Hovedpunkter

• Foreldres alkoholbruk kan påvirke barn negativt – i fosterstadiet og under oppveksten.
• Arbeidstakeres alkoholbruk kan blant annet føre til økt sykefravær og nedsatt yteevne. Forekomsten av slike konsekvenser varierer betydelig, med høyere forekomst i enkelte bransjer (f.eks. servering, media, forskning og IT), og blant mannlige og yngre arbeidstakere.
• Befolkningsundersøkelser gir innblikk i utbredelse av et bredt spekter negative følger av alkoholbruk for andre enn den som drikker, og viser at mindre alvorlige konsekvenser (f.eks. støy fra berusede personer) er mer utbredt enn mer alvorlige konsekvensene (f.eks. vold).

Negative konsekvenser av alkoholbruk for andre enn konsumenten blir omtalt som tredjepartsskader eller passiv drikking. I den forrige stortingsmeldingen på rusfeltet ”Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk” ble passiv drikking fremhevet som et viktig premiss for politikkutformingen [1]. Temaene i dette kapitlet - barn som skadelidende av foreldres alkoholbruk, konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet og opplevde negative konsekvenser av andres drikking i den generelle befolkning – illustrerer at passiv drikking favner vidt både ved at det forekommer på ulike arenaer og rammer med ulik alvorlighetsgrad.

Konsekvenser av foreldres drikking for barn

En omfattende internasjonal forskningslitteratur har dokumentert hvilke skader på foster som kan følge av alkoholeksponering under svangerskapet og omfanget av problemet [2]. Foreldres alkoholbruk kan også ha en negativ innvirkning på barn under oppveksten og på lengre sikt. Hvilke skader er påvist som følge av mors alkoholbruk under svangerskapet og hvor utbredt er slike skader på foster? Hvor mange barn har foreldre med et risikofylt alkoholforbruk og hvordan berøres de?

Skader på foster

Alkoholbruk under svangerskapet påvirker utvikling av fosterets kropp og sentralnervesystem [3]. Jo høyere alkoholkonsum under svangerskapet og jo flere episoder med høyt alkoholinntak, desto større er risikoen for skader på fosteret.

Alkohol kan påvirke utviklingen av sentrale organer som hjerne, hjerte og nyrer [4]. Føtalt alkoholsyndrom (FAS) er en diagnostisk betegnelse på en alvorlig alkoholrelatert fosterskade, som kjennetegnes av redusert vekst (vekt og/eller lengde), spesielle og avvikende ansiktstrekk samt klare tegn på hjerneskade. I tillegg er det blitt påvist at barn med denne typen alkoholskader har gjennomsnittlig lavere IQ, lærevansker, svekkede kognitive evner samt problemer med konsentrasjon sammenliknet med barn som ikke har tilsvarende skader [4]. Føtalt alkohol spektrum forstyrrelser (FASD) er en betegnelse som også rommer mindre funksjonsnedsettelser og skader på sentralnervesystemet. Barn med FAS eller FASD vil som ungdom og unge voksne ofte ha større problemer i sosiale relasjoner og større risiko for rusmiddelproblemer og psykiske lidelser enn barn som ikke har slike skader [5]. FAS er den viktigste årsak til mental retardasjon som kan forebygges [6].

Selv om det er dokumentert at et høyt alkoholkonsum under svangerskapet gir økt risiko for FAS/FASD, er det likevel et mindretall av barna som eksponeres for mye alkohol under svangerskapet som får FAS/FASD [7]. Forekomsten av FAS varierer betydelig mellom befolkninger, fra 0,2 til 8 per 1000 levende fødte barn [8-10]. Resultatene fra en meta-analyse basert på 24 studier fra 187 land tyder på at forekomsten av FASD er høyere [11]. Studien viste at den globale forekomsten av FASD blant barn og unge i den generelle populasjonen var 7.7 per 1000 (95% CI, 4.9-11.7 per 1000), men at det var store variasjoner mellom regioner og land. Av WHO-regionene, hadde den Europeiske regionen høyest forekomst med 19.8 per 1000 (95% CI, 14.1-28.0 per 1000) og av de 187 landene som var inkludert var det Sør-Afrika som hadde høyest forekomst med 111,1 per 1000 (95% CI, 71.1-158.4 per 1000).

Hvor mange barn har foreldre med risikofylt alkoholkonsum – og hvordan berøres de?

Forskningslitteraturen som omhandler konsekvensene av foreldres alkoholbruk for barn i oppveksten har i liten grad benyttet data fra hele populasjonen av alkoholkonsumenter, og kun et begrenset antall mulige konsekvenser er belyst [12-14]. Det er også få studier som har undersøkt mulige langtidskonsekvensene av foreldres alkoholbruk for barn [12,13].

To norske undersøkelser [15,16] har med ulike metoder og datagrunnlag beregnet hvor mange barn som har minst en forelder med et risikofylt alkoholkonsum [15] eller en alkoholbrukslidelse [16]. Tross ulike kriterier, data og metoder i de to undersøkelsene var det beregnete anslaget i samme størrelsesorden; 50 000 – 150 000 barn av forelder med risikofylt alkoholkonsum [15] og 90 000 barn av forelder med alkoholbrukslidelse [16].

En omfattende internasjonal forskningslitteratur har belyst hvordan barn av foreldre med alkoholbrukslidelse eller risikofylt alkoholkonsum har forhøyet forekomst av ulike psykososiale problemer (se f eks [15,16] for mer detaljert oppsummering). Disse barna har ofte doblet eller sterkt forhøyet risiko for negative livshendelser i oppveksten, som alvorlig sykdom i familien og foreldres skilsmisse, de er betydelig mer utsatt for vold, seksuelle overgrep, mishandling og omsorgssvikt, og de har høyere sannsynlighet for å få egne rusproblemer og psykiske lidelser [15.16].

Hva så med foreldres alkoholbruk som er mindre omfattende og problematisk enn ved en diagnostiserbar lidelse, kan også slik bruk ha betydning for barnas helse og trivsel? 

En norsk spørreundersøkelse viste at ungdom rapporterte oftere om psykososiale problemer, som depresjonssymptomer, selvmordstanker og selvmordsforsøk [15,17], voldsutsatthet og dårlig foreldrerelasjon, jo oftere de opplevde foreldrene beruset. Det et er imidlertid ikke mulig å trekke årsaksslutninger om sammenhengen mellom foreldres drikking og negative konsekvenser for barna basert på slike tverrsnittsdata.

Sammenhengen mellom foreldres drikking (som ikke omfatter alkoholbrukslidelse) og ulike skader/problemer for barna på et senere tidspunkt er undersøkt i 100 ulike studier [13]. I disse studiene har man imidlertid oftest undersøkt sammenhenger mellom foreldres alkoholbruk og rusmiddelbruk blant barna. I de fleste studiene var sammenhengene svake eller ikke-eksisterende, trolig på grunn av mindre velegnete design og analyser [13]. De metodisk beste studiene ga støtte for at foreldres drikking påvirker barnas alkoholbruk; jo mer foreldre drikker, desto større er sannsynligheten for at barna senere får høy alkoholbruk [14].

I et nylig igangsatt norsk prosjekt, der surveydata kobles med registerdata, undersøkes flere mulige langtidskonsekvenser av foreldres drikking for barn [12]. En artikkel fra prosjektet viste at noen risikoprofiler hos foreldre (familier med forhøyet alkoholbruk blant begge foreldrene og psykiske problemer blant fedre samt familier der begge foreldrene hadde lavt utdanningsnivå), var assosiert med økt risiko for at deres barn senere fikk angst og depresjon sammenlignet med barn fra familier med lav risikoprofil (lav alkoholbruk, god psykisk helse og noe høyere utdanning hos begge foreldre) [18].

Fremdeles er det et svakt empirisk grunnlag for å trekke sikre konklusjoner om årsakssammenhenger mellom foreldres drikking og negative konsekvenser for barna.

Alkoholbruk og konsekvenser for arbeidsliv

I en antologi fra 2014 oppsummeres funn fra sentrale norske og internasjonale studier om fire mulige konsekvenser av alkoholbruk for arbeidslivet: sykefravær, nedsatt yteevne på jobb, ulykker og arbeidsledighet. Her framkommer det at mesteparten av forskningen har omhandlet sammenhengen mellom alkoholbruk og fravær fra- og nedsatt yteevne på jobb, og at det finnes lite norsk forskning som omhandler alkoholens betydning for ulykker og arbeidsledighet [19]. En rekke studier har undersøkt sammenhengen mellom alkoholbruk og generelt sykefravær (fravær der årsak ikke er angitt). En litteraturgjennomgang av internasjonale studier publisert i tidsrommet 1980-2014 ga empirisk støtte for at det er en sammenheng mellom alkoholbruk og både generelt korttids- og langtidsfravær [20]. Det finnes også studier som har undersøkt fravær der respondenten oppgir alkohol som årsak til fraværet (alkoholrelatert fravær). Fravær som tilskrives alkoholbruk er et vidt begrep som inkluderer: å komme for sent på jobb, dra tidlig fra jobb, være borte deler av arbeidsdagen, endagsfravær, og fravær flere arbeidsdager [20,21]. Å være tilstede på jobb i bakrus eller i beruset tilstand, omtales gjerne som alkoholrelatert nærvær. Dette kan ha negative konsekvenser for arbeidsplassen og for kollegaer, for eksempel ved å forårsake nedsatt produktivitet og kvalitet på arbeidet, samt økt risiko for feil og ulykker [21-23]. En systematisk litteraturgjennomgang av internasjonale studier fant også empirisk støtte for at det er en sammenheng mellom alkoholbruk og nedsatt produktivitet [24].

Hvor utbredt er alkoholrelatert fravær og nærvær blant norske arbeidstakere?

Flere studier har kartlagt forekomsten av alkoholrelatert sykefravær og nedsatt produktivitet blant norske arbeidstakere [21,23,25-27]. Undersøkelsen ‘Alkohol og arbeidsliv’ omhandler også konsekvenser av arbeidstakeres alkoholbruk for arbeidsmiljø og for kollegaer [25,26].

En undersøkelse gjennomført i et bredt utvalg av norske arbeidstakere viste at alkoholrelatert sykefravær var lite utbredt, 1-2% svarte at de hadde hatt slikt fravær en hel dag siste år grunnet alkoholbruk og 2% svarte at de hadde hatt fravær deler av en dag på grunn av alkoholbruk [26]. Nedsatt produktivitet på grunn av drikking dagen før, var mer utbredt, 11% oppga dette [26]. Alt i alt er det lav utbredelse av alkoholrelatert fravær og nedsatt produktivitet blant norske arbeidstakere. En studie der kvalitative intervjudata ble benyttet, viste at imidlertid at problematisk alkoholbruk selv hos bare noen få eller én ansatt i noen tilfelle kan forårsake store økonomiske, sosiale og praktiske problemer for arbeidsplassen [21].

Blant norske arbeidstakere ser det ut til å være store variasjoner i utbredelse av fravær og nedsatt produktivitet mellom ulike grupper. En studie, gjennomført i åtte ulike bransjer, varierte andelen som rapporterte alkoholrelatert fravær siste 12 måneder mellom 1 og 25 %, og nedsatt produktivitet som følge av alkoholbruk varierte mellom 12 og 66 % [23]. Alkoholrelatert fravær og nedsatt produktivitet var mest utbredt blant bar- og restaurantarbeidere og minst utbredt blant helsearbeidere. I en ny undersøkelse gjennomført i et bredt utvalg av norske arbeidstakere, der 20 ulike bransjekategorier var representert, varierte andelene som oppga minst en episode med nedsatt produktivitet de siste 12 månedene mellom 6 og 27 % [26]. Også i denne undersøkelsen var det lavest forekomst blant helse- og omsorgsarbeidere, samt innen barnehage/ undervisning, og høyest innen restaurant/servering, media og forskning. Det var også en høy andel ansatte innen bransjen telekommunikasjon/IT som rapporterte om nedsatt produktivitet som følge av alkoholbruk [26]. Mens en større andel rapporterte om generelt sykefravær i offentlig sektor, var det en høyere andel som rapporterte om alkoholrelatert fravær og nedsatt produktivitet i privat enn i offentlig sektor [26]. Norske studier har vist at alkoholrelatert fravær og nedsatt produktivitet er mer utbredt blant menn enn kvinner og blant yngre enn eldre arbeidstakere [19,23,25,27].

Hvilke konsekvenser har alkoholbruk for arbeidsmiljø og kollegaer?

Blant norske arbeidstakere oppga omtrent halvparten at de drakk ukentlig, men omfanget av jobbrelatert drikking var mer beskjedent. Omlag 20% av drikkeepisodene de siste 12 månedene forekom i jobbrelaterte sammenhenger, som f.eks. lønningspils, jobbreiser, fester eller konferanser [25]. Selv om jobbrelatert drikking forekom forholdsvis sjelden, svarte 30-40% at alkohol var en viktig og naturlig del av arbeidslivet, og at de syns at alkohol bidro til å styrke arbeidsmiljøet. En betydelig andel av norske arbeidstakere svarte at de hadde opplevd negative konsekvenser knyttet til kollegaers alkoholbruk. Nær 1 av 3 hadde opplevd at kollegaer som drakk var plagsomme, 1 av 5 svarte at de hadde vært bekymret for kollegaers alkoholbruk, og 1 av 10 hadde følt seg ekskludert eller hadde uteblitt fra sosiale sammenhenger i jobbsammenheng på grunn av kollegers alkoholbruk i løpet av de siste 12 månedene [25].

Negative konsekvenser av andres drikking i den generelle befolkningen

Ulike datakilder fanger opp ulike aspekter av negative konsekvenser av andres drikking. Registerdata gir informasjon om utbredelsen av alvorlige skader, f.eks. vold og trafikkulykker [28], men er ikke godt egnet til å beskrive hele spekteret av negative konsekvenser av andres alkoholbruk. Til dette formålet er data fra spørreskjema bedre egnet. Studier der spørreskjema er brukt for å undersøke de negative konsekvensene av andres drikking i befolkningen består av to tilnærmingsmåter. Begge tilnærmingene bygger på at respondenten gjør en vurdering av andres alkoholbruk som årsak til problemet.

Den første tilnærmingsmåten fokuserer på selv-rapporterte opplevelser av spesifikke negative konsekvenser av andres drikking (f.eks. blitt holdt våken om natten på grunn av støy fra berusede personer og blitt fysisk skadet av noen som var påvirket av alkohol) og har beskrevet hvordan forekomsten varierer i ulike demografiske grupper [29-35]. Resultatene fra studier fra de nordiske landene og Skottland [33], Australia [30] og New Zealand [29] viste at det å ha opplevd slike negative konsekvenser som følge av andres drikking var utbredt. Mellom 25% og 70% av respondentene i de ulike landene bekreftet å ha opplevd slike konsekvenser. Mønsteret av utbredelse var konsistent på tvers av land. De minst alvorlige konsekvensene, f.eks. å bli holdt våken om natten på grunn av støy fra berusede personer, var mest utbredt mens de mest alvorlige konsekvensene, f.eks. å bli fysisk skadet (se omfattende forskningslitteratur i artikkelen Alkohol og vold) av noen som var alkoholpåvirket, var minst utbredt. I de nord-europeiske landene var forekomsten av å oppleve negative konsekvenser av andres drikking høyest blant unge, single, respondenter som var bosatt i urbane områder, og i noen land blant kvinner og de som ofte drakk seg beruset selv [33].

Den andre tilnærmingsmåten har brukt mer generelle mål for å kartlegge omfanget av negative konsekvenser som følge av familie og venners alkoholbruk, dvs. at det er blitt stilt spørsmål om respondentene har opplevd problemer som følge av familie og venners alkoholbruk [30,36,37]. Nasjonale estimater på forekomsten av negative konsekvenser av familie og venners drikking varierer mellom 14 % og 28 % i seks nord-europeiske land [35,36] og 30 % i Australia [30]. Et konsistent funn på tvers av landene er at unge og kvinnelige respondenter er mer utsatt for negative konsekvenser av familie og venners alkoholbruk [30,36,37]. I en ny norsk studie ble også forekomsten av negative konsekvenser fra fremmedes alkoholbruk undersøkt [36]. Resultatene viste at dette var mindre utbredt (17 %) enn å oppleve negative konsekvenser av familie og venners alkoholbruk (26 %) [36]. Studien viste også at det å oppleve negative konsekvenser som følge av andres alkoholbruk var mer utbredt enn å oppleve negative konsekvenser fra andres tobakksbruk og narkotikabruk [36].