Koronavaksine - veileder for helsepersonell
Oppdatert
Informasjon om koronavaksine og gjeldende anbefalinger.
Sykdommen Covid-19
Covid-19 er en luftveisinfeksjon som forårsakes av SARS-CoV-2, et koronavirus i familien coronaviridae. SARS-CoV-2 forårsaket en stor pandemi i perioden mellom 2019 og 2022. Viruset har fortsatt stor utbredelse i store deler av verden.
SARS-CoV-2-viruset kan gi alt fra asymptomatisk infeksjon til alvorlig sykdom og i sjeldne tilfeller død. Alvorlig sykdom og død er vanligere hos eldre og personer med underliggende sykdommer, men kan også forekomme hos personer uten kjente risikofaktorer. Utfyllende beskrivelse av sykdommen covid-19 finnes i:
Koronavaksine
Det er utviklet flere vaksiner mot SARS-CoV-2-viruset med godkjent markedsføringstillatelse. De fleste vaksinene mot covid-19 baserer seg utelukkende på S-proteinet (Spike-proteinet) på SARS-CoV-2-viruset. Vaksinene som brukes i koronavaksinasjonsprogrammet nå er ikke-levende mRNA-vaksiner. Høsten 2023 skal Comirnaty Omicron XBB.1.5 benyttes i Norge.
|
Vaksine |
Styrke |
Alder |
Dose-volum |
Farge på plastlokk |
Behov for fortynning |
ATC-kode |
SYSVAK-kode |
|
Comirnaty Omicon XBB.1.5
|
3 µg/dose |
6 mnd – 4 år |
0,2 ml |
Rødbrunt |
Ja |
J07BN01 |
CBB15
|
|
10 µg/dose |
5 – 11 år |
0,3 ml |
Blå |
Nei |
J07BN01 |
CBB15
|
|
|
30 µg/dose |
≥12 år |
0,3 ml |
Grå |
Nei |
J07BN01 |
CBB15
|
Fullstendig preparatomtale:
Oversikt over godkjente koronavaksiner:
Klargjøring og opptrekk før vaksinering
For instruksjon om klargjøring og opptrekk før vaksinering er det utviklet egne plakater:
- Comirnaty - klargjøring og opptrekk (plakater)
- Preparatomtalen (legemiddelverket.no). - Instruksjon om håndtering med bilder
Indikasjon
Beskyttelse mot covid-19 forårsaket av SARS-CoV-2-viruset.
Koronavaksine tilbys gjennom det nasjonale vaksinasjonsprogrammet. Koronavaksiner anbefales først og fremst for å beskytte enkeltindivider som risikerer alvorlig forløp av covid-19.
Vaksineanbefaling for høsten 2023
Folkehelseinstituttet anbefaler at følgende målgrupper bør vaksineres med en oppfriskningsdose før høst-vintersesongen 23/24:
- Aldersgruppen 65 år og eldre, og sykehjemsbeboere,
- Aldersgruppen 18–64 år som inngår i en risikogruppe,
- Aldersgruppen 12–17 år med alvorlig grunnsykdom,
- Aldersgruppen 6 måneder –11 år med alvorlig grunnsykdom etter individuell vurdering.
- Gravide i 2. eller 3. trimester. Vaksinasjon i 1. trimester kan vurderes dersom den gravide har tilleggssykdommer som gir ytterligere økt risiko.
- Personer som bor sammen med (eller er tilsvarende nære) immunsupprimerte.
Det er den oppdaterte vaksinen Comirnaty Omicron XBB.1.5 som tilbys høsten 2023.
Andre med behov for oppfriskingsdose:
Enkelte som er utenfor de gruppene som er anbefalt en ny oppfriskingsdose denne høsten, vil ha behov for eller ønske om oppfriskingsdose av andre årsaker. Dette kan være grunnet reise, studieopphold, familiær situasjon eller andre forhold. Kommunene oppfordres til å legge til rette for at også disse kan få en oppfriskingsdose.
Utdyping av risikogrupper og barn og unge med alvorlig grunnsykdom
Personer i alderen 18-64 år med følgende sykdommer eller tilstander er definert som medisinske risikogrupper:
- organtransplantasjon
- alvorlig og moderat immunsvikt
- hematologisk kreftsykdom siste fem år
- annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift)
- alvorlige nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon (for eks. ALS og cerebral parese)
- Downs syndrom
- kronisk nyresykdom eller betydelig nedsatt nyrefunksjon
- kronisk leversykdom eller betydelig nedsatt leverfunksjon
- immundempende behandling som ved autoimmune sykdommer
- kronisk lungesykdom, inkludert alvorlig astma som har medført bruk av høydose inhalasjonssteroider eller steroidtabletter siste året
- fedme med kroppsmasseindeks (KMI) på 35 kg/m2 eller høyere
- demens
- kroniske hjerte- og karsykdommer (med unntak av høyt blodtrykk)
- hjerneslag
- diabetes, og da særlig pasienter med langvarig eller dårlig kontrollert sykdom eller senkomplikasjoner av diabetes
Annen svært alvorlig sykdom kan også gi økt risiko for alvorlig forløp av covid-19.
For barn og unge under 18 år vil følgende alvorlige grunnsykdommer kunne gi økt risiko for alvorlig koronasykdom:
- Organtransplantasjon
- Immunsvikt (eksempelvis medfødt immunsvikt eller bruk av medikamenter som gir betydelig systemisk immunsuppresjon)
- Hematologisk kreftsykdom (f.eks. leukemi, lymfom) siste fem år
- Annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet (innen siste seks måneder) behandling mot kreft - spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift
- Nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller nedsatt lungefunksjon
- Kronisk nyresykdom med betydelig nedsatt nyrefunksjon
- Alvorlig hjertesykdom (barn med hjertesvikt, alvorlig pulmonal hypertensjon, cyanose, ettkammer-sykdom/«Fontan-barn»)
- Alvorlig lungesykdom (f.eks. cystisk fibrose, svært alvorlig astma med forverringer som har behøvd akutt sykehusinnleggelse siste året)
- Annen svært alvorlig sykdom. Vaksinasjon i slike tilfeller vurderes individuelt av barnelege.
For mer detaljert informasjon om sykdommer eller tilstander som kan gi økt risiko for alvorlig sykdomsforløp av covid-19, se:
Vaksinasjon av personer som bor sammen med (eller er tilsvarende nære) immunsupprimerte.
Anbefalingen om vaksinasjon av personer som bor samme med (eller tilsvarende nære) immunsupprimerte gjelder primært voksne, men i enkelte tilfeller kan det også være aktuelt å vaksinere barn. Vaksinasjon av barnet for beskyttelse av en nærkontakt må vurderes ut ifra den immunsupprimertes risiko for alvorlig sykdom. Vaksinens effekt på smittespredning vil være kortvarig og andre beskyttelsestiltak må fortsatt følges, uavhengig av vaksinasjon. For noen immunsupprimerte vil det også være perioder med høyere risiko for alvorlig sykdom, og eventuell vaksinasjon av nærkontakter må optimaliseres for å kunne gi en beskyttende effekt på riktig tidspunkt.
Helsepersonell
Helsepersonell som tilhører en risikogruppe anbefales vaksine. For helsepersonell for øvrig er det ingen anbefaling om en ny oppfriskningsdose koronavaksine. Bakgrunnen er at det individuelle behovet for ellers friske under 65 år er lavt i nåværende situasjon og nytten av å vaksinere helsepersonell for å beskytte pasientene er foreløpig usikker siden effekten mot smitte antas være kortvarig. Hos yngre er det noe høyere frekvens av de vanlige vaksinebivirkningene sammenliknet med hos eldre og syke, og risiko for sjeldne men alvorlige bivirkninger som f.eks. myokarditt og kraftige menstruasjonsblødninger er høyere.
Oppstart av koronavaksinering høsten 2023
WHO, EMA og FDA har anbefalt at koronavaksinene oppdateres før høstens vaksinasjonskampanje for å dekke nye undervarianter av omikron. Vaksinen vi får til Norge heter Comirnaty Omicon XBB.1.5. Den ble godkjent 1. september og vil bli sendt ut fra FHI i løpet av de neste ukene.
Kontraindikasjon
- Alvorlig straksallergisk reaksjon på tidligere doser av samme vaksine
- Kjent allergi mot noen av innholdsstoffene i vaksinen
- Akutt infeksjonssykdom med feber over 38 °C
- Ved opplevde bivirkninger, se avsnitt om Videre vaksinasjon av personer som har opplevd bivirkninger etter koronavaksine.
Graviditet og amming
mRNA vaksiner mot covid-19 kan benyttes under graviditet og ved amming.
Gravide kvinner har en høyere risiko enn ikke-gravide kvinner på samme alder for å utvikle et alvorlig forløp av covid-19, selv om den absolutte risikoen er lav. Det anbefales at alle gravide er vaksinert mot covid-19 for å være godt beskyttet mot alvorlig sykdomsforløp. I tillegg viser data at vaksinasjon av mor bidrar til at barnet er beskyttes i de første levemånedene. En stor mengde observasjonsdata viser at vaksinering av gravide mot covid-19 ikke gir uheldig påvirkning på svangerskapsforløp for verken mor eller foster [8,9,13].
For mer informasjon om koronavaksinering av gravide og ammende:
Bivirkninger
De aller fleste bivirkningene etter vaksinasjon med mRNA-vaksiner oppstår 1-2 dager etter vaksinasjon, er milde/moderate og går over etter noen dager. mRNA-vaksinene ser ut til å gi mer av de vanlige bivirkningene enn det man er vant til for andre vaksiner. Likevel er det for de fleste snakk om milde/moderate symptomer. De vanligste rapporterte bivirkningene for mRNA-vaksinene er:
- Smerter, hevelse og rødhet på injeksjonsstedet
- Tretthet, utmattelse, hodepine, diaré, muskelsmerter, frysninger, leddsmerter, feber, kvalme/oppkast og hevelse i lymfeknuter
Noen av de vanlige bivirkningene kan forveksles med symptomer på koronasykdom. Myokarditt og perikarditt er sjeldne bivirkninger til mRNA-vaksinene. Risikoen er høyest etter andre dose hos unge menn, og den er høyere etter vaksinasjon med Spikevax enn Comirnaty. Helsepersonell bør være oppmerksom på tegn og symptomer på myokarditt og perikarditt og bør råde vaksinerte personer til å søke øyeblikkelig legehjelp dersom de opplever brystsmerter, tungpustethet eller hurtig eller uregelmessig puls.
Det er funnet en sammenheng mellom mRNA-vaksinene og kraftige menstruasjonsblødninger. Frekvensen er ennå ikke fastslått. De aller fleste rapporterte tilfellene er lite alvorlige og forbigående. Andre sjeldne bivirkninger kan ikke utelukkes.
Se også utfyllende informasjon om bivirkninger eller symptomer etter koronavaksinasjon:
- Bivirkninger eller symptomer etter koronavaksinasjon
- Koronavaksiner og betennelse i hjertet (legemiddelverket.no)
- Koronavaksiner og menstruasjonsforstyrrelser (legemiddelverket.no)
Se Legemiddelverkets nettsider for hhv Comirnaty og Spikevax for fullstendig oversikt over bivirkninger.
Alvorlige allergiske reaksjoner (anafylaksi) på mRNA-vaksiner
Meget sjeldne, anafylaktiske reaksjoner er rapportert etter vaksinasjon med vaksinene mot covid-19 [1]. Det mistenkes at reaksjonen kan skyldes polyetylenglykol (også kalt PEG eller makrogol) [3].
Allergi og anafylaksi på grunn av polyetylenglykol er sjelden, men sannsynligvis underdiagnostisert [4]. Det er beskrevet hypersensitivitetsreaksjoner på andre PEG-forbindelser i litteraturen. Det er en betydelig kryssreaktivitet mellom ulike typer PEG og til beslektede forbindelser som polysorbater [5].
I litteraturen er det funnet at alvorlige allergiske reaksjoner er veldig sjelden etter vaksinasjon med mRNA-vaksine, selv om det er vist noe økt risiko sammenlignet med andre vaksiner [14]. Vanlige rutiner for anafylaksiberedskap gjelder som for all annen vaksinasjon. Les mer i avsnittet om allergiberedskap.
Grupper som anbefales økt anafylaksiberedskap (på sykehus):
- Personer med mastcellesykdommer
- Personer med ukontrollert astma (som definert i GINA Guidelines [6])
Ved svingende og alvorlig sykdomsforløp er det vanligvis pasientens behandlende lege som best kan vurdere tidspunktet for vaksinasjon i forhold til sykdomsaktiviteten.
Ukontrollert astma inkluderer én eller begge av følgende:
- Dårlig symptomkontroll - kjennetegnes ved minst 3 av 4 tegn siste måneden: Symptomer på dagtid > 2 ganger pr uke, nattlig oppvåkning på grunn av astma, behov for anfallsmedisin > 2 ganger pr uke og/eller aktivitetsbegrensninger
- Hyppige eksaserbasjoner minst to ganger per år som krever orale kortikosteroider, eller minst én alvorlig eksaserbasjon som krever sykehusinnleggelse per år.
Det er imidlertid ikke alle med ukontrollert astma som skal vaksineres på sykehus, noen bør optimalisere behandling og få kontroll på sin astma før de får tilbud om vaksinering. Det blir en legevurdering å bestemme om pasienten skal henvises til sykehus for rask vaksinering, eller først få kontroll på sin astma.
Grupper som bør henvises til allergologisk utredning før vaksinering med mRNA-vaksine eller før neste vaksinedose med mRNA-vaksine:
- Tidligere straksallergisk systemisk reaksjon, eller mistanke om dette, på mRNA-vaksine.
- Tidligere straksallergisk systemisk reaksjon, eller mistanke om dette, på innholdsstoffene i mRNA-vaksinene eller stoffer som kan kryssreagere med disse (for eksempel PEG-forbindelser eller polysorbater).
Videre vaksinasjon av personer som har opplevd bivirkninger etter koronavaksine
Ved all vaksinasjon må nytten ved vaksinasjon veies opp mot risiko for bivirkninger hos den enkelte. En stor andel av de vaksinerte har opplevd vanlige forbigående reaksjoner. Disse bivirkningene utgjør ingen kontraindikasjon mot videre vaksinering. Ved vedvarende symptomer kan videre utredning for å undersøke om det kan være en annen årsak til pasientens symptomer vurderes.
Vaksinasjon etter forsinket, stor lokalreaksjon i vaksinasjonsarmen
Det er etter vaksinasjon med mRNA-vaksinene rapportert om tilfeller av en forsinket stor lokalreaksjon med rødhet og hevelse, og i enkelte tilfeller også kløe og smerte, rundt stikkstedet i vaksinasjonsarmen. Reaksjonen omtales som «covid arm» og oppstår vanligvis 5-10 dager etter vaksinasjon og går over av seg selv etter 4-5 dager. Det er risiko for at den vaksinerte kan få samme type reaksjon også ved neste dose. Reaksjonen oppstår da gjerne raskere (etter ca. 2 dager) men er sjelden like kraftig. Data fra studiene og erfaring fra bruk tyder på at denne reaksjonen oppstår hyppigere etter vaksinasjon med Spikevax enn etter bruk av Comirnaty. Slike forsinkede lokalreaksjoner er ufarlige og anses ikke som kontraindikasjon mot neste dose.
Videre vaksinasjon av personer med allergisk reaksjon etter koronavaksine
Alvorlig straksallergisk systemisk reaksjon som opptrer innen 2 timer (astma, stridor, blodtrykksfall, angioødem, utbredt urtikaria) eller anafylaktisk reaksjon [2] etter vaksinasjon utgjør vanligvis kontraindikasjon mot gjentatt dose av samme vaksine. Disse personene bør henvises til allergologisk utredning før eventuell vaksinering med ytterligere doser.
Urtikaria som opptrer i løpet av minutter til få timer etter vaksinasjon, representerer sannsynligvis en straksallergisk reaksjon på vaksinen eller noe som ble brukt i prosedyren. Jo lenger tidsintervallet er, jo større er sannsynligheten for annen årsak enn vaksinen. Et utbredt urtikarielt utslett som kommer kort tid etter vaksinasjon kan varsle risiko for mer alvorlig allergisk reaksjon ved neste kontakt med allergenet. I tilfeller der allergisk reaksjon på vaksine ikke kan utelukkes som årsak, må nytten ved vaksinasjon vurderes mot risikoen for en alvorlig allergisk reaksjon. Ofte vil forlenget observasjonstid (1 time) og økt anafylaksiberedskap med lege til stede på vaksinasjonsstedet være nok til at det er forsvarlig å vaksinere.
Vaksinasjon etter blodpropp eller isolerte episoder med lavt antall blodplater
«Vanlige» blodpropper (uten samtidig lavt antall blodplater) som dyp venetrombose, lungeemboli, og blodpropper knyttet til åreforkalkning (aterosklerotisk karsykdom) eller atrieflimmer forekommer jevnlig i befolkningen. Blodpropp er ikke en kontraindikasjon mot neste dose, men det bør gjøres individuelle vurderinger ut ifra sykehistorie og risiko for alvorlig covid-19-sykdom.
Personer som har fått påvist trombocytopeni etter koronavaksine bør utredes og avvente videre vaksinasjon inntil blodplateverdiene er normalisert og årsaken er avklart.
Vaksinasjon etter myokarditt eller perikarditt
Det er foreløpig ikke kjent om de som har gjennomgått myokarditt eller perikarditt etter koronavaksine har risiko for gjentagelse etter neste dose. Som et føre-var-prinsipp bør disse pasientene avstå fra videre vaksinasjon. Ved høy risiko for alvorlig covid-19-sykdom kan neste dose gis etter en individuell vurdering av barnelege eller kardiolog.
I tilfeller hvor personer har gjennomgått myokarditt eller perikarditt av andre årsaker enn vaksine og har tilfrisknet, er vaksine mot covid-19 ikke kontraindisert.
Vaksinasjon etter multiorgan inflammatorisk syndrom (MIS)
Multiorgan inflammatorisk syndrom assosiert med Covid-19 (MIS) er en sjelden komplikasjon etter infeksjon med SARS-CoV-2 hos barn og ungdom (MIS-C) og voksne (MIS-A). Tilstanden kjennetegnes av vedvarende høy feber og betennelsesreaksjon i flere organer som oppstår 2-6 uker etter infeksjon. Det kliniske bildet varierer, fra moderate tilfeller uten tegn til hjertepåvirkning eller begrenset organpåvirkning, til et alvorlig sykdomsbilde med behov for intensivbehandling. Det er anslått at tilstanden oppstår hos om lag 1 per 3000 smittede barn.
Tilstanden er sjeldnere hos voksne. MIS observeres primært etter SARS-CoV-2-infeksjon hos barn (medianalder 8 år), men det er meldt om enkelttilfeller med mistanke om MIS-C/A også etter vaksinasjon. Det er imidlertid ikke etablert noen årsakssammenheng med vaksine. Det er foreløpig ikke avklart om personer som har gjennomgått MIS-C eller MIS-A har økt risiko for tilsvarende reaksjon ved ny eksponering for SARS-CoV-2-viruset eller koronavaksine. Gjennomgått covid-19 gir god beskyttelse mot reinfeksjon og inntil videre anbefales det å avvente videre vaksinasjon av personer som har hatt MIS-C eller MIS-A. I tilfeller der alvorlig grunnsykdom gjør at det ansees viktig med vaksinasjon, kan dette vurderes individuelt. Personen som skal vaksineres bør være helt frisk etter MIS-C/A, og det bør ha gått minst 3 md før vaksine vurderes.
Vaksinasjon etter menstruasjonsforstyrrelser
I tilfeller hvor kvinner har opplevd menstruasjonsforstyrrelser etter koronavaksinasjon gjelder følgende råd for videre vaksinasjon:
- Kvinner med vedvarende blødningsforstyrrelser bør kontakte lege for å utelukke annen behandlingstrengende sykdom.
- Ved forbigående menstruasjonsforstyrrelser med normalisert syklus kan neste vaksinedose gis som vanlig.
- Ved kraftige og vedvarende blødninger etter tidligere dose, anbefales det å avvente videre vaksinasjon inntil årsaken er undersøkt eller symptomene har gått over.
- Ved behandlingstrengende menstruasjonsforstyrrelser etter vaksinasjon, bør videre vaksinasjon vurderes individuelt i samråd med lege.
- I tilfeller hvor kvinner har blødningsforstyrrelser av andre årsaker enn vaksine, kan de motta vaksine mot covid-19.
Det er mange årsaker til blødningsforstyrrelser, og den enkelte må derfor ta kontakt med fastlege ved uventede eller vedvarende blødninger eller andre plager fra underlivet. Det gjelder enten de er vaksinerte eller ikke.
Mer om koronavaksinasjon og menstruasjonsforstyrrelser:
- Koronavaksinasjon kan påvirke menstruasjon
- Koronavaksiner og menstruasjonsforstyrrelser (legemiddelverket.no)
- Økt forekomst av menstruasjonsforstyrrelser etter koronavaksinasjon hos jenter 12-15 år
Vaksinasjon av personer som har injisert kosmetiske «fillers»
Vaksinasjon med mRNA-vaksine har medført noen få enkeltrapporter om hevelse på, eller i nærhet av, injeksjonsstedet for kosmetiske «fillers». Årsaksmekanismen er uklar, og reaksjonene har latt seg behandle med kortikosteroid og/eller antihistamin. mRNA-vaksiner kan fortsatt gis til personer som har kosmetiske «fillers», men de bør oppfordres til å kontakte lege dersom de får hevelser i områdene der «fillers» er injisert.
Anbefalt vaksinasjonsregime
Vaksinen settes intramuskulært.
Grunnvaksinasjon
Comirnaty Omicron XXB.1.5 er godkjent til grunnvaksinasjon og oppfriskningsdose fra og med 6 måneders alder.
For personer fra og med 5 år består grunnvaksinasjon kun av én dose fordi svært mange har gjennomgått infeksjon med koronavirus.
Grunnvaksinasjon av barn fra og med 6 måneder til og med 4 år består av tre doser (3 µg/dose). Det bør gå 3 uker mellom første og andre dose og 8 uker mellom andre og tredje dose.
|
Vaksine |
Antall doser |
Aldersgruppe |
Anbefalt intervall |
|
Comirnaty Omicron XBB.1.5 |
1 |
12 år og eldre |
|
|
Comirnaty Omicron XBB.1.5 (10 µg/dose)* |
1 |
5–11 år |
|
|
Comirnaty Omicron XBB. |
3 |
6 md.–4 år |
3 ukers intervall mellom dose 1 og 2, og 8 ukers intervall mellom dose 2 og 3. |
* I denne aldersgruppen vil dosering følge alderstrinn, altså vil en person bytte dose til voksendosering dersom barnet fyller 12 år i vaksineringsforløpet for 12-17 år.
** Vaksineprodusenten anbefaler at vaksinasjonsløpet fullføres med 3µg/dose selv om man fyller 5 år underveis i vaksineringsforløpet
Barn og unge med alvorlig svekket immunforsvar anbefales 3 doser som grunnvaksinasjon. Minimumsintervallet mellom 2. og 3. dose er 4 uker.
Følgende grupper anbefales grunnvaksinasjon dersom denne ikke allerede er fullført, uavhengig av tidligere gjennomgått infeksjon:
- 65 år og eldre
- Personer i aldersgruppen 18–64 år som inngår i en risikogruppe
- Barn og ungdom (5–17 år) med alvorlig grunnsykdom
- Barn 6 md.–4 år med alvorlig grunnsykdom, etter individuell vurdering
- Gravide
I tillegg til grunnvaksinasjon anbefales disse gruppene å følge gjeldende råd om oppfriskningsdoser.
Folkehelseinstituttet vurderer at det ikke lenger er grunnlag for å anbefale grunnvaksinering til personer under 65 år som ikke har noen underliggende risikofaktorer som kan gi økt risiko for alvorlig sykdomsforløp.
Grunnvaksinasjon av personer med alvorlig svekket immunforsvar
Personer med alvorlig svekket immunforsvar kan ha behov for flere doser. I utgangspunktet anbefales 3 doser som grunnvaksinasjon. Dose 2 kan da gis minimum tre uker etter første dose, mens intervallet mellom dose 2 og 3 kan være minimum 4 uker. Vaksinasjon av personer med nedsatt immunforsvar bør alltid vurderes i samråd med behandlende lege. Ved bruk av immunsupprimerende behandling bør legen også vurdere å tilpasse doseintervallene slik at man oppnår best mulig beskyttelse.
Grupper med pasienter med alvorlig svekket immunforsvar som anbefales grunnvaksinasjon med 3 doser
Det er i hovedsak to grupper med pasienter med alvorlig svekket immunforsvar som anbefales grunnvaksinasjon med 3 doser:
Gruppe 1:
- Organtransplanterte
- Benmargstransplanterte de siste 2 årene
- Alvorlig og moderat medfødt immunsvikt
- Alvorlig nyresvikt (stadium 5) eller i aktiv dialyse
- Avansert eller ubehandlet hiv-infeksjon
Alle som har en diagnose i henhold til listen for gruppe 1 må kunne vise dokumentasjon på dette i form av vaksinebrev fra spesialisthelsetjenesten, journalnotat eller annen tilsvarende skriftlig dokumentasjon.
Gruppe 2:
- Pasienter med pågående betydelig immundempende behandling av annen årsak.
- Pasienter som bruker immundempende medisiner som står på listen fra de fagmedisinske miljøene kan kontakte kommunen direkte for vaksinasjon. Det må kunne vises frem dokumentasjon på medisinbruk i form av vaksinebrev fra spesialisthelsetjenesten, journalnotat, resept /e-resept eller medikamentforpakning hvor pasientens navn fremgår.
- Kreftpasienter med aktiv eller nylig gjennomgått immundempende behandling og som av ansvarlig legespesialist er vurdert til å ha alvorlig nedsatt immunforsvar.
- Behov for tredje dose i grunnvaksinasjonsserien dokumenteres i form av vaksinebrev mottatt fra spesialisthelsetjenesten.
- Pasienter som av ansvarlig legespesialist anses å ha svært nedsatt immunforsvar og som ikke inngår i en av gruppene ovenfor.
- Behov for tredje dose i grunnvaksinasjonsserien dokumenteres i form av vaksinebrev mottatt fra spesialisthelsetjenesten.
Råd om tredje dose til personer med alvorlig svekket immunforsvar gjelder alle aldersgrupper.
Oppfriskningsdose
Folkehelseinstituttet anbefaler at oppfriskningsdoser gis med en oppdatert vaksine. Oppfriskningsdose gis som én dose intramuskulært.
Oppfriskningsdose kan gis med et intervall på 3 måneder siden forrige dose med koronavaksine, men et lenger intervall vil som regel gi en bedre immunrespons.
Valg av vaksine til de under 30 år
Myokarditt (hjertemuskelbetennelse) er en sjelden bivirkning etter mRNA-vaksiner som kan forekomme etter både Spikevax og Comirnaty, hos begge kjønn og i alle aldersgrupper. Det er også meldt om noen få tilfeller av betennelse i hjertet etter bruk av Nuvaxovid. Bivirkningen sees særlig hos gutter og unge menn under 30 år, i hovedsak etter andre dose, og oftere etter vaksinasjon med Spikevax enn Comirnaty.
Dette ser ut til å gjelde uavhengig av hvilken mRNA-vaksine som ble gitt som første dose. Data tyder på at risikoen for myokarditt også øker noe for kvinner under 30 år etter vaksinasjon med Spikevax [10,11,12]. Risikoen for myokarditt er imidlertid lavere for kvinner enn for menn, så antall unge kvinner som vil kunne oppleve denne bivirkningen etter Spikevax er veldig lavt.
På bakgrunn av dette anbefaler Folkehelseinstituttet at både menn og kvinner under 30 år tilbys Comirnaty når de skal vaksineres, dersom både Comirnaty og Spikevax er tilgjengelig i Norge.
Vaksinasjon etter gjennomgått infeksjon
Nylig gjennomgått covid-19-infeksjon gir god beskyttelse de første månedene mot omikron-varianter som sirkulerer nå. I tilfeller hvor det er bekreftet covid-19-infeksjon kan man derfor vente i 3-4 måneder med å ta en ny oppfriskningsdose. Personer som allikevel ønsker en oppfriskningsdose tidligere, kan tilbys det forutsatt at det har man er symptomfri. Et lenger intervall mellom gjennomgått sykdom og oppfriskningsdose vil som regel gi en bedre immunrespons.
Vaksinasjon av barn og unge
Barn og unge får svært sjelden alvorlig koronasykdom, men enkelte kan ha behov for sykehusinnleggelse. FHI regner med at 70-90 prosent av alle barn og unge har gjennomgått koronainfeksjon, og for ungdom født i 2009 og eldre (per november 2022), har svært mange blitt vaksinert med minst én dose.
Vaksinasjon reduserer risikoen for alvorlig koronasykdom og vil være aktuelt for blant annet barn med alvorlig grunnsykdom. Immunitet etter infeksjon, med eller uten én dose vaksine, kan også gi god beskyttelse mot ny infeksjon hos barn og unge. Gjennomgått infeksjon reduserer derfor behov for antall vaksinedoser.
Folkehelseinstituttet har vurdert at vaksinasjon av friske barn og unge kan ha positiv nytte, men nytten er begrenset siden risiko for alvorlig sykdom allerede er svært lav i denne aldergruppen.
Studier tyder på at varighet av beskyttelse mot alvorlig sykdom varer lengre enn beskyttelse mot infeksjon.
Bivirkninger av vaksinen hos barn
Det er angitt lignende bivirkningsprofil hos barn og unge som hos voksne etter koronavaksinering. De aller fleste bivirkningene oppstår 1-2 dager etter vaksinasjon, er milde/ moderate og går over etter noen dager. For noen vil symptomene kunne være mer kraftige. Koronavaksinene gir mer av de vanlige bivirkningene enn det man er vant til for andre vaksiner.
I tillegg til de bivirkningene som er observert hos voksne er det blant barn i alderen 6 md til 2 år også rapportert om irritabilitet, døsighet og nedsatt appetitt.
Myokarditt hos barn
Det er kjent at myokarditt (betennelse i hjertemuskelen) i sjeldne tilfeller kan oppstå etter vaksinasjon med mRNA-vaksinene mot covid-19, og muligens også etter vaksinasjon med koronavaksinen Nuvaxovid. Myokarditt har særlig oppstått etter andre dose med mRNA vaksine og primært hos gutter/unge menn. Hvor hyppig tilstanden er, er foreløpig ikke kjent. I en nordisk studie ble det påvist 5,7 ekstra tilfeller per 100 000 av myokarditt hos menn i alderen 16 til 25 år innen 28 dager etter dose 2 med Comirnaty, sammenlignet med uvaksinerte. Det er også rapportert om enkelte tilfeller av myokarditt hos barn og unge i alderen 12-15 år, og enda sjeldnere i aldersgruppen 5-11 år. I gruppen mellom 6 måneder og 4 år er det ikke rapportert om tilfeller av myokarditt.
Studier av denne typen hjertebetennelser etter vaksinasjon har vist at de fleste er milde og forbigående og blir helt bra. FHI har også innhentet råd fra norske hjertespesialister som mener at denne sjeldne bivirkningen ikke bør være til hinder for at ungdom får tilbud om vaksine dersom de har behov for det. Covid-19 sykdom hos ungdom kan gi mer alvorlig påvirkning av hjertet enn myokarditt sett etter vaksinasjon.
Vi kan ikke utelukke hittil ukjente bivirkninger, sjeldne bivirkninger eller bivirkninger som kommer til syne lenge etter vaksinering.
For friske barn og unge som skal grunnvaksineres, vurderer Folkehelseinstituttet at én dose er det som gir best nytte/risiko-balanse. Det er fordi det da oppnås god beskyttelse mot alvorlig sykdom, samtidig som risiko for myokarditt er lav.
Spesielt om barn i alderen 6 måneder - 4 år
Folkehelseinstituttet mener at det er svært få barn i aldersgruppen 6 måneder - 4 år som vil ha behov for vaksine mot covid-19, men at det likevel kan være enkelte barn med alvorlig grunnsykdom som kan ha nytte av vaksinasjon etter individuell vurdering av lege som kjenner barnet.
Selv om barn med alvorlig grunnsykdom ikke ser ut til å være overrepresentert blant innlagte barn i denne aldersgruppen, vil denne gruppen ha større sårbarhet for infeksjoner og sannsynligvis ha størst nytte av vaksinasjon fordi det kan minske risiko for sykehusinnleggelse på grunn av covid-19. En mer utfyllende liste over underliggende sykdommer der vaksinasjon kan vurderes er den samme som for eldre barn og unge, gjengitt nedenfor.
Mer om anbefalingene for aldersgruppen 6 måneder-4 år:
Samtykke til koronavaksinasjon av ungdom
De som har fylt 16 år er helserettslig myndig og kan samtykke til vaksinasjon selv. For yngre barn og ungdom må det innhentes samtykke fra foresatte. Ved felles foreldreansvar må det foreligge samtykke fra begge foresatte. Fra barnet er i stand til å danne seg egne synspunkter på helsehjelpen/vaksinasjon skal barnet få informasjon og mulighet til å si sin mening før samtykke gis. Det gjelder senest fra barnet fyller 7 år. Det skal legges vekt på hva barnet mener ut fra alder og modenhet. Fra barnet er 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener. Vaksinering er frivillig.
- Samtykkeskjema - vaksinasjon av barn i alderen 6 måneder til og med 4 år (fhi.no)
- Samtykkeskjema - vaksinasjon av barn og unge i alderen 5 til og med 15 år (fhi.no)
- Publikumsinformasjon og tilpasset materiell: Vaksinasjon av barn og unge (Inkludert spørsmål og svar om vaksinering av ungdom 12-15 år)
Hvordan finner barn og unge dokumentasjon på sin vaksinasjonsstatus?
Siden helserettslig myndighetsalder i Norge er 16 år, har ikke foreldre tilgang til barnas vaksinasjonsstatus etter deres 16-årsdag. Buypass ID tilbys personer fra fylte 13 år. Ungdom som har en slik ID kan selv sjekke sine vaksiner ved å logge inn på vaksinetjenesten (helsenorge.no). Ungdom mellom 16 og 18 år som ikke har BuyPass ID, kan bestille vaksinasjonskort direkte fra Folkehelseinstituttet.
Vaksinasjon av barn og ungdom med alvorlig grunnsykdom
Barn og unge har svært lav sannsynlighet for å bli innlagt i sykehus på grunn av covid-19-infeksjon. Dette gjelder også de med alvorlig grunnsykdom. Enkelte barn med alvorlig grunnsykdom kan likevel ha større nytte av den beskyttelsen koronavaksinen gir enn friske barn.
Grunnsykdommer hos barn og unge som gjør at koronavaksine er særlig aktuelt:
- Organtransplantasjon (f.eks. hjerte, nyre, lever etc.).
- Immunsvikt (eksempelvis medfødt immunsvikt eller bruk av medikamenter som gir betydelig systemisk immunsuppresjon)
- Hematologisk kreftsykdom (f.eks. leukemi, lymfom) siste fem år
- Annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet (innen siste seks måneder) behandling mot kreft - spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift
- Nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller nedsatt lungefunksjon
- Kronisk nyresykdom med betydelig nedsatt nyrefunksjon
- Alvorlig hjertesykdom (barn med hjertesvikt, alvorlig pulmonal hypertensjon, cyanose, ettkammer-sykdom/«Fontan-barn»)
- Alvorlig lungesykdom (f.eks. cystisk fibrose, svært alvorlig astma med forverringer som har behøvd akutt sykehusinnleggelse siste året)
- Annen svært alvorlig sykdom. Vaksinasjon i slike tilfeller vurderes individuelt av barnelege.
Individuelle vurderinger av videre vaksinasjon av personer med alvorlig svekket immunforsvar
Mange i denne gruppen vil ha oppnådd god beskyttelse dersom de har fulgt de gjeldende anbefalingene, mens f.eks enkelte av de organtransplanterte, kan selv etter fire og fem doser ikke ha oppnådd god nok immunrespons og kan derfor ha behov for ytterligere doser. Gitt dagens kunnskap er det FHIs vurdering at det ikke er behov for en generell anbefaling om ytterligere doser utover det som allerede er anbefalt til personer med alvorlig svekket immunforsvar.
Dette er imidlertid en heterogen gruppe og behovet for videre vaksinasjon kan være avhengig av mange individuelle faktorer. Behandlende lege med god innsikt i pasientens livssituasjon og helsetilstand, kan gjøre individuelle vurderinger av behov for videre vaksinasjon av personer med alvorlig svekket immunforsvar. Disse vurderingene vil det være naturlig at primært gjøres av sykehusspesialist.
I tilfeller hvor behandlende lege vurderer at det er behov for ytterligere doser utover de som allerede er anbefalt til personer med alvorlig svekket immunforsvar, bør det dokumenteres i form av et brev som kan medbringes til det kommunale vaksinasjonstilbudet om ikke vaksinen tilbys på sykehuset.
Vaksinasjon av svært skrøpelige og syke pasienter
For de aller fleste som er eldre og lever med skrøpelighet, vil eventuelle bivirkninger av vaksinen mer enn oppveies av redusert risiko for å bli alvorlig syk av covid-19. For dem med aller mest alvorlig skrøpelighet, kan imidlertid selv relativt milde vaksinebivirkninger få alvorlige konsekvenser. For dem som uansett har svært kort gjenstående levetid, kan gevinsten av vaksine være marginal eller irrelevant. For svært skrøpelige pasienter (f.eks. svarende til Clinical Frailty Scale 8 eller høyere) og terminalt syke pasienter, anbefales derfor en nøye avveiing av nytte versus ulempe ved vaksinering.
I en debattartikkel publisert 27.01.2021 i Tidsskrift for norsk legeforening, diskuterer representanter fra de geriatriske fagmiljøene i Norge momenter til hjelp for seleksjon av sykehjemsbeboere for vaksinering [7].
Samtidig bruk av koronavaksiner og andre vaksiner (generelt)
Det foreligger lite kunnskap om samtidig bruk av koronavaksine og andre vaksiner. Samtidig bruk av vaksiner kan bidra til forsterking av kjente bivirkninger, og det kan i tillegg være vanskeligere å vurdere hvilken vaksine som bidrar til symptomene. Siden vi foreløpig har begrenset erfaring, bør koronavaksiner derfor fortrinnsvis ikke gis samtidig med andre vaksiner enn inaktivert influensavaksine. Ved sterk indikasjon for å gi andre vaksiner tett opptil en koronavaksine, er det en fordel å gi vaksinene med så langt intervall som mulig, og vi anbefaler minimum en uke.
Når det gjelder inaktivert influensavaksine (uten adjuvans) vurderer Folkehelseinstituttet at personer i risikogruppene kan få dette samtidig med koronavaksine. Det gjelder imidlertid ikke samvaksinering med adjuvantert influensavaksine hos sykehjemsbeboere. Adjuvantert influensavaksine gir bedre effekt i denne gruppen, men har noe høyere bivirkningsfrekvens enn tradisjonell influensavaksine uten adjuvans. Disse bivirkningene kan forsterkes av samvaksinering med koronavaksine, og for skrøpelig pasienter bør dette derfor unngås. For å forenkle vurderingen for hver enkelt pasient kan det enkleste være å ikke samvaksinere med koronavaksine i sykehjem. Intervall mellom koronavaksine og influensavaksine med adjuvans bør være på minimum 1 uke.
Det er foreløpig ikke tilstrekkelig dokumentasjon til å anbefale samvaksinering med pneumokokk- og koronavaksine.
For øvrig anbefaler vi å følge rådene beskrevet i kapittel om intervall mellom vaksinedoser.
Beskyttelse etter vaksinasjon
De første store kliniske studiene med mer enn 30 000 deltagere i hver studie viste at 2 doser med Comirnaty 30 µg/dose eller Spikevax 100 µg/dose ga henholdsvis 95% og 94% beskyttelse mot symptomatisk covid-19 forårsaket av den opprinnelige villtypevarianten av SARS-CoV-2-viruset. Graden av beskyttelse mot infeksjon og milde symptomer har imidlertid avtatt både fordi nivåene av antistoffer som vaksinasjon gir faller over tid og nye virusvarianter er i stand til å unnslippe antistoffene. De oppdaterte vaksinene gir høyere nivåer av nøytraliserende antistoffer mot BA.4-5 og flere andre varianter (BA.2.75.2, BQ.1.1 og XXB.1) enn den opprinnelige vaksinen når den gis som oppfriskningsdose. Økt nivå av nøytraliserende antistoffer kan gi bedre beskyttelse mot infeksjon og lette symptomer, men dette er foreløpig ikke vurdert i de kliniske studiene, og det er ikke avklart hvor mye bedre denne beskyttelsen er og hvor lenge den varer.
Vaksinebeskyttelsen mot alvorlig sykdom ser ut til å vare betydelig lenger og er i mindre grad påvirket av nye virusvarianter. Men også beskyttelse mot alvorlig sykdom vil avta over tid, særlig hos eldre og risikogrupper med svekket immunforsvar. Disse gruppene vil derfor ha behov for oppfriskningsdoser for å opprettholde beskyttelsen mot alvorlig sykdom.
Antistoffmåling etter vaksinasjon
Antistoffmåling for å vurdere beskyttelse etter vaksinasjon med koronavaksine anbefales foreløpig ikke. Det er foreløpig ikke definert et minste antistoffnivå som gir beskyttelse mot SARS-CoV-2-infeksjon (såkalt korrelat til beskyttelse). I tillegg til antistoffer, antas det for eksempel at forsvarsceller (T-celler) vil være viktige i beskyttelse mot covid-19-sykdom.
Bestilling og utlevering
Informasjon om vaksiner som ikke lenger er i bruk i koronavaksinasjonsprogrammet
Nuvaxovid (Novavax)
Nuvaxovid er ikke lenger i bruk i det norske vaksinasjonsprogrammet. Råd om bruk ble flyttet hit:
Vaxzevria (AstraZeneca)
Vaxzevria er ikke i bruk i det norske vaksinasjonsprogrammet. Råd om bruk ble flyttet hit:
COVID-19 Vaccine Janssen (Janssen-Cilag)
Janssen-vaksinen er ikke i bruk i det norske vaksinasjonsprogrammet, og ikke lenger mulig å bestille fra FHI. Råd om bruk ble flyttet hit: