Denne artikkelen er skrevet av Kreftregisteret for Folkehelserapporten. Figurer og tabeller er basert på statistikk fra Kreftregisteret (Cancer Registry of Norway, 2021)  og den nordiske databasen NORDCAN (Larønningen et al., 2021).

Hovedpunkter

• Over 35 500 nye krefttilfeller ble diagnostisert i 2020.
• Fram til 2040 ventes det en ytterligere økning i antall krefttilfeller, i hovedsak som følge av økende befolkning og økt levealder.
• De vanligste kreftformene blant menn er kreft i prostata, lunge, tykktarm, og hud (utenom melanom).
• De vanligste kreftformene blant kvinner er kreft i bryst, lunge, tykktarm, og hudkreft (utenom melanom).
• Med dagens kreftbilde vil om lag 40 prosent av den norske befolkningen få en kreftdiagnose innen de fyller 80 år.
• Over 300 000 personer lever i dag med kreft eller har tidligere hatt kreft.
• Omtrent 75 prosent av alle kreftpasientene overlever sin kreftsykdom i minst 5 år etter at de har fått diagnosen.
• Lungekreft er den kreftformen som tar flest liv blant kvinner og menn sammenlagt.
• Menn har høyere risiko for de fleste kreftformene.

Om kreft

Kreft er en fellesbetegnelse for sykdommer med ukontrollert celledeling. Kreftceller kan spres til andre deler av kroppen via blod og lymfesystem. Sykdomsforløp, overlevelse og behandling varierer mellom de ulike kreftsykdommene.

Nye tilfeller av kreft i Norge

Over 35 500 nye krefttilfeller ble diagnostisert i Norge i 2020.

Blant menn, er prostatakreft den vanligste kreftformen etterfulgt av lungekreft, tykktarmskreft og hudkreft (unntatt melanom/føflekkreft).

Blant kvinner er brystkreft den vanligste kreftformen, etterfulgt av lungekreft, tykktarmskreft og hudkreft (unntatt melanom) (se tabell 1). 

Tabell 1. Antall nye krefttilfeller og dødsfall for utvalgte kreftformer i 2020, sortert etter totalt antall nye tilfeller. Kilde: Kreftregisteret og Dødsårsaksregisteret, FHI.

	Antall nye tilfeller i 2020			Antall dødsfall i 2020
Kreftform	Menn	Kvinner	Totalt	Menn	Kvinner	Totalt
All kreft	19223	16292	35515	5916	5065	10981
Prostata	5030		5030	954		954
Bryst	31	3424	3455	10	591	601
Lunge, luftrør	1704	1627	3331	1162	1006	2168
Tykktarm	1504	1617	3121	534	625	1159
Hud, unntatt melanom	1558	1343	2901	31	27	58
Føflekk i hud	1180	1158	2338	174	121	295
Urinveier, unntatt nyre	1410	442	1852	241	108	349
Endetarm	821	552	1373	235	130	365
Leukemi	740	614	1354	250	183	433
Non-Hodgkin lymfom	602	460	1062	182	111	293
Sentralnervesystemet	431	526	957	223	154	377
Bukspyttkjertel	505	424	929	393	378	771
Nyre, unntatt nyrebekken	595	299	894	166	80	246
Livmor		764	764		91	91
Myelomatose	328	228	556	136	108	244
Skjoldbruskkjertel	130	358	488	14	19	33
Eggstokk, eggleder mm.		487	487		275	275
Livmorhals		328	328		106	106
Testikkel	285		285	5		5

Risikoen for å få kreft øker med alderen

Figur 1 viser antall nye tilfeller av kreft totalt per år per 100 000 for menn og kvinner i ulike aldersgrupper. For de aller fleste kreftformene øker risikoen kraftig med alderen, og mer enn 85 prosent av krefttilfellene hos kvinner, og 90 prosent hos menn, oppstår etter 50 års alder.

Testikkelkreft og livmorhalskreft er blant de få kreftformene som opptrer hyppigst i yngre aldersgrupper, og median alder ved diagnose er 36 år for testikkelkreft og 45 år for livmorhalskreft. Testikkelkreft er også den vanligste kreftformen blant gutter og menn i alderen 15–49 år. Blant menn over 50 år er prostatakreft den vanligste kreftformen.

Selv om livmorhalskreft opptrer hyppigere i yngre aldersgrupper, er det melanom som er den vanligste kreftformen blant de yngste kvinnene (15–24 år), mens brystkreft er den vanligste kreftformen både blant kvinner i aldersgruppene 25–49 år og 50–69 år.

Leukemi og kreft i sentralnervesystemet er de vanligste kreftformene blant både jenter og gutter, og utgjør rundt 60 prosent av alle tilfellene i aldersgruppen 0–14 år. 

Kreftrisiko: Utvikling over tid

Antall nye krefttilfeller per år er femdoblet fra 1950-tallet fram til i dag. I samme periode har befolkningen økt fra 3,3 millioner til 5,4 millioner, og andelen av befolkningen som er over 70 år har økt fra 6 til 13 prosent. Begge disse faktorene bidrar til at vi må forvente flere krefttilfeller.

For å si noe om utviklingen i kreftrisikoen over tid, må vi derfor se på antall nye tilfeller per år per 100 000 (rater), og vi må også justere for endring i befolkningens alderssammensetning (bruke aldersstandardiserte rater). Når vi gjør det, ser vi at risikoen for alle kreftformer samlet sett er doblet fra 1950-tallet frem til i dag. Figur 2 viser utviklingen i antall nye krefttilfeller (vist som aldersstandardiserte rater) for utvalgte kreftformer. Bortsett fra magekreft og livmorhalskreft, har alle disse kreftformene høyere rater i dag enn for 60 år siden.

Dødelighet av kreft

Nær 11 000 personer døde av kreft i 2020, se tabell 1 ovenfor. Kreft er den hyppigste dødsårsaken i befolkningen, med 1300 flere dødsfall i året enn hjerte- og karsykdom (Strøm & Raknes, 2021)

Selv om kreftrisikoen har økt, har dødeligheten av kreft samlet sett vært relativt stabil de siste tiårene, og det er kun det siste tiåret det kan ses en liten nedgang i dødelighetsratene. Omtrent 75 prosent av alle kreftpasientene overlever sin kreftsykdom i minst 5 år etter at de har fått diagnosen.

• Dødeligheten av kreft har falt med rundt 16 prosent de siste ti årene (Strøm & Raknes, 2021).
• Lungekreft er den kreftformen som tar flest liv til sammen blant kvinner og menn.
• Menn har høyere dødelighet av kreft enn kvinner.  
• Blant dem som dør før 65-årsalder, er kreft er den hyppigste dødsårsaken.

Enkelte kreftformer har imidlertid hatt noe endring i dødeligheten:

• For kreft i magesekken har det vært nedgang som følge av nedgang i forekomst.
• For endetarmskreft har det vært en nedgang i dødeligheten, nedgangen kan knyttes til bedret behandling.
• Dødeligheten av kreft i prostata, livmorhals og brystkreft er redusert. Her har tidlig diagnostikk og screening bidratt.
• For lungekreft er det en klar nedgang i dødeligheten blant menn, mens det er en stabilisering av ratene blant kvinner.

Forskjeller i befolkningen

Forskjeller mellom menn og kvinner

Menn har totalt sett 30 prosent høyere risiko for kreft enn kvinner, men det er stor variasjon mellom kreftformene. Blant de kreftformene som rammer begge kjønn finner vi størst forskjell i risiko for:

• strupesvelgkreft (hypopharynx)– 5,4 ganger høyrere risiko for menn
• mesoteliom (kreft i brysthinne, lungehinne mm) – 5,0 ganger høyrere risiko for menn
• strupekreft – 4,5 ganger høyere risiko for menn
• kreft i blære og urinveier – 3,4 ganger høyere risiko for menn

Analkreft og kreft i skjoldbruskkjertelen er blant de få kreftformene hvor risikoen er størst blant kvinner, se tabell 2. 

Tabell 2: Forskjell i kreftrisiko mellom menn og kvinner, og utvikling over tid. Kjønnsratio (menn:kvinner) for aldersstandardiserte rater (norsk standard) i 1986-1990 og 2016-2020, for utvalgte kreftformer. Kilde: Kreftregisteret

	1986-90			2016-20
Kreftform	Menn	Kvinner	Menn/ kvinner ratio	Menn	Kvinner	Menn/ kvinner ratio
Strupesvelg (hypopharynx)	1,5	0,3	5,1	0,9	0,2	5,4
Mesoteliom	2,2	0,3	7,3	2,5	0,5	5,0
Strupe	6,1	0,5	11,1	3,3	0,7	4,5
Urinveier (unntatt nyre)	44,0	11,8	3,7	51,3	15,2	3,4
Spiserør	5,7	1,6	3,5	9,0	2,7	3,3
Munnsvelg (oropharynx)	1,8	0,6	2,8	6,4	2,1	3,1
Nyre unntatt nyrebekken	14,4	8,1	1,8	22,9	10,0	2,3
Lever	3,5	1,8	1,9	8,3	4,1	2,0
Magesekk	31,5	15,3	2,1	11,1	5,8	1,9
Nese og bihule	1,4	0,7	1,9	1,0	0,6	1,8
Nesesvelg (nasopharynx)	0,6	0,2	3,5	0,4	0,2	1,8
Endetarm	30,6	18,3	1,7	31,0	18,5	1,7
Skjoldbruskkjertel	2,6	6,5	0,4	5,0	11,9	0,4
Anus	0,6	1,3	0,5	1,3	2,4	0,5

Forskjeller for innvandrergrupper

Norge har innvandrere fra mer enn 200 land, og førstegenerasjons innvandrere utgjør i dag 15 prosent av den norske befolkningen. Innvandrere er en sammensatt gruppe både når det gjelder landbakgrunn, innvandringsgrunn og botid i Norge. I 2018 ble Kreftregisterforskriften revidert, og Kreftregisteret fikk anledning til å innhente informasjon om fødeland, og de publiserer nå statistikk på den årlige forekomsten av kreft (insidens) blant innvandrere.

Generelt sett har innvandrere lavere risiko for kreft enn norskfødte, men noen få kreftformer forekommer hyppigere blant enkelte innvandrere. For eksempel har menn som har innvandret fra Europa høyere forekomst av lungekreft, sammenlignet med norskfødte menn. En annen kreftform som peker seg ut med høye forekomster blant innvandrere er leverkreft, og dette er en kreftform som har høyere forekomst blant menn fra Midtøsten, Afrika og Asia og blant kvinner fra Asia. Det er viktig å presisere at disse tallene må tolkes med forsiktighet fordi antall krefttilfeller blant innvandrere er lave, og tallene er derfor mer utsatt for tilfeldige variasjoner.

Sosioøkonomiske forskjeller

Både for kvinner og menn er det påvist klare forskjeller i kreftrisiko på tvers av ulike utdanningsgrupper. For menn er det også påvist forskjeller på tvers av inntektskategorier (Larsen et al., 2020). I en studie som undersøkte kreftrisikoen på tvers av både inntekts- og utdanningsgrupper i Norge ble det funnet at flere kreftformer både hos kvinner og menn hadde signifikant høyere forekomst i gruppen med lavest utdanningsnivå sammenlignet med gruppen med høyest utdanning. Særlig stor forskjell var det for lungekreft. Her hadde gruppen med lavest utdanning to til tredoblet høyere risiko sammenlignet med gruppen med høyest utdanning. Høyere risiko ble også sett for andre røykerelaterte kreftformer, og røykeatferd kan sannsynligvis forklare mye av forskjellene.
På den andre siden hadde gruppen med lavest utdanning lavere risiko for testikkelkreft, prostatakreft, brystkreft og melanom i hud (Larsen et al., 2020).

Det er også påvist forskjeller i overlevelse etter kreft på tvers av utdannings- og inntektsnivå. En norsk studie har vist at kreftpasienter med høy utdanning og inntekt hadde gjennomgående bedre overlevelse for de vanligste kreftformene, sammenlignet med pasienter med lavere utdanning og inntekt (Skyrud, Bray, Eriksen, Nilssen, & Moller, 2016).

Les også i Folkehelserapporten: Sosiale helseforskjeller

Geografiske forskjeller i Norge

Forekomsten av kreft (målt som aldersstandardiserte insidensrater) varierer mellom fylkene. Figur 3a-f viser den aldersstandardiserte insidensraten som prosentvis differanse fra gjennomsnittsnivået for hele Norge samlet for ulike kreftformer.

Figur 3a viser at menn i Rogaland har mer enn 5% høyere insidensrate av all kreft sammenlignet med raten for hele Norge samlet, mens Innlandet og Trøndelag har den laveste forekomsten av kreft blant menn. For kvinner er ratene høyest i Rogaland, Agder, Vestfold og Telemark (3-5% høyere enn insidensen for Norge samlet), og de laveste ratene ses i Møre og Romsdal.

Figur 3b viser at menn i Rogaland og Viken har høyst forekomst av prostatakreft, mens forekomsten er lavest i Vestfold og Telemark, Troms og Finnmark, Agder, Trøndelag og Innlandet.

For brystkreft ses de høyeste ratene i Oslo, mens de laveste ratene er i Troms og Finnmark og Innlandet (figur 3c).

For lungekreft ses de høyeste ratene både for menn og kvinner i fylkene Agder, Rogaland, Troms og Finnmark og Nordland. Hvilke fylker som skiller seg ut med lavest rater er forskjellig mellom menn og kvinner. For menn er de laveste ratene i Oslo, Viken, Innlandet og Trøndelag, mens Vestlandet og Vestfold og Telemark har lavest rater blant kvinner (figur 3d).

Møre og Romsdal er det fylket som har høyest insidens av tykktarmskreft både for menn og kvinner. For menn har også Rogaland og Vestlandet høyere rater enn det samlede nivået for Norge, og blant kvinner ses også høye rater i Nordland. Finnmark hadde før fylkesreformen den laveste raten av tykktarmskreft i Norge, og blant menn har det nye fylket Troms og Finnmark fremdeles lave rater, mens raten for kvinner i Troms og Finnmark er omtrent på samme nivå som for Norge samlet sett (figur 3e).

Det har vært en klar nord-sør gradient i forekomsten av melanom. Troms og Finnmark sammen med Innlandet og Møre og Romsdal har de laveste forekomstene av Melanom. Trøndelag har de senere årene hatt en økning i insidensen, og har nå sammen med de sørligste fylkene den høyeste.

Geografiske forskjeller i Norden

Blant menn og kvinner og for alle kreftformer samlet sett, har Norge og Danmark høyest antall nye krefttilfeller per år per 100 000, se figur 4a. Folketallet på Island er lavt, og dette er forklaringen på de store årsvariasjonene som vi ser i de islandske ratene i denne figuren. 

Når det gjelder utviklingen i nye krefttilfeller i Norden for de største kreftformene, se figurene 4b-f nedenfor.

Tykk- og endetarmskreft: Norge har hatt en dobling i ratene for tykk- og endetarmskreft fra 1970-tallet og frem til i dag. Med unntak av en kort periode fra 2014 til 2019, har Norge siden begynnelsen av 1990-tallet hatt den høyeste raten i Norden, både for kvinner og menn. 

Prostatakreft: Norge og Sverige har i dag de høyeste ratene av nye prostatakrefttilfeller i Norden. Prostatakreft er en av de kreftformene hvor vi har sett de største økningen i antall nye tilfeller de siste tiårene. Dette har sammenheng med PSA-testing og tidlig diagnostikk. Vi har sett den samme utviklingen i alle de nordiske landene, selv om økningen har kommet noe senere i Danmark. I de senere årene har alle landene hatt en nedgang i ratene. 

Brystkreft: Det har vært en jevn økning i antall nye brystkrefttilfeller i alle de nordiske landene. Norge har hatt den laveste raten siden 1980-tallet. Fra 2000 til rundt 2010 kunne det se ut som om ratene i Norge var i ferd med å flate ut, men de siste årene har vi igjen sett en liten oppgang. Sverige og Norge ligger nå på samme nivå. 

Lungekreft: Antall nye tilfeller blant norske menn har tidligere vært på et relativt lavt nivå sammenlignet med Finland og Danmark. Siden 1980-tallet har det vært en sterk og klar nedgang i antall nye lungekrefttilfeller blant finske menn. Denne trenden har fortsatt, og finske menn har nå lavere rater enn Norge. For kvinnene er bildet annerledes. Her har det vært en klar oppgang i ratene i alle landene. 

Det må legges til at det svenske kreftregisteret ikke søker etter krefttilfeller fra det nasjonale dødsårsaksregisteret, slik de øvrige nordiske registrene gjør. Det antas derfor at Sverige har et underestimert antall nye tilfeller. Dette gjelder særlig for kreftformer med høy dødelighet, slik som for eksempel lungekreft. 

Melanom (føflekkreft): Bortsett fra Island, har alle de nordiske landene hatt en klar økning i antall nye tilfeller av melanom de siste 10–20 årene. Norske menn har i dag den høyeste raten av nye melanomtilfeller, mens norske kvinner har de nest høyeste ratene i Norden, etter Danmark, se figur 4f.

Årsaker og forebygging

Gjennom blant annet et internasjonalt samarbeid oppsummeres fortløpende forskning om kreftrisiko og forebyggende råd for flere ulike kreftformer (World Cancer Research Fund International/American Institute for Cancer Research, 2018). Dette er viktig kunnskap vi bygger på i forebygging av kreft også i Norge:

Tobakk

Bruk av tobakk er en av de viktigste risikofaktorene for kreft, særlig lungekreft, men også kreft i munnhule, strupe, svelg, spiserør, urinblære, nyre og bukspytt­kjertel og noen flere. Å bekjempe tobakksrøyking er et av de viktigste tiltakene for å redusere risikoen for kreft i Norge.

• Røyking og snusbruk - artikkel i Folkehelserapporten

Alkohol

Stort alkoholkonsum øker risikoen for kreft i bryst (postmenopausal brystkreft), tykk- og endetarm, lever, munn og svelg, spiserør og magesekk.

Infeksjoner

Kroniske infeksjoner øker risikoen for flere kreftformer.

Livmorhalskreft skyldes humant papillomvirus (HPV). Vaksine mot HPV er, ved siden av screening, et tiltak som kan forebygge kreftutvikling i livmorhalsen. I 2009 ble HPV-vaksinasjon innført i barnevaksinasjonsprogrammet i Norge for jenter på 7. klassetrinn. Fra 2018 har vaksinen også blitt tilbudt til gutter. Man regner med at vaksinen på sikt vil føre til en ytterligere reduksjon i forekomsten av livmorhalskreft.

Hepatitt B og C øker risikoen for leverkreft. Hepatitt B-vaksine tilbys i barnevaksinasjonsprogrammet til alle barn født fra og med 2016. Vaksinen anbefales også til grupper med økt risiko for smitte. 

Helicobacter pylori er en bakterie som er assosiert med økt forekomst av kreft i magesekken. Det finnes ingen vaksine, og vi mangler fortsatt kunnskap om smitteveier og reservoar for denne bakterien. God hygiene kan forebygge smitte, og en antar at bedret hygiene og økt inntak av fersk og frossen mat har vært en viktig årsak til reduksjonen i risiko for kreft i magesekken som vi har sett i Norge.

Hormonelle forhold

Tidspunktet for første fødsel og antall barn har betydning for en del kreftformer, særlig brystkreftrisikoen. Amming reduserer senere risiko for brystkreft og kanskje også for eggstokkreft.

Screening

Det nasjonale Mammografiprogrammet har til hensikt å redusere dødeligheten av brystkreft ved å oppdage sykdommen på et tidlig stadium. Programmet ble gradvis innført fra 1996, og har vært landsdekkende siden 2005. Det inviterer alle kvinner mellom 50 og 69 år til en røntgenundersøkelse av brystene (mammografi) annethvert år. Forskningsrådets evalueringsrapport fra 2015 viste at brystkreftdødeligheten var redusert med 20–30 prosent blant de inviterte kvinnene, og 30–40 prosent blant de som hadde deltatt i programmet (The Research Council of Norway, 2015).

Det nasjonale Livmorhalsprogrammet har til hensikt å forebygge livmorhalskreft ved at celleforandringer i livmorhalsen oppdages og behandles før de utvikler seg til kreft. Da screeningprogrammet startet i 1995, hadde det som mål å redusere forekomst og dødelighet av livmorhalskreft med 50 prosent i forhold til 1990–94 nivået. Insidensraten var da 17.2 nye tilfeller per 100 000 kvinner per år (aldersjustert til norsk 2014 standard-befolkning). I 2020 var den aldersstandardiserte insidensraten 12.3, og det gir en reduksjon på 28 prosent fra nivået i 1990–94.

En mulig årsak til at programmet ikke har nådd målsetningen om 50 prosent reduksjon, kan være en stigende prevalens av HPV i befolkningen (Orumaa et al., 2019). Livmorhalsprogrammet forebygger likevel mange livmorhalskrefttilfeller. En norsk studie har estimert at insidensen av kreft i livmorhalsen er 70 prosent lavere enn den ville vært uten screening (Lönnberg et al., 2015).

Kosthold

Kostholdet er vist å ha sammenheng med risiko for flere kreftformer. Frukt og grønnsaker har lenge vært fremsatt som viktige matvarer for å forebygge kreft. Effekten synes å være sterkest når fiberinnholdet er høyt, og den beskyttende effekten ser ut til å være sterkest for tykk- og endetarmskreft. Tykk- og endetarmskreft er også den kreftformen hvor de sterkeste sammenhengene mellom risiko og kosthold er funnet, og det er nå også overbevisende bevis for at rødt kjøtt og kjøttprodukter øker risikoen for denne kreftformen (World Cancer Research Fund International/American Institute for Cancer Research, 2018).

• Kosthold - artikkel i Folkehelserapporten

Fedme

Fedme gir økt risiko for en rekke kreftformer. Sterkest bevis er det for at fedme gir økt risiko for kreft i spiserør, skjoldbruskkjertel, lever, tykk- og endetarm, bryst (hos postmenopausale kvinner), eggstokker og nyre (World Cancer Research Fund International/American Institute for Cancer Research, 2018). Forebygging av fedme vil derfor være et viktig tiltak for å forebygge kreft.

• Overvekt og fedme - artikkel i Folkehelserapportene

Fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet reduserer risiko for kreft i tykktarm og har trolig også en beskyttende effekt for kreft i bryst og livmor.

I tillegg har fysisk aktivitet sannsynligvis en beskyttende effekt for en rekke andre kreftformer gjennom å være med på å redusere risikoen for overvekt, øke forbrenningen og styrke immunforsvaret.

• Fysisk aktivitet - artikkel i Folkehelserapporten

Faktorer i miljøet/omgivelsene

Det er i dag 120 eksponeringer som er klassifisert som sikkert kreftfremkallende for mennesker. I tillegg er det 380 kjente eksponeringer som antas å være kreftfremkallende. Listen over disse kan du finne på nettsiden til IARC –International Agency for Research on Cancer.

Tall fra USA har anslått at 3–14 prosent av krefttilfellene blant menn har sammenheng med yrkeseksponering (Purdue, Hutchings, Rushton, & Silverman, 2015). Lav eksponering kan være lite risikofylt, men eksponering til flere stoffer i kombinasjon kan gi økt risiko. Et eksempel er risikoen for lungekreft, som stiger betydelig for røykere som også blir utsatt for asbest, radonstråling, svevestøv eller nikkelforbindelser.

Det er viktig å fortsette tiltak i arbeidslivet som beskytter ansatte mot kreftfremkallende stoffer som asbest og kjemikalier – både enkeltvis og i kombinasjon - for å kunne redusere eksponering og forebygge sykdom.

UV-stråling og solforbrenning

Overdreven soling og solforbrenning øker risikoen for føflekkreft og annen hudkreft. Vi antar at økningen av hudkreft i Norge har sammenheng med endrede solingsvaner med høy UV-eksponering over tid. Vi kan likevel ikke se bort fra at noe av økningen kan ha sammenheng med større bevissthet om sykdommen, og dermed også at flere går til lege og får oppdaget føflekkreft i tidlig stadium.

Norge har den nest høyeste dødeligheten av føflekkreft i verden (Ferlay et al., 2020).

• Nasjonal strategi mot hudkreft (Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet)

Arvelige forhold (genetikk)

En liten andel av alle krefttilfellene (ca. 5–10 prosent) skyldes arvelig/familiær kreft. Arvelig kreft kan defineres som kreftsykdom som er forårsaket av en nedarvet genfeil i et eller flere kreftgener. Familiær kreft brukes ofte dersom en familie har høyere forekomst av kreft enn hva som er forventet, men hvor det ikke er påvist en kjent genfeil. Arvelig kreft opptrer oftest i bryst, eggstokker, livmor, tarm, prostata, nyre eller som melanom i hud.

Utfordringer: Antall personer med kreft vil øke

Flere lever med kreftdiagnose

Antall nordmenn som har eller har hatt kreft, har økt kraftig de siste årene. Årsaken til denne økningen er i stor grad knyttet til bedret prognose, både som følge av tidligdiagnostikk og screening, og bedret behandling. Det er imidlertid en del variasjon mellom de ulike kreftsykdommene.

• I 2020 var det 305 503 personer som levde med en kreftsykdom eller som tidligere hadde hatt kreft. Ved utgangen av 2010 var antallet betydelig lavere; 209 128 (Kreftregisteret, 2021).
• Av de 305 503 nåværende og tidligere kreftpasientene var rundt 35 prosent (over 100 000) diagnostisert i løpet av de siste fire årene, mens resten hadde fått sin kreftdiagnose i 2016 eller tidligere.
• Blant de som hadde levd mer enn ti år etter første kreftdiagnose, var antallet størst for brystkreft, etterfulgt av prostatakreft, melanom og kreft i sentralnervesystemet.

Flere nye krefttilfeller

I årene framover vil befolkningsøkning og en større andel eldre føre til at antall personer som får kreft, øker. Endring i risiko, som for eksempel endring i befolkningens kosthold, fysiske aktivitetsnivå, røykevaner og soling, kan også påvirke antallet nye krefttilfeller. I løpet av de neste tretti årene er det forventet at folketallet i Norge når 6 millioner, og samtidig vil andelen av personer over 70 år øker fra dagens nivå på 12 prosent til 21 prosent (SSB, 2020).

• På nettsiden til de nordiske kreftregistrene (NORDCAN) kan man se framskrivinger for kreftforekomsten (Moller et al., 2003; NORDPRED, 2021). Der finnes modeller som predikerer kreftforekomsten både som et resultat av demografisk endring i befolkningen alene (konstante rater), og framskrivinger som også tar hensyn til andre årsaker en demografisk endring (NORDPRED). I tabell 3 a og b, er konstante rater benyttet i prediksjonene for alle kreftformer unntatt for lungekreft hvor NORDPRED er benyttet. Basert på disse framskrivingene forventer vi å se følgende utvikling i kreft frem mot 2039Menn: Det totale antall nye krefttilfeller[1] forventes å øke med 49 prosent.
• Kvinner: Det totale antall nye krefttilfeller (for all kreft unntatt hud, ikke-melanom)  forventes å øke med 33 prosent.

Blant de vanligste kreftformene, forventes følgende endringer:

• Sterkest økning for tykk- og endetarmskreft: 55 prosent økning for menn, og 44 prosent økning for kvinner.

Minst økning forventes for lungekreft blant menn og bryst- og lungekreft blant kvinner. Med dagens kreftforekomst og -dødelighet vil om lag 40 prosent av Norges befolkning bli diagnostisert med kreft før de blir 80 år gamle.

Tabell 3 viser årlig antall nye krefttilfeller i 2019, og forventet antall om ti og tjue år. Tall er vist for alle krefttilfeller totalt (for all kreft unntatt hud, ikke-melanom) og for de vanligste kreftformene blant kvinner og menn (Moller et al., 2003; NORDPRED, 2021).

Tabell 3a. Menn. Forventet utvikling i årlig antall nye krefttilfeller fra 2019, til 2029 og 2039, totalt og for utvalgte kreftformer. Konstante rater er benyttet i prediksjonene for alle kreftformer unntatt for lungekreft hvor NORDPRED er benyttet. Kilde: NORDPRED
	Årlig antall tilfeller (gjennomsnitt) Periode			Endring i prosent
Kreftform	2019	2029*	2039*	Til 2029	Til 2039
All kreft	18831	24001	28639	27 %	52 %
Prostata	4946	6164	7205	25 %	46 %
Tykk- og endetarm	2226	2873	3448	29 %	55 %
Lunge	1658	1896	1909	14 %	15 %
Melanom	1202	1491	1748	24 %	45 %

Tabell 3b. Kvinner. Forventet utvikling i årlig antall nye krefttilfeller fra 2019, til 2029 og 2039, totalt og for utvalgte kreftformer. Konstante rater er benyttet i prediksjonene for alle kreftformer unntatt for lungekreft hvor NORDPRED er benyttet. Kilde: NORDPRED
	Årlig antall tilfeller (gjennomsnitt) Periode			Endring i prosent
Kreftform	2019	2029*	2039*	Til 2029	Til  2039
All kreft, unntatt hud, ikke-melanom	16397	19397	22128	18 %	35 %
Bryst	3713	4201	4581	13 %	23 %
Tykk- og endetarm	2117	2602	3054	23 %	44 %
Lunge	1674	2063	2068	23 %	24 %
Melanom	1128	1292	1445	15 %	28 %

Norge har sluttet seg til WHOs mål for å redusere ikke-smittsomme sykdommer, blant annet kreft, og de felles risikofaktorene røyking, overvekt, fysisk inaktivitet og usunt kosthold. Tiltak mot disse risikofaktorene kan redusere kreftrisiko. Tallene tidligere i kapittelet viser at vi har klare utfordringer når det gjelder lungekreft hos kvinner som følge av røyking, og hudkreft hos begge kjønn som følge av UV-stråling og solforbrenning.

Tykk- og endetarmskreft er den nest hyppigste kreftformen i Norge når vi ser begge kjønn samlet. Norske kvinner har den høyeste raten av nye tykk- og endetarmskrefttilfeller i verden, uten at vi kjenner årsaken til dette. I løpet av 2022 igangsettes et nasjonalt screeningprogram for denne kreftformen.

Datagrunnlag

Statistikk fra Kreftregisteret (Cancer Registry of Norway, 2021) og den nordiske databasen NORDCAN (Larønningen et al., 2021) er benyttet som datagrunnlag for beskrivelse av kreftforekomst.

Kreftregisteret har siden 1953 samlet inn og registeret alle krefttilfeller i Norge, og registeret regnes å være nær 100 prosent komplett med hensyn til å få registret alle tilfellene. Dette skyldes både at det er lovpålagt å innrapportere krefttilfeller, og at Kreftregisteret innhenter informasjon fra flere datakilder (sykehus og andre helseinstitusjoner, patologilaboratorier, dødsårsaksregisteret og Norsk pasientregister).

Når det gjelder kreftdødsfall, er det benyttet tall fra Dødsårsaksregisteret med noen endringer slik at de stemmer med den definisjonen av ICD-10 koder som Kreftregisteret bruker i sin statistikk.