Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Alkoholbruk i den voksne befolkningen»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Alkoholbruk i den voksne befolkningen

Alkoholbruk i den voksne befolkningen

Hvor mange drikker alkohol, hvor ofte drikker vi, og hvor mange drikker mye på en gang? Har dette endret seg over tid? Hvordan varierer alkoholbruken mellom menn og kvinner, mellom ulike aldersgrupper, og mellom andre sosio-demografiske grupper? Dette er tema som belyses i denne artikkelen.

Hvor mange drikker alkohol, hvor ofte drikker vi, og hvor mange drikker mye på en gang? Har dette endret seg over tid? Hvordan varierer alkoholbruken mellom menn og kvinner, mellom ulike aldersgrupper, og mellom andre sosio-demografiske grupper? Dette er tema som belyses i denne artikkelen.


Hovedpunkter

  • Åtte av ti har drukket alkohol siste år og halvparten har drukket 6 eller flere alkoholenheter ved samme anledning. Disse målene har vært stabile i perioden 2012-2021.
  • Menn drikker mer, oftere og mer risikofylt enn kvinner.
  • Eldre drikker oftere enn yngre, men de har et mindre risikofylt drikkemønster.
  • Høyt utdanningsnivå og inntekt er forbundet med høyere drikkefrekvens men lavere omfang av risikofylt drikking.
  • Tre av fire drikker kun i helgene.

Det registrerte alkoholforbruket forteller hvor mye alkohol som selges og skjenkes (se Alkoholomsetningen i Norge). Slike data gir imidlertid ikke informasjon om hvordan bruk av alkohol fordeler seg i ulike grupper av befolkningen. For å få kunnskap om hvordan alkoholbruken varierer med kjønn, alder og andre kjennetegn, må vi benytte spørreundersøkelser gjennomført i representative utvalg av befolkningen. I denne artikkelen benyttes selvrapportert data fra 16-79-åringer i Norge for å illustrere hvordan alkoholbruk varierer i den voksne befolkningen (se for øvrig egen artikkel om «Alkoholbruk blant ungdom»).

Endringer i alkoholbruk i den voksne befolkningen?

I 2012 startet Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), i samarbeid med Statistisk sentralbyrå, en ny serie årlige befolkningsundersøkelser om bruk av rusmidler og tobakk. Dette samarbeidet ble fra 2016 overtatt av Folkehelseinstituttet (FHI). Vi gjengir her noen hovedfunn om bruk av alkohol fra undersøkelsen i perioden 2012-2021 (se beskrivelse av undersøkelsen i rapporten Rusmidler i Norge 2016, punkt 1.2 samt dokumentasjon for 2012-2021-undersøkelsene). Det gis i hovedsak resultater for 2021. Se også tabeller som viser utvikling for hele perioden 2012-21.

I alle undersøkelsesårene var det i overkant av 90 prosent som oppga å ha drukket alkohol noen gang, mens en noe lavere andel oppga å ha drukket i løpet av de siste 12 måneder. Figur 1 viser at mer enn 8 av 10 oppga å ha drukket siste år, for hvert av årene i perioden 2012-21. I 2021 oppga 82 % at de hadde drukket siste år, og 65 % av hele utvalget svarte at de hadde drukket siste 4 uker. I alle undersøkelsesårene oppga omlag halvparten at de hadde drukket 6 eller flere enheter ved samme anledning i løpet av siste 12 måneder (figur 1). En alkoholenhet tilsvarer en flaske (0,33 l) øl eller sider/«rusbrus», ett glass vin (1,5 dl) eller en drink brennevin (4 cl). Et alkoholinntak på 6 + enheter per gang gir en klart forhøyet skaderisiko, og jo oftere man drikker så mye per gang, desto mer risikofylt er drikkemønsteret [1].

Vi har beregnet drikkefrekvens i løpet av siste 12 måneder for hele utvalget. Gjennomsnittlig drikkefrekvens har vært stabil i årene 2012-21. Først fra 2015 har vi opplysninger om hvor ofte man drikker 6+ enheter ved samme anledning. Også dette gjennomsnittet (beregnet for hele utvalget) har vært stabilt i årene 2015-2021. Deltakerne i undersøkelsen i 2021 drakk i gjennomsnitt om lag 45 ganger i løpet av ett år, mens gjennomsnittlig antall ganger de hadde drukket 6+ enheter var 8.

Andeler og gjennomsnitt alkoholforbruk

Figur 1: Andel (%) som har drukket alkohol, som har drukket 6+ alkoholenheter ved en og samme drikkesituasjon og gjennomsnittsfrekvens for alkoholbruk og 6+ alkoholenheter, siste 12 mnd.

Hvor ofte drikker vi?

I 2021 var gjennomsnittet for drikkefrekvensen gjennom året 45, altså nærmere en gang i uken. Men, flertallet drakk sjeldnere enn dette. En av tre (32%) oppga at de hadde drukket én gang i uken eller oftere. Denne andelen var høyere blant menn enn blant kvinner (figur 2), og en grov fordeling av drikkefrekvens for menn og kvinner, som vist i figur 2, er omtrent den samme for hvert av årene 2012-21. Tilsvarende var andelen som drakk 6+ alkoholenheter per gang minst en gang i måneden, ganske stabil gjennom denne perioden, og har variert mellom 15 % og 18 % i årene 2012 - 2021.

Drikkefrekvens

Figur 2: Drikkefrekvens siste 12 mnd. blant kvinner og menn, prosent, 2021 (N=2181).

Forskjeller i alkoholbruk i ulike befolkningsgrupper?

Tabell 1 viser hvordan ulike mål på alkoholbruk fordeler seg i ulike sosio-demografiske grupper. Alle beregninger er basert på hele utvalget. Befolkningsundersøkelsen i 2021 viste at menn drakk oftere enn kvinner, og de drakk oftere mye per gang (6+ enheter). Gjennomsnittlig drikkefrekvens var betydelig høyere med økende alder, og andel og gjennomsnittlig årsfrekvens for 6+ enheter var også høyest i de yngste aldersgruppene og avtakende med økende alder (ikke signifikant for gjennomsnittlig årsfrekvens for 6+). De nevnte kjønns- og aldersforskjellene i alkoholbruk har vært rimelig stabile i perioden 2012-21.

Tabell 1. Andel som har drukket alkohol og andel som har drukket 6+ enheter per gang siste år, og gjennomsnittlig frekvens av å ha drukket og ha drukket 6+ enheter siste år, etter sosio-demografiske grupper, 2021 (N=2185).

 

 

Drukket
siste år (%)1

 

Drukket
6+ siste år

(%)1

 

Antall ganger
drukket
siste år
(gj.snitt)2

Antall ganger
drukket 6+
siste år

(gj.snitt)2

Alle

82

53

45

8

Kjønn

      Mann

      Kvinne

 P<0,001

86

78

   P<0,001

57

37

    P<0,001

53

37

    P<0,001

12

5

Alder

      16-24

      25-34

      35-44

      45-54

      55-64

      65-79

  P<0,001

82

81

80

85

89

76

   P<0,001

65

57

47

48

44

21

    P<0,001

24

34

45

44

60

62

    P<0,235

10

8

11

8

7

7

Bosted

      Tettbygd strøk

      Spredtbygd strøk

  P<0,379

82

84

   P<0,009

48

41

    P<0,012

47

38

    P<0,265

9

7

Region

     Oslo

      Viken

      Innlandet

      Agder og Sør-Østlandet

      Vestlandet

      Trøndelag

      Nord-Norge

 P<0,184

79

81

86

83

81

88

82

   P<0,104

52

47

36

46

47

49

47

    P<0,001

66

43

35

45

40

47

37

    P<0,004

14

8

4

8

6

8

8

Utdanningsnivå

     Grunnskole

     Videregående

     Høyskole/universitet

   P<0,001

70

85

88

   P<0,003

41

49

49

    P<0,001

29

43

60

    P<0,077

7

10

7

Inntektsgruppe (husholdn.)

      Lav 0 – 299’

      Middels 300’ – 599’

      Høy   600’ +

    P<0,001

82

72

85

   P<0,001

57

36

49

    P<0,004

34

39

48

    P<0,001

14

11

7

Sivilstand

  Ugift, skilt, Enke-/mann

  Gift/samboer

     P<0,039

80

83

   P<0,009

51

45

    P<0,001

36

50

    P<0,001

11

7

1Kji-kvadrat test,  2ANOVA/F-test

Bosted i tettbygde strøk og i Oslo var forbundet med høyere drikkefrekvens enn andre steder, og gjennomsnittlig årsfrekvens for 6+ enheter var også høyest i Oslo. Alkoholbruk varierte med sosioøkonomisk status og med sivilstand. Drikkefrekvensen var høyere med økende utdanningsnivå og inntekt og høyere blant gifte/samboende enn blant ugifte, skilte og enker/enkemenn. Sistnevnte gruppe hadde høyere andel og høyere gjennomsnittsfrekvens på inntak av 6+ enheter.

Hvor mye og hva drikker vi?

Alkoholbruk er skjevfordelt i befolkningen, noe som innebærer at en liten andel av befolkningen står for en svært stor andel av det samlete alkoholkonsumet [2]. Den tiendedelen av befolkningen som drikker mest, konsumerer omlag halvparten av det samlete konsumet [3]. Beregninger av alkoholforbruk basert på selvrapportering i spørreundersøkelser gir som regel langt lavere tall enn det som fremkommer fra omsetningstall, ofte omkring 40-50 % av omsetningstall [4]. Det ser vi også fra undersøkelsen blant 16-79 åringer i 2021. Her har vi beregnet at gjennomsnittlig alkoholbruk siste 4 uker var om lag 26 centiliter ren alkohol (tilsvarer i underkant av 3 flasker vin) (tabell 2). Hvis vi antar at disse fire ukene var representative for hele året, tilsvarer det selvrapporterte forbruket noe mindre enn halvparten av den registrerte omsetningen på 7,2 liter ren alkohol for 2020 (se Alkoholomsetningen i Norge).

Tabell 2 viser at det var stor variasjon i total alkoholmengde og konsum av ulike drikkesorter mellom sosio-demografiske grupper i 2021. Menn drakk langt mer øl og brennevin, og betydelig mer alkohol totalt enn kvinner, noe som er gjeldene for hele perioden 2012-21. Øl- og brennevinskonsumet var lavere og vinkonsumet var høyere i eldre aldersgrupper sammenlignet med yngre. Vinkonsumet var også langt høyere i Oslo enn i andre områder, og høyere for gruppene med høy utdanning.

Gifte/samboere hadde et høyere vinkonsum enn andre, mens øl- og brennevinskonsum og total alkoholmengde var lavere blant gifte/samboende.

En centiliter ren alkohol tilsvarer 22,2 cl øl (4,5 % alkoholstyrke), 8,3 cl vin (12 % alkoholstyrke) og 2,5 cl brennevin (40 % alkoholstyrke). Fra tabell 2 kan vi ‘oversette’ gjennomsnittstallene for selvrapportert alkoholforbruk siste 4 uker slik: Menn drakk i gjennomsnitt 8 halvlitere øl, 6 glass vin og 2,5 glass brennevin i løpet av 4 uker, mens tilsvarende tall for kvinner var 1,5 halvlitere øl, 6 glass vin, og snaut 1 glass brennevin.

Tabell 2. Beregnet alkoholmengde per drikkesort og totalt siste 4 uker, etter sosio-demografiske grupper. Centiliter ren alkohol. 2021 (N=2185)1.

 

 

Alkoholmengde

 

 

 

Øl siste 4 uker (cl)

 

 

 

Vin siste 4 uker (cl)

 

 

 

Brennevin siste 4 uker (cl)

 

 

Sider/

rusbrus

siste 4

uker (cl)

 

Total mengde alkohol siste 4 uker (cl)

Alle

10,8

11,1

2,7

1,2

25,7

Kjønn

    Mann

P<0,001

18,0

P<0,977

11,0

P<0,001

4,2

P<0,564

1,1

P<0,001

34,3

    Kvinne

3,3

11,1

1,2

1,3

16,9

Alder

   

    16-24

 

P<0,016

13,1

P<0,001

5,6

 

P<0,001

7,0

P<0,001

4,3

P<0,269

30,0

    25-34

12,1

6,7

1,9

1,5

22,2

    35-44

12,1

10,0

2,9

0,6

25,6

    45-54

10,0

13,2

0,9

0,4

24,5

    55-64

10,8

15,6

1,8

0,8

29,0

    65-79

6,9

14,9

2,5

0,2

24,5

Bosted

    Tettbygd strøk

P<0,214

11,1

P<0,004

12,0

P<0,122

2,5

P<0,675

1,3

P<0,035

26,8

    Spredtbygd strøk

9,4

7,0

3,7

1,1

21,1

Region

     Oslo

P<0,433

13,9

P<0,001

20,0

P<0,721

2,5

P<0,197

1,1

P<0,001

37,5

      Viken

10,2

10,6

2,8

1,3

25,0

      Innlandet

10,0

5,9

2,1

0,7

18,7

      Agder og Sør-Østlandet

10,5

9,2

3,3

2,0

25,1

      Vestlandet

10,6

8,1

2,0

1,2

21,9

      Trøndelag

9,3

9,9

3,8

1,1

24,1

      Nord-Norge

10,2

14,5

3,2

0,5

28,5

 

     

 

 

Utdanningsnivå

     Grunnskole

P<0,037

9,0

P<0,001

7,7

P<0,006

3,6

P<0,001

2,4

P<0,073

22,7

     Videregående

12,4

8,6

3,3

0,7

25,1

     Høyskole/universitet

10,3

16,3

1,4

0,9

28,8

Inntektsgruppe

      Lav 0 – 299’

P<0,675

12,4

P<0,804

10,6

P<0,268

3,8

P<0,079

1,9

P<0,729

28,7

      Middels 300’ – 599’

10,9

10,3

3,4

0,7

25,2

      Høy   600’ +

10,6

11,4

2,4

1,3

25,7

Sivilstand

      Ugift, skilt, Enke-/mann

P<0,015

12,5

P<0,087

9,5

P<0,001

4,1

P<0,001

1,9

P<0,106

28,0

      Gift/samboer

9,8

11,9

1,9

0,8

24,5

1ANOVA/F-test

Kjønnsforskjellene i selvrapportert alkoholforbruk siste 4 uker (som vist i tabell 2) er også illustrert i figur 3. Mens øl utgjorde noe over halvparten av alkoholforbruket for menn, utgjorde vin om lag halvparten av alkoholforbruket for kvinner. De klare kjønnsforskjellene i drikkesortpreferanse ser vi gjennom hele perioden 2012-21.

Alkoholkonsum fordelt på drikkesort

Figur 3. Alkoholbruk siste 4 uker fordelt på drikkesort blant kvinner og menn, cl ren alkohol, 2021 (N=2185).

Alkoholbruk på hverdager og på helgedager

De som drakk månedlig eller oftere ble bedt om å rapportere antall dager de vanligvis drakk alkohol på ukedagene mandag til og med torsdag, og av helgedagene fredag til søndag. I 2021 var det omlag tre av fire som oppga at de vanligvis ikke drakk på hverdager, men kun på helgedager, det vil si fredag, lørdag og søndag. De som drakk på hverdager, drakk også på helgedager, og av alle drikkesituasjoner foregikk nærmere 8 av 10 (81 %) på helgedager. Flertallet (56 %) oppga at de vanligvis drakk 1 av 3 helgedager, mens omlag 35 % oppga at de pleide å drikke 2 av helgens dager.

Problemfylt bruk av alkohol -AUDIT

Alcohol Use Disorders Identification Test (AUDIT) er et screeningsverktøy som ofte benyttes til å kartlegge risikofylt drikking (alkoholkonsum med potensial for negative konsekvenser og/eller som på sikt kan være avhengighetsskapende), og er utviklet i regi av Verdens Helseorganisasjon (WHO) [5]. AUDIT består av 10 spørsmål om forbruk, avhengighet og konsekvenser av drikking, og det beregnes en skåre fra 0 til 40 der skåren brukes som indikasjon på hvilke tiltak som bør iverksettes av helsepersonell etter ulike kategorier av problembruk:

  1. Skåre 8 - 15 : Enkle råd om redusering av alkoholforbruk
  2. Skåre 16-19: Rådgiving, motiverende samtaler og oppfølging
  3. Skåre 20-40: Henvisning til spesialisthelsetjenesten, for utredning og behandling

Samlet sett hadde en av åtte i utvalget (13,7 %) en AUDIT skåre som tilsier at de burde få rådgivning og/eller oppfølging knyttet til eget alkoholbruk, ifølge WHOs retningslinjer. Dette er noe lavere enn hva som ble funnet i 2012-13 undersøkelsen, der andelen i kategorien 8+ var 17 % [6]. Også nå i 2021-undersøkelsen var de aller fleste med skåre på 8 eller over i den mildeste risikokategorien for enkle råd om redusering av alkoholforbruk (skåre 8 – 15), og 1,5 % hadde en skåre på 16 eller høyere. Vi har derfor ikke skilt mellom kategori 2 (skåre 16-19) og kategori 3 (skåre 20 -40) i det følgende. I tabell 3 vises prosentandelen som faller innenfor de tre gruppene lav skåre (0-7), risikogruppe 1 (skåre 8-15), og risikogruppe 2-3 (skåre 16-40). Andelen i risikogruppene 2-3 var større for menn og i yngre aldersgrupper. Flere studier har vist at de som drikker mye har en tendens til å ikke delta i spørreundersøkelser [7, 8], og en må ta høyde for at estimatene for andelen med et risikofylt alkoholkonsum kan være for lave, spesielt i Risikogruppe 2 og 3.

Tabell 2. Prosentandel for 2021 som kategoriseres innen de ulike risikogruppene, (N=2134).

 

Skåre 0-7

Skåre 8 – 15 Risikogruppe 1

Skåre 16-40
Risikogruppe 2 og 3

Totalt

86,3

12,2

1,5

   Menn

80,8

17,1

2,1

   Kvinner

92

7,2

0,9

 

Alder

     

    16-24

73,6

22,2

4,2

    25-34

81,7

16,2

2,1

    35-44

89,1

9,2

1,8

    45-54

90,9

8,4

0,7

    55-64

87,1

12,6

0,3

    65-79

94

5,7

0,3

 

Referanser

    1. Taylor, B., et al. (2010). The more you drink, the harder you fall: a systematic review and meta-analysis of how acute alcohol consumption and injury or collision risk increase together. Drug and Alcohol Dependence, 2010. 110(1): p. 108-116.
    2. Johnstone, B. M., Rossow, I. (2009). Prevention of alcohol related harm: The total consumption model. In Krantzler, H. R., Korsmeyer, P. (Eds.), Encyclopedia of drugs, alcohol and addictive behavior (3rd ed., Vol. 4, pp. 89–92). Detroit, MI: Macmillan Publishing. 
    3. Bye, E. K., & Rossow, I. (2021). Heavy drinkers and the contexts of drinking among adults in Norway. Drug and Alcohol Dependence, https://doi.org/10.1016/j.drugalcdep.2021.109127.
    4. Knibbe RA, Bloomfield K. Alcohol Consumption Estimates in Surveys in Europe: Comparability and Sensitivity for Gender Differences. Subst Abus. 2001 Mar;22(1):23-38. doi: 10.1080/08897070109511443. PMID: 12466667.
    5. Babor T, Higgins-Biddle J, Saunders J, Maristela M. (2001). The Alcohol Use Disorders Identification Test – Guidelines for Use in Primary Care. Second Edition. Department of Mental Health and Substance Dependence, World Health Organization. 2001.
    6. Torleif Halkjelsvik, Elisabet Storvoll, (2015). Andel av befolkningen i Norge med et risikofylt alkoholkonsum målt gjennom Alcohol Use Disorders Identification Test (AUDIT). Nordic Studies on Alcohol and Drugs 61-71. doi: 10.2478/nsad-2014-0035
    7. Gottlieb Hansen, A. B. , Hvidtfeldt, U. A. , Gr⊘nbæk, M. , Becker, U. , S⊘gaard Nielsen, A. , & Schurmann Tolstrup, J. (2011). The number of persons with alcohol problems in the Danish population. Scandinavian Journal of Public Health, 39(2), 128–136. doi: 10.1177/1403494810393556 
    8. Torvik, F. , Rognmo, K. , & Tambs, K. (2012). Alcohol use and mental distress as predictors of non-response in a general population health survey: the HUNT study. Social psychiatry and psychiatric epidemiology, 47(5), 805–816. doi: 10.1007/s00127-011-0387-3