Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Negative konsekvenser av alkoholbruk for andre enn brukerne

Publisert

Drikkefrekvens siste 12 mnd

Alkoholbruk kan forårsake et bredt spekter av negative følger for andre enn den som drikker.


Hovedpunkter

  • Foreldres alkoholbruk kan ha negative følger for barn – i fosterstadiet og under oppveksten.
  • Alkoholbruk blant arbeidstakere kan føre til økt sykefravær og nedsatt yteevne. Forekomsten av disse konsekvensene varierer betydelig mellom bransjer, på tvers av kjønn og i ulike aldersgrupper.
  • Alkoholbruk kan forårsake et bredt spekter av negative følger for andre enn den som drikker, bl. a. støy fra berusede personer, uønsket seksuell oppmerksomhet og vold.

Negative konsekvenser av alkoholbruk for andre enn konsumenten blir omtalt som tredjepartsskader eller passiv drikking. I den forrige stortingsmeldingen på rusfeltet ”Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk” fra 2012 ble passiv drikking fremhevet som et viktig premiss i politikkutformingen. Eksemplene i dette kapitlet - barn som skadelidende av foreldres alkoholbruk, konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet og opplevde negative konsekvenser av andres drikking i den generelle befolkning – illustrerer at passiv drikking favner vidt både ved at det forekommer på ulike arenaer og rammer med ulik alvorlighetsgrad.

Konsekvenser av foreldres drikking for barn

En omfattende internasjonal forskningslitteratur har dokumentert hvilke skader på foster som kan følge av alkoholeksponering under svangerskapet og omfanget av problemet (Storvoll et al., 2010).Foreldres alkoholbruk kan også ha en negativ innvirkning på barn under oppveksten og på lengre sikt. Hvilke skader er påvist som følge av mors alkoholbruk under svangerskapet og hvor utbredt er slike skader på foster? Hvor mange barn vokser opp med alkoholmisbrukende foreldre og hvordan berøres de?

Skader på foster

Alkoholbruk under svangerskapet påvirker utvikling av fosterets kropp og sentralnervesystem (Elgen, Bruarøy & Lægreid, 2007a). Jo høyere alkoholkonsum under svangerskapet og jo flere episoder med høyt alkoholinntak, desto større er risikoen for skader på fosteret.

Alkohol kan påvirke utviklingen av sentrale organer som hjerne, hjerte og nyrer (Olofsson & Lindemann, 2003). Føtalt alkoholsyndrom (FAS) er en diagnostisk betegnelse på en alvorlig alkoholrelatert fosterskade, som kjennetegnes av redusert vekst (vekt og/eller lengde), spesielle og avvikende ansiktstrekk samt klare tegn på hjerneskade. I tillegg er det blitt påvist at barn med denne typen alkoholskader har gjennomsnittlig lavere IQ, lærevansker, svekkede kognitive evner samt problemer med konsentrasjon sammenliknet med barn som ikke har tilsvarende skader (Olofsson & Lindemann, 2003). Føtalt alkohol spektrum forstyrrelser (FASD) er en betegnelse som også rommer mindre funksjonsnedsettelser og skader på sentralnervesystemet. Barn med FAS eller FASD vil som ungdom og unge voksne ofte ha større problemer i sosiale relasjoner og større risiko for rusmiddelproblemer og psykiske lidelser enn barn som ikke har slike skader (Weinberg, 1997).

Selv om det er dokumentert at et høyt alkoholkonsum under svangerskapet gir økt risiko for FAS/FASD, er det likevel et mindretall av barna som eksponeres for mye alkohol under svangerskapet som får FAS/FASD (Johnson & Jeff, 1999). Det er beregnet at forekomsten av FAS er fra 0,2 til 8 per 1000 levende fødte barn (Sampson et al., 1997; May, 2001; Elgen, Bruarøy & Lægreid, 2007b). Resultatene fra en meta-analyse basert på 24 studier fra 187 land tyder på at forekomsten av FASD er høyere (Lange et al., 2017). Studien viste at den globale forekomsten av FASD blant barn og unge i den generelle populasjonen var 7.7 per 1000 (95% CI, 4.9-11.7 per 1000), men at det var store variasjoner mellom regioner og land. Av WHO-regionene, hadde den Europeiske regionen høyest forekomst med 19.8 per 1000 (95% CI, 14.1-28.0 per 1000) og av de 187 landene som  var inkludert var det Sør-Afrika som hadde høyest forekomst med 111,1 per 1000 (95% CI, 71.1-158.4 per 1000).

Barn av alkoholmisbrukere – hvor mange er de og hvordan berøres de?  

Forskningslitteraturen som omhandler konsekvenser av foreldres alkoholbruk for barn i oppveksten er mer begrenset (se Lund et al., 2015; Rossow, Felix, Keating & McCambrigde, 2016a; Rossow, Keating, Felix & McCambrigde, 2016b). Dette gjelder spesielt forskning som er basert på data fra hele populasjonen av alkoholkonsumenter (i motsetning til bare fra foreldre med definerte alkoholproblem/avhengighet), samt studier av mulige langtidskonsekvensene av foreldres alkoholbruk for barn.

Formålet med en rapport fra 2009 var å beregne hvor mange barn som vokser opp med alkoholmisbrukende foreldre i Norge, samt å undersøke hvordan de berøres (Rossow, Moan & Natvig, 2009). Det ble brukt data fra en spørreundersøkelse gjennomført på ungdoms- og videregående skoler i 16 norske kommuner i 2004 (totalt 20 703 ungdommer). Beregningene viste at det er 50 000 – 150 000 barn i Norge som bor sammen med foreldre med et risikofylt alkoholkonsum (Rossow et al., 2009). Til sammenligning fant Torvik og Rognmo (2011) at 90 000 (8,3%) har minst en forelder som misbruker alkohol. Mens beregningene til Rossow et al. (2009) var basert på ungdommenes rapportering av foreldres alkoholbruk, var beregningene til Torvik og Rognmo (2011) basert på hvor mange i voksenbefolkningen som kvalifiserer for en diagnose på alkoholmisbruk. Selv om beregningsmåtene er vidt forskjellige, ligger altså anslagene innenfor samme intervall.

Torvik og Rognmo (2011) beregnet videre at mellom 2% og 11% av negative konsekvenser som psykiske lidelser blant barn og barnevernstiltak i Norge kunne tilskrives alkoholbruk. Rossow og kolleger fant at psykososiale problemer, f.eks. depresjonssymptomer hos barna, selvmordstanker og selvmordsforsøk (se også Rossow & Moan, 2012), det å bli utsatt for trusler og vold og sannsynligheten for å ha en negativ foreldrerelasjon økte med hvor ofte ungdommene opplevde foreldrene beruset. Likevel var det, selv blant de som ofte opplevde foreldrene beruset, et flertall som ikke rapporterte noen av disse problemene. Begge rapportene er basert på tversnittdata og det er derfor ikke mulig å trekke årsaksslutninger om sammenhengen mellom foreldres drikking og negative konsekvenser for barna basert på disse studiene.

En oppsummering av internasjonal forskningslitteratur viser at relativt mange studier har undersøkt sammenhengen mellom foreldres drikking i den generelle populasjonen og mulige skadelige konsekvenser for barna på et senere tidspunkt (Rossow et al., 2016a). Imidlertid er utfallsmålene oftest begrenset til rusmiddelbruk blant barna. Sammenhengene er ofte svake eller ikke-eksisterende, noe som trolig kan tilskrives at design og analyser er dårlig egnet til å belyse sammenhengen (se Rossow et al., 2016a). I de metodisk beste studiene finner man sterkere assosiasjoner mellom foreldres drikking og drikking eller andre problemer hos deres barn (Rossow et al., 2016b). Likevel er det, også basert på internasjonale forskningslitteratur, et svakt empirisk grunnlag for å trekke sikre konklusjoner om årsakssammenhenger mellom foreldres drikking og negative konsekvenser for barna.

I et nylig igangsatt norsk prosjekt, der surveydata kobles med registerdata, skal flere mulige langtidskonsekvenser av foreldres drikking for barn undersøkes (for beskrivelse, se Lund et al., 2015).

Referanser

Cordero, J. F., & Floyd, R. I., & Martin, M .L. (1994). Tracking the prevalence of FAS. Alcohol Health Res World, 18, 82-85

Elgen,I., Bruarøy, S. & Lægreid, L. M. (2007a). Complexity of foetal alcohol or drug neuroimpairments. Acta Paediatrica, 96, 1730–1733.

Elgen, I, Bruarøy, S & Lægreid, L. M. (2007b). Lack of recognition and complexity of foetal alcohol neuroimpairments. Acta Paediatrica96 (2), 237-41.

Johnson, J.L. & Le, M. (1999). Children of Substance Abusers: Overview of Research Findings.  Pediatrics, 103, 1085–1099.

Lange, S., Probst, C., Gmel, G., Rehm, J., Burd, L., & Popova, S. (2017). Global Prevalence of Fetal Alcohol Spectrum Disorder Among Children and Youth: A Systematic Review and Meta-analysis. JAMA Pediatr, 171 (10), 948-956.

Lund. I. O., Bukten, A., Storvoll, E. E., Moan, I. S., Skurtvedt, S., Handal, M., Nordfjærn, T., Brunborg,

G. S. & Rossow, I. (2015). A Cohort Study on Long-Term Adverse Effects of Parental Drinking: Background and Study Design. Substance Abuse: Research and Treatment, 9 (2), 77-83. 

May, P. A., & Gossage, J. P. (2001). Estimating the prevalence of fetal alcohol syndrome. A summary. Alcohol Res Health25, 159-67.

Rossow, I., Felix, L., Keating, P., & McCambridge, J. (2016a). Parental drinking and adverse outcomes in children: a scoping review of cohort studies. Drug and Alcohol Review, 35 (4), 397-405.

Rossow, I., Keating, P., Felix, L., & McCambridge, J. (2016b).Does parental drinking influence children's drinking? A systematic review of prospective cohort studies. Addiction, 111 (2), 204-217.

Rossow, I., & Moan, I. S. (2012). Parental Intoxication and Adolescent Suicidal Behavior. Archives of Suicide Research, 16 (1), 73-84.

Rossow, I., Moan, I. S. & Natvig, H. (2009). Nære pårørende av alkoholmisbrukere: - hvor mange er de og hvordan berøres de? SIRUS-rapport nr. 9/2009.

Sampson, P. D., Streissguth, A. P., Bookstein, F. L., Little, R. E., Clarren, S. K. et al. (1997). Incidence of fetal alcohol syndrome and prevalence of alcohol-related neurodevelopmental disorder. Teratology, 56 (5), 317-26.

St.Meld. nr. 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk. Alkohol – narkotika – doping. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet.

Storvoll, E. E., Rossow, I., Moan, I. S., Norström, T., Scheffels, J., & Lauritzen, G. (2010). Skader og problemer forbundet med bruk av alkohol, narkotika og tobakk. SIRUS-rapport nr. 3/2010.

Torvik, F. A., & Rognmo, K. (2011). Barn av foreldre med psykiske lidelser eller alkoholmisbruk, Folkehelseinstituttet. Rapport 2011:4.

Olofsson, M. & Lindemann, R. (2003). Rusmiddelbruk i svangerskapet og konsekvenser for det nyfødte barnet. I Killen, K. & Olofsson, M. (red.). Det sårbare barnet. Barn, foreldre og rusmiddelproblemer. Oslo: Kommuneforlaget.

Weinberg, N.Z. (1997). Cognitive and behavioral de cits associated with parental alcohol use. Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry, 36, 1177–1186.

Alkoholbruk og konsekvenser for arbeidsliv

I en antologi fra 2014 oppsummeres funn fra sentrale norske og internasjonale studier om fire mulige konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet: sykefravær, nedsatt yteevne på jobb, ulykker og arbeidsledighet. Her framkommer det at mesteparten av forskningen har omhandlet alkoholrelatert fravær og ineffektivitet og at det finnes lite norsk forskning som omhandler alkoholens betydning for ulykker og arbeidsledighet (Moan, 2014). En litteraturgjennomgang av internasjonale studier publisert i tidsrommet 1980-2014 ga empirisk støtte for at det er en sammenheng mellom alkoholbruk og både korttids- og langtidsfravær (Schou & Moan, 2016). Flere nyere studier har kartlagt forekomsten av alkoholrelatert sykefravær og ineffektivitet blant norske arbeidstakere (f.eks. Edvardsen, Moan, Christophersen & Gjerde, 2016; Moan & Halkjelsvik, 2016; Schou, Storvoll & Moan, 2014). En av undersøkelsene omhandler også konsekvenser av arbeidstakeres alkoholbruk for arbeidsmiljø og for kollegaer (Moan & Halkjelsvik, 2016).

Hvor utbredt er alkoholrelatert fravær og ineffektivitet?

En undersøkelse gjennomført i et bredt utvalg av norske arbeidstakere i 2015 viste at alkoholrelatert sykefravær var lite utbredt, 1-2% svarte at de hadde hatt slikt fravær en hel dag siste år grunnet alkoholbruk og 2% svarte at de hadde hatt fravær deler av en dag på grunn av alkoholbruk. Ineffektivitet som følge av alkoholbruk var mer utbredt, 11% oppga dette (Moan & Halkjelsvik, 2016). En studie der både kvantitative data og kvalitative intervjudata ble benyttet viste imidlertid at til tross for lav utbredelse av alkoholrelatert fravær og ineffektivitet blant norske arbeidstakere, kan få eller bare én ansatt med et problematisk alkoholbruk forårsake store økonomiske, sosiale og praktiske problemer for arbeidsplassen (Buvik, Moan & Halkjelsvik, 2018). Det ser også ut til å være store variasjoner i utbredelse av fravær og ineffektivitet i ulike grupper av arbeidstakere. En studie, gjennomført i åtte ulike bransjer i norsk arbeidsliv, viste at selv-rapportert alkoholrelatert fravær siste 12 måneder varierte mellom 1-25% i disse bransjene og at ineffektivitet som følge av alkoholbruk varierte mellom 12-66% (Edvardsen et al., 2016). Alkoholrelatert fravær og ineffektivitet var mest utbredt blant bar- og restaurantarbeidere og minst utbredt blant helsearbeidere. Videre er alkoholrelatert fravær og ineffektivitet mer utbredt blant menn enn kvinner og blant yngre enn eldre arbeidstakere (Edvardsen et al., 2016; Moan, 2014; Moan & Halkjelsvik, 2016; Schou et al., 2014). Til slutt har både norske og internasjonale studier vist at den gruppen av arbeidstakerne som drikker mest (6-10 prosent av utvalgene) står for en stor andel av sykefraværet (19-41%), men at den største andelen av fraværet (59-81%) kan tilskrives personer som drikker moderat (Jones, Casswell & Zhang, 1995; Moan & Halkjelsvik, 2016; Schou et al., 2014). På bakgrunn av disse funnene blir det argumentert for at man i forebyggingen av alkoholrelaterte problemer bør velge tiltak som retter seg mot hele befolkningen av alkoholbrukere (befolkningsstrategier), fremfor tiltak som bare retter seg om høyrisikogrupper. Dette omtales gjerne som forebyggingsparadokset (Rose, 2001).

Hvilke konsekvenser har alkoholbruk for arbeidsmiljø og kollegaer?

Norske arbeidstakere oppgir at de drikker relativt ofte, omtrent halvparten svarte at de drakk ukentlig, men omfanget av jobbrelatert drikking var mer beskjedent. Omtrent 20% av drikkeepisodene de siste 12 månedene forekom i jobbrelaterte sammenhenger (Moan & Halkjelsvik, 2016). Til tross for at jobbrelatert drikking forekom forholdsvis sjelden, svarte 30-40% at alkohol var en viktig og naturlig del av arbeidslivet, og at de syns at alkohol bidro til å styrke arbeidsmiljøet. Gitt det relativt lave omfanget av drikking i jobbsammenheng, var det også overraskende at nær 1 av 3 hadde opplevd at kollegaer som drakk var plagsomme, at 1 av 5 svarte at de hadde vært bekymret for kollegaers alkoholbruk og at 1 av 10 hadde følt seg ekskludert eller uteblitt fra sosiale sammenhenger i jobbsammenheng på grunn av alkoholbruk (Moan & Halkjelsvik, 2016).

Referanser

Buvik, K., Moan, I. S., & Halkjelsvik, T. (2018). Alcohol-related absence and presenteeism: Beyond productivity loss. International Journal of Drug Policy, 58, 71-77.

Edvardsen, H. M., Moan, I. S., Christophersen, A. S., Gjerde, H. (2016). Bruk av rusmidler, sløvende  legemidler og tobakk blant arbeidstakere i utvalgte bransjer i Norge. Folkehelseinstituttet. Rapport desember 2016.

Jones, S., Casswell, S. & Zhang, J. (1995). Economic costs of alcohol-related absenteeism and reduced productivity among the working population of New Zealand. Addiction, 90 (11), 1455-1461.

Moan, I. S. (2014). Arbeidstakeres alkoholbruk og konsekvenser for arbeidslivet – sykefravær, nedsatt yteevne, ulykker og arbeidsledighet. I Alkohol + arbeidsliv = sant? En vitenskapelig antologi (red: H. Sagvaag & B. Sikveland). Gyldendal Akademiske Forlag, 2014.

Moan, I. S., & Halkjelsvik, T. (2016). Alkohol og arbeidsliv. En undersøkelse blant norske arbeidstakere, Folkehelseinstituttet. Rapport juni 2016.

Rose, G. (2001). Sick individuals and sick populations. International Journal of Epidemiology, 30, 427-432.

Schou, L., & Moan, I. S. (2016). Alcohol use-sickness absence association and the moderating role of   gender and socioeconomic status: A literature review. Drug and Alcohol Review, 35 (2), 158-169.

Schou, L., Storvoll, E. E., & Moan, I. S. (2014). Alcohol-related sickness absence among young employees: Gender differences and the prevention paradox. European Journal of Public Health. 24 (3), 480-485.

Negative konsekvenser av andres drikking i den generelle befolkningen

Ulike datakilder fanger opp ulike aspekter av negative konsekvenser av andres drikking. Registerdata gir informasjon om utbredelsen av alvorlige skader, f.eks. vold og trafikkulykker (Connor & Casswell, 2012), men er ikke godt egnet til å beskrive hele spekteret av negative konsekvenser av andres alkoholbruk. Til dette formålet er data fra spørreskjema bedre egnet. Studier der spørreskjema er brukt for å undersøke de negative konsekvensene av andres drikking i befolkningen består av to forskningstradisjoner.

Den første tradisjonen fokuserer på selv-rapporterte opplevelser av spesifikke negative konsekvenser av andres drikking (f.eks. blitt holdt våken om natten på grunn av støy fra berusede personer og blitt fysisk skadet av noen som var påvirket av alkohol) og har beskrevet hvordan forekomsten varierer i ulike demografiske grupper (Casswell, Harding, You & Huckle, 2011; Laslett et al., 2011; Lund, Moan & Storvoll, 2016; Mäkelä et al., 1999; Moan et al., 2015; Rossow & Hauge, 2004; Storvoll, Moan & Lund, 2016). Resultatene fra studier fra de nordiske landene og Skottland (Moan et al., 2015), Australia (Laslett et al., 2011) og New Zealand (Casswell et al., 2011) viste at det å ha opplevd spesifikke negative konsekvenser som følge av andres drikking var utbredt. Mellom 25% og 70% av respondentene i de ulike landene bekreftet å ha opplevd slike konsekvenser. Mønsteret av utbredelse var konsistent på tvers av land. De minst alvorlige konsekvensene, f.eks. å bli holdt våken om natten på grunn av støy fra berusede personer, var mest utbredt mens de mest alvorlige konsekvensene, f.eks. å bli fysisk skadet (se omfattende forskningslitteratur i artikkelen Alkohol og vold) av noen som var alkoholpåvirket, var minst utbredt. I de nord-europeiske landene var forekomsten av å oppleve negative konsekvenser av andres drikking høyest blant unge, single, respondenter som var bosatt i urbane områder, og i noen land blant kvinner og de som ofte drakk seg beruset selv (Moan et al., 2015).

Den andre forskningstradisjonen har brukt globale mål for å kartlegge omfanget av negative konsekvenser som følge av familie og venners alkoholbruk, dvs. at det er blitt stilt spørsmål om  respondentene har opplevd problemer generelt som følge av familie og venners alkoholbruk (Laslett et al., 2011; Ramstedt et al., 2016). Nasjonale estimater på forekomsten av negative konsekvenser av familie og venners drikking varierer mellom 14 % og 28% i seks nord-europeiske land (Ramstedt et al., 2015) og 30% i Australia (Laslett et al., 2011). Et konsistent funn på tvers av landene er at unge og kvinnelige respondenter er mer utsatt for negative konsekvenser av familie og venners alkoholbruk (Laslett et al., 2011; Ramstedt et al., 2015).

Referanser

Casswell, S., Harding, J. F., You, R. Q., & Huckle, T. (2011). Alcohol’s harm to others: self-reports from a representative sample of New Zealanders. Journal of the New Zealand Medical Association, 124 (1336).

Connor, J., & Casswell, S. (2012). Alcohol-related harm to others in New Zealand: evidence of the burden and gaps in knowledge. New Zealand Medical Journal, 125, 11-27.

Laslett, A. M., Room, R., Ferris, J., Wilkinson, C., Livingston, M., & Mugavin, J. (2011). Surveying the range and magnitude of alcohol's harm to others in Australia. Addiction, 106, 1603-1611.

Lund, I. O., Moan, I. S., & Storvoll, E. E. (2016). Harm from others’ drinking: how problematic do people with and without experience of harm perceive it to be? International Journal of Drug Policy, 38, 43-49.

Mäkelä, P., Fonanger, K., Hibell, B., Nordlund, S., Sabroe, S., & Simpura, J. (1999). Drinking habits in the Nordic countries. Oslo: Statens institutt for alkohol og narkotikaforskning (SIFA).

Moan, I. S., Storvoll, E. E., Sundin, E., Lund, I. O., Bloomfield, K., Hope, A., Ramstedt, M., Huhtanen, P., & Kristjánsson, S. (2015). Experienced Harm from Other Peoples’ Drinking: A Cross-country Comparison. Substance Abuse: Research and Treatment, 9 (2), 45–57.

Ramstedt, M., Sundin, E., Moan, I. S., Storvoll, E. E., Bloomfield, K., Hope, A., Kristjánsson, S. Lund, I. O. & Tigerstedt, C. (2015). Harm from heavy drinking of family and friends - a comparative study of the Nordic countries and Scotland. Substance Abuse: Research and Treatment, 9 (2), 107-18.  

Rossow, I. M. & Hauge, R. (2004). Who pays for the drinking? Characteristics of the extent and distribution of social harms from others’ drinking. Addiction, 99, 1094-1102.

Storvoll, E. E., Moan, I. S. & Lund, I. O. (2016). Negative Consequences of Other People’s Drinking: Prevalence, Perpetrators and Locations. Drug and Alcohol Review, 35 (6), 755-762.