Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Alkohol i Norge

Alkoholbruk i den voksne befolkningen

Alkoholbruk i ulike grupper av befolkningen. Bl. a. tall for hvor mye og hvor ofte nordmenn drikker. Andel av befolkningen som drikker, alkoholforbruk fordelt på drikkesort.

Hopp til innhold

Hovedpunkter

  • Åtte av ti i alderen 16-79 år oppgir å ha drukket alkohol siste år.
  • Eldre drikker oftere enn yngre, men de drikker mindre om gangen og har et mindre risikofylt drikkemønster.
  • Menn drikker mer, oftere og mer risikofylt enn kvinner.
  • Menn drikker i hovedsak øl mens kvinner drikker mest vin.

Det registrerte alkoholforbruket forteller hvor mye alkohol som selges og skjenkes (se Alkoholomsetningen i Norge). Slike data gir imidlertid ikke informasjon om hvordan bruk av alkohol fordeler seg i ulike grupper av befolkningen, som blant kvinner og menn, i forskjellige aldersgrupper, osv. For å få vite noe om dette må vi benytte ulike former for spørreskjemaundersøkelser. Hvor mange drikker egentlig alkohol, og hvor mye og hva drikker vi? Drikker vi mye på en gang og hvor mange har egentlig et risikofylt drikkemønster? Er det forskjell mellom menn og kvinner, eller eldre og yngre i bruk av alkohol? Dette er tema som belyses i denne artikkelen.

Alkoholbruk i den voksne befolkningen

I 2012 startet SIRUS, i samarbeid med Statistisk sentralbyrå, en ny serie årlige befolkningsundersøkelser om bruk av rusmidler og tobakk. Dette samarbeidet ble fra 2016 overtatt av Folkehelseinstituttet. Vi gjengir her noen hovedfunn fra undersøkelsen om bruk av alkohol i perioden 2012-17 (se beskrivelse av undersøkelsen i rapporten Rusmidler i Norge 2016, punkt 1.2).

I alle undersøkelsesårene var det i overkant av 90 prosent som oppga å ha drukket alkohol noen gang, mens en noe lavere andel oppga å ha drukket i løpet av de siste 12 måneder.Vi ser av tabell 1 at i overkant 8 av 10 oppgir å ha drukket siste år, og at andelen som har drukket er noe større blant menn enn blant kvinner i hele perioden. Når det gjelder alder finner vi den laveste andelen som har drukket siste år blant de yngste og de eldste aldersgruppene. Blant de yngste ser vi også at andelen som har drukket siste år har gått ned fra 2012 til 2017. 

Tabell 1: Andel som oppga å ha drukket alkohol i løpet av siste 12 mnd., fordelt på kjønn og alder. 2012-2017

 

2012

2013

2014

2015

2016

2017

Totalt

88

86

85

82

82

83

             

Menn

90

90

87

86

86

85

Kvinner

86

83

84

77

77

80

             

16-24 år

87

86

82

80

80

80

25-34 år

92

89

87

80

79

88

35-44 år

90

88

85

84

88

81

45-54 år

89

89

87

87

86

85

55-64 år

88

87

88

85

83

85

65-79 år

80

78

82

73

74

77

N

1947

2101

2137

2242

2068

2197

Hvor ofte drikker vi?

Respondentene ble også spurt om hvor ofte de hadde drukket alkohol i løpet av siste 12 måneder. Av figur 1 ser vi at i alle de seks undersøkelsesårene oppga noe over 35% å ha drukket hver uke mens omkring 25% oppga å ha drukket minst en gang hver måned.

Drikkefrekvens siste 12 mnd

Figur 1: Drikkefrekvens siste 12 mnd. prosent, 2012-2017

Tabell 2 viser hvor ofte respondentene i gjennomsnitt hadde drukket alkohol i løpet av de siste 12 mnd. Som det framgår hadde mennene gjennomgående drukket oftere enn kvinnene, henholdsvis gjennomsnittlig 50 og 39 ganger i 2017. Vi ser også at drikkefrekvensen øker med alder og at de eldre i gjennomsnitt hadde drukket oftere enn de yngre (figur 2).

Tabell 2: Gjennomsnittlig antall ganger drukket alkohol i løpet av de siste 12 mnd. blant kvinner og menn, 2012-2017

 

2012

2013

2014

2015

2016

2017

Totalt

46

42

44

42

43

45

 

Menn

 

51

 

50

 

50

 

48

 

51

 

50

Kvinner

40

33

37

35

35

39

N

1947

2101

2137

2242

2068

2197

Gjennomsnittlig antall ganger drukket

Figur 2: Gjennomsnittlig antall ganger drukket alkohol i løpet av de siste 12 mnd. i ulike aldersgrupper, 2012-2017

Hvor mye og hva drikker vi?

Alkoholbruk er skjevfordelt i befolkningen, noe som innebærer at en liten del av befolkningen står for en svært stor andel av det samlete alkoholkonsumet. Som en tommelfingerregel kan en si at den tiendedelen av befolkningen som drikker mest, konsumerer omlag halvparten av den alkoholen som drikkes. Når en beregner alkoholforbruk ut fra selvrapportering i spørreskjemaundersøkelser viser dette erfaringsmessig et lavere forbruk enn det som fremkommer fra omsetningstall. Med utgangspunkt i respondentenes selvrapporterte alkoholbruk fra undersøkelsen i 2017 er det beregnede gjennomsnittlige forbruket 3,5 liter ren alkohol (blant 16-79 åringer), noe som tilsvarer om lag 39 flasker vin (tabell 3). Vi ser at selvrapportert bruk da er om lag halvparten av den estimerte omsetningen på 7 liter ren alkohol for 2017 (se Alkoholomsetningen i Norge).

Vi ser også at det selvrapporterte gjennomsnittlige forbruket blant menn (4,3) ligger høyere enn for kvinner (2,6). Likeledes var det beregnede gjennomsnittlige alkoholforbruket størst i aldersgruppa 16-24 år, mens den eldste aldersgruppa, dvs. de som er 65 år eller eldre, hadde det laveste forbruket.

Tabell 3: Gjennomsnittlig liter ren alkohol drukket siste 12 mnd., kjønn alder (2017)

 

Liter ren alkohol

95% K.I

Totalt

3.5

(3.3-3.8)

     

Menn

4.3

(4.0-4.7)

Kvinner

2.6

(2.3-2.9)

     

16-24 år

4.5

(3.7-5.3)

25-34 år

4.4

(3.7-5.1)

35-44 år

2.9

(2.4-3.4)

45-54 år

3.0

(2.6-3.5)

55-64 år

3.8

(3.2-4.4)

65-79 år

2.6

(2.1-3.0)

Ser vi på hvor mye de ulike drikkesortene utgjør av det totale alkoholforbruket framgår det at øl i 2017 utgjorde 46 prosent, vin 38 prosent, brennevin 13 prosent og «rusbrus»/cider fire prosent av totalen (figur 3). Som det framgår av figuren var det imidlertid klare kjønnsforskjeller (og disse har vært gjeldene for hele perioden 2012-17). Mens øl utgjorde mer enn halvparten av alkoholforbruket for menn, utgjorde vin mer enn halvparten av alkoholforbruket for kvinner. Ellers utgjorde brennevin en større andel av alkoholforbruket for menn (14 prosent) enn for kvinner (11 prosent).

Drikkesort

Figur 3: Alkoholbruk siste år fordelt på drikkesort blant kvinner og menn, 2017

Tilsvarende finner vi at alkoholforbruket blant de yngste aldersgruppene hovedsakelig besto av øl, mens vin dominerte i de eldre aldersgruppene. I aldersgruppene 16-44 år kom således i overkant av halvparten av det beregnede alkoholforbruket fra øl, mens det samme gjaldt vin i de eldre aldersgruppene (figur 4). I den eldste aldersgruppen (65-79 år) sto vin for hele 63% av konsumet i 2017.

Drikkesort alder

Figur 4: Alkoholbruk siste år fordelt på drikkesort i ulike aldersgrupper, 2017

Beruselse og høykonsumsituasjoner

Beruselsesfrekvens ble kartlagt gjennom spørsmålet: «I løpet av de siste 12 månedene, hvor ofte har du drukket så mye alkohol at du har følt deg tydelig beruset?». Jevnt over oppga noe under halvparten at de hadde vært tydelig beruset minst én gang siste 12 måneder. Om lag fire av ti svarer at de har vært beruset sjeldnere enn månedlig og det er bare en liten andel som rapporterer om hyppig/ukentlig beruselse (tabell 4).

Tabell 4: Beruselsesfrekvens siste 12 mnd. 2012-2016

 

2012

2013

2014

2015

2016

2017

Ukentlig

3

2

2

3

2

3

Månedlig

8

8

8

10

8

9

Sjeldnere

39

38

39

34

37

36

Ingen ganger

51

53

50

54

53

52

En større andel menn enn kvinner oppgir at de har vært tydelig beruset siste 12 måneder. I 2017 oppgir 15 prosent av mennene at de har vært tydelig beruset én dag i måneden eller oftere, mens det samme gjelder 8 prosent av kvinnene (figur 4). Omregnet til gjennomsnittlig beruselsesfrekvens siste 12 måneder, finner vi at denne er noe større for menn enn for kvinner, hhv. 6,7 ganger for menn og 4,9 for kvinner.

Beruselsesfrekvens

Figur 5: Beruselsesfrekvens blant kvinner og menn i løpet av de siste 12 mnd. 2017

Av figur 6 ser vi at beruselse er vanligst i de yngste aldersgruppene. I 2017 oppga eksempelvis 30 prosent i alderen 16-24 år å ha vært tydelig beruset én dag i måneden eller oftere i løpet av siste 12 måneder sammenlignet med 3-7 prosent i de tre eldste aldersgruppene. Omregnet til gjennomsnittlig beruselsesfrekvens siste 12 måneder, finner vi at beruselsesfrekvens avtar med økende alder. Mens gjennomsnittet for aldergruppen 16-24 og 25-34 år var henholdsvis 12 og 7 ganger i året, var det tilsvarende gjennomsnittet om lag 1-2 ganger for de som var 55 år eller eldre.

Beruselsesfrekvens alder

Figur 6: Beruselsesfrekvens siste 12 mnd. i ulike aldersgrupper, 2017

Det blir i undersøkelsen også stilt spørsmålet: «I løpet av det siste året, hvor ofte har du drukket seks alkoholenheter eller mer ved en og samme anledning?». En alkoholenhettilsvarer en flaske (0,33 l) øl eller cider/»rusbrus», ett glass vin (1,5 dl) eller en drinkbrennevin (4 cl). I alle undersøkelsesårene oppga omlag halvparten at de noen gang hadde drukket 6+enheter ved en og samme anledning siste 12 måneder (tabell 5). Vi ser at i underkant av 20 prosent jevnt over i hele perioden oppga å ha drukket 6 + enheter på en gang minst en gang i måneden eller oftere.

Tabell 5. Andel som oppga å ha drukket 6+ enheter alkohol ved en og samme anledning siste 12 mnd. 2012-2017

 

2012

2013

2014

2015

2016

2017

Ukentlig

5

4

4

6

5

5

Månedlig

13

14

14

12

12

13

Sjeldnere

33

34

29

32

34

35

Ingen ganger

49

49

53

50

50

47


Når det gjelder forskjell mellom kvinner og menn og ulike aldersgrupper som i løpet av siste 12 måneder oppga å ha drukket 6+ enheter ved samme anledning, får vi samme mønster som for beruselse. Mens 23 prosent av mennene i 2017 oppga å ha drukket 6+ enheter ved samme anledning én gang hver måned eller oftere i løpet av de siste 12 måneder (figur7), gjaldt dette 12 prosent av kvinnene.

Frekvens høykonsum

Figur 7: Andel kvinner og menn som oppga å ha drukket 6+alkoholenheter ved en og samme drikkesituasjon siste 12 mnd. 2017

Videre finner vi at andelen som oppga å ha drukket 6+ alkoholenheter ved samme anledning én gang eller oftere hver måned, faller med økende alder (figur 8). I 2017 oppga 34 prosent i aldersgruppen 16-24 år å ha drukket 6+ enheter hver måned eller oftere i løpet av de siste 12 månedene, mot henholdsvis 12 og 9 prosent i de to eldste aldersgruppene

Frekvense høykonsum alder

Figur 8: Andel i ulike aldersgrupper som oppga å ha drukket 6+ enheter alkohol ved en og samme anledning siste 12 mnd. 2017

Høykonsumenter

I tillegg til stort inntak av alkohol ved enkelttilfeller, kan vi følge utviklingen i andelen som har høyt alkoholkonsum over tid. Her defineres høykonsum som inntak av 10 eller flere alkoholenheter per uke for kvinner, og 15 eller flere alkoholenheter per uke for menn. I 2017 var 12 % av norske kvinner høykonsumenter, mens andelen for menn var 14 %. Figur 9 viser at andelen høykonsumenter har ligget stabilt fra 2012 til 2017 for både kvinner og menn.

Andel høykonsumenter kjønn

Figur 9: Andel (%) høykonsumenter fordelt på kjønn, 2012-2017

Denne fremstillingen kan skjule ulik utvikling i forskjellige aldersgrupper. Figur 10 viser at andelen høykonsumenter har falt i den yngste aldersgruppen (16-24 år). I 2012 var andelen 27 %, mens i 2017 var den 20 %. I aldersgruppen 45-54 år var andelen høyere (14 %) i 2012 enn i 2017 (8 %), men det har ikke vært en stabil nedgang. I aldersgruppen 55-64 år var imidlertid andelen høykonsumenter større i 2017 (13 %) enn i 2012 (6 %), men heller ikke her har utviklingen vært særlig stabil. I de andre aldersgruppene har endringene vært små i dette tidsrommet.

Andel høykonsumenter alder

Figur 10: Andel (%) høykonsumenter fordelt på alder, 2012-2017

Risikofylt drikkemønster – AUDIT

Alcohol use disorder identification (AUDIT) er et screeninginstrument som ofte benyttes til å kartlegge risikofylt drikking (alkoholkonsum med potensiale for negative konsekvenser og/eller som på sikt kan være avhengighetsskapende). Dette screeninginstrumentet ble utviklet i regi av Verdens Helseorganisasjon (WHO), og var ment for tidlig avdekking av alkoholproblemer i primærhelsetjenesten. AUDIT består av 10 spørsmål om forbruk, avhengighet og konsekvenser av drikking, og gir en skåre fra 0 til 40 (se Andel av befolkningen i Norge med et risikofylt alkoholkonsum målt gjennom Alcohol Use Disorders Identification Test (AUDIT)). Skåren kan da brukes som indikasjon på hvilke tiltak som bør iverksettes av helsepersonell etter tre ulike kategorier av problembruk som vist i tabell 6.

Tabell 6: WHOs risikokategorier for alkoholbruk1.

Risiko 1 (Skåre 8–15)

Risiko 2 (Skåre 16–19)

Risiko 3 (Skåre 20–40)

Enkle råd om redusering av alkoholforbruk.

Enkle råd, kort rådgivning og oppfølging, med videre diagnostisering dersom pasienten ikke klarer å forbedre seg eller ved mistanke om avhengighet.

Henvisning til spesialist for diagnostisering og behandling.

1 Babor, Higgins-Biddle, Saunders, & Monteiro, 2001

Selv om AUDIT ble utviklet til bruk i primærhelsetjenesten, benyttes den ofte i befolkningsundersøkelser. Av tabell 7 ser vi at 15% av den voksne befolkningen i perioden 2015 til 2017 kan sies å ha et risikofylt alkoholforbruk, basert på selvrapportert AUDIT-skår. De aller fleste av disse lå i den mildeste risikokategorien (enkle råd om redusering av alkoholforbruk), og bare om lag 2% skåret over grenseverdiene for de to alvorligere risikokategoriene. Videre ser vi at det var mest risikofylt drikking blant menn, og at risikoen synker med økende alder.

Tabell 7: Prosentandel som kategoriseres innen de tre risikogruppene (se tabell 6), for årene 2015-17 (N=6349). Andel for menn (M) og kvinner (K) i parentes.

Alder

Risiko 1 (M/K)

Risiko 2 (M/K)

Risiko 3 (M/K)

16-24 år

26.8

(31.6/21.7)

3.0

(4.3/1.5)

1.3

(2/0.6)

25-34 år

19.1

(26.8/11.7)

1.8

(2.8/0.9)

0.6

(1.1/0.2)

35-44 år

12.6

(20.3/4.2)

0.7

(1.3/0)

0.7

(1/0.4)

45-54 år

10.1

(13.9/6.1)

0.4

(0.8/0)

0.5

(0.8/0.2)

55-64 år

7.1

(10.3/3.7)

0.3

(0.4/0.2)

0.2

(0.2/0.2)

65-79 år

4.3

(5.8/3.0)

0.3

(0.4/0.2)

0.4

(0/0.7)

Totalt

13.3

(18.3/8.2)

1.1

(1.7/0.4)

0.6

(0.9/0.4)

Referanser

Babor, T. F., Higgins-Biddle, J. C., Saunders, J. B., & Monteiro, M. G. (2001). The Alcohol Use Disorders Identification Test: Guidelines for Use in Primary Care. (2nd ed.). Geneva: World Health Organization.