Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Folkehelserapporten

Sosiale helseforskjeller

De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner.

Informasjonsgrafikk
Sosiale helseforskjeller kan sees som en gradient - ei trapp i samfunnet. Grupper med lang utdanning har bedre helse enn grupper med kortere utdanning. Røyking er trolig en viktig årsak til forskjellene. . Illustrasjon: Folkehelseinstituttet/Fete typer

Hopp til innhold

Hovedpunkter

  • Det er store sosiale helseforskjeller i Norge, særlig ser vi forskjeller mellom utdanningsgruppene.
  • Kvinner og menn med lengst utdanning lever 5-6 år lengre og har bedre helse enn de som har kortest utdanning.
  • Forskjellene er økende, spesielt blant kvinner.
  • Innad i Oslo er forskjellen i forventet levealder inntil 8 år mellom bydelene.
  • Helseforskjellene i Norge er større enn i mange andre europeiske land.

Om sosiale helseforskjeller

Når man sammenlikner grupper i samfunnet, finner man systematiske forskjeller i helse. Jo lengre utdanning og høyere inntekt en gruppe har, jo høyere andel av gruppens «medlemmer» har god helse (Helsedirektoratet, 2005; Huisman, 2005). Dette kalles sosiale helseforskjeller eller sosial ulikhet i helse.

Helsa blir bedre for hvert trinn på den sosioøkonomiske stigen. Jo lengre utdanningen er, desto bedre er helsa. Det samme gjelder inntekt. Ikke bare har de nest fattigste bedre helse enn de aller fattigste, vi ser også at de aller rikeste i gjennomsnitt har litt bedre helse enn de nest rikeste.

De sosiale helseforskjellene gjelder for nesten alle sykdommer, skader og plager. Vi ser forskjellene i alle aldersgrupper, og hos menn og kvinner. De innebærer mange tapte arbeidsdager og leveår med god helse og livskvalitet.

Sosiale helseforskjeller er urettferdige og representerer et tap for både enkeltmennesker, familier og samfunnet. Befolkningens totale helsepotensiale utnyttes ikke fullt ut.

Nedenfor beskrives konkrete eksempler på sosioøkonomiske forskjeller i helse og levealder i Norge. 

Helse og levealderen øker med økende utdanning

Figur 1 viser forventet levealder (ved 35 års alder) i Norge 1960-2015 gruppert etter utdanningsnivå. Som figuren viser har menn og kvinner med universitets- eller høyskoleutdanning hatt høyest forventet levealder i hele perioden fra 1960 til 2015.

Beregninger av forventet levealder ved 35 år i 2015 viser at (norgeshelsa.no):

  • Menn med universitets- eller høyskoleutdanning har 6,4 år lengre forventet levealder enn menn med grunnskole.
  • For kvinner er forskjellen 5 år.

Dersom man er gift, har universitets- eller høyskoleutdanning, og har ektefelle på samme utdanningsnivå, er levealderen 8-9 år høyere enn for ugifte personer med grunnskoleutdanning (Kravdal, 2017).

Soshelsforskj_fig1_FHR2018.jpg

Figur 1. Forventet levealder for menn og kvinner (ved 35 års alder) i Norge 1961-2015 gruppert etter utdanningsnivå. Kilde: 1961-1989: Steingrimsdottir (2012), 1990-2015: SSB/Norgeshelsa.no Nivået på tallene fra Steingrimsdottir (2012) er lett justert for sammenlignbarhet.

Vi ser at de med universitet/høyskole har hatt høyest forventet levealder i hele perioden fra 1961 til 2015.

Økende sosiale forskjeller i levealder

I tiåret fra 1960 til 1970 var det en nedgang i forventet gjenstående levetid blant menn i gruppene med kortest utdanning. Fra 1970-tallet til 2000 økte levealderen betydelig i alle gruppene, men mest for gruppene med lengst utdanning. Kvinner med kort utdanning sakket akterut og hadde den dårligste utviklingen (Steingrimsdottir, 2012).

Figur 2 viser forskjell i forventet levealder mellom 35-åringer som har grunnskole og de som har høyskole/universitetsutdanning for perioden 1961-2015. Som figuren viser er forskjellen økende for kvinner i hele perioden. For menn økte forskjellene fram til 2004, etterfulgt av en avflating fram til 2009. I perioden etter dette ser det imidlertid ut til at forskjellen igjen er økende. 

Soshelsforskj_fig2_FHR2018.jpg

Figur 2. Forskjell i forventet gjenstående levealder ved 35 års alder mellom de med grunnskole og universitet-/høyskoleutdanning i perioden 1961-2015. Figuren viser årlige tall for hele perioden (prikker), samt 5-års glidende gjennomsnitt som er basert på årets tall og de fire foregående årene (heltrukne linjer). Kilde: Norgeshelsa.no

Folkehelserapporten har eget kapittel om levealder   

Helseforskjeller blant barn og unge

Det er helseforskjeller i alle aldersgrupper; blant barn, ungdommer, voksne og eldre.

  • I grupper med kort utdanning er det høyere spedbarnsdødelighet, lavere fødselsvekt og høyere risiko for for tidlig fødsel (Dahl, 2014). 
  • I familier med lav sosioøkonomisk status er det en høyere andel barn og unge som sier at de har dårlig helse enn i familier med høyere sosioøkonomisk status. Dette viser resultater fra ulike spørreundersøkelser (Elstad, 2012).
  • Ungdommer fra hjem med høy sosioøkonomisk status rapporterer oftere om høyere livskvalitet, bedre helse og mindre psykiske plager enn ungdommer fra hjem med lav sosioøkonomisk status (NOVA, 2016). Forskjellene er spesielt tydelige hos jenter, viser tall fra Ungdata-undersøkelsene i 2014 og 2015.

Ungdata er basert på svar fra 118 000 skoleungdommer i alderen 13-19 år i 183 norske kommuner (NOVA, 2016). Sosioøkonomisk status ble målt gjennom spørsmål om foreldrenes utdanning, tilgang til bøker og materielle ressurser i hjemmet. Den femdelen av ungdommene som hadde høyest skåre, ble definert som gruppen med høy sosioøkonomisk status (NOVA, 2016). 

Helseforskjeller blant eldre

Det er få norske studier av sosioøkonomiske forskjeller i helse blant eldre. Kanskje har man antatt at de aller friskeste overlever, uansett sosioøkonomisk bakgrunn. Følgelig ville det være små forskjeller blant dem som har levd lenge. Nyere studier tyder imidlertid på at forskjellene fortsetter inn i alderdommen (Moe, 2012; Kinge, 2015a).

Beregning av forventet levealder i ulike aldersgrupper i 2015 viser at (Norgeshelsa.no):

  • Blant 65-årige menn og kvinner er forventet levealder om lag 4 år lengre for de som har lang utdanning sammenlignet med de som har kort utdanning.
  • 90 år gamle menn og kvinner med universitetsutdanning kan forvente å leve om lag 8 måneder lengre enn menn og kvinner med grunnskole.

Eldre med lav sosioøkonomisk status har statistisk sett flere sykdommer og helseplager enn eldre med høy sosioøkonomisk status. I WHO-rapporten «World Report on Ageing and Health» blir det fremhevet at det også er denne gruppen som har minst ressurser til å ta hånd om sin egen helse (Beard, 2015).

Sosiale forskjeller i helse og sykdom

De sosiale helseforskjellene gjelder for nesten alle sykdommer og plager (Dahl, 2014). Sosial status påvirker helsa, men det kan også være en omvendt årsaks-sammenheng; helseplager kan gjøre at man får problemer med utdanning og arbeidsliv, og dermed lav sosioøkonomisk posisjon. Samtidig kan problemer med økonomi og arbeidsliv øke risikoen for helseplager og sykdom.

Resultater fra ulike studier viser for eksempel at:

  • I grupper med kort utdanning er det en høyere andel som rapporterer om dårlig helse enn i grupper med lang utdanning (Kurtze, 2013).
  • Muskel- og skjelettplager er vanligere hos personer med lavere sosioøkonomisk status, og tall fra levekårsundersøkelser i Norge tyder på at sammenhengen har blitt sterkere over tid (Dahl, 2014).
    • Personer med grunnskoleutdanning har tre ganger høyere risiko for kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) enn personer med universitetsutdanning. (Bakke, 1995; Johannessen, 2005; Næss, 2004).
    • Det er store forskjeller mellom utdanningsgruppene i antall førstegangstilfeller av akutt hjerteinfarkt, viser tall fra CVDNOR-prosjektet fra perioden 1994-2009 (Igland, 2014).
    • Type 2-diabetes er vanligere i grupper med kort utdanning enn i grupper med lengre utdanning (Agardh, 2011; Joseph, 2010). 
    • Det er en klar sammenheng mellom langvarig smerte og sosioøkonomiske faktorer som utdanning, inntekt, og yrkesstatus. Forekomsten er høyest i de laveste sosioøkonomiske gruppene (Bonathan, 2013).
    • Personer med lav sosioøkonomisk status har høyere risiko for psykiske lidelser (WHO, 2014).

Lavere forekomst av skader ved høyere utdanningsnivå

I en studie av ulykkesskader som ble behandlet ved Oslo skadelegevakt i perioden 2009-2011, ble det funnet at forekomsten av ulykkesskader jevnt over var høyere for de med kort utdanning sammenlignet med de med lang utdanning (FHI, 2017). Studien inkluderer imidlertid ikke private legevakter og gir derfor ikke en fullstendig beskrivelse av forekomst av ulykkesskader.

Forskjellen etter utdanningsnivå var mest markant for de under 18 år (hvor målet på utdanningsnivået var gjennomsnittlig utdanningsnivå i pasientens boområde) og de over 80 år, se figur 3a (FHI, 2017).

Funnene var gjennomgående på tvers av både skadested, skademekanisme og skadetype/diagnose, med unntak av skader som inntraff på «sport- og idrettsområde» og i «fri natur, hav, sjø og vann» for aldersgruppen 25 år og eldre. Her var det høyere forekomst av ulykkesskader i gruppen med lang utdanning, se figur 3b (FHI, 2017).

Soshelsforskj_fig3a_FHR2018.jpg

Figur 3a. Unike pasienter med ulykkesskader etter alder. Årlig antall per 1 000 etter utdanningsnivå. For aldersgruppen 0-24 år er utdanning på områdenivå (delbydel) brukt som mål på utdanning, og høyeste fullførte utdanningsnivå for de i alderen 25 år og eldre. Kilde: Folkehelseinstituttet, (FHI, 2017).

Soshelsforskj_fig3b_FHR2018.jpg

Figur 3b. Skadested ved ulykker med personskade for alle aldersgrupper per år. Aldersstandardisert antall per 1 000 etter utdanningsnivå. For aldersgruppen 0-24 år er utdanning på områdenivå (delbydel) brukt som mål på utdanning, og høyeste fullførte utdanningsnivå for de i alderen 25 år og eldre. Kilde: Folkehelseinstituttet, (FHI, 2017).

Sosioøkonomiske forskjeller i levevaner

Studier viser at levevaner som røyking, kosthold og fysisk aktivitet ofte følger utdannings- og inntektsnivået. Det betyr at de som har lengre utdanning og høyere inntekt har gunstigere levevaner enn de som har kortere utdanning og lavere inntekt. For eksempel viser en studie av 11-åringer fra Oslo-området at barnas forbruk av sukkerholdige drikker hadde sammenheng med foreldrenes utdanningslengde. Det samme var tilfelle for inntak av frukt og grønnsaker (Universitetet i Oslo, 2016).

Røyking har nær sammenheng med utdanning, og andelen faller jevnt med økende utdanningslengde, se Folkehelserapportens kapittel om røyking og snus.

Mens bare 5 prosent av 25 – 74 år gamle menn med universitets- eller høyskoleutdanning røyker, er andelen hele 25 prosent i gruppen med grunnskoleutdanning, se figur 4a. Dette viser tall som Folkehelseinstituttet har utarbeidet basert på data fra Statistisk sentralbyrå.

Forskjellene er like store blant kvinner. Mens 22 prosent av kvinner med kort utdanning røyker, er tilsvarende andel 5 prosent blant kvinner med lang utdanning, se figur 4a. 

Soshelsforskj_fig4a_FHR2018.jpg

Figur 4a. Dagligrøyking blant kvinner og menn 25-74 år etter høyeste fullførte utdanning, 2017. Prosent, standardisert. Kilde: Norgeshelsa, SSB.

Figur 4b viser dagligrøyking blant kvinner og menn 25-74 år etter utdanning for perioden 1975 til 2015. Vi ser at det er store forskjeller mellom utdanningsgruppene i hele perioden. Blant kvinner (til høyre) ser vi også at andelen dagligrøykere falt først i gruppen med lengst utdanning (oransje kurve) og sist i gruppen med kort utdanning (lilla kurve med toppunkt cirka i 1995). 

FHR_figur4_Soshelseforskjeller.gif

Figur 4b. Andel dagligrøykere i alderen 25-74 år etter utdanningsnivå i perioden 1975-2015. Tallene er justert etter europeisk standardbefolkning i tiårige aldersgrupper. Kilde: Røykevaneundersøkelsen til SSB.

I 1996 ble aldersgrensen for kjøp av tobakk hevet fra 16 til 18 år, og i 2004 ble det innført restriksjoner mot røyking på steder hvor allmennheten har tilgang. Flere reguleringer og lovendringer har kommet etterpå, blant annet fikk vi i 2013 en lov om tobakksfrie skoler og barnehager.

Parallelt med folkehelsetiltakene rettet mot røyking har det etter år 2000 skjedd store endringer i synet på røyking, også blant de unge. Røyking ble tidligere forbundet med en viss status, men i dag gir røyking liten status og respekt i ungdomsmiljøene (NOVA, 2015).

Alkoholbruken øker i takt med utdannings- og inntektsnivået, og er høyest i de høyeste sosioøkonomiske gruppene. Andelen alkoholavhengige er likevel ikke høyest blant de som har høy inntekt og utdanning, men blant personer med lav inntekt og utdanning (FHI, 2009; Helsedirektoratet, 2016). 

Drikkevanene til ungdom fra familier med lav sosioøkonomisk status (foreldre med kort utdanning og foreldre utenfor arbeidslivet) er også mer risikofylt; de debuterer tidligere med alkohol, drikker oftere og er oftere beruset enn ungdom ellers (Pape, 2017).

Fedme er mindre vanlig blant voksne med lang utdanning enn blant voksne med kort utdanning (Meyer, 2005).  Også blant barn er det funnet sosiale forskjeller i overvekt og fedme (Biehl, 2013). 

Mønsteret er forskjellig i fattige og rike land. En stor studie av 70 land viser at i fattige land er det mer fedme blant de med lang utdanning, mens i rike land er det omvendt (Kinge, 2015b). I rike land er det mer fedme blant folk med kort utdanning.

Røykerelaterte sykdommer forklarer mye av dødelighetsforskjellene

For å forklare de sosiale forskjellene i helse, dødelighet og levealder, må vi se både på sykdomsmønster og levevaner.

Rundt år 2000 døde betydelig flere av tidlig hjerteinfarkt i gruppene med kort utdanning enn i gruppene med lang utdanning. Med tidlig død menes her dødsfall før 75 års alder. Beregninger for alle dødsårsaker samlet har vist at hjerte- og karsykdommer forklarte om lag halvparten av forskjellene mellom utdanningsgruppene i tidlig død (Strand, 2010). Etter år 2000 var forskjellene i hjerte- og kardødelighet kraftig redusert (Strand, 2014), spesielt blant menn, se figur 5a.

Hos kvinner har det også vært en nedgang i utdanningsforskjellene i hjerte- og kardødelighet, se figur 5b. Parallelt med denne nedgangen har det imidlertid vært en økning i utdanningsforskjellene når det gjelder dødeligheten av lungekreft og kols. Totalt sett økte derfor de sosiale forskjellene i dødelighet blant kvinner i perioden fra 2000 til 2009 (Strand, 2014).

FHR_figur5A_Soshelseforskjeller.gif

Figur 5a. Forskjell i tidlig død mellom menn som har kort og lang utdanning. Forskjellene er vist for sju årsaker og i fem tidsperioder. Diagrammet gjelder aldersgruppen 45-74 år (tidlige dødsfall), antall døde per 100 000 per år. Dødelighetsratene er aldersjustert. Total høyde på søylene representerer absolutt forskjell i totaldødelighet. Figuren er basert på Figur 1 i (Strand, 2014). CVD= Hjerte- og karsykdommer (cardiovascular diseases)

Kommentar til figur 5a: Vi ser at forskjellen mellom utdanningsgruppene totalt sett er størst på 1990-tallet. Vi ser også at det er ulike sykdommer som skaper forskjellene (se fargekodene). På 1960-tallet var det ingen tydelig hovedårsak. I tiårene etter var det dødelighet av hjerte- og karsykdommer som skapte stadig større forskjeller mellom utdanningsgruppene. På 2000-tallet har fortsatt forskjeller i hjerte- og kardødelighet betydning, men mindre enn i tiåret før. 

FHR_figur5B_Soshelseforskjeller.gif

Figur 5b. Forskjell i dødelighet mellom kvinner som har kort og lang utdanning. Forskjellene er vist for sju årsaker og i fem tidsperioder. Diagrammet gjelder aldersgruppen 45-74 år (tidlige dødsfall) i perioden 1961 - 2009, antall døde per 100 000 per år. Dødelighetsratene er aldersjustert. Total høyde på søylene representerer absolutt forskjell i totaldødelighet. Figuren er basert på Figur 1 i (Strand, 2014)CVD= Hjerte- og karsykdommer (cardiovascular diseases)

Kommentar til figur 5b: Vi ser at forskjellen mellom utdanningsgruppene totalt sett er størst på 2000-tallet. Vi ser også at det er ulike sykdommer som skaper forskjellene (se fargekodene). I alle tiårsperiodene er det dødelighet av hjerte- og karsykdommer som skaper store forskjellene mellom utdanningsgruppene. På 2000-tallet har betydningen av hjerte- og kardød blitt noe redusert. Betydningen av lungekreft og kols har derimot økt.

Hjertesykdom, KOLS og lungekreft er alle røykerelaterte sykdommer.

Forskjellige røykevaner i grupper med kort og lang utdanning er trolig en spesielt viktig årsak til de sosiale forskjellene i dødelighet i Norge (Strand, 2010; Strand, 2014; Mackenbach, 2008; Mackenbach, 2016). Kvinner og menn med lang utdanning begynte først å stumpe røyken, og nedgangen i dødelighet startet derfor først i disse gruppene. Etter hvert som gruppene med kort utdanning endrer røykevaner, forventer vi at disse får en bedre utvikling, og at avstanden til gruppene med middels og lang utdanning minsker. 

En viktig folkehelseutfordring er derfor å bekjempe røyking, spesielt i grupper med kort utdanning.

Forskjeller mellom kommuner og fylker speiler sosioøkonomiske forskjeller

Hele 80 prosent av den geografiske variasjonen i dødelighet mellom norske menn kan forklares av ulike sosioøkonomiske faktorer, viser en stor studie av alle dødsfall blant 60-89-åringer i perioden 2000-2008 (Kravdal, 2015). Tilsvarende andel blant kvinner var 73 prosent.

En liknende studie analyserte forskjeller mellom norske kommuner når det gjaldt overvekt blant unge (Kinge, 2015b). Resultatene viser at om lag halvparten av variasjonen i overvekt mellom kommunene kunne tilskrives sosioøkonomiske forhold. Analysen var basert på vekt og høyde for nesten 200 000 ungdommer i 17-årsalderen i årene 2011 - 2013. I tillegg ble det innhentet data om sosioøkonomiske forhold i kommunene, slik som inntektsnivå, andel med lengere utdanning og andel som var ansatt i ledende stillinger.

Geografiske forskjeller i levealder

Det er store forskjeller i levealder mellom norske kommuner og fylker, se norgeshelsa.no. Liknende forskjeller finnes i andre vestlige samfunn (Sund, 2009).

  • Forventet levealder er høyest i Akershus og på Vestlandet og lavest i Finnmark.
  • Det er opp til 10 - 12 års forskjell i levealder mellom menn som bor i kommunene med høyest og lavest levealder. For kvinner er forskjellen opp til 8 - 10år.
  • Innad i Oslo er det for menn opp til 8 års forskjell i forventet levealder mellom bydeler, se figur 6a. For kvinner er forskjellen om lag 5 år.
  • I Bergen og Stavanger er tilsvarende forskjell mellom menn i bydelene 3 til 4 år, mens i Trondheim er forskjellen under ett år, se figur 6b, 6c og 6d. 
Soshelsforskj_fig6a_FHR2018.PNG
Soshelsforskj_fig6b_FHR2018.PNG
Soshelsforskj_fig6c_FHR2018.PNG
Soshelsforskj_fig6d_FHR2018.PNG

Figur 6a, 6b, 6c, 6d. Forventet levealder for menn i bydelene i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger i perioden 1990-2016. Levealderen øker i alle bydeler, men forskjellene består. Kilde: Folkehelseinstituttet, (kommunehelsa statistikkbank).

For mer detaljert statistikk om forskjeller mellom fylker og kommuner henviser vi til Norgeshelsa statistikkbank og Kommunehelsa statistikkbank

Geografiske forskjeller i ulykkesskader

I en studie av ulykkesskader behandlet ved Oslo skadelegevakt i perioden 2009-2011 fant man at det var store forskjeller i skadeforekomst etter delbydeler i Oslo, se figur 7. 

Soshelsforskj_fig7_FHR2018.jpg

Figur 7. Ulykkesskader ved skadested «bolig og boligområde» etter delbydel for bosatte i Oslo. Årlig antall per 1 000 for skader registrert ved skadelegevakten OUS i Oslo. Kilde: Folkehelseinstituttet, (FHI, 2017).

Kommentar til figur 7: Fargeskalaen i figuren tilsier at jo lavere antall ulykker ved bolig/boligområde, desto mørkere grønnfarge på delbydelen. Tilsvarende vil høyere antall tilsi en mørkere rødlig farge. Delbydeler med gul farge har lite variasjon fra gjennomsnittet for hele byen (for flere detaljer, se rapporten Ulykkesskader i Oslo. Geografisk og sosial ulikhet for skader behandlet ved Oslo skadelegevakt.

Det var flest registrerte skader i sentrumsnære områder, men også i delbydeler i nordøstlig retning. Områdene med lavest forekomst av skader lå utelukkende i vestlige delbydeler. Den geografiske fordelingen av ulykkesskader knyttet til «fri natur, hav, sjø og vann» viste at nærhet til, og aktivitetsbruk i slike områder hadde stor betydning. Bosatte i disse områdene eksponeres trolig mer direkte for fritidsaktiviteter som knytter seg til båtliv og fysisk aktivitet (SSB, 2017a). Samtidig var disse områdene også preget av å ha en befolkning med gjennomgående høyt inntektsnivå og høyere utdanningsnivå.

Sosial ulikhet i bruk av helsetjenester

Tidligere undersøkelser tyder på at det ikke er vesentlige sosiale ulikheter i bruk av allmennlegetjenester og sykehusinnleggelser, mens det er mer bruk av privatpraktiserende spesialister, tannleger og offentlige spesialistpoliklinikker i grupper med høy sosioøkonomisk status (Helsedirektoratet, 2009; Universitetet i Oslo, 2013).

Nyere analyser av data fra SSBs levekårsundersøkelse i 2015 viser imidlertid at (SSB, 2017b):

  • Det var liten forskjell etter inntekt i bruk av ulike tjenester i grupper med god helse, mens det var en klar sosial gradient i tjenestebruk for grupper med mindre god helse, særlig blant eldre. Forskjellene var ikke like tydelige blant yngre.
  • Bruk av helsetjenester var høyere blant personer med kort utdanning sammenlignet med grupper med lengre utdanning. Dette var spesielt tilfelle for tjenester som allmennlege og innleggelse på sykehus.
  • Grupper med lang utdanning hadde i større grad vært hos legespesialist og tannlege.
  • I grupper med mindre enn god helse var det mindre forskjeller mellom utdanningsgruppene for de fleste tjenestene.

Det er vist at kreftpasienter med lang utdanning og høy inntekt gjennomgående har bedre overlevelse for de vanligste kreftformene, sammenlignet med pasienter med kortere utdanning og lav inntekt (Kravdal, 2014; Skyrud, 2016). Årsakene til dette er ikke kjent, men det er funnet at grupper med lav sosioøkonomisk status i mindre grad enn grupper med høy status får intensiv behandling, slik som kirurgi (Nilssen, 2016).

I nyere studier er det også vist at det er bedre behandling og bedre helseutfall blant hjertepasienter med lang utdanning sammenliknet med hjertepasienter med kort utdanning (Sulo, 2016a; Sulo, 2016b). Det er også funnet behandlingsforskjeller for døende pasienter (Elstad, 2018).  

Norge i et internasjonalt perspektiv

I Norge er forskjellene i dødelighet mellom utdanningsgruppene ikke mindre enn ellers i Europa (Mackenbach, 2016).

Nye europeiske tall tyder på at dødeligheten faller, og at levealderen øker i alle utdanningsgrupper. De landene som har hatt sterkest utjevning av de sosiale helseforskjellene de siste årene er Spania, Skottland, England/Wales og Italia (Mackenbach, 2016). Etter 2005 er nedgangen i dødelighet størst blant de med kortest utdanning, spesielt for menn. Dette er en positiv utvikling.

Utjevningen mellom utdanningsgruppene i europeiske land skyldes hovedsakelig at færre dør av hjerteinfarkt og andre røykerelaterte sykdommer. Livsstilsendringer og behandling for blant annet høyt blodtrykk og høyt kolesterol har vært viktige medvirkende faktorer. Også bedre medisinsk behandling og høyere overlevelse av hjerteinfarkt har hatt betydning (Mackenbach, 2016).

I en sammenlikning mellom 22 europeiske land er Norge det landet som har størst forskjell mellom utdanningsgruppene når det gjelder andelen dagligrøykere. Andelen dagligrøykere var om lag fire ganger høyere blant de med grunnskoleutdanning enn blant de som hadde universitets- eller høyskoleutdanning (Mackenbach, 2008).

Helse og samfunnsforhold henger sammen

Helse og levevaner som for eksempel røyking, kosthold og fysisk aktivitet henger tett sammen med samfunnsforhold, lokalmiljø, boligforhold og levekår (Dahl, 2014). Noen årsaksforhold virker trolig hele livet (Blane, 2013), og samspillet mellom faktorene er derfor viktig.

I utgangspunktet vil alle forhold som påvirker folkehelsa og som er sosialt skjevt fordelt, bidra til å skape og opprettholde sosiale ulikheter i helse.

For å utjevne helseforskjellene, kan man ta utgangspunkt i alle de bakenforliggende faktorene, se figur 8. Figuren viser eksempler på områder som påvirker sosiale helseforskjeller.

  • Grunnleggende sosiale forhold påvirker hele årsakskjeden.
  • Levevaner, sosial støtte og andre fysiske og sosiale miljøfaktorer virke direkte inn på helsa.
  • Helsetjenester kan demme opp for ulikheter som er skapt tidligere i årsakskjeden. Sysselsetting og tilpasset opplæring bidrar også til å demme opp for ulikheter.

 

Soshelsforskj_fig8_FHR2018.png

Figur 8. Eksempler på områder der man kan gjøre en innsats for å redusere sosiale helseforskjeller. Lengst til venstre de grunnlegge faktorene som påvirker hele årsakskjeden.

Levevaner er først og fremst et resultat av miljø og levekår. Faktorer som økonomi, utdanning, leve- og arbeidsforhold kan derfor påvirke helsa og risikoen for sykdom både på en positiv og negativ måte. 

Fakta om støy

Støy er eksempel på en miljøfaktor som påvirker helsa på ulike måter. En rapport publisert av Statistisk sentralbyrå viser at barn og unge (0-20 år) i familier med lav utdanning i større grad bor i områder med høye støynivåer (SSB, 2012).

  • Om lag 20 prosent av barna i husholdninger med grunnskole som høyeste utdanning var utsatt for støyproblemer. Tilsvarende tall for barn i familier med høyere utdanning var 8 prosent.
  • I lavinntektsfamilier bodde 14 prosent av barna i hus med støyproblemer mot 9 prosent i familier med høyest inntekt.

Støy kan påvirke atferd, føre til søvnforstyrrelser, redusere muligheten for konsentrasjon og innlæring, samt gi stressplager. Slike reaksjoner på støy kan ha stor innvirkning på trivsel, velvære og helse (WHO, 2011). Veitrafikken er den største kilden til støy i samfunnet, dernest kommer støy fra jernbane.

Store muligheter for bedre folkehelse

Innsatsen for å gjøre noe med levekårene, som for eksempel arbeid, utdanning og bomiljø, kan bidra til å fremme helse. Det vil også jevne ut sosiale helseforskjeller og øke levealderen i alle grupper. De store forskjellene i helse og levevaner som vi ser i Norge, er et samfunnsproblem som det er mulig å gjøre noe med (Dahl, 2014).

Reduserte sosiale helseforskjeller er også et viktig mål i folkehelsearbeidet. En utjevning av de sosiale helseforskjellene innebærer et stort potensiale for bedring av folkehelsen.

Oppdateringer

Artikkelen er en oppdatering av tilsvarende kapittel i Folkehelserapporten 2014. Artikkelen er gjennomgått, oppdatert og utvidet i oktober 2016 og på nytt i mai 2018. Noen av figurene vil bli oppdatert til større format senere. 

Referanser

Agardh, E., Allebeck, P., Hallqvist, J., Moradi, T., & Sidorchuk, A. (2011). Type 2 diabetes incidence and socio-economic position: a systematic review and meta-analysis. Int J Epidemiol, 40(3), 804-818.

Bakke, P. S., Hanoa, R., & Gulsvik, A. (1995). Educational level and obstructive lung disease given smoking habits and occupational airborne exposure: a Norwegian community study. Am J Epidemiol, 141(11), 1080-1088.

Beard, J. R., Officer, A., de Carvalho, I. A., Sadana, R., Pot, A. M., Michel, J. P., et al. (2015). The World report on ageing and health: a policy framework for healthy ageing. Lancet, 387(10033), 2145–2154.

Biehl, A., Hovengen, R., Groholt, E. K., Hjelmesaeth, J., Strand, B. H., & Meyer, H. E. (2013). Adiposity among children in Norway by urbanity and maternal education: a nationally representative study. BMC Public Health, 13, 842.

Blane, D., Kelly-Irving, M., d'Errico, A., Bartley, M., & Montgomey, S. (2013). Social-biological transitions: how does the social become biological? Longitudinal and Life Course Studies, 4(2), 136-146.

Bonathan, C., Hearn, L., & Williams, A. C. (2013). Socioeconomic status and the course and consequences of chronic pain. Pain Manag, 3(3), 159-162.

Dahl, E., Bergsli, H., & van der Wel, K. A. (2014) Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt (Hovedrapport). Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus. Hentet fra 

Elstad, J. I. (2018). Educational inequalities in hospital care for mortally ill patients in Norway. Scand J Public Health, 46(1), 74-82.

Elstad, J. I., & Pedersen, A. W. (2012). Fører dårlig familieøkonomi til flere subjektive helseplager blant ungdom? . Tidsskrift for velferdsforskning, 15, 78-92.

FHI. C. Madsen, E. Ohm, K. Alver, & E. K. Grøholt. (2017) Ulykkesskader i Oslo - Geografisk og sosial ulikhet i skader behandlet ved Oslo skadelegevakt [rapport]. Oslo: Folkehelseinstituttet. 

FHI. (2016) Barn, miljø og helse: Risiko- og helsefremmende faktorer [nettrapport]. Oslo: Folkehelseinstituttet. 

FHI. (2009) Levekårsundersøkelsen 2005: psykisk helse i Norge: Tilstandsrapport med internasjonale sammenlikninger. [Rapport]. Oslo: Folkehelseinstituttet.

Helsedirektoratet. (2005) Gradientutfordringen. Sosial- og helsedirektoratets handlingsplan mot sosiale ulikheter i helse. [Rapport]. ( IS-1229). Oslo: Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet. (2016) Sosial ulikhet i alkoholbruk og alkoholrelatert sykelighet og dødelighet [Rapport]. Oslo: Helsedirektoratet. 

Helsedirektoratet. J. E. Finnvold. (2009) Likt for alle? Sosiale skilnader i bruk av helsetenester [rapport]. Oslo: Helsedirektoratet. 

Huisman, M., Kunst, A. E., Bopp, M., Borgan, J. K., Borrell, C., Costa, G., et al. (2005). Educational inequalities in cause-specific mortality in middle-aged and older men and women in eight western European populations. Lancet, 365(9458), 493-500.

Igland, J., Vollset, S. E., Nygard, O. K., Sulo, G., Ebbing, M., & Tell, G. S. (2014). Educational inequalities in acute myocardial infarction incidence in Norway: a nationwide cohort study. PLoS One, 9(9), e106898.

Johannessen, A., Omenaas, E. R., Bakke, P. S., & Gulsvik, A. (2005). Implications of reversibility testing on prevalence and risk factors for chronic obstructive pulmonary disease: a community study. Thorax, 60(10), 842-847.

Joseph, J., Svartberg, J., Njolstad, I., & Schirmer, H. (2010). Incidence of and risk factors for type-2 diabetes in a general population: the Tromso Study. Scand J Public Health, 38(7), 768-775.

Kinge, J. M., Steingrimsdottir, O. A., Moe, J. O., Skirbekk, V., Naess, O., & Strand, B. H. (2015a). Educational differences in life expectancy over five decades among the oldest old in Norway. Age Ageing, 44(6), 1040-1045.

Kinge, J. M., Strand, B. H., Vollset, S. E., & Skirbekk, V. (2015b). Educational inequalities in obesity and gross domestic product: evidence from 70 countries. J Epidemiol Community Health, 69(12), 1141-1146.

Kravdal, H. (2014). Widening educational differences in cancer survival in Norway. Eur J Public Health, 24(2), 270-275.

Kravdal, O., Alvaer, K., Baevre, K., Kinge, J. M., Meisfjord, J. R., Steingrimsdottir, O. A., et al. (2015). How much of the variation in mortality across Norwegian municipalities is explained by the socio-demographic characteristics of the population? Health Place, 33, 148-158.

Kravdal, Ø. (2017). Large and Growing Social Inequality in Mortality in Norway: The Combined Importance of Marital Status and Own and Spouse's Education. Population and Development Review, 43(4), 645-665.

Kurtze, N., Eikemo, T. A., & Kamphuis, C. B. (2013). Educational inequalities in general and mental health: differential contribution of physical activity, smoking, alcohol consumption and diet. Eur J Public Health, 23(2), 223-229.

Mackenbach, J. P., Kulhanova, I., Artnik, B., Bopp, M., Borrell, C., Clemens, T., et al. (2016). Changes in mortality inequalities over two decades: register based study of European countries. BMJ, 353, i1732.

Mackenbach, J. P., Stirbu, I., Roskam, A. J., Schaap, M. M., Menvielle, G., Leinsalu, M., et al. (2008). Socioeconomic inequalities in health in 22 European countries. N Engl J Med, 358(23), 2468-2481.

Meyer, H. E., & Tverdal, A. (2005). Development of body weight in the Norwegian population. Prostaglandins, Leukotrienes and Essential Fatty Acids, 73(1), 3-7.

Moe, J. O., Steingrimsdottir, O. A., Strand, B. H., & Næss, Ø. (2012). Trends in remaining life expectancy at retirement age (65 years) by educational level in Norway 1961-2009. Nor J Epidemiol, 22(2), 85-94.

Nilssen, Y., Strand, T. E., Fjellbirkeland, L., Bartnes, K., Brustugun, O. T., O'Connell, D. L., et al. (2016). Lung cancer treatment is influenced by income, education, age and place of residence in a country with universal health coverage. Int J Cancer, 138(6), 1350-1360.

NOVA. (2015) Ungdata. Nasjonale resultater 2014 [Rapport]. NOVA Rapport 7/15. Oslo: NOVA. Hentet fra http://www.hioa.no/Om-HiOA/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/NOVA/Publikasjonar/Rapporter/2015/Ungdata.-Nasjonale-resultater-2014

NOVA. Anders Bakken, Lars Roar Frøyland, & Mira Aaboen Sletten. (2016) Sosiale forskjeller i unges liv. Hva sier Ungdata-undersøkelsene? [Rapport]. NOVA rapport 3/16. Oslo: NOVA.

Næss, O., Claussen, B., Thelle, D. S., & Davey Smith, G. (2004). Cumulative deprivation and cause specific mortality. A census based study of life course influences over three decades. J Epidemiol Community Health, 58(7), 599-603.

Pape, H., Norström, T., & Rossow, I. (2017). Adolescent drinking–a touch of social class? Addiction, 112(5), 792-800.

Skyrud, K. D., Bray, F., Eriksen, M. T., Nilssen, Y., & Moller, B. (2016). Regional variations in cancer survival: Impact of tumour stage, socioeconomic status, comorbidity and type of treatment in Norway. Int J Cancer, 138(9), 2190-2200.

SSB. (2017a) Idrett og friluftsliv, levekårsundersøkelsen. [database]. Oslo: Statistisk sentralbyrå. Hentet 20. februar 2018.

SSB. E. S. Lunde, B. Otnes, & J. Ramm. (2017b) Sosial ulikhet i bruk av helsetjenester: En kartlegging [rapport]. Oslo: Statistisk sentralbyrå

Steingrimsdottir, O. A., Naess, O., Moe, J. O., Groholt, E. K., Thelle, D. S., Strand, B. H., et al. (2012). Trends in life expectancy by education in Norway 1961-2009. Eur J Epidemiol, 27(3), 163-171.

Strand, B. H., Groholt, E. K., Steingrimsdottir, O. A., Blakely, T., Graff-Iversen, S., & Naess, O. (2010). Educational inequalities in mortality over four decades in Norway: prospective study of middle aged men and women followed for cause specific mortality, 1960-2000. BMJ, 340, c654.

Strand, B. H., Steingrimsdottir, O. A., Groholt, E. K., Ariansen, I., Graff-Iversen, S., & Naess, O. (2014). Trends in educational inequalities in cause specific mortality in Norway from 1960 to 2010: a turning point for educational inequalities in cause specific mortality of Norwegian men after the millennium? BMC Public Health, 14, 1208.

Sulo, E., Nygard, O., Vollset, S. E., Igland, J., Sulo, G., Ebbing, M., et al. (2016b). Coronary angiography and myocardial revascularization following the first acute myocardial infarction in Norway during 2001-2009: Analyzing time trends and educational inequalities using data from the CVDNOR project. International Journal of Cardiology, 212, 122-128.

Sulo, G., Nygard, O., Vollset, S. E., Igland, J., Ebbing, M., Sulo, E., et al. (2016a). Higher education is associated with reduced risk of heart failure among patients with acute myocardial infarction: A nationwide analysis using data from the CVDNOR project. Eur J Prev Cardiol, 23(16), 1743-1750.

Sund, E. R., & Jørgensen, S. H. (2009). Folkehelsens geografiske fordeling. . I: J. G. Meland, J. I. Elstad, Ø. Næss, & S. Westin (red.), Sosial epidemiologi. Sosiale årsaker til sykdom og helsesvikt.: Gyldendal Forlag AS.

Universitetet i Oslo. G. Godager & T. Iversen. (2013) Empirisk litteratur om sosial ulikhet i bruk av helsetjenester i Norge [rapport]. Oslo, Institutt for Helse og samfunn: Universitetet i Oslo.

Universitetet i Oslo. Hansen LB, Myhre JB, Johansen AMW, Paulsen MM, & A. LF. (2016) Ungkost 3 Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant elever i 4. -og 8. klasse i Norge, 2015. Oslo: Universitetet i Oslo. 

WHO, & Calouste Gulbenkian Foundation. (2014) Social determinants of mental health. Geneva: World Health Organization. 

WHO, & European Commission. (2011) Burden of disease from environmental noise: Quantification of healthy life years lost in Europe [Rapport]. Bonn: World Health Organization. 

Folkehelse i kommunen

Eksterne lenker