Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Salgs- og skjenkebevillinger: kommunenes forvaltning av alkoholloven»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Salgs- og skjenkebevillinger: kommunenes forvaltning av alkoholloven

Salgs- og skjenkebevillinger: kommunenes forvaltning av alkoholloven

Her finner du aktuelle tall om norske salgs- og skjenkebevillinger, salgs- og skjenketider, samt kontroll av bevillingene.

Her finner du aktuelle tall om norske salgs- og skjenkebevillinger, salgs- og skjenketider, samt kontroll av bevillingene.


Hovedpunkter

  • Antall skjenkesteder er tredoblet i løpet av de siste 30 årene
  • Få skjenkebevillinger inndras som følge av brudd på alkoholloven

Ved siden av vinmonopolordningen og alkoholavgiftene er bevillingssystemet for omsetning av alkohol et viktig virkemiddel i norsk alkoholpolitikk. Dette er ordninger som bidrar til å begrense tilgangen til alkohol. Alkoholloven setter de ytre rammene for bevillingssystemet. Kommunene gir bevilling til salgs- og skjenkesteder, og har ansvar for den løpende forvaltningen av alkoholloven.

Salgs- og skjenkebevillingene er knyttet til 3 grupper av alkoholholdig drikke: Alkoholgruppe 1 omfatter øl, cider og rusbrus med alkoholinnhold opp til 4,7 %. Alkoholgruppe 2 omfatter øl, vin og brennevin med alkoholstyrke mellom 4,7 % og 22 %, mens alkoholgruppe 3 omfatter brennevin med alkoholstyrke mellom 22 % og 60 %.

Informasjon om kommunenes forvaltning av alkoholloven innhentes årlig for det foregående året gjennom spørreskjema til alle landets kommuner. Informasjonen fra kommunen har varierende kvalitet.

Salgsbevillinger

Salgsbevillinger for alkoholgruppe 1

Fra 2003 har det vært mulig å kjøpe alkohol i alkoholgruppe 1 i alle landets kommuner. Dette til forskjell fra 1980, da omkring halvparten av kommunene ikke hadde utsalgssted for alkohol. Salget av alkohol i alkoholgruppe 1 foregår stort sett gjennom dagligvarebutikker, men det selges også øl/cider/rusbrus gjennom andre utsalg som gårdsutsalg og lokale bryggerier og gjennom nettsalg.

Tabell 1. Salgsbevillinger for alkoholgruppe 1, etter fylke, 2020

Fylke

Antall skjenkebevillinger

Oslo

458

Rogaland

364

Møre og Romsdal

271

Nordland

287

Viken

850

Innlandet

389

Vestfold og Telemark

336

Agder

289

Vestland

582

Trøndelag

409

Troms og Finnmark

269

Totalt

4 648

Tabell 1 viser antall salgsbevillinger for alkoholgruppe 1 i 2020 fordelt på fylke.

Salgsbevillinger – alkoholgruppe 2 & 3 – Vinmonopolet AS

Monopolordningen omfatter tilnærmet alt salg av alkoholholdige drikkevarer i alkoholgruppe 2 og 3. Unntaket er gårdssalg av sider og fruktvin, som er begrenset til 15 000 vareliter per produsent per år. Det har skjedd flere store endringer i antall vinmonopol de siste 20 år. Siden 1993 er sterkøl og annen alkoholholdig drikk over 4,7 % bare tillatt solgt på vinmonopolet. Mens det i 1990 var 106 vinmonopolutsalg, var antallet ved utgangen av 2020 økt til 337 (Tabell 3). Det er den enkelte kommune som gir bevilling til vinmonopolet om å etablere utsalgsted etter søknad, men initiativet til å opprette vinmonopol kan også komme fra kommunen.

Foruten den store økningen i antall vinmonopol, er også overgangen fra disksalg til selvbetjening en viktig endring. De første selvbetjente vinmonopol ble innført i 1999, og i 2011 var alle utsalgene selvbetjente.

Tabell 2. Vinmonopol fordelt på fylke 1980 – 2020

År

Vinmonopolutsalg

1980

92

1985

93

1990

106

1995

112

2000

140

2001

156

2002

176

2003

188

2004

195

2005

198

2006

211

2007

222

2008

239

2009

248

2010

259

2011

267

2012

278

2013

288

2014

297

2015

306

2016

315

2017

323

2018

331

2019

334

2020

337

Skjenkebevillinger

Skjenkebevilling gis – i all hovedsak – av kommunen, mens staten gir bevilling til skjenking av alkohol på innenlands fly, tog og skip og forsvarets befalsmesser. Dette har i de senere år dreid seg om i underkant av 100 skjenkebevillinger til befalsmesser, og omkring 70 til passasjerskip. Skjenkebevilling kan gis med rett til å skjenke all alkoholholdig drikk, eller den kan begrenses til bare å gjelde drikkevarer i alkoholgruppe 1 eller til alkoholgruppe 1 og 2.

Antall skjenkesteder med kommunal bevilling er mer enn tredoblet i løpet av de siste 30 år, fra noe under 2 500 i 1980 til rett under 8 000 i 2020 (Tabell 4). Mens det i 1980 var 111 kommuner som ikke hadde skjenkested for alkohol, var antallet i 2020 redusert til 3. Det ser ellers ut til at antall skjenkesteder har stabilisert seg de senere år. Tidligere var det vanlig å kun gi bevilling til alkoholgruppe 1 eller til alkoholgruppe 1 og 2. I 1980 gjaldt dette 75 prosent av bevillingene, mens nå gir 86 prosent av bevillingene også anledning til å servere drikk i alkoholgruppe 3.

Tabell 3. Skjenkebevillinger fordelt på fylke, 2020

Fylke

Antall skjenkebevillinger

Oslo

1286

Rogaland

559

Møre og Romsdal

328

Nordland

529

Viken

1257

Innlandet

724

Vestfold og Telemark

618

Agder

379

Vestland

931

Trøndelag

708

Troms og Finnmark

469

Totalt

7 988

Tabell 3 viser skjenkesteder fordelt på fylke for 2020. Oslo hadde flest med 1286 skjenkebevillinger, mens Trøndelag som nummer to hadde 708. Færrest skjenkebevillinger var det i Agder (379).

Selv om alle landets kommuner nå gir anledning til å selge øl, og så godt som alle har gitt bevilling for skjenking, blir ikke alle søknader innvilget. Fram mot midten av 2000-tallet var det imidlertid nesten ingen kommuner som avslo søknad om salgsbevilling, mens antall kommuner som ga avslag på skjenkebevillinger var noe høyere. I 2020 var det 24 kommuner som oppga at de hadde gitt avslag på søknad om skjenkebevilling. Den vanligste grunnen synes å være at krav til økonomisk vandel ikke er oppfylt.

Salgs- og skjenketider

Alkoholloven angir «normaltid» og «maksimaltid» for salg og skjenking av alkohol (se tabell 4). Dersom kommunen ikke har vedtatt salgs- og skjenketider som går utover normaltid, er det denne som skal gjelde. Kommunen har også anledning til å differensiere ved at ikke alle bevillingshavere får samme salgs- og skjenketid.

Tabell 4. Alkohollovens tidsrammer for salg

 

Salg, alkoholgruppe 1 på hverdager

Salg, alkoholgruppe 1 på lørdag og dager før helligdager

Normaltid

08.00 - 18.00

08.00 - 15.00

Maksimaltid

08.00 - 20.00

08.00 - 18.00

Salg av alkoholgruppe 1 kan skje i tidsrommet 08.00 – 18.00, med unntak av dager før søndag- og helligdager der salget skal opphøre kl. 15.00. Kommunestyret kan utvide tiden for salg til kl. 20.00 på hverdager, og kl. 18.00 på dager før søndag- og helligdager.

Salg fra Vinmonopolets utsalg kan skje fra 08.30 – 18.00, med unntak av dager før søndag- og helligdager, der salget skal opphøre kl. 15.00[1]. Åpningstider for Vinmonopolets utsalg kan imidlertid ikke være lenger enn den tiden kommunen har fastsatt for salg av alkoholgruppe 1. Salg fra Vinmonopolets butikker er ikke tillatt på søndag- og helligdager, 1. og 17. mai og julaften. De fleste kommunene har valgt å legge maksimaltid til grunn for salg av alkoholgruppe 1, det vil si til kl. 20.00 på hverdager og til kl. 18.00 på dag før helligdag (tabell 5).

Tabell 5. Kommuner fordelt på salgstid for alkoholgruppe 1 på hverdager og lørdager/dag før helligdag, 2020

Salg til kl.

Hverdager (n=340)

Lørdager/dag før helligdag (n=340)

15.00

 0

2

16.00

 0

3

18.00

1

335

19.00

1

 -

20.00

338

 -

Når det gjelder tidsrom for skjenking av alkohol, skiller alkoholloven mellom skjenketid for alkoholgruppe 1 og 2 og alkoholgruppe 3 slik det vises i tabell 6.

Tabell 6. Alkohollovens tidsrammer for skjenking

 

Skjenking, alkoholgruppe 1 og 2

Skjenking, alkoholgruppe 3

Normaltid

08.00 - 01.00

13.00 - 24.00

Maksimaltid

06.00 - 03.00

13.00 - 03.00

Noen kommuner velger å ha forskjellig skjenketid for ukedager og helg. Tabell 7 viser hvor mange kommuner som for 2020 har vedtatt de ulike skjenketidene for fredag/lørdag.

Tabell 7. Antall kommuner etter maksimaltid for skjenking på fredag/lørdag for alkoholgruppe 1 og 2 og alkoholgruppe 3, 2020

Skjenking til kl.

Alkoholgruppe 1 og 2, antall kommuner (N=340)

Alkoholgruppe 3, antall kommuner (N=340)

00:00

7

22

00:30

0

1

01:00

28

61

01:30

24

26

02:00

181

144

02:30

40

34

03:00

60

52

Som vist i tabell 7, er det langt mindre vanlig at kommuner tar i bruk lovens maksimaltid for skjenking enn for salg (jf. tabell 5). For 2020 oppgir 60 kommuner at de hadde brukt lovens maksimaltid for skjenking i alkoholgruppe 1 og 2, og 52 når det gjelder alkoholgruppe 3. Rundt halvparten av kommunene som bruker lovens maksimaltid for skjenkebevillinger, opererer med differensierte skjenketider. Dette innebærer at ikke alle skjenkesteder kan skjenke til kl. 03.00.

Tabell 8. Oversikt over når salg og skjenking av alkohol stenger i et utvalg byer, 2020

Kommune

Salgstid hverdager

Salgstid helg

Skjenketid, alkoholgruppe 1 og 2*

Skjenketid, alkoholgruppe 3*

Oslo

20:00

18:00

03:00

03:00

Bergen

20:00

18:00

02:30

02:30

Trondheim

20:00

18:00

02:00

02:00

Stavanger

20:00

18:00

03:00

03:00

Kristiansand

20:00

18:00

02:00

02:00

Fredrikstad

20:00

18:00

02:30

02:30

Tromsø

20:00

18:00

03:00

03:00

Sandnes

20:00

18:00

01:30

01:30

Drammen

20:00

18:00

03:00

03:00

Sandefjord

20:00

18:00

02:00

02:00

Sarpsborg

20:00

18:00

02:30

02:30

Skien

20:00

18:00

02:30

02:30

Bodø

20:00

18:00

03:00

03:00

Larvik

20:00

18:00

02:00

02:00

Ålesund

20:00

18:00

02:00

02:00

Arendal

20:00

18:00

02:00

02:00

Tønsberg

20:00

18:00

03:00

03:00

Porsgrunn

20:00

18:00

02:00

02:00

Haugesund

20:00

18:00

03:00

03:00

Moss

20:00

18:00

02:30

02:30

Gjøvik

20:00

18:00

02:00

01:00

Hamar

20:00

18:00

02:30

02:30

Halden

20:00

18:00

01:00

00:00

Lillehammer

20:00

18:00

03:00

02:00

Horten

20:00

18:00

02:30

02:30

Kongsberg

20:00

18:00

02:00

02:00

Molde

20:00

18:00

02:00

02:00

Harstad

20:00

18:00

03:00

03:00

Kristiansund

20:00

18:00

02:00

02:00

Steinkjer

20:00

18:00

02:00

02:00

* Noen kommuner har ulike tider på ukedager og helg. Dette er tidene for helg.

 

Selv om det er få kommuner som gjør bruk av lovens maksimaltid for skjenking, gir de fleste likevel anledning til å skjenke lenger enn lovens normaltid, som er til kl. 01:00 for alkoholgruppe 1 og 2, og til midnatt for alkoholgruppe 3.

Skjenketidene har vært endret frem og tilbake i en rekke norske kommuner. Sammenhengen mellom skjenking og utelivsvold har vært et sentralt argument i debattene rundt skjenketider i mange kommuner.

Kontroll med salgs- og skjenkebevillinger

Kommunen har ansvar for kontroll av de kommunale salgs- og skjenkebevillingene. I henhold til forskrift skal salgs- og skjenkestedene kontrolleres så ofte som behovet tilsier. Hvert sted skal imidlertid kontrolleres minst én gang årlig, og kommunen skal årlig utføre minst tre ganger så mange kontroller som den har salgs- og skjenkesteder. Kontrollørene skal ha bestått kunnskapsprøven om alkoholloven, og kontrollen skal gjennomføres av minst to kontrollører. Skjenkekontroller kan foregå åpent eller skjult.

De fleste kommuner engasjerer private vaktselskap til å utføre salgs- og skjenkekontroll. I 2020 gjaldt dette mer enn fire av fem kommuner. Flere av de største kommunene har imidlertid egne kontrollører, dette gjelder eksempelvis Oslo, Bergen og Trondheim. Det er også mange kommuner som samarbeider om gjennomføring av salgs- og skjenkekontroll, enten ved å bruke kommunalt ansatte kontrollører, eller at de går sammen om å engasjere vaktselskap.

Overtredelser og reaksjoner

Formålet med kontrollvirksomheten er å se til at bevillingshavere følger bestemmelsene om salg og skjenking av alkohol. Et mindretall av kommunene rapporterer at kontrollene har avdekket slike overtredelser.

I januar 2016 ble det innført et nasjonalt system, heretter omtalt som prikksystemet, som skal sikre at brudd på alkoholloven blir sanksjonert på samme måte i alle kommuner. Bestemmelsene om prikktildeling og inndragning gjelder dersom kontroll av skjenkesteder avdekker brudd på alkoholloven. Prikker tildeles skjenkestedet ut fra alvorligheten av regelbruddet. Skjenking til mindreårige gir for eksempel åtte prikker, mens brudd på reklamebestemmelsene gir én prikk. Dersom et skjenkested får tolv prikker i løpet av en toårsperiode, skal bevillingen inndras. Selv om dette er ment å minske kommunenes bruk av skjønn, er det fremdeles flere situasjoner hvor kommunen må gjøre vurderinger. Kommunene vil derfor ha ulik praksis på hvordan alkoholloven kontrolleres og brudd følges opp [1]. 

Tabell 9 viser at det i 2020 ble avdekket 378 overtredelser knyttet til salgsbevilling og 995 overtredelser knyttet til skjenkebevillinger.

Tabell 9. Antall avdekkede overtredelser knyttet til salgs- og skjenkebevillinger etter år.  2006 - 2020

År

Salg

Skjenking

2006

190

649

2007

183

608

2008

165

890

2009

188

1018

2010

225

1069

2011

445

1208

2012

627

1937

2013

491

1131

2014

380

1164

2015

418

1014

2016

559

1320

2017

529

1708

2018

438

1381

2019

487

1358

2020

378

 995 

Kilde: Folkehelseinstituttet

 

Tabell 10 viser at det mest vanlige bruddet som blir rapportert knyttet til skjenkebevillinger er manglende levering av omsetningsoppgave innen kommunens frist. I 2020 sto denne overtredelsen for 31 prosent av overtredelsene knyttet til skjenkebevillinger. Det nest vanligste bruddet var mangel på internkontroll. Dette gjelder både for salgs- og skjenkebevillinger. I 2020 gjaldt dette 31 prosent av overtredelsene knyttet til salgsbevillinger og 17 prosent av overtredelsene knyttet til skjenkebevillingene. Manglende internkontroll vil si at salgs- og skjenkestedene ikke har gode nok rutiner for å sikre at regelverket knyttet til salg og skjenking av alkohol overholdes.

Når det gjelder andre avdekkede overtredelser knyttet til salgsbevillinger, ble det i 2020 rapportert 77 brudd på reglene om plassering av alkoholholdig drikk, 78 brudd på reklamebestemmelsene og 48 brudd på regler om styrer og stedfortreder. 26 av de rapporterte overtredelsene var i kategorien «annen type», og innebærer bl.a. situasjoner der det ikke var informasjon om legitimasjonsplikt og at alkoholholdig drikk ikke var tildekket etter salgsslutt. Ingen tilfeller av salg til mindreårige ble avdekket.

For skjenkebevillinger ble det i 2020, utover de nevnte manglene knyttet til internkontroll, rapportert om 57 tilfeller av skjenking til åpenbart påvirkede personer og 62 tilfeller av åpenbart beruset person i lokalet. Intervjuer med skjenkekontrollører viser at de kan oppleve det som problematisk å identifisere gjester som er åpenbart påvirket av rusmidler [2]. Det ble rapportert om 134 tilfeller av brudd på reklamebestemmelsene, 28 tilfeller av skjenking utover tillatt skjenketid og 3 tilfeller av skjenking til mindreårige. I tillegg ble 53 brudd kategorisert som «annen type». Ofte avdekkes flere brudd på samme skjenkested, slik at antallet avdekkede brudd kan være høyere enn antallet skjenkesteder der brudd har blitt avdekket. Kommunen er avhengig av gode avviksrapporter for sanksjonering av brudd [1].

Tabell 10. Antall overtredelser knyttet til skjenkebevillinger etter type overtredelser, i 2020

Overtredelse

Antall overtredelser i alt

Skjenking til mindreårige     

3

Brudd på bistandsplikten

0

Brudd på kravet om forsvarlig drift

8

Hindring av kontroll

0

Skjenking til åpenbart påvirket person

57

Brudd på tidsbestemmelsene

28

Brudd på reklamebestemmelsene

134

Skjenking av sprit til person mellom 18 og 20 år

3

Brudd på alderskrav til den som skjenker alkohol

2

Åpenbart påvirket person i lokalet

62

Mangler ved internkontrollsystemet

174

Brudd på regler om styrer og stedfortreder

38

Gjentatt diskriminering

0

Gjentatt narkotikaomsetning

0

Brudd på reglene om alkoholfrie alternativer

18

Brudd på reglene om skjenkemengde for brennevin

4

Brudd på reglene om plassering av alkoholholdig drikk på skjenkestedet

5

Brudd på vilkår i bevillingsvedtaket

20

Konsum av medbrakt alkohol

8

Gjester tar med alkohol ut

36

Manglende levering av omsetningsoppgave innen kommunens frist

313

Manglende betaling av bevillingsgebyr innen kommunens frist

29

Annen type overtredelse 

53

Sum totalt

995

Inndragning av bevillinger

Som reaksjon på brudd på alkohollovens bestemmelser om salg og skjenking, kan kommunen inndra bevillingen for resten av bevillingsperioden eller et bestemt tidsrom. Tabell 11 viser at det i 2020 var ikke var noen inndragning av salgsbevilling, mens det var 9 inndragelser av skjenkebevillinger. Dette var lavere enn foregående år, trolig på grunn av koronasituasjonen.

Tabell 11. Antall inndragninger av salgs- og skjenkebevillinger og antall, 2001-2020

 

Salgsbevillinger

Skjenkebevillinger

 

Antall Inndragninger*

Antall inndragninger*

2001

6

63

2002

18

93

2003

13

77

2004

15

110

2005

21

94

2006

22

128

2007

35

153

2008

30

120

2009

13

96

2010

20

110

2011

19

101

2012

10

106

2013

17

115

2014

8

102

2015

12

125

2016**

1

25

2017

2

29

2018

1

32

2019

2

20

2020

0

9

Det er viktig å forankre forvaltningen av alkoholloven i kommunenes planverk. Alkoholpolitiske handlingsplaner inneholder ofte overordnede problemstillinger og direkte gjengivelser av alkoholloven. Plan og praksis kan være to forskjellige ting. Det betyr at handlingsplanene i liten grad utnytter det forebyggingspotensialet som ligger i bevillingspolitikken [3].

Fotnoter

[1] Nye regler for åpningstider for Vinmonopolet ble innført 20. september 2020. Utsalgene kan nå ha åpent fra kl. 10 til 16 på lørdager.

Referanser

  1. Wigenstad, S., Buvik, K., & Baklien, B. (2017). Samhandling, samarbeid og skjenking. Forvaltning og håndheving av alkoholloven i utelivet. Oslo: Folkehelseinstituttet.
  2. Buvik, K., & Baklien, B. (2014). Street-level alcohol policy: assessing intoxication at drinking venues in Oslo. Drugs: Education, Prevention and Policy, 21(5), 380-387.
  3. Baklien, B., & Krogh, U. (2011). Prosessen, planen og politikken – Rusmiddelpolitiske handlingsplaner (SIRUS-rapport 2/2011). Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning.