Bivirkninger eller symptomer etter koronavaksinasjon
Artikkel
|Publisert
Koronavaksinene kan gi bivirkninger, men de er stort sett milde eller moderate, og går over etter noen dager. For noen vil symptomene være mer kraftige. Det er tett oppfølging av bivirkninger fra koronavaksinene.
Koronavaksinene kan gi bivirkninger hos mange av de vaksinerte, men de er stort sett milde/ moderate og går over etter noen dager. For noen vil symptomene kunne være mer kraftige. mRNA-vaksinene ser ut til å gi mer av de vanlige bivirkningene enn det man er vant til for andre vaksiner. Nuvaxovid gir generelt noe mildere bivirkninger og med kortere varighet enn mRNA-vaksinene. Bivirkningene etter alle tre koronavaksinene oppstår som regel i løpet av de første 1-2 dagene etter vaksinasjon. Vanlige bivirkninger er smerter og hevelse på injeksjonsstedet, tretthet, hodepine, muskelsmerter, frysninger, leddsmerter og feber. Allergiske reaksjoner forekommer hos enkelte. Det er god kunnskap om vanlige bivirkninger etter vaksinasjon, men sjeldne bivirkninger kan ikke utelukkes.
Blant de mer sjeldne bivirkningene som er rapportert etter mRNA-vaksinene og Nuvaxovid er betennelse i hjertemuskelen (myokarditt) og betennelse i hjerteposen (perikarditt). Tilstanden oppstår oftest hos unge og unge voksne og symptomene kommer vanligvis innen to uker etter vaksinering. En nordisk studie har vist at myokarditt forekommer noe oftere ved bruk av Spikevax (Moderna) enn ved Comirnaty (BioNTech/Pfizer). Ved tilbud om koronavaksine til personer under 30 år anbefaler Folkehelseinstituttet derfor bruk av Comirnaty når de skal vaksineres. Det gjelder både menn og kvinner under 30 år.
De fleste som får perikarditt og myokarditt blir friske innen én måned. Tilstanden gir brystsmerter, tungpust, hjertebank og feber. Ved slike symptomer må man oppsøke lege for å bli undersøkt. Norske hjerteleger har vurdert at covid-19 sykdom kan gi mer alvorlig hjertepåvirkning hos enkelte, enn det som kan oppstå etter vaksinen, og at denne sjeldne bivirkningen ikke bør hindre ungdom i å få tilbud om vaksine.
Mange har meldt om menstruasjonsforstyrrelser etter koronavaksine. Folkehelseinstituttet bruker befolkningsundersøkelser for å få svar på spørsmål om det kan være sammenheng mellom koronavaksinene og disse symptomene. De første resultatene fra disse undersøkelsene hos unge kvinner viste at flere rapporterte om mer kraftig menstruasjonsblødning etter at de ble vaksinert med koronavaksine, og kraftige menstruasjonsblødninger er senere oppført som en mulig bivirkning i produktinformasjonen til mRNA-vaksinene. Oppfølging av dette pågår fortsatt. Les mer om hvordan bivirkningssignaler følges opp i tekstboksen nedenfor.
Når store deler av befolkningen blir vaksinert, vil mange oppleve vanlige sykdommer og plager i tiden etter vaksinering. Symptomer som oppstår i tiden etter vaksinasjon skyldes derfor ikke alltid vaksinen. Vaksinebivirkninger kan av og til være vanskelig å skille fra symptomer på infeksjoner eller andre sykdommer. Dersom du opplever uventede, kraftige eller langvarige symptomer etter vaksinasjon, bør du kontakte lege eller annet helsepersonell for vurdering og råd. Helsepersonell har plikt til å melde fra om alvorlige eller ukjente reaksjoner som de mistenker skyldes vaksine. Du kan også selv sende inn melding via skjema på helsenorge.no.
Mer informasjon om bivirkninger og oppfølging av bivirkninger etter koronavaksinasjon:
- Koronavaksinasjon kan påvirke menstruasjonen
- Informasjon om bivirkninger av koronavaksiner (legemiddelverket.no)
- Koronavaksiner og menstruasjonsforstyrrelser (legemiddelverket.no)
- Kraftige menstruasjonsblødninger føres opp som bivirkning av koronavaksiner (legemiddelverket.no)
Oppfølging av bivirkninger
Når vaksiner utvikles, er målet alltid at vaksinene skal gi best mulig effekt med minst mulig bivirkninger. Selv om man tester de nye vaksinene grundig, vil man aldri kunne sikre seg helt mot sjeldne bivirkninger. Noen bivirkninger oppdages først når vaksinen tas i bruk og gis til mange flere og mer varierte grupper enn i studiene.
Etter at vaksinene er tatt i bruk, overvåker Legemiddelverket sammen med Folkehelseinstituttet om det dukker opp uventede bivirkninger. Det er også et utstrakt internasjonalt samarbeid med de andre landene som tar i bruk de samme vaksinene. I tillegg blir vaksineprodusentene pålagt å gjøre nye systematiske sikkerhetsstudier.
Hva skjer med bivirkningsmeldingene?
Folkehelseinstituttet behandler bivirkningsmeldinger fra helsepersonell og Legemiddelverket behandler meldinger fra befolkningen. Alle meldinger legges inn i bivirkningsregisteret hos Legemiddelverket.
Legemiddelverket har i 2021 og 2022 regelmessig publisert rapporter med oversikt over meldinger om mistenkte bivirkninger etter vaksinasjon i Norge.
Meldinger fra helsepersonell blir fulgt opp og grundig vurdert for å finne ut om hendelsen kan skyldes vaksinen, eller om den tilfeldigvis oppsto samtidig med vaksinasjonen. Det er viktig å være oppmerksom på at hendelser som faller sammen i tid ikke nødvendigvis skyldes vaksinering. Derfor anbefales det at lege utreder om det kan være andre mulige forklaringer til plagene. Det kan i en del tilfeller være vanskelig å konkludere sikkert om en hendelse skyldes vaksine eller tilfeldigheter basert på én eller noen få enkelthendelser.
Langvarige bivirkninger og senbivirkninger
Nesten 12 millioner doser med koronavaksine er satt i Norge, og nesten 13 milliarder doser er satt globalt. Dette gir god innsikt og kunnskap om bivirkninger etter koronavaksinasjon.
Hva er forskjellen mellom langvarige bivirkninger og senbivirkninger?
Det er viktig å skille mellom langvarige bivirkninger og senbivirkninger.
- Langvarige bivirkninger er plager som varer lenge (mer enn 3 måneder)
- Senbivirkninger er plager som først oppstår mer enn seks uker etter vaksinasjon.
Uvanlig med bivirkninger senere enn to uker etter vaksinasjon
Både for koronavaksinene og andre vaksiner er det vanlig at eventuelle bivirkninger oppstår de første dagene og innen de første to ukene etter vaksinasjon. Det er uvanlig at bivirkninger oppstår mer enn 6 uker etter vaksinasjon, og slike plager omtales gjerne som en senbivirkning (se lenger opp).
Denne kunnskapen støtter seg på bred og lang erfaring fra bruk av mange ulike vaksiner over flere tiår, og fra alle doser som settes globalt. Hvert år siden 1952 har det blitt satt hundretusener av vaksinedoser gjennom det norske barnevaksinasjonsprogrammet. I tillegg får en stor andel av befolkningen årlig influensavaksine, og voksne anbefales jevnlige oppfriskningsdoser av flere vaksiner f.eks. reisevaksiner.
Senbivirkning etter vaksinasjon i Norge
Av alle vaksiner og vaksinetyper som er gitt i Norge er en vaksine registrert med alvorlig bivirkning mer enn 6 uker etter vaksinasjon. Det var vaksinen Pandemrix som ble tilbudt under svineinfluensa-pandemien i 2009/2010 hvor enkelte barn og unge utviklet narkolepsi etter vaksinasjon. 700 000 under 30 år ble vaksinert med Pandemrix og 56 fikk diagnosen narkolepsi. 60 000 i samme aldersgruppe ble registrert med influensasykdom og 16 av de uvaksinerte utviklet også narkolepsi. Mer detaljer om dette:
- Narkolepsi etter svineinfluensapandemien
- Hvor lenge etter vaksinasjon kan man forvente bivirkninger?
Studiedeltagere i kliniske studier følges opp i minimum ett år
Når nye vaksiner utvikles gjennomføres store kliniske studier med mange tusen personer og det er svært strenge internasjonale krav til utføring av slike studier. Kliniske studier gir oss god kunnskap om de vanligste bivirkningene.
Vaksineprodusenten er også pålagt å følge opp studiedeltagerne i minimum ett år etter vaksinasjon, for å få mer kunnskap om effekt av vaksinen og for å fange opp eventuelle langtidsbivirkninger.
Legemiddelverket har skrevet om Oppfølging av effekt, sikkerhet og kvalitet etter godkjenning (legemiddelverket.no).
Mistanke om nye bivirkninger kalles signaler
Mistanke om nye bivirkninger, såkalte bivirkningssignaler, kan oppstå på forskjellige måter – hos de som har fått vaksinen, forskere, eller helsepersonell. Dette fanges opp enten ved at forskere publiserer i fagfellevurderte medisinske tidsskrifter eller at folk og helsepersonell rapporterer mistenkt bivirkning, såkalt spontanrapportering.
Det er Legemiddelverket som følger opp bivirkningssignaler i Norge, og Folkehelseinstituttet bistår i arbeidet.
Det foregår et utstrakt internasjonalt samarbeid for å fange opp mulige nye bivirkninger og følge opp signaler vi får om dette. Signalene må undersøkes nærmere, før det kan vurderes om det er en mulig årsakssammenheng med vaksinasjon eller ikke. Undersøkelsen skal være både grundig og skje raskt. Som regel vil man ikke ha kunnskap om hva som utløser en eventuelt ny bivirkning, når og hvor ofte de oppstår, og om det er spesielle grupper som er mer utsatt for bivirkninger enn andre. Dette er noe av det viktigste undersøkelsen forsøker å avdekke.
Det er svært viktig å kunne sammenligne forekomst av en mulig bivirkning hos de som har fått vaksinen med de som ikke har fått den. Men siden veldig mange i Norge nå har fått koronavaksine, er det ikke så lett å sammenligne vaksinerte mot uvaksinerte. Da er gode helseregisterdata og studier vesentlig for å kunne sammenligne vanlig forekomst av ulike sykdommer i befolkingen før og etter koronavaksinasjon startet.
Gode helseregistre og samarbeid gir oss mulighet til å reagere raskt
Tilgang til gode helsedata i FHI sitt beredskapsregister Beredt C19 har gitt oss nye muligheter til å utrede signaler om bivirkninger, og følge med på endringer i forekomst av ulike sykdommer i befolkningen. Dersom det meldes mange tilfeller av en spesiell sykdomstilstand etter vaksinasjon vil man ved hjelp av helseregisterdata raskt kunne undersøke om antall tilfeller med sykdomstilstanden er høyere blant de som har fått vaksinen enn det som er vanlig.
FHI samarbeider med andre nordiske land om undersøkelser av signaler for å få et større, felles tallgrunnlag. På den måten økes muligheten til å oppdage eventuelle endringer i forekomst av sjeldne bivirkninger. Sammenstilling av data fra nasjonale helseregistre i flere nordiske land har vært viktig i utredningen av sjeldne mistenkte bivirkninger etter koronavaksinasjon.
Stoppet vaksinasjon med AstraZeneca
Ett eksempel på at dette fungerer godt, var da vaksinasjon med Vaxzevria (AstraZeneca) ble stanset i mars 2021. Da ble helseregisterdata fra Norge og Danmark sammenstilt, og viste økt risiko for en alvorlig og uvanlig blodpropptilstand i hjernen hos vaksinerte sammenlignet med ikke-vaksinerte. Vaxzevria ble tatt ut av det norske koronavaksinasjonsprogrammet i mai 2021 som følge av disse bivirkningene.
Unge under 30 år anbefales Comirnaty
Et annet eksempel er da det ble observert en forhøyet risiko for hjertebetennelse etter gjennomgått koronasykdom. De første signalene om at mRNA-vaksinene kunne gi betennelsestilstander i hjertet (myokarditt og perikarditt) kom i april 2021. Etter gjennomgang av bivirkningsdataene, ble myokarditt og perikarditt lagt til som sjeldne bivirkninger av mRNA-vaksinene Comirnaty (BioNTech/Pfizer) og Spikevax (Moderna), og vaksinasjonsanbefalingene ble endret.
Sammenstilling av helseregisterdata fra Norge, Sverige og Danmark viste høyere forekomst av disse relativt sjeldne betennelsestilstandene hos vaksinerte enn hos uvaksinerte. Risikoen er høyest etter andre dose for de under 30 år, særlig menn, og høyere etter vaksinasjon med Spikevax enn etter Comirnaty. Som et føre-var-prinsipp anbefalte derfor FHI at både kvinner og menn under 30 år burde velge Comirnaty fremfor Spikevax.
Store pågående befolkningsundersøkelser gir viktig innsikt
I Norge følges også signaler om mindre alvorlige bivirkninger som ikke nødvendigvis fører til at personer kontakter helsetjenesten. FHI gjør dette gjennom store befolkningsundersøkelser (kohortstudier).
Da signalet om menstruasjonsforstyrrelser dukket opp i spontanrapporteringssystemet til Legemiddelverket, ble spørsmål om menstruasjon raskt inkludert til de kvinnelige deltakerne i disse studiene. De første resultatene fra undersøkelsene viser at koronavaksinasjon kan påvirke menstruasjonen hos unge kvinner 18-30 år. FHI har på bakgrunn av dette gitt egne råd til de som har opplevd dette:
Etter en gjennomgang av tilgjengelige data, inkludert rapporterte bivirkningsmeldinger fra de europeiske landene, kliniske studier og medisinsk litteratur, ble kraftige menstruasjonsblødninger oppført som en mulig bivirkning med ukjent frekvens i preparatomtalen og pakningsvedlegget til Comirnaty (BioNTech/Pfizer) og Spikevax (Moderna) i oktober 2022. Det pågår fortsatt analyser for å undersøke om det er sammenheng mellom koronavaksinasjon og blødningsforstyrrelser i andre aldersgrupper. Det er også samlet inn data om andre symptomer, blant annet langvarig hodepine, utmattelsestilstander og forverring av kroniske sykdommer. Analyser av dataene samlet inn i kohortstudiene pågår, og det er for tidlig å si noe om mulig sammenheng med vaksinasjon.
Antall bivirkningsmeldinger vil fortsette å øke
Når så mange er vaksinert, vil vi motta meldinger om symptomer og sykdommer hvor det mistenkes sammenheng med vaksinen, i lang tid fremover. Det er en naturlig følge av rapporteringssystemet.
Mistanke om sammenheng mellom en hendelse og vaksinasjon er tilstrekkelig for å melde, slik kan vi fange opp mulige bivirkninger som bør utredes nærmere. Meldinger om mistenkte bivirkninger gir nyttig kunnskap om vaksinene og er viktig for å gi gode vaksinasjonsråd. Målet er alltid at vaksinene skal gi best mulig effekt med minst mulig bivirkninger.
FHI vurderer at nytten av de vaksinene vi bruker i Norge (beskyttelsen mot alvorlig koronasykdom) er mye større enn risikoen for alvorlige vaksinebivirkninger. Våre vurderinger er basert på den siste tilgjengelige kunnskapen om vaksinene og om koronasykdom.
Helsemyndighetene fortsetter å følge nøye med både i Norge og resten av verden. Selv etter grundige studier før godkjenning kan vi aldri garantere at det ikke vil oppstå sjeldne bivirkninger når vaksiner tas i bruk på store befolkningsgrupper. Løpende bivirkningsovervåking er derfor veldig viktig, og skulle det dukke opp nye signaler eller antydninger til bivirkninger som kan ha sammenheng med vaksinene, vil det undersøkes grundig.
