis 1-5 ganger, noe som illustrerer at bruk noen gang ikke er det beste målet på pågående trender. Nylig cannabisbruk – siste 12 måneder og siste 4 uker – var mest utbredt i de yngste aldersgruppene. Som det fremgår av figur 2, rapporterte vesentlig flere 16-30 åringene bruk av cannabis siste 12 måneder sammenlignet med hele utvalget. I tråd med andre undersøkelser (Bye og Bretteville-Jensen, 2020), pekte pilen for cannabisbruk blant de yngste (16-20 år) oppover før pandemien. Det at omfanget av cannabisbruk blant de yngste gikk noe ned under pandemiårene er også funnet i andre ungdomsundersøkelser (Bakken, 2024). Nedgangen som ble påvist under pandemien var midlertidig, og bruken er nå tilbake på før-pandeminivå. Sammenligner vi årene 2013-2021 med 2022-2024, finner vi en signifikante økning i cannabisbruk samlet sett for de tre aldersgruppene (p<.05), men denne økningen er drevet av personer i aldersgruppen 21-25 år.
I tillegg til alder, varierer cannabisbruk med kjønn. Som det fremgår av 2024-tallene (figur 3), rapporterte over en tredjedel av menn i alderen 16-30 år å ha brukt cannabis noen gang, mens den tilsvarende andelen blant kvinner var i overkant av en fjerdedel. Forskjellene mellom menn og kvinner var også relativt stor for bruk av cannabis siste 12 måneder og siste fire uker. Kjønnsforskjellene var statistisk signifikante både for noen gangs, siste års og siste 4 ukers bruk (p<.01).
Figur 4 viser utviklingen av kjønnsforskjeller over tid. Sammenligner man tallene for 2022-2024 med de øvrige årene for kvinner, ser vi en liten, men signifikant økning i cannabisbruk siste 12 måneder (p<0.05). For menn finner vi ikke en tilsvarende økning for årene 2022-2024 sett under ett, men analyser viser at forekomsten i 2024 var signifikant høyere enn i årene 2013-2024 (p<0.01).
Gjennomsnittlig debutalder for bruk av cannabis var 19,6 år i hele utvalget (16-64 år) og bekjente var den klart viktigste forsyningskilden. Rundt 80 prosent av dem som hadde brukt cannabis siste 12 måneder, rapporterte at de enten fikk eller kjøpte cannabis av kjente ved siste gangs bruk, mens 9 prosent oppga å ha kjøpt cannabis av ukjente (på annen måte enn via internett). Omtrent 5 prosent oppga kjøp via sosiale medier.
Du kan lese mer om cannabis i «Cannabisboka» (Bretteville-Jensen og Bramness, 2019). Her beskrives cannabisbruken i Norge, i tillegg til en rekke temaer som cannabisdebatten, kontrollpolitikk, internasjonale utviklingstrekk, forebygging, avkriminalisering og legalisering.
Sentralstimulerende stoffer
Etter cannabis er de sentralstimulerende stoffene kokain, amfetaminer (amfetamin/metamfetamin) og ecstasy/MDMA (3,4-metylendioksymetamfetamin) de illegale stoffene som oftest rapporteres brukt i befolkningsundersøkelsene. Figur 5 gir en oversikt over forekomsten av disse stoffene blant alle voksne (16-64 år) i 2024. Mellom 6 og 8 prosent oppga bruk av de respektive stoffene noen gang, menn og kvinner samlet. Kokain var det sentralstimulerende stoffet flest rapporterte bruk av siste 12 måneder (2,8%). Også for kokain var det forskjeller i bruk mellom menn og kvinner. Større andeler menn oppga bruk av kokain både noen gang og siste 12 måneder sammenlignet med kvinner (p<.001).
Som for cannabis, var nylig bruk av sentralstimulerende stoffer mest utbredt i de yngste aldersgruppene. Figur 6 viser utviklingen i siste års bruk av kokain, amfetaminer og ecstasy/MDMA blant 16-30 åringer i perioden 2013-24. Andelene som oppgir slik bruk er relativt lave, og endringer fra ett år til et annet må derfor tolkes med forsiktighet. Om vi deler tidsserien i to og sammenligner periodene 2013-2021 og 2022-2024, har bruken av kokain (p<0.001) og ecstasy (p<0.05) økt i den siste perioden.
Datagrunnlag
I 2012 startet Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) en ny serie årlige befolkningsundersøkelser om bruk av rusmidler og tobakk. Undersøkelsen ble overtatt av Folkehelseinstituttet (FHI) ved innlemmelsen av SIRUS i 2016. Statistisk Sentralbyrå (SSB) gjennomfører undersøkelsen på oppdrag fra Helsedirektoratet fra 2024.
Skrevet av Thomas Anton Sandøy og Ingeborg Lund