Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Priser og avgifter på alkohol

Publisert

Drikkefrekvens siste 12 mnd

Alkohol er dyrt i Norge. Hvilken betydning har et høyt prisnivå for konsum og skader, hvordan har prisene på alkohol variert over tid, og hvor mye betyr avgiftene for prisnivået? Dette er tema som er nærmere beskrevet i denne artikkelen.


Hovedpunkter

  • Høyere priser betyr lavere konsum og mindre problemer som følge av konsumet, også når det gjelder alkohol.
  • Alkoholprisene har variert over tid, både i forhold til konsumprisindeksen og lønnsnivået, og i de siste 15 årene er alkohol blitt relativt billigere.
  • Særavgiftene på alkohol er relativt høyere for brennevin enn for øl og vin, men for alle tre drikkesorter utgjør avgiftene (særavgifter og merverdiavgift) en betydelig andel av utsalgsprisen.

Priser som alkoholpolitisk virkemiddel

Ved å øke prisen på en vare, forventer vi at etterspørselen og konsumet av den varen går ned, og vice versa: går prisen ned, forventer vi at etterspørselen og konsumet vil gå opp. Disse forventningene er under forutsetning av at andre forhold som har betydning for etterspørselen, er uendret. En slik sammenheng mellom pris og etterspørsel er tuftet på standard økonomisk teori og antas å være allmenngyldig for alle normale varer og tjenester. Sammenhengen er også godt dokumentert på alkoholfeltet; en omfattende internasjonal forskningslitteratur viser at økte alkoholpriser er forbundet med redusert konsum i befolkningen, og prisnedgang forbundet med økt konsum (1-5). Også studier fra Norge har vist en slik sammenheng (6-8).

Ettersom det er en nær sammenheng mellom alkoholkonsumet i en befolkning og omfanget av sykdommer og skader som kan tilskrives alkoholbruk, finner vi også at prisendringer på alkohol har betydning for folkehelsen (5, 9). Regulering av alkoholpriser regnes som ett av de mest effektive tiltakene for å begrense alkoholkonsumet og dermed også forebygge alkoholrelaterte helsemessige og sosiale skader i befolkningen (5). I norsk alkoholpolitikk er opprettholdelse av høye alkoholpriser begrunnet med at de er et viktig virkemiddel for å begrense alkoholkonsumet i befolkningen (10).

Prisindekser

For å beskrive utviklingen av priser på alkohol over tid, beregner Statistisk sentralbyrå og  Vinmonopolet først nominelle indekser basert på utsalgsprisene for ulike sorter alkoholholdig drikke. Disse prisene blir deretter justert med konsumprisindeksen for å beskrive realprisen av alkoholholdig drikke. Realprisen angir dermed prisen på en vare i forhold til prisutviklingen på andre varer og tjenester. I realprisindeksen er indeksen i 2015 normalisert til 100 for alle fire drikkesorter. Indeksen gir dermed et bilde av hvordan realprisen har endret seg over tid for hver enkelt drikkesort og hvordan realprisene for de ulike drikkesortene har endret seg i forhold til hverandre. Vi ser i figur 1 at realprisene på øl var noe høyere i 2017 sammenlignet med 1997, mens realprisene på sterkvin og brennevin ble betydelig lavere i denne perioden. De skarpe nedgangene i realpris for sterkvin og brennevin skyldes betydelige avgiftsnedsettelser i henholdsvis 2000 og 2002/2003. Sterkvin utgjør en svært liten del av alkoholomsetningen i Norge, og sterkvinomsetningen har vært gradvis synkende gjennom mange år. Prisnedgangen på sterkvin i 2000 ga en umiddelbar økning i omsetningen på 9% (11). Tilsvarende var det en umiddelbar økning i brennevinsomsetningen etter avgiftsnedsettelsene og prisnedgangene i 2002 og 2003, på henholdsvis 12% og 10% (11).

Realprisindeks alkohol

Figur 1: Realprisindekser (2015=100) for brennevin, sterkvin, svakvin og øl 1989–2017. Tallene i figur 1 er også gjengitt i vedleggstabell 1, se slutten av artikkelen. Kilde: SSB, Vinmonopolet, FHI.

Avgifter til statskassen

Alkoholpriser kan reguleres på flere måter, og i Norge er det viktigste prisvirkemiddelet de høye særavgiftene på alkohol. Grunnlaget for fastsettelsen av alkoholavgiftene har variert over tid, og i det følgende nøyer vi oss med å beskrive dagens avgiftsordning, som har vedvart siden 1. januar 2004.

For øl (og cider og lettvin) som inneholder mindre enn 4,7 volumprosent (%) alkohol, er det fire avgiftsgrupper etter alkoholstyrke; a (<0,7%), b (0,8-2,7%), c (2,8-3,7%), og d (3,8-4,7%), og for hver av disse gruppene er avgiften angitt i kroner per vareliter. For øl som er sterkere enn 4,7%, blir avgiften beregnet som for vin. Vin, sterkvin, sterkøl og annen alkoholdig drikke over 4,7 og til og med 22% som ikke er basert på brennevin, avgiftsbelegges i kroner per volumprosent alkohol per vareliter. For brennevin, inkludert brennevinsbaserte drikker og ferdigblandete drinker, gjelder avgiften for alle drikker med alkoholstyrke over 0,7%, og avgiften er angitt i kroner per volumprosent alkohol per vareliter. Utviklingen i avgift på øl klasse d, vin, og brennevin framgår av tabell 1.  

Tabell 1: Satser for avgifter til staten etter drikkesort og år.

År

Øl (3,8-4,7%) per vareliter

Vin (4,7-22%) per volumprosent alkohol og vareliter

Brennevin (>0,7%) per volumprosent alkohol og vareliter

2004

16,18

3,61

5,44

2005

16,18

3,61

5,44

2006

16,46

3,67

5,64

2007

16,76

3,74

5,74

2008

17,20

3,84

5,89

2009

17,72

3,96

6,07

2010

18,04

4,03

6,18

2011

19,28

4,31

6,61

2012

19,59

4,38

6,72

2013

19,96

4,46

6,85

2014

20,34

4,54

6,98

2015

20,77

4,64

7,13

2016

21,29

4,76

7,31

2017

21,72

4,86

7,46

2018

22,07

4,94

7,58

Som vi kan beregne ut fra dette, er avgiftene for øl i klasse d (som utgjør størstedelen av ølomsetningen) omtrent den samme som for vin/sterkvin per centiliter ren alkohol gjennom hele perioden, mens avgiften for brennevin omregnet i centiliter ren alkohol er betydelig høyere. En slik form for favorisering av mindre alkoholsterke drikker som øl og vin gjennom en relativt lavere beskatning, har også vært en vesentlig del av norsk alkoholpolitikk gjennom lang tid.  

I tillegg til alkoholavgiftene, er omsetning av alkohol også gjenstand for emballasjeavgifter, miljøavgift og en merverdiavgift (MVA) på 25%. Disse avgiftene til sammen utgjør dermed en vesentlig del av utsalgsprisene på alkohol i Norge. Dette kan illustreres med noen eksempler.

For en halvliter boks med øl som inneholder 4,5% alkohol og koster 30 kroner i butikk, er alkoholavgiften i 2018  11 kroner og MVA 6 kroner, det vil si at avgiftene til sammen utgjør mer enn halvparten av utsalgsprisen. For en flaske med bordvin (0,75 liter) som inneholder 12% alkohol og koster 150 kroner på Vinmonopolet, er alkoholavgiften i 2018 om lag 44 kroner og MVA 30 kroner, og disse avgiftene til sammen utgjør omtrent halvparten av utsalgsprisen. For en flaske brennevin (0,70 liter) som inneholder 40% alkohol og koster 330 kroner, er alkoholavgiften ca 212 kroner og MVA 66 kroner, - det vil si at avgiftene i dette eksemplet utgjør mer enn fire femtedeler av utsalgsprisen. Spesielt for vin og brennevin som er vesentlig dyrere enn i eksemplene over, utgjør avgiftene selvsagt en relativt mindre del av utsalgsprisen.

Statens inntekter fra alkoholomsetningen

Alkoholavgifter er ikke bare effektive virkemidler for å redusere alkoholkonsumet og skadeomfanget, de bidrar også til statens inntekter. Statens nominelle inntekter fra avgiftene på alkohol (produktavgifter) har i perioden 1980 – 2017 økt fra i overkant av 2,6 til 13,7 milliarder kroner. I tillegg kommer andre avgiftsinntekter fra alkoholomsetningen, som merverdiavgift. Tallene er hentet fra Statisk Sentralbyrås statistikkbank og bygger på opplysninger i statsregnskapet over innbetalte avgifter.

Referanser

1.         Chaloupka FJ, Grossman M, Saffer H. The effects of price on alcohol consumption and alcohol-related problems. Alcohol Research & Health. 2002;26:22-34.

2.         Osterberg E. Effects of price and taxation. The essential handbook of treatment and prevention of alcohol problems. 2004:199.

3.         Wagenaar AC, Salois MJ, Komro KA. Effects of beverage alcohol price and tax levels on drinking: a meta-analysis of 1003 estimates from 112 studies. Addiction. 2009;104(2):179-90.

4.         Xu X, Chaloupka FJ. The effects of prices on alcohol use and its consequences. Alcohol Research & Health. 2011;34(2):236.

5.         Babor T, Caetano R, Casswell S, Edwards G, Giesbrecht N, Graham K, et al. Alcohol: No ordinary commodity. Research and public policy. Second edition. Oxford: Oxford University Press; 2010.

6.         Horverak Ø. Etterspørselen etter brennevin og vin i Norge. En analyse av sammenhengen mellom omsatt kvantum og priser på brennevin og vin. Oslo: Statens institutt for alkoholforskning, 1977.

7.         Strand MM. Pris- og inntektselastisiteter for brennevin og vin

Oslo: Universitetet i Oslo, 1993.

8.         Alver ØO. Om pris og etterspørsel etter alkohol i Norge. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning, 2004.

9.         Wagenaar AC, Tobler AL, Komro KA. Effects of alcohol tax and price policies on morbidity and mortality: a systematic review. American Journal of Public Health. 2010;100(11):2270-8.

10.       Det kongelige helse- og omsorgsdepartement. Meld.St.30 Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk. Alkohol - narkotika - doping. In: Helse- og omsorgsdepartementet, editor. Oslo2012.

11.       Rossow I, Pape H, Baklien B. Tiltak for å begrense alcoholrelaterte skader og problemer. Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning, 2010.

Vedleggstabeller

Vedleggstabell 1: Realprisindekser (1998=100) for brennevin, sterkvin, svakvin og øl 1979–2015

År

Brennevin

Sterkvin

Svakvin

Øl

1989

107

81

80

81

1990

108

82

83

83

1991

114

92

85

85

1992

117

104

87

89

1993

114

107

91

90

1994

106

107

89

91

1995

107

104

91

91

1996

108

107

90

90

1997

113

111

92

91

1998

118

115

97

93

1999

115

113

97

93

2000

115

83

95

94

2001

114

83

94

93

2002

101

82

91

92

2003

94

83

90

91

2004

95

88

92

84

2005

95

88

92

85

2006

94

90

92

84

2007

96

102

94

83

2008

95

101

93

84

2009

96

101

94

88

2010

95

99

94

88

2011

99

101

96

93

2012

100

102

98

96

2013

101

102

98

101

2014

101

101

99

101

2015

100

100

100

100

2016

98

99

100

98

2017

98

99

101

95