Bivirkninger eller symptomer etter koronavaksinasjon
Artikkel
|Oppdatert
Koronavaksinene kan gi bivirkninger, men de er stort sett milde eller moderate, og går over etter noen dager. For noen vil symptomene være mer kraftige. Det er tett oppfølging av bivirkninger meldt etter koronavaksinene.
Fra høsten 2023 er det kun oppdatert variantvaksine Comirnaty (BioNTech/Pfizer) som benyttes i det norske koronavaksinasjonsprogrammet.
Følgende koronavaksiner har vært tilbudt i vaksinasjonsprogrammet tidligere:
- Spikevax (Moderna)
- Nuvaxovid (Novavax)
- Vaxzevria (AstraZeneca): vaksinen ble tatt ut av det norske vaksinasjonsprogrammet i mai 2021 (regjeringen.no)
I tillegg har en vaksine vært tilgjengelig utenom vaksinasjonsprogrammet i en kortere periode: Jcovden (Janssen).
Koronavaksinene kan gi bivirkninger hos mange av de vaksinerte, men de er stort sett milde/ moderate og går over etter noen dager. For noen vil symptomene kunne være mer kraftige. mRNA-vaksinene ser ut til å gi mer av de vanlige vaksinebivirkningene enn det man er vant til for andre vaksiner. Nuvaxovid ga generelt noe mildere bivirkninger og med kortere varighet enn mRNA-vaksinene. Bivirkningene oppstår som regel i løpet av de første 1-2 dagene etter vaksinasjon. Vanlige bivirkninger er smerter og hevelse på injeksjonsstedet, tretthet, hodepine, muskelsmerter, frysninger, leddsmerter og feber. Allergiske reaksjoner forekommer hos enkelte. Det er god kunnskap om vanlige bivirkninger etter vaksinasjon, men nye sjeldne bivirkninger kan ikke utelukkes.
Blant de mer sjeldne bivirkningene som er rapportert etter mRNA-vaksinene og Nuvaxovid er betennelse i hjertemuskelen (myokarditt) og betennelse i hjerteposen (perikarditt). Tilstanden gir brystsmerter, tungpust, hjertebank og feber. Ved slike symptomer må man oppsøke lege for å bli undersøkt. Tilstanden oppstår oftest hos ungdom og unge voksne og symptomene kommer vanligvis innen to uker etter vaksinering. En nordisk studie har vist at myokarditt forekommer noe oftere etter bruk av Spikevax (Moderna) enn etter Comirnaty (BioNTech/Pfizer). Folkehelseinstituttet har derfor anbefalt at personer under 30 år får Comirnaty fremfor Spikevax.
Mange har meldt om menstruasjonsforstyrrelser etter koronavaksine. Folkehelseinstituttet bruker befolkningsundersøkelser for å få svar på spørsmål om det kan være sammenheng mellom koronavaksinene og disse symptomene. De første resultatene fra disse undersøkelsene viste at flere rapporterte om mer kraftig menstruasjonsblødning etter at de ble vaksinert med koronavaksine, og kraftige menstruasjonsblødninger er senere oppført som en mulig bivirkning i produktinformasjonen til mRNA-vaksinene. Les mer om hvordan bivirkningssignaler følges opp i tekstboksen nedenfor.
Når store deler av befolkningen blir vaksinert, vil mange oppleve vanlige sykdommer og plager i tiden etter vaksinering. Symptomer som oppstår i tiden etter vaksinasjon skyldes derfor ikke alltid vaksinen. Det kan være vanskelig å avgjøre om symptomer på infeksjoner eller andre sykdommer/plager er forårsaket av vaksinen eller om det er tilfeldig sammenfall i tid. Jo lenger tid det går jo mindre sannsynlig er det at vaksinen er årsaken. Dersom du opplever uventede, kraftige eller langvarige symptomer etter vaksinasjon, bør du kontakte lege eller annet helsepersonell for vurdering og råd. Helsepersonell har plikt til å melde fra om alvorlige eller ukjente reaksjoner som de mistenker skyldes vaksine. Du kan også selv sende inn melding via skjema på helsenorge.no.
Mer informasjon om bivirkninger og oppfølging av bivirkninger etter koronavaksinasjon:
- Slik overvåkes bivirkninger av legemidler (Direktoratet for medisinske produkter)
- Fakta om godkjente koronavaksiner (Direktoratet for medisinske produkter)
- Koronavaksiner og betennelse i hjertet (Direktoratet for medisinske produkter)
- Koronavaksiner og menstruasjonsforstyrrelser (Direktoratet for medisinske produkter)
- Kraftige menstruasjonsblødninger føres opp som bivirkning av koronavaksiner (Direktoratet for medisinske produkter)
Oppfølging av bivirkninger
Når vaksiner utvikles, er målet alltid at vaksinene skal gi best mulig effekt med minst mulig bivirkninger. Selv om man tester de nye vaksinene grundig, vil man aldri kunne sikre seg helt mot sjeldne bivirkninger. Noen bivirkninger oppdages først når vaksinen tas i bruk og er gitt til mange flere og mer varierte grupper enn i studiene. Derfor overvåker Direktoratet for medisinske produkter, sammen med Folkehelseinstituttet innkomne bivirkningsmeldinger for å kunne avdekke eventuelle uventede bivirkninger etter at vaksinene er tatt i bruk. Det er også et utstrakt internasjonalt samarbeid med de andre landene som tar i bruk de samme vaksinene. I tillegg blir vaksineprodusentene pålagt å gjøre nye systematiske sikkerhetsstudier.
Hva skjer med bivirkningsmeldingene?
Folkehelseinstituttet behandler vaksinebivirkninger meldt fra helsepersonell og Direktoratet for medisinske produkter (DMP) behandler meldinger fra innbyggere. Alle meldinger samles i Bivirkningsregisteret hos DMP. Direktoratet for medisinske produkter har siden januar 2021 regelmessig publisert rapporter med oversikt over meldinger om mistenkte bivirkninger etter vaksinasjon i Norge.
Det kan være vanskelig å vurdere om en hendelse etter vaksinasjon skyldes vaksinen, eller om den tilfeldigvis oppsto i nær tidssammenheng. Det er derfor viktig å kontakte lege ved bekymringsfulle symptomer, slik at behandlingstrengende sykdom ikke blir oversett. Det kan være vanskelig å konkludere sikkert om en hendelse skyldes vaksine eller tilfeldigheter basert på én eller noen få enkelthendelser.
Hvor lenge etter vaksinasjon kan man forvente bivirkninger?
Over 13 millioner doser med koronavaksine er satt i Norge, og nesten 14 milliarder doser er satt globalt. Dette gir god innsikt og kunnskap om bivirkninger etter koronavaksinasjon.
Uvanlig med bivirkninger senere enn 6 uker etter vaksinasjon
Både for koronavaksinene og andre vaksiner er det vanlig at eventuelle bivirkninger oppstår de første dagene og innen de første to ukene etter vaksinasjon. De fleste vaksinebivirkninger er forbigående og varer i noen dager (1-3 dager). I sjeldne tilfeller kan det oppstå langvarige bivirkninger som varer mer enn 3 måneder.
Det er svært uvanlig at bivirkninger oppstår mer enn 6 uker etter vaksinasjon.
Denne kunnskapen støtter seg på bivirkningsovervåkning over flere tiår og data fra bruk av mange ulike vaksiner over hele verden. Hvert år siden 1952 har det blitt satt hundretusener av vaksinedoser gjennom det norske barnevaksinasjonsprogrammet. I tillegg får en stor andel av befolkningen årlig influensavaksine, og voksne anbefales jevnlige oppfriskningsdoser av flere vaksiner.
Av alle vaksiner og vaksinetyper som er gitt i Norge er det bare én vaksine som er registrert med alvorlig bivirkning mer enn 6 uker etter vaksinasjon. Det var vaksinen Pandemrix som ble tilbudt under svineinfluensa-pandemien i 2009/2010, hvor enkelte barn og unge utviklet narkolepsi etter vaksinasjon. Av 700 000 vaksinerte under 30 år fikk 56 diagnosen narkolepsi. I samme aldersgruppe ble 60 000 registrert med influensasykdom og 16 av de uvaksinerte utviklet også narkolepsi. Mer detaljer om dette:
- Narkolepsi etter svineinfluensapandemien
- Hvor lenge etter vaksinasjon kan man forvente bivirkninger?
Studiedeltagere i kliniske studier følges opp
Når nye vaksiner utvikles gjennomføres store kliniske studier ofte med flere tusen personer og det er svært strenge internasjonale krav til oppfølging av studiedeltagerne med tanke på bivirkninger. Kliniske studier gir oss derfor god kunnskap om de vanligste bivirkningene.
For koronavaksiner er vaksineprodusenten pålagt å følge opp studiedeltagerne i minimum ett år etter vaksinasjon, for å få mer kunnskap om effekt av vaksinen og for å fange opp eventuelle langvarige bivirkninger.
Mistanke om nye bivirkninger
Mistanke om nye bivirkninger, såkalte bivirkningssignaler, kan oppstå på forskjellige måter – for eksempel ved at folk og helsepersonell rapporterer mistenkte bivirkninger, såkalt spontanrapportering, eller ved at forskere publiserer ny kunnskap i fagfellevurderte medisinske tidsskrifter.
Det er Direktoratet for medisinske produkter som følger opp bivirkningssignaler i Norge, og Folkehelseinstituttet bistår i arbeidet.
Det foregår et utstrakt internasjonalt samarbeid for å fange opp mulige nye bivirkninger og følge opp signaler vi får om dette. Signalene må undersøkes nærmere, før det kan vurderes om det er en mulig årsakssammenheng med vaksinasjon eller ikke. Undersøkelsen skal både være grundig og skje raskt. Som regel vil man ikke ha kunnskap om hva som utløser en eventuelt ny bivirkning, når og hvor ofte de oppstår, og om det er spesielle grupper som er mer utsatt for bivirkninger enn andre. Dette er noe av det viktigste undersøkelsen forsøker å avdekke.
Det er svært viktig å kunne sammenligne forekomst av en mulig bivirkning hos de som har fått vaksinen med forekomsten av samme tilstand hos de som ikke har fått vaksinen. Siden veldig mange i Norge nå har fått koronavaksine, er det få uvaksinerte å sammenlikne med. Da er gode helseregisterdata og studier fra før pandemien vesentlig for å kunne sammenligne vanlig forekomst av ulike sykdommer i befolkingen før og etter koronavaksinasjon startet.
Gode helseregistre og samarbeid gir oss mulighet til å reagere raskt
Tilgang til gode helsedata i FHI sitt beredskapsregister Beredt C19 har gitt oss nye muligheter til å utrede signaler om bivirkninger, og følge med på endringer i forekomst av ulike sykdommer i befolkningen. Dersom det meldes mange tilfeller av en spesiell sykdomstilstand etter vaksinasjon vil man ved hjelp av helseregisterdata raskt kunne undersøke om antall tilfeller med sykdomstilstanden er høyere blant de som har fått vaksinen enn det som er vanlig. Beredskapsregisteret er et midlertidig register som ble etablert i forbindelse med pandemien, og opplysningene skal slettes når pandemien er over og evaluert (foreløpig slettedato for opplysningene er 30.06.2024)
FHI samarbeider med andre nordiske land om undersøkelser av signaler for å få et større, felles tallgrunnlag. På den måten økes muligheten til å oppdage eventuelle endringer i forekomst av sjeldne bivirkninger. Sammenstilling av data fra nasjonale helseregistre i flere nordiske land har vært viktig i utredningen av sjeldne mistenkte bivirkninger etter koronavaksinasjon.
Stoppet vaksinasjon med AstraZeneca
Ett eksempel på dette, var da vaksinasjon med Vaxzevria (AstraZeneca) ble stanset i mars 2021. Etter de første varslene om en alvorlig tilstand med blodpropp, lavt antall blodplater og blødninger (VITT), ble helseregisterdata fra Norge og Danmark sammenstilt. Sammenstillingen viste økt risiko for denne alvorlige og uvanlige tilstanden hos vaksinerte sammenlignet med ikke-vaksinerte. Vaxzevria ble permanent tatt ut av det norske koronavaksinasjonsprogrammet i mai 2021 som følge av disse bivirkningene.
Store pågående befolkningsundersøkelser gir viktig innsikt
I Norge følges også signaler om andre symptomer eller diagnoser som ikke fanges opp i helseregisterdata fordi dekkende diagnosekode mangler eller pasienten ikke har oppsøkt helsetjenesten. FHI gjør dette gjennom store befolkningsundersøkelser (kohortstudier).
Da signalet om menstruasjonsforstyrrelser dukket opp i spontanrapporteringssystemet til Direktoratet for medisinske produkter, ble spørsmål om menstruasjon raskt inkludert til de kvinnelige deltakerne i disse studiene. De første resultatene fra undersøkelsene i januar 2022 viste at koronavaksinasjon kan påvirke menstruasjonen hos unge kvinner 18-30 år. Etter en gjennomgang av tilgjengelige data, inkludert rapporterte bivirkningsmeldinger fra de europeiske landene, kliniske studier og medisinsk litteratur, ble kraftige menstruasjonsblødninger oppført som en mulig bivirkning med ukjent frekvens i preparatomtalen og pakningsvedlegget til Comirnaty (BioNTech/Pfizer) og Spikevax (Moderna) i oktober 2022.
Det er senere publisert resultater fra analyser som viser sammenheng mellom koronavaksinasjon og blødningsforstyrrelser i andre aldersgrupper. Blant annet er det rapportert om uventede underlivsblødninger etter koronavaksinasjon hos kvinner som har sluttet å menstruere på grunn av overgangsalder eller fordi de bruker hormonpreparater. Oppfølging av dette pågår fortsatt. Hvorvidt legemiddelmyndighetene vil anse uventet blødning hos kvinner som ikke menstruerer som en mulig bivirkning, og inkludere denne i produktinformasjonen er ikke avgjort.
- Koronavaksiner og menstruasjonsforstyrrelser (Direktoratet for medisinske produkter)
- Økt forekomst av menstruasjonsforstyrrelser hos unge kvinner etter vaksinasjon mot korona
- Økt forekomst av menstruasjonsforstyrrelser etter koronavaksinasjon hos jenter 12-15 år
- Underlivsblødning etter koronavaksinasjon hos kvinner som ikke menstruerer
Det er også samlet inn data om andre symptomer, blant annet langvarig hodepine, utmattelsestilstander og forverring av kroniske sykdommer. Analyser av dataene samlet inn i kohortstudiene pågår, og det er for tidlig å si noe om mulig sammenheng med vaksinasjon.
Antall bivirkningsmeldinger forventes å øke
Når så mange er vaksinert, vil vi motta meldinger om symptomer og sykdommer hvor det mistenkes sammenheng med vaksinen i lang tid fremover. Det er en naturlig følge av rapporteringssystemet.
Mistanke om sammenheng mellom en hendelse og vaksinasjon er tilstrekkelig for å melde, slik kan vi fange opp mulige bivirkninger som bør utredes nærmere. Meldinger om mistenkte bivirkninger gir nyttig kunnskap om vaksinene og er viktig for å gi gode vaksinasjonsråd. Målet er alltid at vaksinene skal gi best mulig effekt med minst mulig bivirkninger.
FHI vurderer at nytten for personer som anbefales nye doser av koronavaksine (beskyttelsen mot alvorlig koronasykdom) er mye større enn risikoen for alvorlige vaksinebivirkninger. Våre vurderinger er basert på den siste tilgjengelige kunnskapen om vaksinene og om koronasykdom.
Helsemyndighetene fortsetter å følge med både i Norge og resten av verden. Selv etter grundige studier før godkjenning kan vi aldri garantere at det ikke vil avdekkes sjeldne bivirkninger når vaksiner tas i bruk på store befolkningsgrupper. Løpende bivirkningsovervåking er derfor veldig viktig, og skulle det dukke opp nye signaler eller mistanke om bivirkninger som kan ha sammenheng med vaksinene, vil det undersøkes grundig.
