Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Folkehelserapporten

Helse under svangerskap, fødsel og i nyfødtperioden

Gravide kvinner i Norge lever jevnt over sunt og under gode materielle forhold. Gjennomsnittsalderen for fødende stiger stadig, og en økende andel barn kommer til verden etter assistert befruktning. Forekomsten av overvekt og fedme hos gravide øker, noe som sannsynligvis er ugunstig for barna.

Illustrasjon
Folkehelseinstituttet/Fete Typer

Hopp til innhold

Hovedpunkter

  • Spedbarnsdødeligheten er lav; cirka 2 per 1000 levende fødte.
  • 93 prosent av alle fødsler hos flergangsfødende og 69 prosent hos førstegangsfødende forløper uten inngrep eller komplikasjoner.
  • Gjennomsnittsalderen for fødende stiger stadig og var 29,0 år i 2016.
  • Siden 2000 har andelen barn som er født etter assistert befruktning økt fra cirka 2 prosent til over 4 prosent. 
  • Tenåringsgraviditet forekommer nå sjelden, som følge av bedre prevensjon.
  • 6 prosent av gravide røykte ved svangerskapets start i 2015. Vi har ikke tall for snus. 
  • Kostholdet er sunt for de fleste, men ni av ti spiser mindre fisk og grønnsaker enn det som anbefales. 
  • Antall barn som fødes med nevralrørsdefekt kan reduseres dersom flere gravide tar folattilskudd før unnfangelsen.
  • Gravide eksponeres for et bredt spekter av legemidler og miljøgifter hvor effektene ikke er godt kjent.
  • Om lag 1 av 3 gravide har overvekt eller fedme, og 1 av 20 har svangerskapsdiabetes.
  • Fødselsdepresjon rammer mellom 7 og 13 prosent av fødende kvinner.

Datagrunnlag

Informasjonen i dette kapitlet bygger på ulike kilder:

  • Publiserte forskningsartikler fra Norge og andre land.
  • Lærebøker.
  • Rapporter utgitt av Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, Universitetet i Oslo, Statistisk sentralbyrå, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) og andre norske institusjoner.
  • Veiledere og faktaark publisert av Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet.
  • Folkehelseinstituttets statistikkbanker med data fra Medisinsk fødselsregister, Reseptregisteret, Dødsårsaksregisteret og andre nasjonale helseregistre.
  • Data fra Den norske mor og barn-undersøkelsen.

Det fødes omkring 60 000 barn i året i Norge. Av mødrene er 27 prosent født i utlandet. Gjennomsnittlig barnetall er på 1,73 per kvinne. Det store flertallet av mødre, 93 prosent, er gifte eller samboende, mens 6 prosent er enslige og 1 prosent har ukjent sivilstatus (FHI, 2017a) .

Mors alder ved fødsel øker

  • Mødrenes gjennomsnittsalder ved første barnefødsel har økt jevnt fra 23,1 år i 1967 til 29,0 år i 2016, som vist i figur 1 (FHI, 2017a).
  • Kvinner i Oslo har høyest gjennomsnittsalder ved første barnefødsel, 31,1 år i 2016 (FHI, 2017a).

Befruktningsevnen faller med økende alder. Høy alder før første svangerskap øker derfor behovet for assistert befruktning (se eget avsnitt nedenfor). Høy alder hos førstegangsfødende øker også risikoen for komplikasjoner som svangerskapsforgiftning og svangerskapsdiabetes, noe som kan ha uheldige konsekvenser for fosteret både på kort og lang sikt. Risikoen for at fødselen tar lengre tid, og for at barnet må forløses med keisersnitt, øker også med økende alder hos den fødende (Herstad, 2015).

Svangerskap_fig1_FHR2018.jpg

Figur 1. Mors gjennomsnittsalder for alle fødsler og førstegangsfødsler fra 1967 til 2016. Datakilde: Medisinsk fødselsregister, Folkehelseinstituttet.

Gjennomsnittsalder hos fedre har økt tilsvarende som hos mødre. Risikoen for genetisk sykdom hos barnet øker med økende alder hos far, fordi menn akkumulerer genetiske mutasjoner i kjønnscellene når de blir eldre (Crow, 2000). Betydningen av dette for folkehelsen er imidlertid lite studert.

Flere fødes etter assistert befruktning

  • Siden 2000 har andelen barn som er født etter assistert befruktning mer enn doblet seg; fra cirka 2 prosent til over 4 prosent.

Økningen har blant annet sammenheng med at kvinner er eldre når de får sitt første barn, se figur 2 (FHI, 2017a).

For å unngå risikoen for flerlingsvangerskap er det de siste årene blitt vanlig å sette inn bare ett egg, og fra 2000 til 2016 ble andelen tvillingsvangerskap etter assistert befruktning mer enn halvert, fra 40 prosent til 15 prosent (FHI, 2017a). Andelen trillingbarn ble i samme periode redusert fra 2 til 0,3 prosent (FHI, 2017a).

Det er vist at assistert befruktning gir økt risiko for prematur fødsel selv når det bare finnes ett foster (Cavoretto, 2018). Det har også blitt funnet økt risiko for cerebral parese hos disse barna, men det kan i stor grad forklares ved den høye andelen flerlingesvangerskap (Hvidtjorn, 2010; Kallen, 2010). Ved enkeltsvangerskap er risikoen på samme nivå som for vanlige svangerskap.

Svangerskap_fig2_FHR2018.jpg

Figur 2. Antall barn født ved assistert befruktning fra 1984 til 2016. Datakilde: Medisinsk fødselsregister, Folkehelseinstituttet.

Et fåtall tenåringer blir gravide

Graviditet i tenårene regnes som ugunstig, både av sosiale og medisinske årsaker. Det er vanskelig for en tenåring å skulle ta ansvar for et barn samtidig med gjennomføring av skolegang. Biologisk er det uheldig fordi mor ofte ikke er ferdig utviklet, og fosteret må dermed «konkurrere» med mor om ressursene (Patton, 2018).

Det er i dag et fåtall tenåringer som blir gravide, og de fleste velger å ta abort.

  • I 2016 var det 12 kvinner i alderen 15 år og yngre og 115 kvinner i alderen 16-17 år som fødte et barn. Dette utgjorde 0,2 prosent av alle fødsler.
  • Rundt 1975 var tilsvarende andel vel 2 prosent. Andelen gikk gradvis ned til om lag 0,3 prosent på begynnelsen av 1990-tallet, og har etter dette ligget på dette nivået (FHI, 2017a).

Aborttallene blant tenåringer har sunket gjennom flere år, som vist i figur 3.

  • I 2017 ble det utført 6,3 svangerskapsavbrudd per 1000 kvinner i aldersgruppen 15-19 år. Dette er det laveste tallet siden registreringen startet i 1979.
  • I år 2000 var tallet 20,1 per 1000 kvinner i denne aldersgruppen.
  • Finnmark har vært fylket med høyest antall tenåringsaborter per 1000 kvinner. Fra 2012 til 2013 var det imidlertid en betydelig nedgang fra 25,3 til 16,7 per 1000, og det er mindre spredning i abortrate mellom fylkene med lavest abortrate og de med den høyeste abortraten, som vist i figur 4.

Man antar at det er flere årsaker til den synkende abortraten. Det har vært en utbygging av helsestasjoner for ungdom i perioden, og det har blitt innført subsidier av prevensjon. I 2015 ble spiral og p-stav inkludert i subsidieringsordningen.

Studier har vist at det spesielt er bruken av langtidsvirkende prevensjon som for eksempel p-stav som har størst forebyggende effekt når det gjelder uønskede svangerskap (Gemzell-Danielsson, 2014). I 2008 var det i Reseptregisteret registrert 548 brukere av p-stav i aldersgruppen 15-19 år, mens tilsvarende tall var 1823 i 2014 og 9001 i 2016 (FHI, 2018a).

Svangerskap_fig3_FHR2018.jpg

 

Figur 3. Svangerskapsavbrudd blant kvinner i aldersgruppen 15-19 år fra 2002 til 2017, antall per 1000 kvinner. Kilde: Folkehelseinstituttet – Register over svangerskapsavbrudd/Norgeshelsa statistikkbank. Se også: http://statistikkbank.fhi/abort/  

Svangerskap_fig4_FHR2018.jpg

Figur 4. Utførte svangerskapsavbrudd i aldersgruppa 15-19 år etter kvinnens bostedsfylke for utvalgte fylker (de tre med lavest rate og de tre med høyeste rate) i 2017. Kilde: Folkehelseinstituttet, Register over svangerskapsavbrudd/Norgeshelsa statistikkbank.

Lav spedbarnsdødelighet

Spedbarnsdødeligheten i Norge er i dag cirka 2 per 1000 levende fødte (FHI, 2017a). Både dødeligheten i første levemåned og hele første leveår har sunket gjennom mange tiår, se figur 5.

Nedgangen i spedbarnsdødelighet skyldes en generell bedring i folkehelse og levekår og god omsorg under svangerskap og fødsel. Et viktig bidrag til endringene i spedbarnsdødeligheten er nedgangen i krybbedød fra slutten av 1980-tallet. Denne nedgangen skyldes i stor grad at anbefalt sovestilling for nyfødte ble endret fra mageleie til ryggleie. Dette førte til en nokså umiddelbar nedgang i forekomsten av krybbedød i Norge og resten av Skandinavia (Wennergren, 1997).

Andelen dødfødsler har også gått ned og var 3,5 per 1000 fødte i 2016 (FHI, 2017a).

Svangerskap_fig5_FHR2018.jpg

Figur 5. Antall spedbarn som dør i løpet av første levemåned (neonatal dødelighet) og etter de fire første leveukene og før utgangen av første leveår (postneonatal dødelighet) per 1000 levendefødte i perioden 1967-2016. Datakilde: Medisinsk fødselsregister/Norgeshelsa statistikkbank.

Fødsler og fødselskomplikasjoner

Målet for fødselsomsorgen er at fødslene i størst mulig grad skal skje uten komplikasjoner for mor og barn (Helsedirektoratet, 2018a). Tall fra Medisinsk fødselsregister (FHI, 2017a) viser at: 

  • 69 prosent av alle fødsler hos førstegangsfødende forløper uten større inngrep eller komplikasjoner. Med større inngrep menes keisersnitt, tang eller vakuum. Med komplikasjoner menes blødning over 1500 ml eller transfusjonsbehov hos mor, fødselsrifter grad 3 eller 4, eller Apgar-score under 7 hos barnet fem minutter etter fødsel.
  • 93 prosent av alle fødsler hos flergangsfødende forløper uten større inngrep eller komplikasjoner.
  • Flertallet av inngrepene og komplikasjonene får ingen langsiktige konsekvenser for mor og barn.

Dødfødsel

Dødfødsel betyr at fosteret døde i mors liv eller under fødsel, i et svangerskap som varte i minst 22 uker eller der fosteret veide minst 500 gram (Flenady, 2011a).

  • I Norge rammes hvert år i overkant av 200 foster, tilsvarende om lag ett av 300 svangerskap (FHI, 2017a). I 2016 var dødfødselsraten i Norge 3,5 av 1000, den laveste noensinne (FHI, 2017a). SISTE: Se faktaboks nedenfor med 2017-tall.
  • På 1970- og 1980-tallet ble dødfødselsraten betydelig redusert gjennom moderne svangerskapsomsorg og fødselshjelp (Flenady, 2011a).
  • Norge er allerede blant de ti landene i verden med lavest dødfødselsrater, og andre land med både lavere rater og raskere reduksjon viser at ytterligere forbedring er mulig (Flenady, 2011a).

Ni av ti dødfødsler i rike land som Norge skjer før fødselen starter, og dødfødsel under fødsel er ofte forbundet med svært prematur fødsel og med sykdom og tilstander som oppstod før fødselen startet (Flenady, 2011a).

Dødsfall under fødsel for et friskt barn ved termin er svært sjeldent i Norge.

Hele 30-50% av dødfødsler rammer fostre som er veksthemmet, et tegn på langvarig sykdom, særlig utilstrekkelig morkakefunksjon (Flenady, 2011a). I ett av tre tilfeller er ulike typer morkakesvikt den direkte dødsårsak, og i to av tre tilfeller har dårlig morkakefunksjon medvirket til dødsfallet (Flenady, 2011a).

Andre dødsårsaker inkluderer infeksjoner (særlig ved kortere svangerskapsvarighet), komplikasjoner med navlestrengen, medfødte misdannelser og genfeil, og alvorlige svangerskapskomplikasjoner hos mor (Flenady, 2011a).

I opp mot ett av fire dødsfall finner man ingen kjent dødsårsak på tross av grundige undersøkelser (særlig ved langtkommet svangerskap) (Flenady, 2011a).

Det er mange kjente risikofaktorer for dødfødsler, men likevel er det et mindretall av dødfødslene der slike risikofaktorer var til stede (Flenady, 2011b).

Risikofaktorer som potensielt kan påvirkes, og som bidrar mest til dødfødsler i rike land, inkluderer overvekt eller fedme hos mor (kroppsmasseindeks over 25 kg/m2 før svangerskapet), eldre mødre (over 35 år ved fødselstidspunktet), og røyking i svangerskapet (Flenady, 2011b). Sammen med komplikasjoner i svangerskapet (som svangerskapsforgiftning og blødninger) er også risiko for dødfødsler økt hos kvinner med diabetes eller høyt blodtrykk før de blir gravide (Flenady, 2011b).

Risikoen for dødfødsel øker med svangerskapsvarighet, og er høyest i svangerskap som går over tiden (42 fullgåtte uker) (Flenady, 2011b).

Det er sosiale ulikheter i dødfødsler, og både etnisitet/innvandrerstatus, utdanning, inntekt og andre sosioøkonomiske forhold påvirker risiko tydelig (Flenady, 2011b).

Dødfødsler, graf

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Figuren viser dødfødsler til og med 2017.

Fødselsrifter og keisersnitt

Fødselsrifter

Helsedirektoratet har definert et sett med kvalitetsindikatorer som brukes for å vurdere kvaliteten på fødselsomsorgen (Helsedirektoratet, 2018a). En av indikatorene angir andelen kvinner som får alvorlige fødselsrifter som omfatter endetarmsmuskulaturen. Slike rifter kan forebygges.

Andelen fødende med slike rifter har gått ned over tid, og i 2016 var den på 1,8 prosent i Norge (Helsedirektoratet, 2018a). SISTE: Se faktaboks nedenfor med diagram til og med 2017.

Alvorlige fødselsrifter diagram

Figuren viser statistikk for alvorlige fødselsrifter til og med 2017.

Keisersnitt

  • Om lag 16 prosent av fødsler skjer ved keisersnitt i Norge (Helsedirektoratet, 2018a). Verdens helseorganisasjon anbefaler at andelen ikke skal være over 15 prosent.
  • Andelen keisersnitt har vært stabil siden 2005 for landet under ett, men det er store variasjoner mellom sykehus.

En tredjedel av keisersnittene er planlagte, mens de øvrige to tredjedelene er akutte. Keisersnitt brukes oftere hos førstegangsfødende enn hos de som har født tidligere, og velges spesielt ofte ved flerlingesvangerskap, ved prematur fødsel og når fosteret ligger i seteleie eller tverrleie (FHI, 2013a).

Den økte bruken av keisersnitt er en del av forklaringen på at andelen dødfødsler og dødsfall i nyfødtperioden har gått så sterkt ned over tid i Norge.

Keisersnitt har ingen negative konsekvenser for barn på kort sikt, men flere studier har funnet økt risiko for immunmedierte sykdommer som astma, allergi, cøliaki og type 1-diabetes senere i livet. Det er ikke fastlått om dette representerer en reell årsakssammenheng, og hva som eventuelt er mekanismen bak den. En hypotese er at barn som fødes ved keisersnitt ikke eksponeres for bakteriene som finnes naturlig i mors fødselskanal, og derfor ikke etablerer samme type tarmflora som barna som fødes vaginalt (Cho, 2013). 

Apgar-skår

Apgar-skår brukes for å bedømme barnets vitalitet etter fødselen. Skalaen går fra 0 til 10, hvor 0 er dårligst og 10 er det optimale. Verdier fra 7 og oppover anses som normaltilstand etter fødsel. Helsedirektoratet har definert som en kvalitetsindikator at andelen nyfødte med Apgar-skår under 7 etter 5 minutter skal være så lav som mulig.

Data fra Medisinsk fødselsregister viser at 1,8 prosent av nyfødte i Norge har 5-minutters Apgar-skår under 7 (FHI, 2017a). En studie basert på norske registerdata har vist at lav 5-minutters Apgar-skår gir betydelig økt risiko for hjerneskade med cerebral parese. Det er en dose-respons-sammenheng, slik at risikoen for cerebral parese øker for hvert trinn nedover på Apgar-skalaen (Lie, 2010).

Nedgang i andelen som fødes før 37. uke

For tidlig fødsel defineres som fødsel før 37. svangerskapsuke, dvs. fødsel fire uker eller mer før beregnet termin.

  • Andelen barn som fødes prematurt er noe redusert de siste ti årene, fra 6,5 prosent i 2007 til 5,7 prosent i 2016 (FHI, 2017a).
  • Andelen barn som fødes før 32. svangerskapsuke (to måneder for tidlig eller mer) har hatt en svakere nedgang, fra 1,3 prosent til 1,1 prosent i samme periode (FHI, 2017a).

Blant barn som ble født før 32. svangerskapsuke i 2000, døde 12,2 prosent i løpet av første levemåned (FHI, 2017a). Tilsvarende tall i 2016 var 7,6 prosent (FHI, 2017a).

Umodne lunger er ofte den største utfordringen for de for tidlig fødte barna. Til tross for en bedring i overlevelse for de mest for tidlig fødte barna, vil de oftere enn andre få problemer når de vokser opp. Blant annet har de økt risiko for cerebral parese, lungesykdommer, lærevansker og ADHD (Moster, 2008; Halmøy, 2012). 

Om lag fem prosent har for lav fødselsvekt

  • Om lag 5 prosent av de fødte (med svangerskapslengde minst 22 uker) har lav fødselsvekt (<2500 gram). Det viser tall fra Medisinsk fødselsregister i 2016.

Lav fødselsvekt kan skyldes for tidlig fødsel eller dårlig morkakefunksjon. Det kan derfor være en indikator på at barnet ikke har hatt et optimalt fosterliv. Hvis morkakefunksjonen har vært dårlig, vil fødselsvekten være lavere enn svangerskapslengden skulle tilsi.

Lav fødselsvekt kan også skyldes arvelige faktorer.

Barn med lav fødselsvekt har økt risiko for sykdom og død rundt fødselen og for å utvikle visse kroniske sykdommer senere i livet, blant annet hjerte- og karsykdommer og type 2-diabetes (Hediger, 2011; Barker, 1995).

Nedgang i andelen med høy fødselsvekt

  • Om lag 3 prosent av de fødte (med svangerskapslengde minst 22 uker) har høy fødselsvekt (4 500 gram). Det viser tall fra Medisinsk fødselsregister i 2016.
  • Gjennomsnittlig fødselsvekt var litt under 3500 gram i 2016 (FHI, 2017a).

I perioden fra rundt 1998 til 2004 var det en stor økning i andelen barn med høy fødselsvekt, men de siste årene har det vært en nedgang i andelen av de veldig tunge barna, se figur 7 (FHI, 2017a).

Høy fødselsvekt er forbundet med problemer ved forløsningen. Vanskelige skulderforløsninger, blødninger, skader i fødselskanalen, økt bruk av tang og sugekopp, samt økt bruk av keisersnitt er eksempler på dette (Stotland, 2004).

Svangerskap_fig7_FHR2018.jpg

Figur 7. Prosentandel barn født med meget lav, lav og høy fødselsvekt i perioden 1967-2016. Meget lav fødselsvekt er definert som under 1500 gram, lav fødselsvekt som under 2500 gram og høy fødselsvekt som 4500 gram eller større. Datakilde: Medisinsk fødselsregister/Norgeshelsa statistikkbank. 

Under tre prosent har medfødte misdannelser

Andelen barn/fostre med alvorlige misdannelser har holdt seg relativt konstant gjennom mange år, med en liten reduksjon de siste ti årene fra litt over til litt under 3 prosent av alle barn/fostre. Tallet inkluderer også svangerskapsavbrudd som er utført på grunn av sykdom eller misdannelse hos fosteret (FHI, 2017a).

En økende andel alvorlige misdannelser diagnostiseres nå før fødselen og fører til svangerskapsavbrudd. Svangerskapsavbrudd skjer oftest i tilfeller der fosteret har flere alvorlige misdannelser og/eller kromosomfeil. Mellom 85 og 90 prosent av misdannelsene er isolerte, det vil i hovedsak si at bare ett organsystem er berørt, for eksempel hjertet. Disse misdannelsene vil likevel kunne være svært alvorlige og kreve omfattende, ofte høyspesialiserte, kirurgiske inngrep.

Røyking og snusbruk i svangerskapet

Tall fra Medisinsk fødselsregister for 2015 viser at:

  • 6 prosent av gravide kvinner røykte ved svangerskapets begynnelse og 3 prosent ved svangerskapets slutt.
  • I 1999, da registreringen av røykevaner begynte, var tilsvarende tall 26 og 18 prosent.
  • Røyking i svangerskapet er mest utbredt blant yngre gravide og gravide med lav utdanning (FHI, 2016).

Vi har foreløpig ikke landsstatistikk for hvor mange som bruker snus i svangerskapet, men informasjon om snus registreres nå på Helsekort for gravide.

En studie i Agderfylkene viste at (Rygh, 2016):

  • 5 prosent av gravide brukte snus ved svangerskapets begynnelse og 2 prosent ved svangerskapets slutt. Andelen snusbrukere var høyest blant de yngste mødrene.

Tobakk øker helserisikoen for fosteret

Den mest alvorlige følgen av tobakksbruk i svangerskapet er dødfødsel. Risikoen for å få et dødfødt barn er imidlertid lav også blant røykere. Tallene er basert på analyser av 850 000 fødsler i det svenske fødselsregisteret (Baba, 2014):

  • Cirka 1 av 200 (0,46 prosent) gravide kvinner som røyker, får et dødfødt barn. Andelen blant snusbrukere er om lag den samme (0,40 prosent).
  • Til sammenlikning er andelen blant gravide som verken røyker eller snuser, cirka 1 av 400 (0,25 prosent).

Totalt antall dødfødsler i Norge ligger i overkant av 200 per år. Siden andelene røykere og snusbrukere nå er så lave blant gravide kvinner, er antall dødfødsler som skyldes røyking sannsynligvis under 10 per år i Norge.

Noen få sigaretter per dag dobler risikoen for veksthemming hos fosteret. Veksthemming defineres som at barna har fødselsvekt som er over 2 standardavvik under gjennomsnittet for gestasjonsalder, dvs. at de er små sammenlignet med andre barn med tilsvarende svangerskapsvarighet.

  • Rundt 2,5 prosent av alle barn fødes med veksthemming.
  • Risikoen for veksthemming øker med økende røykedoser (Baba, 2014; Gunnerbeck, 2014; Wikstrom, 2011).

Også snus øker risikoen for veksthemming og for tidlig fødsel. Risikoen øker med 30-40 prosent for de som bruker snus i svangerskapet, sammenlignet med de som ikke bruker noe tobakk (Baba, 2014; Gunnerbeck, 2014; Wikstrom, 2011). 

Bruk av alkohol og andre rusmidler i svangerskapet

Alkohol

Norske gravide oppfordres til å avstå helt fra alkoholbruk under svangerskapet (Helsedirektoratet, 2014a). I en anonym spørreundersøkelse rapporterte 4 prosent av norske gravide at de hadde brukt alkohol under svangerskapet. De som rapporterte alkoholbruk, hadde brukt relativt små mengder alkohol (Mardby, 2017). Det er imidlertid alltid fare for at alkoholbruk underrapporteres i slike undersøkelser, eller at de med høyest alkoholinntak ikke deltar.

Bruk av alkohol under svangerskapet er forbundet med tilstandene føtalt alkoholsyndrom (FAS) og føtal alkoholeffekt (FAE) hos barn. I disse tilstandene inngår blant annet dårlig fostervekst, hjerneskade, utviklingsforstyrrelser og lærevansker. Barn født med FAS har også karakteristiske ansiktstrekk (Popova, 2016; Lange, 2013; Lange, 2017).

En forskningsoversikt fant at 1 av 67 kvinner som bruker alkohol under graviditeten, føder barn med FAS. På verdensbasis vil dette bety at det fødes om lag 119 000 barn med FAS hvert år (Popova, 2017). Det finnes ikke tall på forekomst av FAS eller FAE blant norske barn.

En ny forskningsoversikt har vist at det er en sammenheng mellom alkoholinntak i svangerskapet og økt risiko for leukemi og ADHD-symptomer hos barn (Karalexi, 2017; Eilertsen, 2017). Hjernen synes å være det organet som er mest utsatt for alkoholskader, men det er også funnet sammenheng mellom alkoholbruk i svangerskapet og økt risiko for sykdom og avvik i barns hjerte, nyre, lever, tarmkanal og endokrine organer (Caputo, 2016).

Bruk av andre rusmidler i svangerskapet

Bruk av heroin og andre opiater, cannabis, kokain og amfetamin kan påvirke fosteret og har sammenheng med økt risiko for blant annet for tidlig fødsel, lav fødselsvekt og veksthemming (Gouin, 2011; Calvigioni, 2014; El Marroun, 2009; El Marroun, 2011; Ladhani, 2011). For opiatavhengige personer, også gravide kvinner, anses substitusjonsbehandling med medikamentene metadon eller buprenorfin (med eller uten naloxone) som den beste tilgjengelige behandlingen (Minozzi, 2013; Jones, 2010; Zedler, 2016; Cleary, 2010; Lund, 2013; Helsedirektoratet, 2011).

  • I Norge fødes det årlig mellom 30 og 60 barn av mødre som har blitt behandlet med metadon eller buprenorfin.

Retningslinjene for slik behandling i Norge er under revidering, og sannsynligvis kommer buprenorfin til å bli anbefalt for gravide i fremtiden (Helsedirektoratet, 2011).

Substitusjonsbehandling gir bedre utfall for både mor og den nyfødte i forhold til ingen behandling eller medisinassistert nedtrapping (Winklbaur, 2008; Kaltenbach, 1998; Jones, 2008; WHO, 2014). Forskningen på området er preget av små studier, og det er ofte vanskelig å skille effektene av opiater fra effektene av andre risikofaktorer hos disse kvinnene.

Fysisk aktivitet og kosthold i svangerskapet

Fysisk aktivitet

Regelmessig fysisk aktivitet før og under svangerskapet gir mange helsemessige fordeler for både mor og barn, blant annet ved å redusere risikoen for svangerskapsforgiftning (Aune, 2014) og svangerskapsdiabetes (Aune, 2016).

Fysisk aktivitet påvirker ikke gjennomsnittlig fødselsvekt eller svangerskapsvarighet, men kan redusere risikoen for å føde barn med høy fødselsvekt uten at risikoen for lav fødselsvekt eller for tidlig fødsel øker (Owe, 2009; Owe, 2012; Fleten, 2010; Bisson, 2016).

Det er fortsatt lite kunnskap om langtidseffektene av fysisk aktivitet i svangerskapet når det gjelder barnets utvikling.

Helsedirektoratet anbefaler i dag gravide kvinner som ikke har vært fysisk aktive før svangerskapet å delta i fysisk aktivitet av moderat intensitet og gradvis øke aktiviteten til minst 150 minutter i uken (Helsedirektoratet, 2009). Kvinner som derimot har vært regelmessig fysisk aktive før svangerskapet anbefales å fortsette med fysisk aktivitet på omtrent samme nivå og tilpasse aktiviteten til svangerskapet hvis nødvendig (Helsedirektoratet, 2009). Anbefalingene gjelder for alle friske gravide kvinner.

Vi har lite kunnskap om hvor stor andel av de gravide som følger anbefalingene. I en studie fra 2012 rapporterte i underkant av 15 prosent av de gravide kvinnene moderat trening i minst 20 minutter tre ganger i uken eller oftere (Gjestland, 2013). Fysisk aktivitet og trening ble imidlertid målt via spørreskjema. Den reelle andelen gravide som oppfyller anbefalingene kan derfor være lavere.

Kosthold 

Mors kosthold i svangerskapet påvirker barnets helse både i fosterlivet og etter fødselen (Henriksen, 2005). Gravide anbefales å følge de generelle nasjonale kostrådene (Helsedirektoratet, 2018b). Det er imidlertid betydelige andeler som ikke får i seg anbefalte mengder av ulike matvarer, og spesielt gjelder dette fet fisk og grønnsaker.

  • Data fra Den norske mor og barn-undersøkelsen viser at under 10 prosent av gravide spiser så mye grønnsaker og fet fisk som kostrådene tilsier (von Ruesten, 2014).

Andre studier fra Mor og barn-undersøkelsen har vist at et variert kosthold med daglig inntak av grønnsaker, frukt, grove kornprodukter, fisk og melkeprodukter, og begrenset inntak av søte drikker, kaffe og sukker, er forbundet med lavere risiko for svangerskapsforgiftning, prematur fødsel og veksthemming hos barnet (Englund-Ögge, 2014; Sengpiel, 2013; Brantsæter, 2009; Brantsæter, 2012). 

Se anbefalinger fra Helsedirektoratet: Kosthold for gravide

Vitaminer og mineraler

Et kosthold som er i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger gjør at de fleste får i seg det de trenger av næringsstoffer, inkludert vitaminer og mineraler, gjennom maten de spiser. For gravide kan kosttilskudd likevel være nødvendig for å dekke behovet for enkelte næringsstoffer.

Folattilskudd

I Norge har det siden 1998 vært anbefalt at kvinner som planlegger graviditet, eller som kan regne med å bli gravide, bør ta et daglig tilskudd på 400 mikrogram av B-vitaminet folat for å forebygge ryggmargsbrokk og andre nevralrørsdefekter hos barna. Tilskuddet skal tas den siste måneden før graviditet og de første 2-3 månedene i graviditeten.

Analyser av data fra Mor og barn-undersøkelsen har vist at 70 prosent tok folattilskudd i svangerskapet, mens bare 30 prosent hadde begynt før de ble gravide (Suren, 2013), se figur 8. Dermed er det mange som ikke oppnår den forebyggende effekten som er hensikten med å ta tilskudd.

Hvert år blir om lag 60 kvinner gravide med et barn som har ryggmargsbrokk eller en annen alvorlig nevralrørsdefekt. Beregninger fra Medisinsk fødselsregister viser at tallet trolig kan halveres dersom kvinner begynner med folattilskudd allerede før unnfangelsen (FHI, 2013b).

Svangerskap_fig8_FHR2018.jpg

Figur 8. Prosentandel kvinner som tok tilskudd av folat før og under svangerskapet i perioden 1999-2016. Datakilde: Medisinsk fødselsregister, Folkehelseinstituttet.

D-vitamintilskudd

Dersom kostholdet ikke inneholder rikelig med fet fisk, er det svært få som får dekket D-vitaminbehovet gjennom maten alene. Vi er avhengige av sol-eksponering eller kosttilskudd for å få dekket behovet.

Analyser av blodprøver fra gravide kvinner i Mor og barn-undersøkelsen har vist at 17 prosent hadde så lave nivåer av D-vitamin at de oppfylte definisjonen for D-vitaminmangel. 60 prosent av de gravide oppga at de tok tran eller et annet kosttilskudd med D-vitamin (Haugen, 2008), men tilsvarende tall er trolig lavere blant gravide i den generelle befolkningen. Det betyr at lave nivåer av D-vitaminer sannsynligvis er utbredt blant norske gravide. Konsekvensene av dette for barns helse er imidlertid ikke kartlagt.

D-vitaminmangel hos mor er en risikofaktor for at det også oppstår D-vitaminmangel hos barnet (Brunvand, 2001). I ekstreme tilfeller gir dette rakitt (mangelfull og unormal skjelettvekst) hos barna. Rakitt er imidlertid sjelden hos norske barn, og forekommer oftest hos mørkhudede barn med innvandrerbakgrunn (Brunvand, 2001).

Jerntilskudd

Kvinner i fertil alder har større jernbehov enn andre befolkningsgrupper fordi de mister blod under menstruasjonen. Under svangerskap øker behovet for jern ytterligere, som følge av fosterets og morkakens behov.

En studie fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, som omfattet kvinner i alderen 20-55 år viste at 3 prosent hadde jernmangelanemi og ytterligere 12 prosent hadde for lave jernlagre (Borch-Iohnsen, 2005).

Den nasjonale retningslinjen for svangerskapsomsorgen anbefaler at hemoglobin og ferritin (jernlagre) skal måles ved første svangerskapskontroll hos gravide. Kvinner som har jernmangelanemi eller lave jernlagre skal anbefales tilskudd av jern (Helsedirektoratet, 2005).

Konsekvensene av jernmangelanemi for fosteret er i liten grad kartlagt i vitenskapelige studier (Borch-Iohnsen, 2006) . Vi kan imidlertid anta at de norske retningslinjene bidrar til å forebygge eventuelle negative konsekvenser av jernmangel og jernmangelanemi hos gravide.

Jodtilskudd

Jod er nødvendig for dannelse av stoffskiftehormonet tyroksin, som igjen er nødvendig for normal hjerneutvikling hos fosteret (Rovet, 2010).

De viktigste kildene til jod er melkeprodukter, egg og fisk. Data fra Mor og barn-undersøkelser har vist at 16 prosent av de gravide kvinnene hadde for lavt jod-inntak og at til sammen 42 prosent hadde suboptimalt jod-inntak (Brantsæter, 2013).

Konsekvensene for fosteret av lave jod-nivåer hos mor er ikke godt kartlagt, men det er vist assosiasjoner mellom lave jod-nivåer (se avsnittet om jod nedenfor) og ulike typer utviklingsproblemer hos barna. Forskere har stilt spørsmål ved om jodmangel hos gravide kan være et folkehelseproblem også i høyinntektsland (Bath, 2013).

En britisk kohortstudie har vist at lave nivåer av jod hos mor er assosiert med redusert intelligens og reduserte leseferdigheter hos barn (Bath, 2013). Resultater fra norske studier har vist at lave jod-nivåer er assosiert med forsinket utvikling av språk og motorikk, atferdsvansker og symptomer på ADHD (Abel, 2017a; Abel, 2017b). Det er imidlertid behov for mer forskning før vi kan konkludere med at lavt jod-inntak hos mor er en årsak til slike problemer hos barn.

Se eget avsnitt om forstyrrelser i stoffskiftehormonet tyroksin.

Miljøgifter i svangerskapet

Miljøgifter overføres fra mor til barn via morkaken under svangerskapet og via morsmelken etter fødsel (Needham, 2011). Mor kan overføre både opplagrede, langsomt nedbrytbare miljøgifter og lettere nedbrytbare miljøgifter som hun eksponeres for jevnlig. En kombinasjon av forhøyet følsomhet, dårligere utskillingsevne og høyere eksponering gjør at barn er mer utsatt for negative helseeffekter fra miljøgifter enn voksne (Grandjean, 2014).

Utvikling av hjerne og nervesystem hos fostre er særlig følsom for nevrotoksiske miljøgifter som bly, kvikksølv, polyklorerte bifenyler (PCB) og dioksiner (Grandjean, 2014). Fosteret har en lite utviklet blod-hjernebarriere, noe som gjør at slike uønskede stoffer lett når inn til hjernen. En rekke studier viser sammenheng mellom disse miljøgiftene og redusert intelligens, hukommelse og oppmerksomhet hos barn (Grandjean, 2014; Rauh, 2016). Det er også påvist økt risiko for ADHD og autismespekterforstyrrelser (Grandjean, 2014; Rauh, 2016).

Andre miljøgifter som fluorforbindelser, ftalater, bisfenol A og organfosfater mistenkes å ha tilsvarende helseeffekter (Grandjean, 2014; Rauh, 2016).

Tidlig eksponering for hormonforstyrrende miljøgifter kan også medføre negative helseeffekter senere i livet (Bergman, 2012). Miljøgifter som forstyrrer kjønnshormoner er assosiert med misdannelser i mannlige kjønnsorganer, redusert sædkvalitet og testikkelkreft (Bergman, 2012). Blant jenter er hormonforstyrrende miljøgifter assosiert med for tidlig menstruasjon, infertilitet og brystkreft (Bergman, 2012).

Den norske befolkningen er ikke mer utsatt for miljøgifter enn folk i andre land.

Det er usikkert hvilke effekter det har på fostre å bli eksponert for miljøgifter på de nivåene som finnes i Norge. Folkehelseinstituttet har i de siste ti årene utført mange studier på effekter av miljøgifter i svangerskapet. En oppsummeringsartikkel om dette arbeidet viste at eksponering for fluorstoffer, PCB, dioksiner, benzo-a-pyrene og kvikksølv under svangerskapet var assosiert med lavere fødselsvekt hos barnet (Magnus, 2017). Eksponering for fluorstoffer, PCB og dioksiner under graviditet var assosiert med redusert effekt av vaksinering og økt hyppighet av luftveis- og mageinfeksjoner i barnealder (Magnus, 2017). Dette indikerer at disse stoffene kan ha en negativ effekt på immunfunksjonen hos barna.

Det er også vist at eksponering for PCB, dioksiner og kvikksølv under svangerskapet er relatert til dårligere språkfunksjon og språkutvikling, noe som indikerer at disse miljøgiftene kan ha en negativ påvirkning på hjernen (Magnus, 2017).

Eksponering for bly er betydelig redusert i Norge siden 1990-tallet, men studier fra andre land viser at selv dagens lave nivåer av bly fremdeles har en negativ påvirkning på hjerneutvikling og hjernefunksjon (Grandjean, 2014; Landrigan, 2017). På grunn av fare for forhøyet blynivå i kjøttet frarådes det å gi barn hjorteviltkjøtt mer enn én gang per måned hvis viltet er felt med blyammunisjon.

Eksponering for PCB og dioksiner er også vesentlig redusert, og det er vist at konsentrasjonen av PCB i morsmelk er gått ned over tid. Mattilsynet fraråder imidlertid fortsatt kvinner i fertil alder å spise måsegg og fiskelever, da disse matvarene inneholder mye PCB (FHI, 2009, 2018b).

Det er ikke gjort mange studier i Norge på hormonforstyrrende effekter av miljøgifter, men en studie som målte nivåer av bromerte flammehemmere og PCB i morsmelk fant ingen sammenheng mellom disse stoffene og nivåer av stoffskiftehormoner hos nyfødte (Eggesbo, 2011). En annen studie viste sammenheng mellom flere ulike miljøgifter (bl.a. PCB og fluorforbindelser) under svangerskapet og nivåer av stoffskiftehormoner hos mor, men ikke hos barnet (Berg, 2017).

Mors psykiske helse i svangerskap og nyfødtperiode

Alvorlig psykisk lidelse hos mor i svangerskap og nyfødtperiode kan føre til ulike psykologiske problemer og utviklingsvansker hos barnet (Stein, 2014). Felles genetiske risikofaktorer forklarer antagelig en del av sammenhengen, men noe skyldes også miljøpåvirkning (Kendler, 2001). I spedbarnsperioden kan lidelsene bidra til at moren ikke klarer å ivareta barnets fysiske og emosjonelle behov.

Svangerskaps- og fødselsdepresjon

Fødselsdepresjon rammer mellom 7 prosent og 13 prosent av fødende kvinner (Stewart, 2016). I Norge betyr dette at mellom 4000 og 8000 kvinner utvikler fødselsdepresjon hvert år.

Depresjon farger mødres tenkning og tolkning av barnets atferd i negativ retning. Deprimerte mødre opplever derfor oftere enn andre at barnet er utidig og krevende. De er ofte også mindre følelsesmessig tilgjengelige for sine barn (Field, 2010). I de alvorligste tilfellene kan det være risiko for selvmord (Davidson, 1985).

Studier har vist at barn som vokser opp med mødre med en langvarig eller tilbakevendende alvorlig depresjon har en økt risiko for å utvikle emosjonelle, kognitive, språklige og sosiale vansker (Goodman, 2011).

Psykoser hos mor

Psykoser forekommer hyppigere i tiden etter fødsel enn ellers hos kvinner, og rammer 1-2 av 1000 fødende (Brockington, 1996). I Norge betyr det at 60-120 kvinner per år opplever en psykose i løpet av barnets spedbarnsperiode. Psykoser oppstår vanligvis kort tid etter fødselen, som oftest innen seks uker. Suicidale impulser (selvmordstanker) er ikke uvanlig, og sterke aggressive impulser rettet mot barnet forekommer.

Kvinner med kjent bipolar sykdom har en risiko for psykose etter fødselen på opptil 50 prosent hvis det ikke gis adekvat behandling (Marks, 1992), mens risikoen er noe lavere hos kvinner med schizofreni. Selv om mor har en psykisk lidelse, er det ikke gitt at barnet utvikler vansker. Lidelsens alvorlighetsgrad og varighet, og særlig hvor lenge den varer etter fødselen, påvirker risikoen for vansker hos barnet (Campbell, 2004). Andre viktige modererende faktorer er knyttet til morens praktiske og sosiale støtte. Spesielt er en tilstedeværende, frisk og sensitiv far en beskyttende faktor.

Sykdom og komplikasjoner i svangerskapet

Om lag én av tre gravide har overvekt eller fedme

Forekomsten av fedme og overvekt i befolkningen har økt betydelig de siste tiårene, og er høy også hos gravide kvinner. Tall fra Mor og barn-undersøkelsen har vist at 22 prosent var overvektige ved starten av svangerskapet, og at ytterligere 10 prosent hadde fedme (Suren, 2014). Kvinnene som deltar i undersøkelsen har noe høyere sosioøkonomisk status og noe sunnere livsstil enn kvinner i befolkningen for øvrig, så andelene med overvekt og fedme er sannsynligvis lavere enn blant gravide i den generelle befolkningen (Nilsen, 2009).

Den høye forekomsten av overvekt og fedme blant gravide har ført til økende bekymring for mulige skadelige effekter. Fedme og overvekt hos gravide er assosiert med

  • Uvanlig høy fødselsvekt (over 90-persentilen i forhold til svangerskapslengde), noe som øker risikoen for fødselskomplikasjoner (Nohr, 2005).
  • Økt risiko for svangerskapsforgiftning (O'Brien, 2003) og svangerskapsdiabetes (Chu, 2007).
  • Mer sjeldne, men alvorlige utfall som dødfødsel (Nohr, 2005; Cnattingius, 1998; Sebire, 2001; Kristensen, 2005), dødsfall i nyfødtperioden (Kristensen, 2005), og ulike typer medfødte misdannelser (Stothard, 2009).

Det bør være et mål for folkehelsearbeidet at forekomsten av overvekt og fedme er så lav som mulig blant kvinner i fertil alder, slik at de ikke går inn i svangerskapet med etablert overvekt eller fedme.

Svangerskapsforgiftning (preeklampsi)

  • Svangerskapsforgiftning oppstår som oftest i siste halvdel av svangerskapet og rammer 2-3 prosent av alle gravide i Norge (FHI, 2017a).

Hos mor kjennetegnes svangerskapsforgiftning ved utvikling av høyt blodtrykk (>140/90 mmHg) og protein (eggehvite) i urinen (NGF, 2014). Førstegangsfødende og kvinner med høyt blodtrykk før svangerskapet har økt risiko for å utvikle svangerskapsforgiftning. Enkelte kvinner får høyt blodtrykk i graviditeten uten at det utvikles videre til svangerskapsforgiftning.

Svangerskapsforgiftning er en uforutsigbar tilstand både i tidspunkt for debut og i forløp. I lette tilfeller kan mor og barn være upåvirket av tilstanden, mens i alvorlige tilfeller kan svangerskapsforgiftning bli livstruende for begge (FHI, 2017b). Barnet risikerer dårlig vekst, redusert trivsel og lav fødselsvekt på grunn av redusert morkakefunksjon (Ødegard, 2000). Den eneste behandlingen ved alvorlig svangerskapsforgiftning er forløsning av barnet og morkaken. Svangerskapsforgiftning er derfor en viktig årsak til at fødsler blir satt i gang før termin.

Bedret svangerskapsomsorg i Norge gjennom de siste tiårene har ført til at andelen svangerskap hvor fødselen settes i gang på grunn av svangerskapsforgiftning har økt (FHI, 2017a).

Antallet dødfødsler som følge av svangerskapsforgiftning har falt, selv om flere barn nå fødes for tidlig som følge av dette. Dette skyldes sannsynligvis bedre behandling av for tidlig fødte barn (Basso, 2006).

Komplikasjoner som følge av for tidlig fødsel, for eksempel umodne lunger eller hjerneblødning, kan ha betydning for barnets videre helse og utvikling (Pierrat, 2017; Mathewson, 2017). Etter spedbarnsperioden er det imidlertid ingen økt dødelighet hos barn som har vært utsatt for svangerskapsforgiftning. Studier har vist at disse barna har en noe forhøyet risiko for å utvikle høyt blodtrykk i ungdomsårene (Vatten, 2003; Tenhola, 2003).

Svangerskapsdiabetes

Svangerskapsdiabetes oppstår når insulinproduksjonen under graviditeten ikke øker tilstrekkelig til å imøtekomme det økte behovet som oppstår i svangerskapet (NGF, 2014). Både livsstil og genetiske faktorer har betydning for utvikling av svangerskapsdiabetes (Kharroubi, 2015). Fedme og overvekt er risikofaktorer for svangerskapsdiabetes (Kharroubi, 2015). Risikoen er generelt høyere hos kvinner med ikke-vestlig opprinnelse (Jenum, 2012).

  • Forekomsten av rapporterte tilfeller har økt betydelig i Norge de senere årene. Frem til 2005 var diagnosen registrert hos under 1 prosent av svangerskapene, men denne andelen er nå steget til 5 prosent (FHI, 2017a).

Hovedårsaken til økningen er sannsynligvis endrede retningslinjer for oppfølging av gravide, som slår fast at alle gravide skal screenes for svangerskapsdiabetes (Helsedirektoratet, 2017a). Noe av økningen i forekomst i Norge kan sannsynligvis også forklares med økning i risikofaktorene, gjennom økning i fedme og overvekt og økt antall mødre med ikke-vestlig bakgrunn.

  • Den reelle forekomsten er sannsynligvis enda høyere. En studie av gravide fra Groruddalen påviste diabetes hos 11 prosent av kvinner med norsk bakgrunn og 14-18 prosent av kvinner med minoritetsbakgrunn (Jenum, 2012).

Svangerskapsdiabetes er ugunstig for fosteret fordi det forhøyede blodsukkernivået hos mor gjør at fosteret vokser raskere. Risikoen for å fødes med høy fødselsvekt (over 4500 gram) øker, og dette er forbundet med økt risiko for fødselskomplikasjoner (NGF, 2014). Svangerskapsdiabetes er også en risikofaktor for svangerskapsforgiftning (NGF, 2014).

Svangerskapskvalme (hyperemesis)

Nesten alle kvinner opplever kvalme og oppkast når de er gravide, men alvorlig svangerskapskvalme forekommer i mellom 0,8 og 3,2 prosent av alle svangerskap i Norge. Den alvorlige formen fører til væsketap (dehydrering), vekttap og væske- og elektrolyttforstyrrelser. Det er en hyppig årsak til sykehusinnleggelse tidlig i svangerskapet. Alvorlig svangerskapskvalme kalles også hyperemesis gravidarum, og oftest brukes kortformen hyperemesis (FHI, 2012).

Hyperemesis er vanligst blant kvinner fra Sørøst-Asia og Afrika sør for Sahara (Vikanes, 2008). I Norge forekommer hyperemesis oftere blant gravide med opprinnelse i disse delene av verden. Årsaken til hyperemesis er ikke kjent, men tilstanden anses å være et resultat av både hormonelle og genetiske faktorer (NGF, 2014; Verberg, 2005).

Hos mor fører hyperemesis ofte til redusert livskvalitet. Svangerskapskvalme kan i tillegg gi ernæringssvikt med påfølgende vekttap og vitaminmangel (Zara, 2012; Poursharif, 2008). Ved høyt vekttap (mer enn 5 prosent av førgravid vekt) eller lav vektøkning hos mor under svangerskapet (mindre enn 7 kg), er det i noen studier vist økt risiko både for prematur fødsel og for lav fødselsvekt ved termin (Veenendaal, 2011).

De fleste barn av mødre med hyperemesis, inkludert alvorlig hyperemesis, fødes friske og uten helsemessige komplikasjoner, og det er lite kunnskap om helseeffekten på lang sikt (Veenendaal, 2011). Det er rapportert om økt risiko for angst og depresjonslidelser senere i barndommen, og det er også funnet økt risiko for blant annet forsinket språkutvikling og læringsforstyrrelser (Mullin, 2011; Fejzo, 2015). I en norsk studie basert på data fra Den norske mor og barn-undersøkelsen, fant man ingen økt risiko for uheldige svangerskapsutfall selv om mor hadde hyperemesis (Vikanes, 2013).

Forstyrrelser i stoffskiftehormonet tyroksin

Stoffskiftehormonet tyroksin er avgjørende for normal hjerneutvikling hos fostre og barn (Moog, 2017).

Forstyrrelser i tyroksinproduksjonen kan oppstå som følge av lavt jod-inntak (se avsnitt om jod ovenfor), hormonforstyrrende miljøgifter (WHO/UNEP, 2013) eller autoimmune sykdommer hos mor (Moog, 2017). Både for lave nivåer (hypotyreose) og forhøyede nivåer (hypertyreose) er assosiert med atferdsproblemer, psykiske vansker og redusert kognitiv funksjon og læringsevne hos barn (Moog, 2017; Pop, 1999; Pakkila, 2014; Rahbar, 2013; Tamijani, 2015; Andersen, 2014; Simic, 2009).

Data fra den danske mor og barn-undersøkelsen («Bedre sundhed i generationer») har vist at 2 prosent av mødrene hadde fått påvist hypotyreose eller hypertyreose før eller under svangerskapet (Andersen, 2016). De fleste var imidlertid behandlet på forhånd, så det er usikkert hvilken betydning dette har for barna. Vi kjenner ikke til at det er gjort lignende studier av dette i Norge.

Influensa og influensavaksinasjon i svangerskapet

Gravide kvinner får influensa like ofte som andre kvinner på samme alder (Katz, 2017). De fleste gravide som blir influensasyke, får et normalt sykdomsforløp.

Gravide og kvinner som nettopp har født, har imidlertid økt risiko for alvorlig sykdom og komplikasjoner som følge av influensa. Risikoen for alvorlig influensasykdom er størst mot slutten av svangerskapet og i perioden rett etter fødsel. Økt risiko for pustebesvær, lungebetennelse og død hos gravide er rapportert under tidligere pandemier (Freeman, 1959; Harris, 1919; Hardy, 1961). Økt risiko for alvorlig influensasykdom hos gravide er også rapportert i ordinære influensasesonger (Dodds, 2007; Neuzil, 1998; Hartert, 2003; Puig-Barbera, 2016; Agrawal, 2016; Cheng, 2016; Rush, 2017; Kline, 2017).

Influensainfeksjon i svangerskapet er også blitt assosiert med negative svangerskapsutfall som for tidlig fødsel, lav fødselsvekt og dødfødsel (Haberg, 2013; Fell, 2017). Tidligere studier har også vist en sammenheng mellom influensasykdom i svangerskapet og redusert intelligens og økt risiko for psykisk sykdom hos barnet i voksen alder (Eriksen, 2009; Marangoni, 2016; Khandaker, 2013). Det er imidlertid utført få slike studier, og sikre årsakssammenhenger er ikke etablert.

Risikoen for sykehusinnleggelse som følge av influensasykdom hos spedbarn er høyest for de minste barna, særlig for barn under seks måneder (Gill, 2015; Cromer, 2014; Lafond, 2016). Globalt er det beregnet at det er om lag 228 000 sykehusinnleggelser relatert til influensa hvert år blant barn i alderen 0-6 måneder (Lafond, 2016).

Vaksinasjon av gravide vil, i tillegg til å beskytte mor, også bidra til å beskytte barnet inntil seks måneder etter fødsel. Det er imidlertid ikke indisert å gi influensavaksine til barn like etter at de er født, da den ikke gir tilstrekkelig immunrespons til å beskytte barn før de er seks måneder.

Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell: Vaksinasjon av gravide og ammende

Legemiddelbruk i svangerskapet

I Norge har vi gode data om legemiddelbruk i svangerskapet, blant annet fra nasjonale helseregistre som Reseptregisteret og Medisinsk fødselsregister. Vi har også noe data fra befolkningsundersøkelser.

  • Opptil 8 av 10 norske gravide bruker reseptfrie legemidler. De vanligste er smertestillende (ca. 1 av 2), midler mot halsbrann og nesespray (allergimedisin) (Nordeng, 2016; Lupattelli, 2014; Nordeng, 2011).
  • Over halvparten av alle gravide bruker reseptpliktige legemidler (Nordeng, 2016; Lupattelli, 2014; Nordeng, 2011; Engeland, 2008; Kennedy, 2013). Vanligst er antibiotika og astmamedisiner (Engeland, 2008).
  • Urtemedisiner er også hyppig brukt (ca.1 av 6), hvorav ingefær er den vanligste urten blant gravide i Norge (Nordeng, 2011; Kennedy, 2013).

Resultater fra en europeisk undersøkelse viser at om lag 1 av 4 gravide kvinner i Norge brukte legemidler som ble klassifisert som potensielt risikable i svangerskapet, hyppigst ibuprofen (Ibux og lignende mot smerte) og metoklopramid (mot kvalme) (Tronnes, 2017).De fleste brukte imidlertid legemidler som klassifiseres som trygge i svangerskapet.

Selv om bruk av legemidler blant gravide i Norge er utbredt, tyder flere studier på at de fleste gravide har en restriktiv holdning og en høyere terskel for å bruke legemidler når de er gravide (Petersen, 2015; Nordeng, 2010). Lege, pakningsvedlegg, apotek og internett er blant de mest brukte kildene til legemiddelinformasjon.

Legemidler til gravide

I Norge fins flere produsentuavhengige kilder til legemiddelinformasjon som for eksempel Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell og regionale legemiddelinformasjonssentre (RELIS). Trygg mammamedisin er en gratis, offentlig tjeneste under RELIS der farmasøyter og leger svarer på spørsmål om bruk av medisiner ved graviditet og amming. Helsedirektoratet publiserer også produsentnøytral informasjon om graviditet og legemidler via sine nettsider.

Mange gravide er engstelige for å bruke legemidler (Smedberg, 2016), og manglende etterlevelse er et utbredt problem (Lupattelli, 2016). I 2018 skal Helsedirektoratet revidere retningslinjene for svangerskapsomsorgen, og i utkastet til nye retningslinjer foreslås det en tidlig samtale om levevaner som skal inkludere legemidler. Tidlig legemiddelsamtale for gravide med fokus på egenomsorg og trygg medisinbruk prøves nå også ut i norske apotek gjennom den såkalte SafeStart-studien (UiO, 2018).

Amming

Helsedirektoratet anbefaler at barn ammes hele det første året og gjerne lenger, hvis mor og barn trives med det. Verdens helseorganisasjon anbefaler at barn ammes i to år. I 2016 lanserte Helsedirektoratet nye nasjonale faglige retningslinjer for spedbarnsernæring (Helsedirektoratet, 2017b). Retningslinjene fremhever følgende:

  • Det er verdifullt for barnet å få morsmelk i hele første leveår og gjerne lenger.
  • Morsmelk er den beste maten for spedbarn, og spedbarn kan trygt få kun morsmelk med tilskudd av vitamin D de første seks månedene, dersom mor og barn trives med det.
  • Spedbarn og familier er ulike, og råd om morsmelk og annen mat må tilpasses hvert barn og hver mor.

Tall fra den siste landsomfattende undersøkelsen av spedbarns kosthold i 2013 viser at (Helsedirektoratet, 2014b):

  • 81 prosent av barna ble ammet ved fire måneders alder
  • 77 prosent av barna ble ammet ved seks måneders alder
  • 35 prosent av barna ble ammet ved tolv måneders alder. Tilsvarende tall var 46 prosent i 2007

 Andelen som ble fullammet (kun fikk morsmelk) var 44 prosent ved fire måneders alder, og 17 prosent ved seks måneders alder.

Ammeforekomsten i Norge er høyere enn i de fleste andre vestlige land, men varigheten av amming er kortere enn anbefalt. Også i høyinntektsland som Norge er amming viktig for barns og kvinners helse. Morsmelk reduserer risikoen for at barnet får infeksjoner, og ser også ut til å fremme kognitiv utvikling, redusere risikoen for overvekt og for diabetes type 2. Amming reduserer mødres risiko for brystkreft og sannsynligvis også type 2-diabetes (Victora, 2016).

Fordi morsmelken inneholder miljøgifter har Vitenskapskomiteen for mattrygghet vurdert forskning om morsmelkens positive egenskaper opp mot mulige negative effekter av miljøgifter. Rapporten konkluderte med at nåværende nivåer av miljøgifter i morsmelk innebærer liten risiko for barnets helse, og at fordelene med morsmelk er langt større for barnet enn risikoen fra miljøgifter (Meltzer, 2013). 

Referanser

Abel, M. H., Caspersen, I. H., Meltzer, H. M., Haugen, M., Brandlistuen, R. E., Aase, H., et al. (2017a). Suboptimal Maternal Iodine Intake Is Associated with Impaired Child Neurodevelopment at 3 Years of Age in the Norwegian Mother and Child Cohort Study. J Nutr, 147(7), 1314-1324.

Abel, M. H., Ystrom, E., Caspersen, I. H., Meltzer, H. M., Aase, H., Torheim, L. E., et al. (2017b). Maternal Iodine Intake and Offspring Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder: Results from a Large Prospective Cohort Study. Nutrients, 9(11).

Agrawal, A., Agarwal, S., Kumar, V., Nawal, C. L., Mital, P., & Chejara, R. (2016). A study of an influenza A (H1N1)pdm09 outbreak in pregnant women in Rajasthan, India. Int J Gynaecol Obstet, 132(2), 146-150.

Andersen, S. L., Laurberg, P., Wu, C. S., & Olsen, J. (2014). Attention deficit hyperactivity disorder and autism spectrum disorder in children born to mothers with thyroid dysfunction: a Danish nationwide cohort study. Bjog, 121(11), 1365-1374.

Andersen, S. L., Olsen, J., & Laurberg, P. (2016). Maternal thyroid disease in the Danish National Birth Cohort: prevalence and risk factors. Eur J Endocrinol, 174(2), 203-212.

Aune, D., Saugstad, O. D., Henriksen, T., & Tonstad, S. (2014). Physical activity and the risk of preeclampsia: a systematic review and meta-analysis. Epidemiology, 25(3), 331-343.

Aune, D., Sen, A., Henriksen, T., Saugstad, O. D., & Tonstad, S. (2016). Physical activity and the risk of gestational diabetes mellitus: a systematic review and dose-response meta-analysis of epidemiological studies. Eur J Epidemiol, 31(10), 967-997.

Baba, S., Wikstrom, A. K., Stephansson, O., & Cnattingius, S. (2014). Influence of snuff and smoking habits in early pregnancy on risks for stillbirth and early neonatal mortality. Nicotine Tob Res, 16(1), 78-83.

Barker, D. J. (1995). Fetal origins of coronary heart disease. BMJ, 311(6998), 171-174.

Basso, O., Rasmussen, S., Weinberg, C. R., Wilcox, A. J., Irgens, L. M., & Skjaerven, R. (2006). Trends in fetal and infant survival following preeclampsia. JAMA, 296(11), 1357-1362.

Bath, S. C., Steer, C. D., Golding, J., Emmett, P., & Rayman, M. P. (2013). Effect of inadequate iodine status in UK pregnant women on cognitive outcomes in their children: results from the Avon Longitudinal Study of Parents and Children (ALSPAC). Lancet, 382(9889), 331-337.

Berg, V., Nost, T. H., Pettersen, R. D., Hansen, S., Veyhe, A. S., Jorde, R., et al. (2017). Persistent Organic Pollutants and the Association with Maternal and Infant Thyroid Homeostasis: A Multipollutant Assessment. Environ Health Perspect, 125(1), 127-133.

Bergman, Å., Heindel, J. J., Jobling, S., Kidd, K. A., & Zoeller, R. T. (2012) State of the science of endocrine disrupting chemicals. United Nations Environment Programme (UNEP) and World Health Organization (WHO).

Bisson, M., Lavoie-Guenette, J., Tremblay, A., & Marc, I. (2016). Physical Activity Volumes during Pregnancy: A Systematic Review and Meta-Analysis of Observational Studies Assessing the Association with Infant's Birth Weight. AJP Rep, 6(2), e170-197.

Borch-Iohnsen, B., Pedersen, J. I., & Henriksen, T. (2006). [Should pregnant women take iron supplementation?]. Tidsskr Nor Laegeforen, 126(16), 2133-2135.

Borch-Iohnsen, B., Sandstad, B., & Åsberg, A. (2005). Iron status among 3005 women aged 20-55 years in Central Norway: the Nord-Trondelag Health Study (the HUNT Study). Scand.J.Clin.Lab.Invest., 65(1), 45-54.

Brantsæter, A. L., Abel, M. H., Haugen, M., & Meltzer, H. M. (2013). Risk of suboptimal iodine intake in pregnant Norwegian women. Nutrients, 5(2), 424-440.

Brantsæter, A. L., Birgisdottir, B. E., Meltzer, H. M., Kvalem, H. E., Alexander, J., Magnus, P., et al. (2012). Maternal seafood consumption and infant birth weight, length and head circumference in the Norwegian Mother and Child Cohort Study. Br J Nutr, 107(3), 436-444.

Brantsæter, A. L., Haugen, M., Samuelsen, S. O., Torjusen, H., Trogstad, L., Alexander, J., et al. (2009). A dietary pattern characterized by high intake of vegetables, fruits, and vegetable oils is associated with reduced risk of preeclampsia in nulliparous pregnant Norwegian women. J Nutr, 139(6), 1162-1168.

Brockington, I. F. (1996). Motherhood and mental health: Oxford University Press.

Brunvand, L., & Brunvatne, R. (2001). Helseproblemer blant innvandrerbarn i Norge. Tidsskr Nor Laegeforen, 121(6), 715-718.

Calvigioni, D., Hurd, Y. L., Harkany, T., & Keimpema, E. (2014). Neuronal substrates and functional consequences of prenatal cannabis exposure. Eur Child Adolesc Psychiatry, 23(10), 931-941.

Campbell, S. B., Brownell, C. A., Hungerford, A., Spieker, S. I., Mohan, R., & Blessing, J. S. (2004). The course of maternal depressive symptoms and maternal sensitivity as predictors of attachment security at 36 months. Development and Psychopathology, 16(2), 231-252.

Caputo, C., Wood, E., & Jabbour, L. (2016). Impact of fetal alcohol exposure on body systems: A systematic review. Birth Defects Res C Embryo Today, 108(2), 174-180.

Cavoretto, P., Candiani, M., Giorgione, V., Inversetti, A., Abu-Saba, M. M., Tiberio, F., et al. (2018). Risk of spontaneous preterm birth in singleton pregnancies conceived after IVF/ICSI treatment: meta-analysis of cohort studies. Ultrasound in Obstetrics and Gynecology, 51(1), 43-53.

Cheng, A. C., Holmes, M., Dwyer, D. E., Irving, L. B., Korman, T. M., Senenayake, S., et al. (2016). Influenza epidemiology in patients admitted to sentinel Australian hospitals in 2015: the Influenza Complications Alert Network. Commun Dis Intell Q Rep, 40(4), E521-e526.

Cho, C. E., & Norman, M. (2013). Cesarean section and development of the immune system in the offspring. Am J Obstet Gynecol, 208(4), 249-254.

Chu, S. Y., Callaghan, W. M., Kim, S. Y., Schmid, C. H., Lau, J., England, L. J., et al. (2007). Maternal obesity and risk of gestational diabetes mellitus. Diabetes Care, 30(8), 2070-2076.

Cleary, B. J., Donnelly, J., Strawbridge, J., Gallagher, P. J., Fahey, T., Clarke, M., et al. (2010). Methadone dose and neonatal abstinence syndrome-systematic review and meta-analysis. Addiction, 105(12), 2071-2084.

Cnattingius, S., Bergstrom, R., Lipworth, L., & Kramer, M. S. (1998). Prepregnancy weight and the risk of adverse pregnancy outcomes. N Engl J Med, 338(3), 147-152.

Cromer, D., van Hoek, A. J., Jit, M., Edmunds, W. J., Fleming, D., & Miller, E. (2014). The burden of influenza in England by age and clinical risk group: a statistical analysis to inform vaccine policy. Journal of Infection, 68(4), 363-371.

Crow, J. F. (2000). The origins, patterns and implications of human spontaneous mutation. Nat Rev Genet, 1(1), 40-47.

Davidson, J., & Robertson, E. (1985). A follow-up study of post partum illness, 1946-1978. Acta Psychiatrica Scandinavica, 71(5), 451-457.

Dodds, L., McNeil, S. A., Fell, D. B., Allen, V. M., Coombs, A., Scott, J., et al. (2007). Impact of influenza exposure on rates of hospital admissions and physician visits because of respiratory illness among pregnant women. CMAJ: Canadian Medical Association Journal, 176(4), 463-468.

Eggesbo, M., Thomsen, C., Jorgensen, J. V., Becher, G., Odland, J. O., & Longnecker, M. P. (2011). Associations between brominated flame retardants in human milk and thyroid-stimulating hormone (TSH) in neonates. Environmental Research, 111(6), 737-743.

Eilertsen, E. M., Gjerde, L. C., Reichborn-Kjennerud, T., Orstavik, R. E., Knudsen, G. P., Stoltenberg, C., et al. (2017). Maternal alcohol use during pregnancy and offspring attention-deficit hyperactivity disorder (ADHD): a prospective sibling control study. Int J Epidemiol, 46(5), 1633-1640.

El Marroun, H., Hudziak, J. J., Tiemeier, H., Creemers, H., Steegers, E. A., Jaddoe, V. W., et al. (2011). Intrauterine cannabis exposure leads to more aggressive behavior and attention problems in 18-month-old girls. Drug Alcohol Depend, 118(2-3), 470-474.

El Marroun, H., Tiemeier, H., Steegers, E. A., Jaddoe, V. W., Hofman, A., Verhulst, F. C., et al. (2009). Intrauterine cannabis exposure affects fetal growth trajectories: the Generation R Study. J Am Acad Child Adolesc Psychiatry, 48(12), 1173-1181.

Engeland, A., Bramness, J. G., Daltveit, A. K., Ronning, M., Skurtveit, S., & Furu, K. (2008). Prescription drug use among fathers and mothers before and during pregnancy. A population-based cohort study of 106,000 pregnancies in Norway 2004-2006. British Journal of Clinical Pharmacology, 65(5), 653-660.

Englund-Ögge, L., Brantsæter, A. L., Sengpiel, V., Haugen, M., Birgisdottir, B. E., Myhre, R., et al. (2014). Maternal dietary patterns and preterm delivery: results from large prospective cohort study. British Medical Journal, 348(1446).

Eriksen, W., Sundet, J. M., & Tambs, K. (2009). Register data suggest lower intelligence in men born the year after flu pandemic. Annals of Neurology, 66(3), 284-289.

Fejzo, M. S., Magtira, A., Schoenberg, F. P., Macgibbon, K., & Mullin, P. M. (2015). Neurodevelopmental delay in children exposed in utero to hyperemesis gravidarum. European Journal of Obstetrics, Gynecology, and Reproductive Biology, 189, 79-84.

Fell, D. B., Savitz, D. A., Kramer, M. S., Gessner, B. D., Katz, M. A., Knight, M., et al. (2017). Maternal influenza and birth outcomes: systematic review of comparative studies. Bjog, 124(1), 48-59.

FHI. (2009) Fakta om morsmelk og miljøgifter [nettside]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 19. mars 2018, fra https://www.fhi.no/ml/miljo/miljogifter/morsmelk-og-miljogifter-faktaark

FHI. (2012) Fakta om alvorlig svangerskapskvalme Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 19. mars 2018, fra https://www.fhi.no/fp/gravide-og-fodende-kvinners-helse/alvorlig-svangerskapskvalme---fakta

FHI. (2013a) Fakta om keisersnitt. [nettside]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 19. mars 2018, fra https://www.fhi.no/fp/gravide-og-fodende-kvinners-helse/keisersnitt---faktaark-med-statisti

FHI. (2013b) Fakta om folattilskudd og svangerskap. Folkehelseinstituttet. Hentet 1/9/2014, fra http://www.fhi.no/artikler/?id=51398

FHI. (2016) Fortsatt røyker 3000 kvinner ved starten av svangerskapet.Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 18. mai 2017, fra https://www.fhi.no/nyheter/2016/fortsatt-royker-3-000-kvinner-ved-starten-av-svangerskapet/

FHI. (2017a) Medisinsk fødselsregister. [database]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 12. mai 2017, fra http://statistikk.fhi.no/mfr/

FHI. (2017b) Fakta om svangerskapsforgiftning (preeklampsi) [nettside]. Oslo: Folkehelsinstituttet. fra https://www.fhi.no/fp/gravide-og-fodende-kvinners-helse/fakta-om-svangerskapsforgiftning

FHI. (2018a) Statistikk fra Reseptregisteret. [database]. Oslo: Folkehelseinstituttet. fra http://www.reseptregisteret.no/

FHI. (2018b) Fakta om dioksiner og dI-PCB. [nettside]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet 19. mars 2018, fra https://www.fhi.no/ml/miljo/miljogifter/dioksiner-og-dl-pcb-faktaark

Field, T. (2010). Postpartum depression effects on early interactions, parenting, and safety practices: a review. Infant Behavior & Development, 33(1), 1-6.

Flenady, V., Koopmans, L., Middleton, P., Froen, J. F., Smith, G. C., Gibbons, K., et al. (2011b). Major risk factors for stillbirth in high-income countries: a systematic review and meta-analysis. Lancet, 377(9774), 1331-1340.

Flenady, V., Middleton, P., Smith, G. C., Duke, W., Erwich, J. J., Khong, T. Y., et al. (2011a). Stillbirths: the way forward in high-income countries. Lancet, 377(9778), 1703-1717.

Fleten, C., Stigum, H., Magnus, P., & Nystad, W. (2010). Exercise during pregnancy, maternal prepregnancy body mass index, and birth weight. Obstet Gynecol, 115(2 Pt 1), 331-337.

Freeman, D. W., & Barno, A. (1959). Deaths from Asian influenza associated with pregnancy. Am J Obstet Gynecol, 78, 1172-1175.

Gemzell-Danielsson, K., Kopp Kallner, H., & Faundes, A. (2014). Contraception following abortion and the treatment of incomplete abortion. Int J Gynaecol Obstet, 126 Suppl 1, S52-55.

Gill, P. J., Ashdown, H. F., Wang, K., Heneghan, C., Roberts, N. W., Harnden, A., et al. (2015). Identification of children at risk of influenza-related complications in primary and ambulatory care: a systematic review and meta-analysis. Lancet Respir Med, 3(2), 139-149.

Gjestland, K., Bo, K., Owe, K. M., & Eberhard-Gran, M. (2013). Do pregnant women follow exercise guidelines? Prevalence data among 3482 women, and prediction of low-back pain, pelvic girdle pain and depression. Br J Sports Med, 47(8), 515-520.

Goodman, S. H., Rouse, M. H., Connell, A. M., Broth, M. R., Hall, C. M., & Heyward, D. (2011). Maternal depression and child psychopathology: a meta-analytic review. Clin Child Fam Psychol Rev, 14(1), 1-27.

Gouin, K., Murphy, K., & Shah, P. S. (2011). Effects of cocaine use during pregnancy on low birthweight and preterm birth: systematic review and metaanalyses. Am J Obstet Gynecol, 204(4), 340.e341-312.

Grandjean, P., & Landrigan, P. J. (2014). Neurobehavioural effects of developmental toxicity. Lancet Neurol, 13(3), 330-338.

Gunnerbeck, A., Bonamy, A. K. E., Wikstrom, A. K., Granath, F., Wickstrom, R., & Cnattingius, S. (2014). Maternal Snuff Use and Smoking and the Risk of Oral Cleft Malformations - A Population-Based Cohort Study. PLoS One, 9(1).

Haberg, S. E., Trogstad, L., Gunnes, N., Wilcox, A. J., Gjessing, H. K., Samuelsen, S. O., et al. (2013). Risk of fetal death after pandemic influenza virus infection or vaccination. N Engl J Med, 368(4), 333-340.

Halmøy, A., Klungsøyr, K., Skjærven, R., & Haavik, J. (2012). Pre- and perinatal risk factors in adults with attention-deficit/hyperactivity disorder. Biol Psychiatry, 71(5), 474-481.

Hardy, J. M., Azarowicz, E. N., Mannini, A., Medearis, D. N., Jr., & Cooke, R. E. (1961). The effect of Asian influenza on the outcome of pregnancy, Baltimore, 1957-1958. American Journal of Public Health and the Nations Health, 51, 1182-1188.

Harris, J. W. (1919). Influenza occurring in pregnant women: a statistical study of thirteen hundred and fifty cases. JAMA, 72(14), 978-980.

Hartert, T. V., Neuzil, K. M., Shintani, A. K., Mitchel, E. F., Jr., Snowden, M. S., Wood, L. B., et al. (2003). Maternal morbidity and perinatal outcomes among pregnant women with respiratory hospitalizations during influenza season. Am J Obstet Gynecol, 189(6), 1705-1712.

Haugen, M., Brantsaeter, A. L., Alexander, J., & Meltzer, H. M. (2008). Dietary supplements contribute substantially to the total nutrient intake in pregnant Norwegian women. Ann Nutr Metab, 52(4), 272-280.

Hediger, M. L., & Joseph, K. S. (2011). Fetal growth: Measurement and evaluation. I: G. B. Louis & R. W. Platt (red.), Reproductive and perinatal epidemiology (s. 168-185). Oxford: Oxford University Press.

Helsedirektoratet. (2005) Nasjonale faglige retningslinjer: Retningslinjer for svangerskapsomsorgen [rapport]. Oslo: Helsedirektoratet. Hentet fra https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/393/nasjonal-faglig-retningslinje-for-svangerskapsomsorgen-fullversjon.pdf

Helsedirektoratet. (2009). Aktivitetshåndboken: fysisk aktivitet i forebygging og behandling (s. 624 s. : ill.).  Hentet fra http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/aktivitetshandboken-fysisk-aktivitet-i-forebygging-og-behandling/Publikasjoner/aktivitetshaandboka.pdf

Helsedirektoratet. (2014a) Mat og drikke når du er gravid. [nettside]. Oslo: Helsenorge.no. Hentet 9. mars 2018, fra https://helsenorge.no/gravid/mat-og-drikke-nar-du-er-gravid

Helsedirektoratet. (2017a) Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes [rapport]. (9. mars 2018). Oslo: Helsedirektoratet. Hentet fra https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/svangerskapsdiabetes

Helsedirektoratet. (2017b) Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring. [nettside]. Oslo: Helsedirektoratet. Hentet 20. juni 2017, fra https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/spedbarnsernering/seksjon?Tittel=anbefalinger-for-morsmelk-morsmelkerstatning-1054#råd-om-morsmelk-og-annen-mat-må-tilpasses-hvert-barn-og-hver-mor

Helsedirektoratet. (2018a) Kvalitetsindikatorer for graviditet og fødsel. [nettside]. Oslo Helsenorge.no. Hentet 9. mars 2018, fra https://helsenorge.no/Kvalitetsindikatorer/graviditet-og-fodsel

Helsedirektoratet. (2018b) Kosthold for gravide. [nettside]. Oslo: Helsedirektoratet. Hentet 19. mars 2018, fra https://helsedirektoratet.no/folkehelse/graviditet-fodsel-og-barsel/graviditet-og-svangerskap/kosthold-for-gravide

Helsedirektoratet. B. Bakstad & G. Welle-Strand. (2011) Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder [rapport]. Oslo: Helsedirektoratet. Hentet fra https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/454/Nasjonal-retningslinje-for-gravide-i-lar-og-oppfolging-utgave-som-trykkes-lar-IS-1876.pdf

Helsedirektoratet. B. Lande & A. Helleve. (2014b) Amming og spedbarns kosthold: Landsomfattende undersøkelse 2013. Oslo, Norway: Helsedirektoratet.

Henriksen, T., Haugen, G., Bollerslev, J., Kolset, S. O., Drevon, C. A., Iversen, P. O., et al. (2005). Ernæring i fosterlivet og fremtidig helse. Tidsskrift for den Norske Laegeforening, 125, 442-444.

Herstad, L., Klungsoyr, K., Skjaerven, R., Tanbo, T., Forsen, L., Abyholm, T., et al. (2015). Maternal age and emergency operative deliveries at term: a population-based registry study among low-risk primiparous women. Bjog, 122(12), 1642-1651.

Hvidtjorn, D., Grove, J., Schendel, D., Svaerke, C., Schieve, L. A., Uldall, P., et al. (2010). Multiplicity and early gestational age contribute to an increased risk of cerebral palsy from assisted conception: a population-based cohort study. Hum Reprod, 25(8), 2115-2123.

Jenum, A. K., Morkrid, K., Sletner, L., Vangen, S., Torper, J. L., Nakstad, B., et al. (2012). Impact of ethnicity on gestational diabetes identified with the WHO and the modified International Association of Diabetes and Pregnancy Study Groups criteria: a population-based cohort study. Eur J Endocrinol, 166(2), 317-324.

Jones, H. E., Kaltenbach, K., Heil, S. H., Stine, S. M., Coyle, M. G., Arria, A. M., et al. (2010). Neonatal abstinence syndrome after methadone or buprenorphine exposure. N Engl J Med, 363(24), 2320-2331.

Jones, H. E., O'Grady, K. E., Malfi, D., & Tuten, M. (2008). Methadone maintenance vs. methadone taper during pregnancy: maternal and neonatal outcomes. American Journal on Addictions, 17(5), 372-386.

Kallen, A. J., Finnstrom, O. O., Lindam, A. P., Nilsson, E. M., Nygren, K. G., & Olausson, P. M. (2010). Cerebral palsy in children born after in vitro fertilization. Is the risk decreasing? European Journal of Paediatric Neurology, 14(6), 526-530.

Kaltenbach, K., Berghella, V., & Finnegan, L. (1998). Opioid dependence during pregnancy. Effects and management. Obstetrics and Gynecology Clinics of North America, 25(1), 139-151.

Karalexi, M. A., Dessypris, N., Thomopoulos, T. P., Ntouvelis, E., Kantzanou, M., Diamantaras, A. A., et al. (2017). Parental alcohol consumption and risk of leukemia in the offspring: a systematic review and meta-analysis. European Journal of Cancer Prevention, 26(5), 433-441.

Katz, M. A., Gessner, B. D., Johnson, J., Skidmore, B., Knight, M., Bhat, N., et al. (2017). Incidence of influenza virus infection among pregnant women: a systematic review. BMC Pregnancy and Childbirth, 17(1), 155.

Kendler, K. S., & Gardner, C. O. (2001). Monozygotic twins discordant for major depression: a preliminary exploration of the role of environmental experiences in the aetiology and course of illness. Psychol Med, 31(3), 411-423.

Kennedy, D. A., Lupattelli, A., Koren, G., & Nordeng, H. (2013). Herbal medicine use in pregnancy: results of a multinational study. BMC Complementary and Alternative Medicine, 13, 355.

Khandaker, G. M., Zimbron, J., Lewis, G., & Jones, P. B. (2013). Prenatal maternal infection, neurodevelopment and adult schizophrenia: a systematic review of population-based studies. Psychol Med, 43(2), 239-257.

Kharroubi, A. T., & Darwish, H. M. (2015). Diabetes mellitus: The epidemic of the century. World Journal of Diabetes, 6(6), 850-867.

Kline, K., Hadler, J. L., Yousey-Hindes, K., Niccolai, L., Kirley, P. D., Miller, L., et al. (2017). Impact of pregnancy on observed sex disparities among adults hospitalized with laboratory-confirmed influenza, FluSurv-NET, 2010-2012. Influenza Other Respir Viruses, 11(5), 404-411.

Kristensen, J., Vestergaard, M., Wisborg, K., Kesmodel, U., & Secher, N. J. (2005). Pre-pregnancy weight and the risk of stillbirth and neonatal death. Bjog, 112(4), 403-408.

Ladhani, N. N., Shah, P. S., & Murphy, K. E. (2011). Prenatal amphetamine exposure and birth outcomes: a systematic review and metaanalysis. Am J Obstet Gynecol, 205(3), 219.e211-217.

Lafond, K. E., Nair, H., Rasooly, M. H., Valente, F., Booy, R., Rahman, M., et al. (2016). Global Role and Burden of Influenza in Pediatric Respiratory Hospitalizations, 1982-2012: A Systematic Analysis. PLoS Med, 13(3), e1001977.

Landrigan, P. J., Fuller, R., Acosta, N. J. R., Adeyi, O., Arnold, R., Basu, N. N., et al. (2017). The Lancet Commission on pollution and health. Lancet.

Lange, S., Probst, C., Gmel, G., Rehm, J., Burd, L., & Popova, S. (2017). Global Prevalence of Fetal Alcohol Spectrum Disorder Among Children and Youth: A Systematic Review and Meta-analysis. JAMA Pediatr, 171(10), 948-956.

Lange, S., Shield, K., Rehm, J., & Popova, S. (2013). Prevalence of fetal alcohol spectrum disorders in child care settings: a meta-analysis. Pediatrics, 132(4), e980-995.

Lie, K. K., Groholt, E. K., & Eskild, A. (2010). Association of cerebral palsy with Apgar score in low and normal birthweight infants: population based cohort study. BMJ, 341, c4990.

Lund, I. O., Fischer, G., Welle-Strand, G. K., O'Grady, K. E., Debelak, K., Morrone, W. R., et al. (2013). A Comparison of Buprenorphine + Naloxone to Buprenorphine and Methadone in the Treatment of Opioid Dependence during Pregnancy: Maternal and Neonatal Outcomes. Subst Abuse, 7, 61-74.

Lupattelli, A., & Nordeng, H. (2016) Manglende etterlevelse av legens medisinforskrivning blant gravide med kronisk sykdom – en utfordring i klinisk praksis. https://bestprac.no/manglende-etterlevelse-av-legens-medisinforskrivning-blant-gravide-med-kronisk-sykdom-en-utfordring-i-klinisk-praksis/. Best Practice Diabetes/Hjerte-karsykdommer.

Lupattelli, A., Spigset, O., Twigg, M. J., Zagorodnikova, K., Mardby, A. C., Moretti, M. E., et al. (2014). Medication use in pregnancy: a cross-sectional, multinational web-based study. BMJ Open, 4(2), e004365.

Magnus, P. (2017). Looking for effects of environmental contaminants in a large birth cohort: Summarizing results of the Norwegian Mother and Child Cohort Study (MoBa). International Journal of Hygiene and Environmental Health, 220(2 Pt A), 71-76.

Marangoni, C., Hernandez, M., & Faedda, G. L. (2016). The role of environmental exposures as risk factors for bipolar disorder: A systematic review of longitudinal studies. Journal of Affective Disorders, 193, 165-174.

Mardby, A. C., Lupattelli, A., Hensing, G., & Nordeng, H. (2017). Consumption of alcohol during pregnancy-A multinational European study. Women Birth, 30(4), e207-e213.

Marks, M. N., Wieck, A., Checkley, S. A., & Kumar, R. (1992). Contribution of psychological and social factors to psychotic and non-psychotic relapse after childbirth in women with previous histories of affective disorder. Journal of Affective Disorders, 24(4), 253-263.

Mathewson, K. J., Chow, C. H., Dobson, K. G., Pope, E. I., Schmidt, L. A., & Van Lieshout, R. J. (2017). Mental health of extremely low birth weight survivors: A systematic review and meta-analysis. Psychol Bull, 143(4), 347-383.

Meltzer, H. M., Brandtzæg, P., Knutsen, H., Løland, B. F., Odland, J. Ø., Skåre, J. U., et al. (2013) Benefit and risk assessment of breastmilk for infant health in Norway. Norwegian Scientific Committee for Food Safety (VKM).

Minozzi, S., Amato, L., Bellisario, C., Ferri, M., & Davoli, M. (2013). Maintenance agonist treatments for opiate-dependent pregnant women. Cochrane Database Syst Rev, (12), Cd006318.

Moog, N. K., Entringer, S., Heim, C., Wadhwa, P. D., Kathmann, N., & Buss, C. (2017). Influence of maternal thyroid hormones during gestation on fetal brain development. Neuroscience, 342, 68-100.

Moster, D., Lie, R. T., & Markestad, T. (2008). Long-term medical and social consequences of preterm birth. N Engl J Med, 359(3), 262-273.

Mullin, P. M., Bray, A., Schoenberg, F., MacGibbon, K. W., Romero, R., Goodwin, T. M., et al. (2011). Prenatal exposure to hyperemesis gravidarum linked to increased risk of psychological and behavioral disorders in adulthood. Journal of Developmental Origins of Health and Disease, 2(4), 200-204.

Needham, L. L., Grandjean, P., Heinzow, B., Jorgensen, P. J., Nielsen, F., Patterson, D. G., Jr., et al. (2011). Partition of environmental chemicals between maternal and fetal blood and tissues. Environmental Science & Technology, 45(3), 1121-1126.

Neuzil, K. M., Reed, G. W., Mitchel, E. F., Simonsen, L., & Griffin, M. R. (1998). Impact of influenza on acute cardiopulmonary hospitalizations in pregnant women. Am J Epidemiol, 148(11), 1094-1102.

NGF. (2014) Veileder i fødselshjelp 2014. [nettpublikasjon]. Tromsø, Oslo, Bergen: Norsk gynekologisk forening. fra http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-gynekologisk-forening/Veiledere/Veileder-i-fodselshjelp-2014

Nilsen, R. M., Vollset, S. E., Gjessing, H. K., Skjaerven, R., Melve, K. K., Schreuder, P., et al. (2009). Self-selection and bias in a large prospective pregnancy cohort in Norway. Paediatric and Perinatal Epidemiology, 23(6), 597-608.

Nohr, E. A., Bech, B. H., Davies, M. J., Frydenberg, M., Henriksen, T. B., & Olsen, J. (2005). Prepregnancy obesity and fetal death: a study within the Danish National Birth Cohort. Obstet Gynecol, 106(2), 250-259.

Nordeng, H. (2016). Drug Utilization Studies in Pregnancy Drug Utilization Studies: John Wiley & Sons.

Nordeng, H., Bayne, K., Havnen, G. C., & Paulsen, B. S. (2011). Use of herbal drugs during pregnancy among 600 Norwegian women in relation to concurrent use of conventional drugs and pregnancy outcome. Complementary Therapies in Clinical Practice, 17(3), 147-151.

Nordeng, H., Ystrom, E., & Einarson, A. (2010). Perception of risk regarding the use of medications and other exposures during pregnancy. Eur J Clin Pharmacol, 66(2), 207-214.

O'Brien, T. E., Ray, J. G., & Chan, W. S. (2003). Maternal body mass index and the risk of preeclampsia: a systematic overview. Epidemiology, 14(3), 368-374.

Owe, K. M., Nystad, W., & Bo, K. (2009). Association between regular exercise and excessive newborn birth weight. Obstet Gynecol, 114(4), 770-776.

Owe, K. M., Nystad, W., Skjaerven, R., Stigum, H., & Bo, K. (2012). Exercise during pregnancy and the gestational age distribution: a cohort study. Medicine and Science in Sports and Exercise, 44(6), 1067-1074.

Pakkila, F., Mannisto, T., Pouta, A., Hartikainen, A. L., Ruokonen, A., Surcel, H. M., et al. (2014). The impact of gestational thyroid hormone concentrations on ADHD symptoms of the child. Journal of Clinical Endocrinology and Metabolism, 99(1), E1-8.

Patton, G. C., Olsson, C. A., Skirbekk, V., Saffery, R., Wlodek, M. E., Azzopardi, P. S., et al. (2018). Adolescence and the next generation. Nature, 554(7693), 458-466.

Petersen, I., McCrea, R. L., Lupattelli, A., & Nordeng, H. (2015). Women's perception of risks of adverse fetal pregnancy outcomes: a large-scale multinational survey. BMJ Open, 5(6), e007390.

Pierrat, V., Marchand-Martin, L., Arnaud, C., Kaminski, M., Resche-Rigon, M., Lebeaux, C., et al. (2017). Neurodevelopmental outcome at 2 years for preterm children born at 22 to 34 weeks' gestation in France in 2011: EPIPAGE-2 cohort study. BMJ, 358, j3448.

Pop, V. J., Kuijpens, J. L., van Baar, A. L., Verkerk, G., van Son, M. M., de Vijlder, J. J., et al. (1999). Low maternal free thyroxine concentrations during early pregnancy are associated with impaired psychomotor development in infancy. Clinical Endocrinology, 50(2), 149-155.

Popova, S., Lange, S., Probst, C., Gmel, G., & Rehm, J. (2017). Estimation of national, regional, and global prevalence of alcohol use during pregnancy and fetal alcohol syndrome: a systematic review and meta-analysis. Lancet Glob Health, 5(3), e290-e299.

Popova, S., Lange, S., Shield, K., Mihic, A., Chudley, A. E., Mukherjee, R. A. S., et al. (2016). Comorbidity of fetal alcohol spectrum disorder: a systematic review and meta-analysis. Lancet, 387(10022), 978-987.

Poursharif, B., Korst, L. M., Fejzo, M. S., MacGibbon, K. W., Romero, R., & Goodwin, T. M. (2008). The psychosocial burden of hyperemesis gravidarum. Journal of Perinatology, 28(3), 176-181.

Puig-Barbera, J., Burtseva, E., Yu, H., Cowling, B. J., Badur, S., Kyncl, J., et al. (2016). Influenza epidemiology and influenza vaccine effectiveness during the 2014-2015 season: annual report from the Global Influenza Hospital Surveillance Network. BMC Public Health, 16 Suppl 1, 757.

Rahbar, M. H., Samms-Vaughan, M., Loveland, K. A., Ardjomand-Hessabi, M., Chen, Z., Bressler, J., et al. (2013). Seafood consumption and blood mercury concentrations in Jamaican children with and without autism spectrum disorders. Neurotoxicity Research, 23(1), 22-38.

Rauh, V. A., & Margolis, A. E. (2016). Research Review: Environmental exposures, neurodevelopment, and child mental health - new paradigms for the study of brain and behavioral effects. J Child Psychol Psychiatry, 57(7), 775-793.

Rovet, J., & Willoughby, K. (2010). Maternal thyroid function during pregnancy: effects on the developing fetal brainMaternal influences on fetal neurodevelopment: Springer.

Rush, B., Martinka, P., Kilb, B., McDermid, R. C., Boyd, J. H., & Celi, L. A. (2017). Acute Respiratory Distress Syndrome in Pregnant Women. Obstet Gynecol, 129(3), 530-535.

Rygh, E., Gallefoss, F., & Reiso, H. (2016). Use of snus and smoking tobacco among pregnant women in the Agder counties. Tidsskr Nor Laegeforen, 136(16), 1351-1354.

Sebire, N. J., Jolly, M., Harris, J. P., Wadsworth, J., Joffe, M., Beard, R. W., et al. (2001). Maternal obesity and pregnancy outcome: a study of 287,213 pregnancies in London. Int J Obes Relat Metab Disord, 25(8), 1175-1182.

Sengpiel, V., Elind, E., Bacelis, J., Nilsson, S., Grove, J., Myhre, R., et al. (2013). Maternal caffeine intake during pregnancy is associated with birth weight but not with gestational length: results from a large prospective observational cohort study. BMC Med, 11, 42.

Simic, N., Asztalos, E. V., & Rovet, J. (2009). Impact of neonatal thyroid hormone insufficiency and medical morbidity on infant neurodevelopment and attention following preterm birth. Thyroid, 19(4), 395-401.

Smedberg, J., Brathen, M., Waka, M. S., Jacobsen, A. F., Gjerdalen, G., & Nordeng, H. (2016). Medication use and drug-related problems among women at maternity wards - a cross-sectional study from two Norwegian hospitals. Eur J Clin Pharmacol, 72(7), 849-857.

Stein, A., Pearson, R. M., Goodman, S. H., Rapa, E., Rahman, A., McCallum, M., et al. (2014). Effects of perinatal mental disorders on the fetus and child. Lancet, 384(9956), 1800-1819.

Stewart, D. E., & Vigod, S. (2016). Postpartum Depression. N Engl J Med, 375(22), 2177-2186.

Stothard, K. J., Tennant, P. W., Bell, R., & Rankin, J. (2009). Maternal overweight and obesity and the risk of congenital anomalies: a systematic review and meta-analysis. JAMA, 301(6), 636-650.

Stotland, N. E., Caughey, A. B., Breed, E. M., & Escobar, G. J. (2004). Risk factors and obstetric complications associated with macrosomia. Int J Gynaecol Obstet, 87(3), 220-226.

Suren, P., Gunnes, N., Roth, C., Bresnahan, M., Hornig, M., Hirtz, D., et al. (2014). Parental obesity and risk of autism spectrum disorder. Pediatrics, 133(5), e1128-1138.

Suren, P., Roth, C., Bresnahan, M., Haugen, M., Hornig, M., Hirtz, D., et al. (2013). Association between maternal use of folic acid supplements and risk of autism spectrum disorders in children. JAMA, 309(6), 570-577.

Tamijani, S. M., Karimi, B., Amini, E., Golpich, M., Dargahi, L., Ali, R. A., et al. (2015). Thyroid hormones: Possible roles in epilepsy pathology. Seizure, 31, 155-164.

Tenhola, S., Rahiala, E., Martikainen, A., Halonen, P., & Voutilainen, R. (2003). Blood pressure, serum lipids, fasting insulin, and adrenal hormones in 12-year-old children born with maternal preeclampsia. Journal of Clinical Endocrinology and Metabolism, 88(3), 1217-1222.

Tronnes, J. N., Lupattelli, A., & Nordeng, H. (2017). Safety profile of medication used during pregnancy: results of a multinational European study. Pharmacoepidemiology and Drug Safety, 26(7), 802-811.

UiO. (2018) Farmasøytisk institutt: SafeStart - en studie for å fremme trygg legemiddelbruk i svangerskapet. [nettside]. Oslo: Universitetet i Oslo Hentet 19. mars 2018, fra http://www.mn.uio.no/farmasi/forskning/prosjekter/safestart/safestart.html

Vatten, L. J., Romundstad, P. R., Holmen, T. L., Hsieh, C. C., Trichopoulos, D., & Stuver, S. O. (2003). Intrauterine exposure to preeclampsia and adolescent blood pressure, body size, and age at menarche in female offspring. Obstet Gynecol, 101(3), 529-533.

Veenendaal, M. V., van Abeelen, A. F., Painter, R. C., van der Post, J. A., & Roseboom, T. J. (2011). Consequences of hyperemesis gravidarum for offspring: a systematic review and meta-analysis. Bjog, 118(11), 1302-1313.

Verberg, M. F., Gillott, D. J., Al-Fardan, N., & Grudzinskas, J. G. (2005). Hyperemesis gravidarum, a literature review. Human Reproduction Update, 11(5), 527-539.

Victora, C. G., Bahl, R., Barros, A. J., Franca, G. V., Horton, S., Krasevec, J., et al. (2016). Breastfeeding in the 21st century: epidemiology, mechanisms, and lifelong effect. Lancet, 387(10017), 475-490.

Vikanes, A. V., Stoer, N. C., Magnus, P., & Grjibovski, A. M. (2013). Hyperemesis gravidarum and pregnancy outcomes in the Norwegian Mother and Child Cohort - a cohort study. BMC Pregnancy and Childbirth, 13, 169.

Vikanes, A., Grjibovski, A. M., Vangen, S., & Magnus, P. (2008). Variations in prevalence of hyperemesis gravidarum by country of birth: a study of 900,074 pregnancies in Norway, 1967-2005. Scand J Public Health, 36(2), 135-142.

von Ruesten, A., Brantsaeter, A. L., Haugen, M., Meltzer, H. M., Mehlig, K., Winkvist, A., et al. (2014). Adherence of pregnant women to Nordic dietary guidelines in relation to postpartum weight retention: results from the Norwegian Mother and Child Cohort Study. BMC Public Health, 14(1), 75.

Wennergren, G., Alm, B., Oyen, N., Helweg-Larsen, K., Milerad, J., Skjaerven, R., et al. (1997). The decline in the incidence of SIDS in Scandinavia and its relation to risk-intervention campaigns. Nordic Epidemiological SIDS Study. Acta Paediatrica, 86(9), 963-968.

WHO. (2014) Guidelines for identification and management of substance use and substance use disorders in pregnancy [rapport]. Geneve: World Health Organization.

WHO/UNEP. (2013). State of the science of endocrine disrupting chemicals - 2012.

Wikstrom, A. K., Stephansson, O., Kieler, H., & Cnattingius, S. (2011). Snuff during pregnancy no risk-free alternative to smoking. Lakartidningen, 108(29-31), 1430-1433.

Winklbaur, B., Kopf, N., Ebner, N., Jung, E., Thau, K., & Fischer, G. (2008). Treating pregnant women dependent on opioids is not the same as treating pregnancy and opioid dependence: a knowledge synthesis for better treatment for women and neonates. Addiction, 103(9), 1429-1440.

Zara, G., Codemo, V., Palmieri, A., Schiff, S., Cagnin, A., Citton, V., et al. (2012). Neurological complications in hyperemesis gravidarum. Neurological Sciences, 33(1), 133-135.

Zedler, B. K., Mann, A. L., Kim, M. M., Amick, H. R., Joyce, A. R., Murrelle, E. L., et al. (2016). Buprenorphine compared with methadone to treat pregnant women with opioid use disorder: a systematic review and meta-analysis of safety in the mother, fetus and child. Addiction, 111(12), 2115-2128.

Ødegard, R. A., Vatten, L. J., Nilsen, S. T., Salvesen, K. A., & Austgulen, R. (2000). Preeclampsia and fetal growth. Obstet Gynecol, 96(6), 950-955.

 

 

Om denne siden

Forfattere: Leder for skrivegruppen: Pål Surén. Teksten er skrevet av: Pål Surén (overvekt og fedme), Liv Grøtvedt (røyking og snusbruk), Ingunn Olea Lund (alkoholbruk, bruk av andre rusmidler), Helle M. Meltzer (kosthold, amming), Hedvig Nordeng (legemiddelbruk), Malin Eberhard-Gran (mors mentale helse), Katrine M. Owe (fysisk aktivitet), Gro D. Villanger (miljøgifter, jod og stoffskiftehormoner), Kari Klungsøyr (mors alder, assistert befruktning, prematur fødsel og lav fødselsvekt, høy fødselsvekt, spedbarnsdødelighet, medfødte misdannelser), Lill-Iren Trogstad (influensa og influensavaksinering, svangerskapsforgiftning, svangerskapsdiabetes, svangerskapskvalme) og Fredrik Frøen (dødfødsel). 

Anbefalt referanse til denne artikkelen: 

Helse i svangerskap og fødsel. I: Folkehelserapporten - Helsetilstanden i Norge [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet [oppdatert (sett inn dato); lest (sett inn dato)]. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/nettpub/hin/grupper/svangerskap/     

Oppdateringer: Artikkelen ble første gang publisert 15.5.2018. Oppdatert 26.10.2018: Definisjoner for større inngrep og fødselskomplikasjoner lagt inn i avsnittet "Helse under svangerskap og fødsel".