Oversikt over Alkohol i Norge: Et folkehelseperspektiv på alkohol
Oppdatert
|Alkohol er det mest utbredte rusmidlet i vårt samfunn. Alkohol er en selvfølgelig del av mange festlige anledninger, måltider og sosiale samvær, og for mange en kilde til nytelse og glede. Men alkoholbruk forårsaker også betydelige folkehelseproblemer. Effektive tiltak som begrenser alkoholbruken og omfanget av alkoholproblemer er derfor en viktig del av folkehelsearbeidet.
Hovedpunkter
- Alkoholbruk er en av de viktigste risikofaktorene for tap av friske leveår i befolkningen, og er i tillegg årsak til sosiale problemer og skader for andre enn brukeren selv.
- Både et høyt alkoholinntak per gang og et høyt alkoholinntak over tid øker risiko for en lang rekke helseproblemer og sosiale problemer, også for andre enn brukeren selv.
- Totalkonsumet av alkohol i befolkningen henger nært sammen med andelen som har et risikofylt høyt konsum og med omfanget av alkoholrelaterte problemer.
- De mest effektive tiltakene for å begrense alkoholkonsumet og skadeomfanget er høye alkoholpriser og tilgjengelighetsbegrensninger.
Alkoholomsetning og alkoholbruk
Størstedelen av alkoholforbruket i Norge er fordelt på tre hovedgrupper alkoholholdig drikke: øl, vin og brennevin. Lovlig omsetning av alkohol innenlands forutsetter bevilling og er avgiftsbelagt. Øl, sider og rusbrus med alkoholstyrke opp til og med 4,7 volumprosent alkohol kan selges i dagligvarebutikker, på Vinmonopolet og på skjenkesteder, mens alkoholholdige drikker med høyere alkoholinnhold, som sterkøl, vin og brennevin (opptil 60 volumprosent) bare kan selges på Vinmonopolet og skjenkesteder. Ett unntak fra dette ble innført 1. juli 2016; da fikk gårder lov til å selge egenprodusert øl, sider og vin med alkoholstyrke opp til 22 prosent.
I tillegg til den avgiftsbelagte omsetningen innenlands stammer noe av alkoholforbruket fra såkalt uregistrert omsetning, først og fremst fra taxfree-salg på flyplasser og ferger og grensehandel.
Omfanget av det uregistrerte forbruket og omfang og endringer i omsetningen av alkohol over tid er beskrevet i artikkelen Alkoholomsetningen i Norge.
Alkoholomsetningen brukes gjerne som en indikator på alkoholforbruket i befolkningen, og den angis ofte som liter ren alkohol per innbygger 15 år og eldre. Sammenliknet med andre europeiske land er alkoholomsetningen og det totale alkoholforbruket i Norge lavt [1].
Alkoholforbruket i befolkningen er svært skjevfordelt. Vi kan anta at den tiendedelen som drikker mest, står for om lag halvparten av det samlete alkoholkonsumet [2]. Det er en nær sammenheng mellom totalforbruket av alkohol i befolkningen og andelen som drikker svært mye og som har en betydelig forhøyet risiko for alkoholrelaterte problemer. Når alkoholforbruket i befolkningen øker, ser man en økning på alle forbruksnivå, også for dem som drikker svært mye [3].
Det er særlig to aspekter ved alkoholbruken som øker risiko for helsemessige og sosiale skader; et høyt alkoholinntak per gang og et høyt inntak over lang tid. Spørreundersøkelser i befolkningen viser at menn i gjennomsnitt drikker omtrent dobbelt så mye som kvinner, og de drikker oftere mye om gangen. Unge voksne er den aldersgruppen som har høyest alkoholforbruk per år og som har det mest risikofylte drikkemønsteret med hyppig inntak av større alkoholmengder per gang. En nærmere beskrivelse av hvordan alkoholforbruket og et risikofylt drikkemønster fordeler seg på ulike grupper i befolkningen og hvordan dette har endret seg over tid, finnes i artikkelen Alkoholbruk i den voksne befolkningen.
Ungdom er en særlig sårbar gruppe for alkoholens virkninger, og tross aldersgrenser på 18 og 20 år for å få kjøpt henholdsvis øl/vin og brennevin, har yngre tenåringer ofte erfaring med alkoholbruk og alkoholberuselse. I løpet av de siste 10-15 årene har omfanget av alkoholbruk og alkoholberuselse blant norske tenåringer gått ned. En nærmere beskrivelse av ungdoms alkoholbruk og endringer over tid, finnes i artikkelen Alkoholbruk blant ungdom.
Alkoholens virkninger på hjernen og på andre organer
Alkohol virker på ulike organer på kort og lang sikt. De umiddelbare effektene på hjernen omfatter blant annet redusert konsentrasjonsevne, svekket dømmekraft, endret stemningsleie og økt impulsivitet og risikovillighet. Med økende promille svekkes reaksjonsevne, balanse og bevegelseskontroll. Denne typen effekter er av særlig betydning for risiko for ulykker og voldsskader. Alkohol har også en toksisk (giftig) effekt, både umiddelbart ved høyt enkeltinntak - som ved alkoholforgiftning eller ved akutt bukspyttkjertelbetennelse - og etter lang tids bruk slik man ser ved flere kreftformer og leverkirrhose. Alkohol er også et avhengighetsskapende rusmiddel, og høyt inntak over lengre tid kan føre til avhengighet og følgelig vedvarende høyt og skadelig inntak som opprettholder og forsterker de ovennevnte effektene [4]. Mer utdypende tekst om alkoholens effekter finnes også i Rusmidler i Norge 2016.
Helsemessige og sosiale konsekvenser
Alkoholbruk er en risikofaktor for et stort antall sykdommer og skader, og en av de viktigste risikofaktorene for tap av friske leveår i befolkningen [5]. Risiko for sykdom og skader øker med økende inntak over tid og ved høye enkeltinntak [4,6]. Noen sykdommer (f.eks. alkoholbrukslidelser og alkoholisk leverkirrhose) kan utelukkende tilskrives alkoholbruk (det vil si 100% alkohol-attribuerbare sykdommer), og de omtales ofte som alkoholutløste sykdommer. Omfanget av dødsfall og omfanget av sykehusinnleggelser som skyldes slike alkoholutløste sykdommer og hvordan dette endret seg frem til 2015, er beskrevet i Rusmidler i Norge 2016.
For de fleste andre sykdommer og skader hvor alkoholbruk er en risikofaktor, er alkoholbruk en av flere årsaker. Disse sykdommene og skadene blir delvis tilskrevet alkoholbruk. En betydelig andel av leversykdommer, kreft, ulykker, vold og selvmordsatferd kan tilskrives alkoholbruk [5,7].
Et høyt alkoholforbruk har også ulike sosiale konsekvenser, for brukeren selv og for hans/hennes omgivelser og samfunnet som helhet. Eksempelvis øker et høyt alkoholinntak risikoen for nedsatt produktivitet, sykefravær, arbeidsledighet og arbeidsuførhet [8,9,10]. En nærmere beskrivelse av konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet finnes i artikkelen Negative konsekvenser av alkoholbruk for andre enn brukerne. Alkoholberuselse øker risiko for voldsutøvelse generelt, og er også forbundet med økt utsatthet for vold og seksualisert vold blant kvinner. En nærmere beskrivelse av alkoholens rolle for vold finnes i artikkelen Alkohol og vold.
Mer enn for noe annet rusmiddel eller tobakk har alkoholbruk betydelige negative konsekvenser for andre enn brukeren selv (også kalt tredjepartskader) [11]. Spektret av slike skader er vidtfavnende i flere henseender: med hensyn til hvem som rammes og på hvilke måter, og med hensyn til varighet og alvorlighetsgrad av skadene [12]. Alkoholbruk i svangerskapet kan medføre skader på foster, og høyt alkoholkonsum kan på ulike måter skade barn, ektefeller/partnere og andre familiemedlemmer [13]. Trafikkulykker som følge av promillekjøring har betydelige helsemessige og materielle kostnader, og alkoholbetinget vold, hærverk og bråk reduserer helse, trygghet og trivsel for de mange som rammes av dette [14]. Omfanget av ulike helsemessige og sosiale problemer som forårsakes av alkoholbruk innebærer også betydelige kostnader for arbeidslivet, for helse- og sosialtjenester og politi og rettsvesen [15]. Mer om negative konsekvenser for andre enn brukeren selv finnes i artikkelen Negative konsekvenser av alkoholbruk for andre enn brukerne.
De helsemessige og sosiale problemene knyttet til alkoholbruk er omfattende. Alkoholbruk er en av de viktigste risikofaktorene for tap av friske leveår i befolkningen [5,7]. I tillegg forårsaker alkoholbruk omfattende sosiale problemer og velferdstap og kostnader for samfunnet. Risiko for sykdom og skader øker med økende alkoholinntak. Mange typer problemer og skader (som vold og ulykkesskader) er knyttet til alkoholberuselse, og størstedelen av slike skader kan tilskrives beruselsesepisoder blant det store flertallet av alkoholbrukere som har et – mer eller mindre – moderat alkoholinntak [16]. På befolkningsnivå er det en klar sammenheng mellom totalkonsumet og omfanget av helsemessige og sosiale skader som er nært forbundet med alkoholbruk, som eksempelvis leversykdommer, vold og trafikkulykker [17]. Det vil si at når totalkonsumet øker, går også skadeomfanget opp, og vice versa. Effektive tiltak for å redusere folkehelseproblemene som skyldes alkoholbruk, bør derfor ikke begrenses til høyrisikostrategier rettet mot de relativt få som drikker svært mye, men også omfatte tiltak som begrenser det totale alkoholkonsumet i befolkningen [17].
Tiltak for å forebygge alkoholrelaterte skader og problemer
Ettersom alkohol er et lovlig rusmiddel, er følgelig den politiske verktøykassen mer rikholdig enn for ulovlige rusmidler. Norge har, i likhet med mange andre land, en lang tradisjon for å ta i bruk ulike virkemidler for å begrense omfanget av alkoholrelaterte problemer. En kort historisk gjennomgang av når man iverksatte ulike tiltak fra begynnelsen av 1800-tallet og frem til i dag, finnes i oversikten Historisk oversikt alkohol. Her ser vi blant annet at kontrollpolitiske virkemidler som alkoholavgifter og begrensninger på produksjon og salg har vært tatt i bruk gjennom lang tid. Forskning dokumenterer at disse virkemidlene er effektive for å begrense alkoholbruken og alkoholproblemene i samfunnet [4,18], men den forskningsbaserte kunnskapen om dette er altså av langt nyere dato enn bruken av virkemidlene. En nærmere beskrivelse av bruk av alkoholavgifter i Norge og kunnskap om alkoholpriser og folkehelse finnes i artikkelen Priser og avgifter på alkohol. Bruk av tilgjengelighetsregulering med salgs- og skjenkebevillinger er nærmere beskrevet i artikkelen Salgs- og skjenkebevillinger. En oversikt over de viktigste universelle forebyggingstiltakene på alkoholfeltet finnes i artikkelen Forebyggende tiltak på alkoholfeltet.
I et folkehelseperspektiv er pris- og tilgjengelighetsreguleringer ansett som de mest effektive virkemidlene for å begrense omfanget av alkoholrelaterte skader [4,18]. Generelle befolkningsrettede informasjons- og holdningskampanjer er, i likhet med ulike forebyggingsprogrammer i skolen, tiltak som har stor utbredelse og oppslutning. Forskning viser imidlertid at slike tiltak har svært liten eller ingen effekt på alkoholbruk og alkoholrelaterte problemer [4].
I europeisk sammenheng har Norge en restriktiv alkoholpolitikk med svært høye alkoholavgifter, og betydelige begrensninger i tilgjengeligheten av alkohol gjennom Vinmonopolordningen og restriksjoner på salgs- og skjenketider. I Norge har vi også relativt høye aldersgrenser for kjøp av alkohol og streng regulering av reklame og markedsføring. Dette er viktige tiltak for å begrense alkoholbruk blant unge, som er en særlig sårbar gruppe. Lav promillegrense, promillekontroller i trafikken og sanksjoner ved promillekjøring er effektive tiltak for å forebygge trafikkskader, og også på dette området fører Norge en mer restriktiv politikk enn svært mange andre land. For mer informasjon om utbredelse av promillekjøring i Norge og andre land, se artikkelen Promillekjøring i veitrafikken i Norge.
I en studie av 30 OECD land ble Norge vurdert som ‘best i klassen’ på bruk av ulike virkemidler som effektivt forebygger alkoholrelaterte problemer på befolkningsnivå [19]. Norge er blant de landene i Europa som har det laveste forbruksnivået av alkohol per innbygger.