Datakilder for Alkohol i Norge
Oppdatert
|Oversikt over datakilder som er brukt i utarbeiding av Alkohol i Norge.
Det statistiske materialet som inngår i nettpublikasjonen Alkohol i Norge, er hentet fra ulike kilder. Noe er fra offentlige etater og virksomheter som Statistisk sentralbyrå (SSB), Statens innkrevingssentral (tidligere Toll- og avgiftsdirektoratet), Skatteetaten og Vinmonopolet. Omsetningen ved taxfree salg er hentet fra selskapene som driver slike butikker ved norske lufthavner.
Det inngår også data som er innhentet og bearbeidet av det tidligere Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), og som videreføres etter innlemmelsen i Folkehelseinstituttet (FHI). Dette er data fra årlige spørreundersøkelser om bruk av rusmidler og tobakk i den voksne befolkningen (16 år og eldre), data fra spørreundersøkelser blant 10-klassinger (15-16 år) om rusmiddelbruk i regi av The European School Survey Project on Alcohol and other Drugs (ESPAD) og data fra kommunene om salgs- og skjenkebevillinger. I tillegg gjengis data fra andre instanser, f.eks. Oslo universitetssykehus.
Salg av alkohol
Data om registrert salg av alkohol er hentet fra SSBs nettside Alkoholomsetning, og tallene er beregnet på bakgrunn av de månedlige avgiftsoppgavene som hver enkelt avgiftspliktig virksomhet leverer til Skatteetaten. Tallene omfatter derfor ikke taxfreeomsetning, turistimport eller alkoholsalg på Svalbard. Salgstallene beskriver omsetningen i hele landet for de fire drikkesortsgruppene brennevin, vin, øl og sider/rusbrus og er angitt i vareliter og liter ren alkohol, det siste også totalt og per innbygger 15 år og eldre. I dette tallmaterialet kan det ikke skilles mellom salg i butikk (dagligvare og Vinmonopol) eller på skjenkested.
Befolkningsundersøkelser om alkohol
Kunnskap om alkoholbrukens fordeling i ulike grupper av befolkningen, om drikkemønstre, og om risikofylt alkoholbruk er i all hovedsak basert på spørreundersøkelser. SIRUS har siden 1962 foretatt intervjuundersøkelser i utvalg av den norske befolkningen (15 år og eldre) for å få kunnskap om nordmenns bruk av alkohol. Hovedresultater for perioden 1973-2004 finnes i rapporten «Det norske drikkemønsteret – en studie basert på intervjudata fra 1973-2004» [1] og Rusmidler i Norge 2006 [2]. Det ble gjennomført en tilsvarende undersøkelse i 2009, men svarprosenten var så lav at dataene ikke var egnet for publisering. I 2012 inngikk SIRUS derfor et samarbeid med SSB om en ny årlig befolkningsundersøkelse. Dette samarbeidet er siden 2016 videreført i FHI. Undersøkelsene omfatter et representativt utvalg på 3 700 personer i alderen 16-79 år trukket fra Folkeregisteret. Disse får tilsendt et informasjonsbrev om undersøkelsen og blir deretter intervjuet på telefon om bruk av tobakk/snus, alkohol, narkotika, doping og vanedannende legemidler. Den gjennomsnittlige svarprosenten for undersøkelsesårene 2012-2021 var 58 prosent, i 2023 på 60 prosent. Dokumentasjonsrapportene for årene 2012-20, 2021 og 2023 kan lastes ned fra SSBs nettsted, og dokumentasjonsrapporten for 2018 fra fhi.no. Data om alkoholbruk fra undersøkelsesårene 2012-2023 inngår i artikkelen «Alkoholbruk i den voksne befolkningen».
Den europeiske skoleundersøkelsen om rus - ESPAD
Norge deltar i den omfattende ESPAD-undersøkelsen om rus hos 15-16 åringer i omkring 35 land. Spørreskjemaet er i all hovedsak det samme i alle deltakende land. Undersøkelsen fant sted i 1995, 1999, 2003, 2007, 2011, 2015 og 2019, også i Norge. Data fra 2019, samt data fra tidligere år, inngår i artikkelen «Alkoholbruk blant ungdom». De norske dataene kommer fra et representativt utvalg av 10. klasser. Norsk Gallup, nå en del av Kantar TNS, har stått for datainnsamlingene. Svarprosenten har falt, og gjennomsnittlig svarprosent var i overkant av 50 % i perioden etter årtusenskiftet. Frafallet skyldes hovedsakelig at noen skoler ikke vil delta. Ved skolene som deltar, er deltagelsen blant elevene høy: om lag 90 % i perioden 1995-2015. I 2019 var svarprosenten 58 % på skolenivå og 89 % på elevnivå (antall elever som faktisk deltok i de utvalgte klassene). Resultater fra de norske undersøkelsene i årene fra 1995 til 2015, samt mer informasjon om utvalg etc., er beskrevet i en rapport [3]. Den internasjonale rapporten om 2019-undersøkelsen er tilgjengelig på nettstedet til ESPAD.
Noen kommentarer knyttet til data fra spørreundersøkelser i befolkningen
Spørreskjemaundersøkelser har tradisjonelt vært en viktig kilde til data for hvordan bruk av alkohol fordeler seg i ulike befolkningsgrupper, f.eks. blant kvinner og menn, eller i ulike aldersgrupper. Slike undersøkelser er også nødvendige for å få kunnskap om privatinnførsel av alkohol (grensehandel og taxfreekjøp) [4].
Det er flere typer feilkilder knyttet til spørreskjemaundersøkelser. Det er alltid en del som ikke deltar. Disse har gjerne et høyere konsum og mer alkoholproblemer enn de som deltar [5]. Dette bidrar til at beregnet omfang av høyt eller skadelig konsum blir for lavt. En annen feilkilde er at noen gir feilaktige opplysninger, enten bevisst eller ubevisst. Mange vil antakelig rapportere om et lavere konsum enn det man faktisk har, mens andre, kanskje særlig ungdom, kan tenkes å ‘skryte på seg’ en normbrytende atferd [6] og oppgi at de drikker oftere eller mer enn de faktisk gjør. Spørsmålenes utforming kan også bidra til at alkoholkonsumet underestimeres i spørreundersøkelser. Når det for eksempel spørres om hvor mye man vanligvis drikker, vil alkoholinntaket i drikkesituasjoner med høyt konsum neppe bli rapportert. I noen tilfeller vil det også være vanskelig å huske hendelser som ligger tilbake i tid, som for eksempel hvor mye man drakk av ulike alkoholholdige drikkesorter sist man drakk disse. Det er altså en rekke forhold ved spørreundersøkelser som bidrar til usikkerhet i beregningene av alkoholkonsumet. I hovedsak vil feilkildene bidra til underestimering av alkoholkonsumet og omfanget av høyt konsum og alkoholproblemer. En rekke studier har sammenliknet gjennomsnittskonsumet beregnet fra spørreundersøkelser i befolkningen med alkoholsalgstallene. Det typiske bildet er da at det beregnete gjennomsnittskonsumet ligger under halvparten av alkoholsalget per innbygger [7].
Promillekjøring
Avdeling for rettsmedisinske fag ved Oslo universitetssykehus (OUS) publiserer årlig en rapport over påvist alkohol og narkotika i prøver som politiet tar ved mistanke om kjøring i påvirket tilstand [8]. Artikkelen «Promillekjøring i veitrafikken i Norge», der resultater fra disse rapportene inngår, er ikke oppdatert de siste par årene.
Økonomiske data
I artikkelen «Priser og avgifter på alkohol» benyttes to ulike datakilder. Informasjon om avgifter på alkohol er hentet fra Statsbudsjettet [9]. Informasjon om statens inntekter på omsetning av alkohol er hentet fra Skatteproposisjonen [10].
Salgs- og skjenkebevillinger i kommunene
Folkehelseinstituttet (SIRUS t.o.m. 2015) foretar en årlig kartlegging av hvordan kommunene forvalter ansvaret de er gitt etter alkoholloven. Kommunenes plikt til å bistå Folkehelseinstituttet i den årlige kartleggingen er hjemlet i Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv § 7-3.
Alle landets kommuner får tilsendt et spørreskjema der det spørres om antall salgs- og skjenkebevillinger for alkohol, salgs- og skjenketider og utøvelse av kontrollvirksomhet, slik det var ved utgangen av foregående år.
Svarprosenten i de enkelte år har variert mellom 90 og 99. I 2023 (tall for 2022) var det 347 av landets 356 kommuner som svarte (97 %). For kommuner som ikke har gitt nødvendig informasjon, har en valgt å bruke opplysninger om antall salgs- og skjenkebevillinger fra sist slik informasjon ble gitt. Stort sett dreier dette seg om mindre kommuner der det er grunn til å tro at det ikke har skjedd store forandringer fra ett år til et annet. Med hensyn til den som besvarer skjemaet på vegne av den enkelte kommune, vet vi imidlertid svært lite om hvilken rolle vedkommende har i forvaltningen av alkoholloven, og heller ikke om det brukes tilstrekkelig tid og ressurser til å frambringe nøyaktig informasjon om det som etterspørres. Det vil derfor være noe usikkerhet knyttet til de foreliggende data. Resultatene fra den årlige kartleggingen er gjengitt i artikkelen «Salgs- og skjenkebevillinger: kommunenes forvaltning av alkoholloven».