Alkohol og vold
Oppdatert
|Hva vet vi om sammenhenger mellom alkoholbruk og vold? Hvordan kan vi forklare sammenhengene? Kan vold forebygges ved å begrense alkoholbruk? Dette er tema som belyses i denne artikkelen.
Hovedpunkter
- Både voldsutøvere og voldsofre var ofte alkoholpåvirket under voldshandlingen.
- De som drikker svært mye og de som er ofte beruset, er mer tilbøyelige til å utøve vold og har større risiko for å bli utsatt for vold.
- På befolkningsnivå er det en klar sammenheng mellom alkoholbruk og vold. Omfanget av voldshandlinger øker når alkoholkonsumet i et samfunn går opp, og minker når alkoholbruken går ned.
- Alkoholberuselse er en bidragende årsak til vold, men sammenhengen er trolig kompleks.
- Begrensninger i tilgjengelighet av alkohol på skjenkesteder synes å ha effekt på voldsomfanget.
Sammenhenger mellom alkohol og vold
Årlig blir omkring 35 000 voldslovbrudd (vold og mishandling) politianmeldt i Norge [1]. Et stort antall voldsofre behandles i akuttmottak på sykehus og legevakter, og mange av disse anmelder ikke volden til politiet [2]. I tillegg kommer svært mange voldstilfeller som verken blir anmeldt til politiet eller behandlet i helsetjenesten. Basert på selvrapportering i spørreundersøkelser kan vi anslå at i størrelsesorden 80 000 personer utsettes for vold i løpet av ett år [1]. I tillegg er det enda flere som blir utsatt for trusler om vold og som frykter å bli utsatt for vold [1]. Kriminalstatistikken, voldsofferundersøkelser i akuttmottak og spørreundersøkelser i den generelle befolkningen viser at så vel utøvere som ofre oftest er unge menn [1-3].
Ofte er både voldsutøver, -offer eller begge parter påvirket av ett eller flere rusmiddel. I de fleste tilfellene dreier det seg om alkohol [4]. Dette gjenspeiler at alkoholbruk og alkoholberuselse er vesentlig mer utbredt i befolkningen enn bruk av andre rusmidler som kan føre til aggressiv atferd. Vold forekommer oftest på tidspunkt da beruselse er vanligst, det vil si på nattestid og i helger, og på nyttårsaften [3].
Internasjonal forskning har vist at det er en klar sammenheng mellom alkoholkonsum og vold både på individ- og på samfunnsnivå. Sammenhengen er vist på ulike måter, med ulike metoder og ulike typer av data.
Alkohol – en vanlig ingrediens i voldstilfelle
Observasjonsstudier viser at i en stor andel av voldstilfellene var enten utøver, offer eller begge parter påvirket av alkohol. Andelen varierer mellom land med ulike drikkemønstre. Der beruselsesdrikking er mer framtredende, slik som i de nordiske landene, forekommer alkoholpåvirkning i en større andel av voldstilfellene enn i land med et mer moderat drikkemønster [5, 6]. Blant domfelte for drap eller drapsforsøk i Norge var tre fjerdedeler av utøverne og halvparten av ofrene alkoholpåvirket [7]. Blant pasienter behandlet for voldsskader i akuttmottak/legevakt var mellom halvparten og to tredjedeler alkoholpåvirket [2, 3, 8]. Når politiet har vurdert ruspåvirkning hos voldsutøvere og voldsofre, har de funnet at omkring en tredjedel av så vel gjerningspersoner som ofre var alkoholpåvirket [4].
I politianmeldte voldssaker er det ofte slik at gjerningsperson og offer ikke kjenner hverandre fra før, eller de har kjent hverandre svært kort. Voldsepisoder som rapporteres i spørreundersøkelser, både i befolkningen generelt og blant pasienter med voldsskader, viser et annet bilde. Her ser man i mange tilfeller at offer og gjerningsperson er i familie eller kjenner hverandre på annen måte. Vold i parforhold er ofte knyttet til alkoholbruk, og menn med et høyt alkoholkonsum er mer tilbøyelige til å utøve partnervold [9]. En studie blant unge voksne i Norge viste at mindre alvorlig og episodisk vold mellom ektefeller/ partnere også forekommer hyppigere blant dem med høyt alkoholkonsum [10]. En studie av kvinner som søkte hjelp på krisesenter etter partnervold, viste at gjerningsmennene var ruspåvirket i over halvparten av tilfellene der parene hadde norsk bakgrunn, og i en fjerdedel av tilfellene der parene hadde innvandrerbakgrunn [11]. Barn i familier hvor foreldre har et alkoholmisbruk eller er hyppig beruset, blir oftere utsatt for vold enn andre [12]. En litteraturoversikt over studier av alkoholkonsum og vold og overgrep i hjemmet [9] viste at mellom en fjerdedel og halvparten av disse voldstilfellene er alkoholrelaterte, dvs. at utøver, offer eller begge parter var alkoholpåvirket.
Det at utøver og/eller offer var beruset eller har et svært høyt alkoholinntak, innebærer imidlertid ikke at volden nødvendigvis skyldtes alkoholbruken, eller at volden ville vært unngått dersom de involverte ikke hadde vært beruset. En rekke individuelle kjennetegn og ulike miljømessige forhold kan forklare en økt sannsynlighet for at noen personer både har et høyt alkoholinntak og er voldstilbøyelige [6]. Det er derfor trolig at en del av de alkoholrelaterte voldstilfellene ville ha forekommet uansett om utøver var påvirket eller ikke.
I flere studier har man forsøkt å beregne hvor stor andel av voldstilfellene som kan tilskrives alkoholbruk. Dette gir et bilde av hvor stor andel av volden som kunne vært unngått dersom det ikke var blitt drukket alkohol. Disse beregningene anslår at andelen voldstilfeller som kan tilskrives alkoholbruk, ligger et sted mellom en fjerdedel og halvparten [13].
Økt voldsrisiko med økende alkoholbruk
Risikoen for voldsutøvelse øker med økende alkoholinntak og med økende beruselsesfrekvens [5, 6, 14]. En tilsvarende sammenheng ser man også for risikoen for å bli utsatt for vold [6]. Med andre ord: jo mer man drikker og jo oftere man er beruset, desto større er risikoen både for å utøve vold og for selv å bli offer for vold [6, 14-16]. I tråd med dette ser man også at personer med alkoholbrukslidelser ofte er involvert i voldsepisoder [17, 18].
Selv om alkoholkonsum og alkoholberuselse øker risikoen for vold betydelig, og en stor andel av voldsepisodene er alkoholrelaterte, er det likevel en svært liten andel av drikkesituasjonene hvor det forekommer vold. Ungdom er den gruppen i befolkningen som hyppigst utøver og utsettes for vold, men selv blant disse forekommer det vold bare i omtrent én av hundre drikkesituasjoner [19].
Selv om risiko for vold er betydelig høyere blant de som drikker mye og er ofte beruset, er det ikke slik at mesteparten av den alkohol-relaterte volden utøves av en liten gruppe aggressive og hyppig berusete personer. Mer enn halvparten av den alkoholrelaterte volden kan tilskrives det store flertallet av alkoholkonsumenter som ikke er i høyrisikogruppen, men som nå og da drikker seg beruset og som noen ganger utsetter seg selv eller andre for skader i fylla [20, 21].
Skjenkesteder og vold
Voldsomfanget varierer betydelig med tid og sted. Variasjonene speiler i stor grad når og hvor vi oftest drikker og når og hvor vi blir beruset. I Norge er konsum og beruselse i stor grad konsentrert om kvelder og netter i helgene [22], og voldsomfanget er konsentrert til nettene i helgene [3]. En betydelig andel av voldssituasjonene oppstår på eller like utenfor skjenkesteder [3, 4]. Blant voldsskadete pasienter ved Oslo legevakt hadde volden i 20% av tilfellene skjedd på eller umiddelbart utenfor et skjenkested [3]. Av anmeldte voldssaker til politiet i Oslo hadde 13 % foregått på skjenkested, og av voldssakene i Oslo sentrum hadde 28% foregått på skjenkested [4]. Det å gå ofte på skjenkesteder er i seg selv en faktor som øker risikoen for å havne i en voldssituasjon [14].
Økt totalkonsum betyr mer vold
Studier som belyser forholdet mellom det totale alkoholkonsumet og omfanget av vold i samfunnet kan være spesielt aktuelle for beslutningstagere. Mange gode studier har vist at når alkoholkonsumet i samfunnet går opp, øker også omfanget av vold, gitt at andre forhold som også påvirker omfanget ikke endrer seg. Tilsvarende er det vist at når alkoholkonsumet i samfunnet går ned, minker omfanget av vold [6, 23, 24]. I Nord-Europa, med et drikkemønster preget av beruselse og fyll, gir en økning i alkoholkonsumet en enda større økning i omfanget av vold [6, 19, 25]. Det er også vist at en økning i alkoholkonsumet på skjenkesteder er forbundet med en større økning i omfanget av vold enn en tilsvarende økning i det private konsumet [26].
Hvordan kan vi forklare sammenhengene?
Sammenhengene mellom alkohol og vold kan antagelig ikke forklares av enkle mekanismer, det dreier seg snarere om ganske komplekse forhold [27]. Eksperimentelle studier har vist at forsøkspersoner er mer tilbøyelige til å reagere med aggresjon når de er alkoholpåvirket. Jo høyere promille forsøkspersonene har, jo mer tilbøyelige er de til å reagere aggressivt på provokasjoner [28]. Slike studier illustrerer at alkoholpåvirkning er en bidragende årsak til aggresjon, og antakelig også voldsutøvelse.
Formodentlig er det et samspill mellom farmakologiske effekter av alkohol, individuelle kjennetegn som personlighet, forventninger, verdier og voldserfaring samt situasjonsforhold som provokasjoner, irritasjonsmomenter, generelt beruselsesnivå blant festdeltakere, voldsaksept og manglende inngripen fra andre [29].
Man blir sjelden aggressiv av beruselse alene, men man er mer tilbøyelig til å reagere aggressivt dersom man blir provosert [28]. Den farmakologiske effekten av alkohol ser ut til å ha betydning både for mer impulsive og mer aggressive handlinger, og for oppfatningen av hva som er en provokasjon. For eksempel synes alkoholberuselse å øke aggressive tilbøyeligheter mer blant dem som er impulsive. En studie av norske tenåringer viste at sammenhengen mellom alkoholberuselse og vold var sterkest blant dem med lav sosioøkonomisk status, og denne sosiale ulikheten i alkohol-vold-sammenhengen kunne i stor grad tilskrives at ungdom med lav sosioøkonomisk status oftere var svært impulsive [30].
Forebygging
Det er viktig å forebygge vold for derved å begrense omfanget av fysiske skader, smerter og behov for medisinsk hjelp. Forebygging er også viktig for å redusere omfanget av ødelagte sosiale relasjoner og vennskap og for å sikre tryggere omgivelser for mange. At alkoholbruk spiller en vesentlig rolle for omfanget av vold, tilsier at omfanget av vold kan reduseres gjennom å redusere alkoholkonsum og omfanget av beruselse.
Både pris og tilgjengelighet påvirker alkoholkonsumet [31] (se også Skjenking og vold). Med den klare sammenhengen mellom alkoholkonsum og omfanget av vold, kunne man forvente at endringer i pris- og tilgjengelighet ville føre til endringer i omfanget av vold. Noen har vist at dette gjelder for endringer i pris [32-34], men her spriker forskningen [35, 36]. Effekten av tilgjengelighetsbegrensning er mer entydig. Forskningen er i hovedsak viet endringer av skjenketider og antall skjenkesteder. Studiene peker i retning av at økning i skjenketider og økning i antall skjenkesteder er forbundet med en økning i voldsomfanget [37, 38]. Studier fra Norge har også funnet slike sammenhenger; en økning i antall skjenkesteder er forbundet med økning i antall voldshendelser [39], og en økning i skjenketidene er forbundet med en økning i voldsomfanget nattestid i helgene [40]. Tilsvarende er en innstramming av skjenketidene forbundet med en nedgang i voldsomfanget [40].
Tiltak for å begrense overskjenking og vold på skjenkesteder er utbredt, og de er belyst i en rekke studier. Mens rene opplæringstiltak av personale i liten eller ingen grad synes å forebygge vold, kan en kombinasjon av opplæringstiltak, kontroller og sanksjoner ved overskjenking ha en effekt [41]. Det er imidlertid en rekke eksempler på at man ikke lykkes med slike tiltak [42] og det er mange barrierer for å iverksette og opprettholde virksomme tiltak [41].
Mer litteratur om emnet
- Om alkohol og vold: Rossow, Ingeborg; Bye, Elin Kristin [2013]. The problem of alcohol-related violence: an epidemiological and public health perspective. I: Alcohol-related violence: prevention and treatment. Wiley-Blackwell 2013 ISBN 9781119952749. s.3-18
- Om skjenking og vold: Rossow og Norström [2012]. Skjenking og vold. Kronikk på forebygging.no