Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Alkoholbruk i den voksne befolkningen»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte og slette din e-postadresse ved å følge lenke i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Alkoholbruk i den voksne befolkningen

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Alkoholbruk i den voksne befolkningen

Publisert Oppdatert

Hvor mange drikker alkohol, hvor ofte drikker vi, og hvor mange drikker mye på en gang? Har dette endret seg over tid? Hvordan varierer alkoholbruken mellom menn og kvinner, mellom ulike aldersgrupper, og mellom andre sosio-demografiske grupper? Dette er tema som belyses i denne artikkelen.

Hvor mange drikker alkohol, hvor ofte drikker vi, og hvor mange drikker mye på en gang? Har dette endret seg over tid? Hvordan varierer alkoholbruken mellom menn og kvinner, mellom ulike aldersgrupper, og mellom andre sosio-demografiske grupper? Dette er tema som belyses i denne artikkelen.


Hovedpunkter

  • Åtte av ti har drukket alkohol siste år og halvparten har drukket 6 eller flere alkoholenheter ved samme anledning. Disse målene har vært stabile i perioden 2012-2019.
  • Menn drikker mer, oftere og mer risikofylt enn kvinner.
  • Eldre drikker oftere enn yngre, men de har et mindre risikofylt drikkemønster.
  • Høyt utdanningsnivå og inntekt er forbundet med høyere drikkefrekvens men lavere omfang av risikofylt drikking.
  • Tre av fire drikker kun i helgene.

Det registrerte alkoholforbruket forteller hvor mye alkohol som selges og skjenkes (se Alkoholomsetningen i Norge). Slike data gir imidlertid ikke informasjon om hvordan bruk av alkohol fordeler seg i ulike grupper av befolkningen. For å få kunnskap om hvordan alkoholbruken varierer med kjønn, alder og andre kjennetegn, må vi benytte spørreundersøkelser gjennomført i representative utvalg av befolkningen.

Endringer i alkoholbruk i den voksne befolkningen?

I 2012 startet Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), i samarbeid med Statistisk sentralbyrå, en ny serie årlige befolkningsundersøkelser om bruk av rusmidler og tobakk. Dette samarbeidet ble fra 2016 overtatt av Folkehelseinstituttet (FHI). Vi gjengir her noen hovedfunn om bruk av alkohol fra undersøkelsen i perioden 2012-19 (se beskrivelse av undersøkelsen i rapporten Rusmidler i Norge 2016, punkt 1.2 samt dokumentasjon for 2019-undersøkelsen). Det gis i hovedsak resultater for 2019. Se også tabeller som viser utvikling for hele perioden

I alle undersøkelsesårene var det i overkant av 90 prosent som oppga å ha drukket alkohol noen gang, mens en noe lavere andel oppga å ha drukket i løpet av de siste 12 måneder. Figur 1 viser at mer enn 8 av 10 oppga å ha drukket siste år i perioden 2012-19. I 2019 oppga 85 % at de hadde drukket siste år, og om lag 70 % svarte at de hadde drukket siste 4 uker. I alle undersøkelsesårene oppga omlag halvparten at de hadde drukket 6 eller flere enheter (En alkoholenhet tilsvarer en flaske (0,33 l) øl eller cider/»rusbrus», ett glass vin (1,5 dl) eller en drink brennevin (4 cl)) ved samme anledning siste 12 måneder (figur 1). Et alkoholinntak på 6 + enheter per gang gir en klart forhøyet skaderisiko, og jo oftere man drikker så mye per gang, desto mer risikofylt er drikkemønsteret [1]. Gjennomsnittlig drikkefrekvens, har vært stabil i årene 2012-19. Først fra 2015 har vi opplysninger om frekvens for å drikke 6+ enheter ved samme anledning. Også dette gjennomsnittet har vært stabilt i de etterfølgende årene, fra 2015-19. Deltakerne i undersøkelsen i 2019 drakk i gjennomsnitt om lag 40 ganger i løpet av ett år, mens gjennomsnittlig antall ganger de hadde drukket 6+ enheter var 9.

Alkoholbruk 2012-2019

Figur 1: Andel (%) som har drukket alkohol, som har drukket 6+ alkoholenheter ved en og samme drikkesituasjon og gjennomsnittsfrekvens for alkoholbruk og 6+ alkoholenheter, siste 12 mnd.

Hvor ofte drikker vi?

I 2019 var gjennomsnittet for drikkefrekvensen 40, altså nærmere en gang i uken. Men, flertallet drakk sjeldnere enn dette. En av tre (30 %) oppga at de hadde drukket én gang i uken eller oftere. Denne andelen var høyere blant menn enn blant kvinner (figur 2), og fordelingen av drikkefrekvens er ikke vesentlig endret i perioden 2012-19. Tilsvarende var det gjennom denne perioden en stabil andel som minst en gang i måneden drakk 6+ alkoholenheter per gang. I underkant av 20 prosent har oppgitt dette jevnt over i hele perioden 2012-19.  

Drikkefrekvens 2019

Figur 2: Drikkefrekvens siste 12 mnd. blant kvinner og menn (N=2145). Prosent, 2019.

Forskjeller i alkoholbruk i ulike befolkningsgrupper?

Tabell 1 viser hvordan ulike mål på alkoholbruk fordeler seg i ulike sosio-demografiske grupper. Befolkningsundersøkelsen i 2019 viste at menn drakk oftere enn kvinner, og de drakk oftere mye i løpet av en anledning (6+ enheter). Mens drikkefrekvensen var betydelig høyere med økende alder, var både andel og gjennomsnittlig årsfrekvens for 6+ enheter klart høyest i de yngste aldersgruppene og avtakende med økende alder. De nevnte kjønns- og aldersforskjellene i alkoholbruk har vært stabile i perioden 2012-19.

 

Tabell 1. Andel som har drukket alkohol og andel som har drukket 6+ enheter per gang siste år, og gjennomsnittlig frekvens av å ha drukket og ha drukket 6+ enheter siste år, etter sosio-demografiske grupper, 2019 (N=2145).

 

Drukket siste år (%)

Drukket 6+ siste år (%)

Antall ganger drukket siste år (gj.snitt)

Antall ganger drukket 6+ siste år (gj.snitt)

Alle

85

49

40

9

Kjønn

      Mann

      Kvinne

 

87

84

 

58

40

 

47

34

 

12

6

Alder

      16-24

      25-34

      35-44

      45-54

      55-64

      65-79

 

85

87

84

90

87

80

 

68

66

51

52

39

20

 

29

34

36

44

46

53

 

15

10

7

8

8

6

Bosted

      Tettbygd strøk

      Spredtbygd strøk

 

86

85

 

50

40

 

42

33

 

9

8

Region

      Akershus, Oslo

      Østlandet ellers

      Agder, Rogaland

      Vestlandet

      Trøndelag

      Nord-Norge

 

86

88

83

83

89

84

 

56

44

49

45

56

49

 

51

40

34

35

43

30

 

12

9

8

6

8

9

Utdanningsnivå

     Grunnskole

     Videregående

     Høyskole/universitet

 

76

87

91

 

43

50

54

 

30

40

50

 

11

9

8

Inntektsgruppe

      Lav 0 – 299’

      Middels 300’ – 599’

      Høy   600’ +

 

76

87

94

 

47

46

59

 

31

38

58

 

13

7

7

Sivilstand

      Ugift, skilt, Enke-/mann

      Gift/samboer

 

83

8

 

53

47

 

34

44

 

15

6

Bosted i tettbygde strøk og i Oslo/Akershus var forbundet med høyere drikkefrekvens enn andre steder. Alkoholbruk varierte med sosioøkonomisk status og med sivilstand. Drikkefrekvensen var høyere med økende utdanningsnivå og inntekt, mens andelen som drakk 6+ alkoholenheter var lavere med økende utdanningsnivå og inntekt. Blant gifte/samboende var drikkefrekvensen høyere enn blant ugifte, skilte og enker/enkemenn, mens sistnevnte gruppe hadde høyere andel og høyere gjennomsnittsfrekvens på inntak av 6+ enheter.

Hvor mye og hva drikker vi?

Alkoholbruk er skjevfordelt i befolkningen, noe som innebærer at en liten andel av befolkningen står for en svært stor andel av det samlete alkoholkonsumet [2]. Den tiendedelen av befolkningen som drikker mest, konsumerer omlag halvparten av det samlete konsumet. Beregninger av alkoholforbruk basert på selvrapportering i spørreundersøkelser gir som regel langt lavere tall enn det som fremkommer fra omsetningstall, ofte omkring 40-50 % av omsetningstall [3]. Det ser vi også fra undersøkelsen blant 16-79 åringer i 2019. Her har vi beregnet at gjennomsnittlig alkoholbruk siste 4 uker var 25 centiliter ren alkohol (tilsvarer om lag 3 flasker vin) (tabell 2). Hvis vi antar at disse fire ukene var representative for hele året, tilsvarer det selvrapporterte forbruket noe mindre enn halvparten av den estimerte omsetningen på 7 liter ren alkohol for 2018 (se Alkoholomsetningen i Norge).

Tabell 2 viser at det var stor variasjon i total alkoholmengde og konsum av ulike drikkesorter mellom sosio-demografiske grupper i 2019. Menn drakk langt mer øl, noe mindre vin og betydelig mer alkohol totalt enn kvinner, noe som er gjeldene for hele perioden 2012-19. Mens øl- og brennevinskonsumet gikk ned med økende alder, økte vinkonsumet med økende alder. Vinkonsumet var også høyere i Akershus/Oslo enn i andre områder, og det økte betydelig med økende utdannings- og inntektsnivå.

Gifte/samboere hadde et høyere vinkonsum enn andre, mens øl- og brennevinskonsum og total alkoholmengde var lavere blant gifte/samboende.

En centiliter ren alkohol tilsvarer 22,2 cl øl (4,5 % alkoholstyrke), 8,3 cl vin (12 % alkoholstyrke) og 2,5 cl brennevin (40 % alkoholstyrke). Fra tabell 2 kan vi ‘oversette’ gjennomsnittstallene for selvrapportert alkoholforbruk slik: Menn drakk i gjennomsnitt 8 halvlitere øl, litt over 4 glass vin og 3 glass brennevin i løpet av 4 uker, mens tilsvarende tall for kvinner var 2 halvlitere øl, litt mer enn 5 glass vin, og 2 glass brennevin.

Tabell 2. Beregnet alkoholmengde per drikkesort (unntatt Cider/rusbrus1) og totalt siste 4 uker, etter sosio-demografiske grupper. Centiliter ren alkohol. 2019 (N=2145).

 

 

Alkoholmengde

 

Øl siste 4 uker (cl)

 

Vin siste 4 uker (cl)

 

Brennevin siste 4 uker (cl)

Total mengde alkohol siste 4 uker (cl)

Alle

11,4

8,7

4,1

25,1

Kjønn

    Mann

    Kvinne

 

18,0

4,5

 

7,7

9,7

 

4,8

3,4

 

31,3

18,8

Alder

    16-24

    25-34

    35-44

    45-54

    55-64

    65-79

 

14,5

14,3

11,7

10,7

11,6

5,9

 

5,1

5,8

6,0

10,6

11,5

12,6

 

8,9

2,9

3,5

3,1

3,1

3,6

 

32,7

24,0

21,7

24,6

26,5

22,1

Bosted

    Tettbygd strøk

    Spredtbygd strøk

 

11,8

9,7

 

9,4

5,5

 

4,1

4,2

 

2,6

2,0

Region

     Akershus, Oslo

     Østlandet ellers

     Agder, Rogaland

     Vestlandet

     Trøndelag

     Nord-Norge

 

12,8

12,0

8,6

10,2

13,5

10,5

 

12,4

7,6

8,1

7,3

8,6

5,5

 

3,2

4,6

5,0

2,6

5,9

4,8

 

29,3

24,9

23,4

20,9

29,0

21,5

Utdanningsnivå

     Grunnskole

     Videregående

     Høyskole/universitet

 

11,6

11,4

11,2

 

4,5

8,4

12,7

 

5,2

4,0

3,4

 

23,0

24,5

27,8

Inntektsgruppe

      Lav 0 – 299’

      Middels 300’ – 599’

      Høy   600’ +

 

12,1

9,8

13,6

 

6,1

7,8

14,0

 

5,6

3,6

3,0

 

25,9

21,6

31,1

Sivilstand

      Ugift, skilt, Enke-/mann

      Gift/samboer

 

14,7

9,5

 

6,7

9,8

 

5,5

3,3

 

28,6

23,2

1 Cider/rusbrus utgjør om lag 1 cl ren alkohol av selvrapportert konsum siste 4 uker

Kjønnsforskjellene i selvrapportert alkoholforbruk siste 4 uker (som vist i tabell 2) er også illustrert i figur 3. Mens øl utgjorde om lag 60% av alkoholforbruket for menn, utgjorde vin om lag halvparten av alkoholforbruket for kvinner. De klare kjønnsforskjellene i drikkesortpreferanse ser vi gjennom hele perioden 2012-19.

Alkoholkonsum fordelt på drikkesort

Figur 3. Alkoholbruk siste 4 uker fordelt på drikkesort blant kvinner og menn, cl ren alkohol (N=2145), 2019

Alkoholbruk på hverdager og på helgedager

De som drakk månedlig eller oftere ble bedt om å rapportere antall dager de vanligvis drakk alkohol på ukedagene mandag til og med torsdag, og av helgedagene fredag til søndag. I 2019 var det tre av fire som oppga at de vanligvis ikke drakk på hverdager, men kun på helgedager, det vil si fredag, lørdag og søndag. De som drakk på hverdager, drakk også på helgedager, og av alle drikkesituasjoner foregikk nærmere 8 av 10 (79%) på helgedager. Flertallet (60 %) oppga at de vanligvis drakk 1 av 3 helgedager, mens omlag 30 % oppga at de pleide å drikke 2 av helgens dager.

Referanser

  1. Taylor, B., et al., The more you drink, the harder you fall: a systematic review and meta-analysis of how acute alcohol consumption and injury or collision risk increase together. Drug and Alcohol Dependence, 2010. 110(1): p. 108-116.
  2. Johnstone, B.M. and I. Rossow, Prevention of alcohol related harm: the total consumption model, in Encyclopedia of Drugs, Alcohol and Addictive Behavior, H.R. Krantzler and P. Korsmeyer, Editors. 2009, Macmillan Publishing: Detroit. p. 89-92.
  3. Knibbe, R.A. and K. Bloomfield, Alcohol consumption estimates in surveys in Europe: Comparability and sensitivity for gender differences. Substance abuse, 2001. 22(1): p. 23-38.