Behandling for problemer med illegale rusmidler i spesialisthelsetjenesten
Oppdatert
Tall for antall pasienter i behandling for problemer knyttet til illegale rusmidler i spesialisthelsetjenesten i Norge.
Hovedpunkter
- 18 513 pasienter var i behandling for problemer knyttet til illegale rusmidler i 2022
- Antallet pasienter økte med 13 % fra 2012 til 2022
- Økningen i antall pasienter med opioiddiagnose var på 38 % i samme periode. Samtidig ble antall pasienter med hoveddiagnose «flere samtidige rusmiddelproblemer/flere stoffer» redusert med 20 %
- Den største endringen fant sted blant dem som ble behandlet for problemer knyttet til bruk av kokain. Tallet 4-doblet seg i perioden. Det siste året var økningen på 40%
- Pasienter med en diagnose for problemer knyttet til cannabis er den neste største pasientgruppen. Tallet ligger stabilt over 3000 i året
- Blant pasienter som kom i behandling for første gang i 2022 var en diagnose knyttet til bruk av cannabis den vanligste diagnosen (27 %)
- Pasienter med problemer knyttet til cannabis var klart yngst av nye pasienter i behandling. En tredel var under 25 år og nesten 60 % var under 30 år. Blant nye pasienter med en diagnose knyttet til opioidbruk var 54 % over 40 år
Behandlingstilbudet
De fire regionale helseforetakene har ansvar for at det finnes et nødvendig behandlingstilbud for personer med rusmiddelproblemer/avhengighetsdiagnose i Norge. Ansvaret omfatter så vel poliklinisk behandling som dag- og døgnbehandling, og kan gis i egne helseforetak eller gjennom private avtalepartnere. I Norge har hjelpe- og behandlingstilbudet til personer med rusmiddelproblemer tradisjonelt hatt et stort innslag av private aktører.
Tilbudet om døgnbehandling finnes stort sett innen den delen av spesialisthelsetjenesten som er gitt betegnelsen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelproblemer (TSB), men det gis også noe døgnbehandling for rusmiddelproblemer innen psykisk helsevern (PHV). På tilsvarende måte er det polikliniske behandlingstilbudet dels organisert innen TSB og dels som en del av PHV.
Pasientrettighetsloven gir rett til fritt sykehusvalg, noe som også gir personer med rusmiddelproblemer rett til fritt valg av behandlingssted. Valget omfatter behandlingsenheter i hele landet som inngår i de regionale helseforetakenes behandlingstilbud. Retten til fritt valg er med andre ord ikke begrenset til den helseregion hvor en som pasient «hører hjemme». Retten til fritt valg av behandlingssted omfatter imidlertid ikke valg av behandlingsnivå. En pasient som er gitt rett til å motta behandling for sine rusmiddelproblemer, kan eksempelvis ikke velge institusjonsbehandling hvis han eller hun er gitt rett til poliklinisk behandling.
Fritt sykehusvalg må ikke forveksles med fritt behandlingsvalg. Ordningen med fritt behandlingsvalg innebar pasienten kunne bli behandlet i en privat institusjon for det offentliges regning. Denne ordningen er nå avviklet.
Mer informasjon finner du i disse artiklene:
- Behandling for rusmiddelproblemer – en kortfattet historisk oversikt
- Lovgivning vedrørende tjenestetilbudet til personer med rusmiddelproblemer
- Tilbakeholdelse i institusjon uten eget samtykke ved risikofylt rusmiddelbruk.
Antall pasienter
Folkehelseinstituttet har fra 2010 tilgang til individbaserte data fra Norsk pasientregister (NPR) om pasienter i behandling for problemer knytet til illegale rusmidler og vanedannende legemidler. Pasienter med døgn- og dagopphold og poliklinikkbesøk ved ulike enheter innen TSB og PSV blir dermed ikke talt dobbelt slik de ble før 2010. I NPR registreres hoveddiagnose (hovedtilstand) for pasienter i enheter innen både TSB og PHV. Pasienten er talt innenfor den diagnosen som vedkommende har vært til flest konsultasjoner for, eventuelt første diagnose det enkelte år, hvis flere hovedtilstander har samme antall konsultasjoner.
Personene er identifisert via diagnosesystemet «International classification of diseases» (ICD-10), med hoveddiagnosekoder F11-F16, F18 og F19. Alle kodene betegnes som «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av et narkotisk stoff». Mange ulike tilstander rubriseres under hovedgruppen, det være skadelig bruk, avhengighet, abstinenstilstander og rusutløst psykose.
Som det framgår av figur 1, var det ifølge NPR en økning fra 16 356 individuelle pasienter i 2012 til 18 513 i 2022, dvs. en økning på 13%. Av disse var i underkant av 1/3 i døgnbehandling, og mer enn 2/3 i poliklinisk behandling. Antall pasienter i døgnbehandling økte med 31 %, fra 3993 i 2012 til 5219 i 2022. Det var samtidig en økning i antall pasienter i poliklinisk behandling på 8 %, fra 12 363 i 2012 til over 13 294 i 2022.
I 2022 var den største gruppen pasienter i behandling for bruk av opioider, med 9012 (49 %) pasienter. Det store antallet skyldes i høy grad at legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er en oppgave for spesialisthelsetjenesten. Den nest største gruppen var cannabispasienter med 3347 (18 %). Veldig få var i behandling for bruk av kokain (3 %) og hallusinogener (0,3 %).
En stor andel av økningen i antall pasienter (38 %) gjelder pasienter i behandling for bruk av opioider, som økte fra 6547 pasienter i 2012 til 9012 pasienter i 2022 (Figur 2). Samtidig har det vært en nedgang på 18 % i antallet pasienter som får hoveddiagnosen «Flere stoffer», fra 3531 i 2012 til 2891 i 2022. Dette er muligens et resultat av bedre diagnosesetting. Antallet pasienter i behandling knyttet til cannabisbruk økte med 22 % i perioden 2012-2018, fra 3054 i 2012 til 3721 i 2018. Fra 2018 til 2022 har det imidlertid vært en 10 % nedgang i pasienter som behandles for problemer knyttet til cannabisbruk, med et «bunnår» i 2020 med 3189 pasienter. Totalt har antall cannabispasienter økt med 10 % i perioden 2012-2022. Størst endring i de seneste årene ser vi imidlertid blant pasienter som er til behandling for problemer knyttet til kokainbruk. Dette utgjør en liten gruppe, men vi ser en økning på over 300 % (4-dobling) av antall pasienter i perioden fra 112 i 2012 til 511 i 2022. Bare det siste året er økningen på 40%.
70 % av pasientene i behandling for rusmiddelproblemer i 2022 var menn og de var i overvekt for alle hoveddiagnoser. Størst overvekt var det i behandling for kokainproblemer, der 87 % av pasientene var menn. Andelen har vært stabil i perioden 2012 til 2022.
33 % av pasientene i spesialisthelsetjenesten var i 20-årene og 29 % var i 30-årene. 17 % av pasientene var i 40-årene, mens kun 5 % var 60 år eller eldre (tabell 1). Det var store forskjeller i aldersfordeling mellom stoffene. 53 % av pasienter som var til behandling for cannabisproblemer var i 20-årene, mens bare 13 % av de som var i behandling for bruk av opioider var i denne aldersgruppen. Den største andelen av de som var 60 år eller eldre var i behandling for bruk av beroligende legemidler (sedativer og hypnotika), der 20 % av pasientene var i denne aldersgruppen.
|
Tabell 1: Aldersfordeling blant pasienter i behandling for ulike rusmiddelproblemer/avhengighet (ICD-10 koder F11-F15 og F19) i spesialisthelsetjenesten. 2022. Prosent. |
|||||||
|
Alders-fordeling |
Opioider |
Cannabis |
Sedativer |
Kokain |
Stimulanter |
Flere stoffer |
Alle pasienter |
|
15-19 år |
1 |
6 |
3 |
3 |
2 |
6 |
4 |
|
20-29 år |
13 |
53 |
19 |
48 |
20 |
37 |
33 |
|
30-39 år |
38 |
28 |
24 |
33 |
36 |
31 |
29 |
|
40-49 år |
26 |
9 |
19 |
12 |
28 |
16 |
17 |
|
50-59 år |
21 |
4 |
16 |
3 |
13 |
8 |
10 |
|
60 år eller eldre |
10 |
0 |
20 |
1 |
2 |
3 |
5 |
|
I alt |
100 |
100 |
100 |
100 |
100 |
100 |
100 |
Legemiddelassistert rehabilitering
Pasienter i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) utgjør en vesentlig del av pasientene som var i behandling for rusmiddelproblemer i 2022. Etter at substitusjonsbehandling ble et permanent landsdekkende tilbud i 1998, økte antall pasienter, men i løpet av det siste tiåret har veksten vært mer moderat. Ved tusenårsskiftet var det omkring 1 000 pasienter i substitusjonsbehandling, og ved utgangen av 2022 var antallet pasienter 9012 ifølge tall fra NPR, mens tallet var på 7643 ifølge tall fra «Statusrapporten» som utgis av UiO ved SERAF (figur 3). Diskrepansen mellom disse tallene kan skyldes flere ting, men hovedforklaringen er at SERAF i 2022 manglet rapportering fra en del institusjoner i Midt-Norge grunnet datatekniske utfordringer der.
Andelen kvinner har ligget stabilt på 30 % de siste 5 årene, mens gjennomsnittsalderen har økt noe fra 42 år i 2011, til 44,9 år i 2017 (Waal et al. 2018), og videre til 47,8 år i 2020 (Nesse et al. 2021).
De første årene substitusjonsbehandling for opioidproblemer var tilgjengelig i Norge, var det mange som sto på venteliste for å få sin søknad vurdert eller for å påbegynne behandlingen. I de senere år er dette antallet betraktelig redusert, og som det framgår av figur 3, var det 52 personer på venteliste ved utgangen av 2022.
Nye pasienter med rusmiddelproblemer
Mange av pasientene i rusbehandling, spesielt i LAR, har vært i behandling over lang tid. Andre pasienter har behov for flere påfølgende behandlinger (Lauritzen et al 2012). Dermed vil omfanget av hoveddiagnoser og aldersgrupper for personer i behandling gjenspeile situasjonen for personer med rusmiddelproblemer som har vedvart i lang tid. Nye pasienter i behandling viser i større grad hva som er de mest aktuelle hoveddiagnoser og aldersgrupper hvor rusmiddelproblemene for første gang blir så omfattende at det er nødvendig med hjelp fra spesialisthelsetjenesten.
En ny pasient er definert som en pasient tatt inn i behandling i spesialisthelsetjenesten med hoveddiagnose «lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av narkotiske stoffer» i 2022 (ICD 10 koder F11-F16, F18 og-F19) og som ikke har vært i slik behandling før. I praksis kan de ha vært i behandling før 2009. Med 14 års observasjonstid vil det likevel kunne hevdes at disse pasientene er «nye», selv om de har vært i behandling før.
I 2022 ble 2721 nye pasienter skrevet inn i behandling i spesialisthelsetjenesten (TSB/PHV) med en hoveddiagnose «lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruk av narkotiske stoffer», ICD 10 koder F11-F16, F18 og F19. Den vanligste diagnosen var cannabis (970 personer, 36 %), deretter «flere samtidige rusmiddelproblemer/ flere stoffer» (639 personer, 23 %), se Figur 4. Den vanligste hoveddiagnosen for alle pasienter i behandling for rusmiddelproblemer/avhengighet var opioider (Figur 2), men denne gruppa utgjorde bare 12 % av de nye pasientene (337 personer). Hoveddiagnose kokain utgjorde 7 % (186 personer) og andre stimulanter 10 % (260 personer). Sedativer og hypnotika som hoveddiagnose utgjorde 11 % (303 personer). Under én prosent ble tatt inn for problemer med hallusinogener (25 personer).
Kvinner utgjorde 31% av alle nye pasienter, 24 % av de nye pasientene i behandling for problemer knyttet til cannabis og 44 % av de nye pasientene med opioider som hoveddiagnose. Likedan var 27 % av de nye pasientene med stimulerende stoffer kvinner og 30 % av de nye med flere stoffer som hoveddiagnose var kvinner. I gruppen med sedativer som hoveddiagnose (avhengighetsskapende legemidler) utgjorde kvinnene 56 %.
De nye cannabispasientene var klart yngst, se figur 5 og tabell 2. 36 % var under 25 år og 59 % var under 30 år. Blant pasienter med opioider som hoveddiagnose var 59 % av de nye pasientene 40 år eller eldre.
|
Tabell 2: Aldersfordeling blant nye pasienter i behandling for ulike rusmiddelproblemer/avhengighet (ICD-10 koder F12, F19, F15, F11, F13) i spesialisthelsetjenesten. 2022. Prosent |
||||||
|
Alder |
Cannabis |
Flere stoffer |
Stimulanter |
Kokain |
Opioider |
Sedativer |
|
Under 25 år |
37 |
23 |
9 |
25 |
6 |
11 |
|
Under 30 år |
59 |
43 |
21 |
51 |
14 |
22 |
|
Over 40 år |
14 |
26 |
43 |
15 |
59 |
54 |