Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Spørsmål og svar om fugleinfluensa»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Spørsmål og svar om fugleinfluensa

Artikkel

Spørsmål og svar om fugleinfluensa

Her finner du spørsmål og svar om fugleinfluensa.

www.colourbox.com
www.colourbox.com

Her finner du spørsmål og svar om fugleinfluensa.


Generelle spørsmål om fugleinfluensa

Hva er fugleinfluensa?

Fugleinfluensa, også kalt aviær influensa, er en smittsom virussykdom som hovedsakelig rammer fugl, og som er forårsaket av et stort mangfold av influensa A-virus. Virusene er naturlig forekommende hos en rekke ville fugler, spesielt fugl som lever i og ved vann. Det kan oppstå smitte til fjørfeflokker og hos hønsefugl kan høypatogene varianter utvikle seg. Fugleinfluensa smitter sjelden over til mennesker. Ved nærkontakt med smittet fugl har det i noen tilfeller skjedd at andre dyr og mennesker er blitt smittet.

Hvordan skiller de ulike fugleinfluensavirusene seg fra vanlig influensavirus?

Influensavirus er vanlig forekommende også hos enkelte andre dyrearter, men det er hos ville fugler at det virkelig store utvalget av influensa A-virus finnes. Alle influensa A-virus hos mennesker kan spores tilbake til slike virus hos fugl. To typer influensa, influensa A og B, forårsaker årlige utbrudd av influensa hos mennesker, og det er kun to subtyper av influensa A som sirkulerer hos mennesker; influensa A(H1N1) og influensa A(H3N2). Én viktig forskjell mellom vanlig influensavirus og fugleinfluensavirus er at mennesker ikke er immune mot virus som bare har sirkulert hos fugler.

Hva betyr det at et fugleinfluensavirus kalles lavpatogent eller høypatogent?

Dersom fjørfeflokker smittes av influensavirus kan viruset opptre i to hovedformer: en lavpatogen form som gir lite sykdom, og en høypatogen form som kan være svært dødelig for fjørfe og skape store problemer for dyrehelse, landbruksnæringen og matsikkerhet. Det er ingen klar sammenheng mellom denne klassifiseringen hos fjørfe og den sykdomsfremkallende evnen hos mennesker. Det fins eksempler både på høypatogene virus hos fugl som gir ingen eller mild sykdom hos mennesker, og lavpatogene virus hos fugl som gir alvorlig sykdom hos mange av de menneskene som smittes.

Finnes det fugleinfluensa i Norge?

Et stort mangfold av lavpatogene fugleinfluensavirus, inkludert A(H5) og A(H7) finnes naturlig blant ande- og måkefugler i Norge. I 2008 ble det påvist lavpatogent H7-virus i en hobbybesetning med høns i Østfold. Høypatogen fugleinfluensa ble første gang påvist hos villfugl i Norge i november 2020. Viruset var av subtypen A(H5N8). I november 2021 ble det for første gang påvist høypatogen fugleinfluensa i kommersielt fjørfehold i Norge, da to verpehønsbesetninger i Rogaland fikk utbrudd av H5N1. Viruset ble også påvist blant villfugl. I sesongen 2021-2022 er det et pågående utbrudd av høypatogen fugleinfluensa blant ville fugler i Norge, inkludert på Svalbard og Jan Mayen, som også omfatter rovfugler og sjøfugl. To ulike virus, H5N1 og H5N5, er påvist. Et fåtall syke rødrever har også fått påvist H5N1. 

Kan mennesker smittes av fugleinfluensa?

Fugleinfluensa er en sykdom hos fugl. Mennesker kan i svært sjeldne tilfeller smittes av fugleinfluensa. Risiko for dette er svært lav. Fugleinfluensa er aldri påvist hos mennesker i Norge. Siden slike virus hos fugl alltid er i endring og kan utvikle nye egenskaper, anbefales det likevel å ta noen enkle forholdsregler for å beskytte seg mot smitte.

Hvordan kan man forebygge smitte av fugleinfluensa?

Unngå å ta på syke eller døde fugler. Vask hendene etter kontakt med fugl.  Personer som må håndtere fugl eller andre dyr med mistenkt eller bekreftet fugleinfluensa bør bruke beskyttelsesutstyr. Ved reise til land hvor fugleinfluensavirus påvises jevnlig, anbefales i tillegg å unngå steder hvor det holdes fjørfe og markeder med levende fugler. Man bør også unngå å ta på overflater som ser ut til å være kontaminert med avføring og sekret fra fjørfe. Ellers er det viktig å praktisere god håndhygiene og adekvat varmebehandling av kjøtt, egg og andre produkter fra fugl.

Kan fugleinfluensautbrudd gi opphav til en ny pandemi?

Ethvert influensavirus fra fugl og pattedyr (for eksempel svin) som utvikler evnen til å smitte mennesker innebærer en teoretisk risiko for pandemi. Fugleinfluensa (influensa A) av subtype H1, H2 og H3, har gjennom historien gitt opphav til pandemier hos mennesker. Så langt man vet har ingen av de øvrige subtypene av influensa A hittil vist seg å kunne etablere effektiv smitte mellom mennesker.

Spørsmål om influensa A (H5)

Hva er influensa A(H5)-virus?

Dette er en gruppe influensavirus som normalt sirkulerer blant fugler. Det finnes mange ulike varianter av H5-virus rundt om i verden. De færreste av disse forårsaker smitte eller alvorlig sykdom hos mennesker. Et unntak er H5N1-viruset som sirkulerer blant fjørfe i Asia, Midtøsten og Afrika, og som kan gi opphav til alvorlig sykdom både hos fugler og i enkelte tilfeller andre dyr og mennesker.

H5N1-viruset som forårsaker det omfattende pågående utbruddet hos fugler i Europa og USA sesongen 2021-2022 tilhører en egen undergruppe av H5-virus (2.3.4.4b). Denne gruppen H5-virus kan også en sjelden gang smitte til mennesker, men har så langt bare forårsaket et fåtalls tilfeller på verdensbasis, der alle hadde ingen eller milde symptomer.

Hvor i verden finnes influensa A(H5)-virus?

Verdens dyrehelseorganisasjon (WOAH) følger smittesituasjonen globalt hos fugl. Veterinærmyndighetene i ulike land rapporterer påvisninger av fugleinfluensa til WOAHs overvåkingssystem World Animal Health Information System (WAHIS). I Norge er det Veterinærinstituttet som overvåker fugleinfluensa i samarbeid med Mattilsynet og som er nasjonalt referanselaboratorium for aviær influensa.

På begynnelsen av 2000-tallet spredte en bestemt høypatogen variant av H5N1-virus seg fra Sørøst-Asia til andre deler av Asia, og videre til Europa og Afrika. Siden den gang har dette A(H5N1)-viruset etablert seg i fjørfebestandene i deler av Asia, Afrika og Midtøsten, etter at de først ble påvist i Sør-Kina og Hongkong i 1996/97.

Dette viruset blandet seg med andre influensavirus hos fugl, slik at en rekke andre H5-virus oppstod (for eksempel H5N2, H5N6 og H5N8-virus) der H5-delen stammer fra det asiatiske høypatogene H5N1-viruset. I og med at disse virusene har en annen miks av virusgener er det ikke sikkert at de alle har samme evne til å smitte og gi sykdom hos mennesker. Et H5N6-virus blant annet sett i Kina, har gitt smitte og alvorlig sykdom hos mennesker, mens dette ikke er sett for de omtalte H5N2- og H5N8-virusene.

I 2014 spredte et høypatogent A(H5N8)-virus seg fra Asia til ville fugler og fjørfe i Europa. Et beslektet virus forårsaket også et stort utbrudd i 2016. Sesongen 2020-2021 var det et omfattende utbrudd av høypatogent A(H5N8)-virus blant fugl i Europa. I tilknytning til dette ble det i november 2020 for første gang påvist høypatogen fugleinfluensa hos villfugl i Norge. Høsten 2021 var utbruddene hos fugl i Europa dominert av A(H5N1), og i november 2021 ble det for første gang påvist høypatogen A(H5N1) i kommersielt fjørfehold i Norge.

I 2022 er det et pågående og svært omfattende utbrudd av fugleinfluensa blant ville fugler og fjørfe i Europa som også rammer villfugler i Norge inkludert på Svalbard og Jan Mayen. Utbruddet domineres av høypatogen H5N1. Viruset har også spredt seg til fugler i Nord-Amerika. I Norge er det også påvist høypatogent H5N5 hos fugler, særlig i nordlige strøk. 

Kan influensa A(H5)-virus smitte til mennesker, og er det i så fall farlig for mennesker?

Fugleinfluensa er en sykdom som først og fremst rammer fugler. Det finnes en rekke ulike A(H5)-virus hos fugl, bare noen få av disse kan en sjelden gang smitte til mennesker. Risiko for smitte til mennesker med slike virus er generelt svært lav. Verdens helseorganisasjon (WHO) overvåker tilfeller av smitte med fugleinfluensa til mennesker. Folkehelseinstituttet følger med på smittefaren for mennesker i Norge og har diagnostikk tilgjengelig for påvisning av H5 og H7-virus ved det nasjonale referanselaboratoriet for influensa. Det er aldri påvist fugleinfluensa hos mennesker i Norge.

Tilfeller av smitte direkte fra fugl til mennesker med H5N1-virus ble første gang registrert i Hongkong i 1997. Den gang fant man 18 tilfeller, 6 av dem med dødelig utgang. Hurtig destruksjon av omkring 1,5 millioner fjørfe hindret den gang videre smitte blant mennesker. Smitte med H5N1 fra fugl har i etterkant forårsaket sporadiske infeksjoner og dødsfall hos mennesker i Asia, Afrika og Europa. I løpet av perioden fra 2003 til juni 2022 har WHO rapportert om 864 laboratoriebekreftede tilfeller av H5N1 fra 18 land. Av disse var det 456 som døde. Flest tilfeller ble rapportert fra Egypt og Indonesia. Det er ikke rapportert om vedvarende smitte mellom mennesker.

A(H5N6)-virus som finnes i fugl i Asia kan også i sjeldne tilfeller smitte til mennesker og forårsake alvorlig sykdom og noen ganger dødsfall. Selv om det totale antallet smittede har vært lavt har man sett en økning i antall tilfeller i 2021. Flertallet av tilfellene er rapportert fra Kina.

De høypatogene H5-virusene som har dominert de omfattende utbruddene blant fugl i Europa de siste årene tilhører en egen undergruppe av H5-virus. Det har vært enkelte tilfeller av smitte til mennesker, men dette forekommer svært sjelden. A(H5N8) smittet i 2021 til 7 mennesker i Russland som var involvert i bekjempelsen av et utbrudd i kommersielt fjørfehold. I tillegg er det i forbindelse med det pågående utbruddet hos fugl i 2022 rapportert om påvisning av A(H5N1) hos to personer. Den ene var fra England og hadde tett og langvarig kontakt med tamender, mens den andre var fra USA og deltok i bekjempelsen av et utbrudd i et kommersielt fjørfehold. Personene som har blitt smittet med denne undergruppen av H5-virus har hatt ingen eller milde symptomer. Det har ikke vært påvist smitte til mennesker i Norge.

I forbindelse med det utbruddet av H5N1 hos fugl i Europa og USA er det også sett enkelte tilfeller av smitte til pattedyr, blant annet rev. Det er ikke rapportert om videre smitte fra pattedyr til mennesker i forbindelse med det pågående utbruddet. Det er tidligere bare unntaksvis rapportert om smitte med andre fugleinfluensavirus fra pattedyr til mennesker, for eksempel i USA i 2016, da en person ble smittet og fikk mild sykdom i forbindelse med utbrudd av et lavpatogent H7N2 på et hjem for katter («shelter») i New York. Det finnes også et eksempel på smitte fra sel til menneske med H7N7.

Hvordan blir mennesker smittet av influensa A (H5)-virus?

Fugleinfluensa kan en sjelden gang smitte til mennesker. Den vanligste smitteveien er gjennom direkte eller indirekte kontakt med syke og døde fugler eller deres luftveissekret eller avføring. Smitte mellom mennesker skjer bare unntaksvis. Våre slimhinner er generelt sett lite mottakelige for smitte. Det er oftest personer som jobber med (og ofte bor sammen med) fjørfe som blir smittet, da disse utsettes for større mengder virus. Har man ikke vært i kontakt med smittede dyr trenger man ikke bekymre seg for smitte.

Hva er de viktigste symptomene hos mennesker smittet med influensa A (H5)-virus?

Forskjellige H5-virus kan gi ulikt symptombilde hos mennesker og ha ulik alvorlighetsgrad. Infeksjoner uten symptomer kan forekomme, noen får en mild luftveisinfeksjon, mens andre kan få alvorlige sykdom med dødelig utgang. Symptomene kan være influensalignende som høy feber, hoste, sår hals, slapphet og muskelverk. Andre symptomer kan være magesmerter, brystsmerter og diaré. Utvikling av en alvorlig infeksjon i nedre luftveier med påfølgende pusteproblemer kan opptre nokså tidlig i forløpet, og kan resultere i lungesvikt og død. Enkelte ganger forekommer også nevrologiske komplikasjoner.

Finnes det behandling for influensa A(H5)-sykdom hos mennesker?

Det antivirale middelet oseltamivir brukes som forebygging og behandling mot influensa A-virus, inkludert A(H5), og kan redusere sjansen noe for alvorlig sykdom og død. Legemidlet har best effekt når det gis innen 48 timer etter symptomstart, men bør gis også senere i forløpet da infeksjonen kan være svært alvorlig.

Finnes det vaksine mot influensa A(H5)-virus?

Vaksiner mot influensavirus må lages mot hver enkelt virusvariant. Det vil si at sesonginfluensavaksinen ikke beskytter mot fugleinfluensavirus. Etter fugleinfluensautbruddet i Hong Kong i 1997 ble det startet et arbeid for å utvikle vaksine mot H5N1-viruset, men denne er per i dag ikke kommersielt tilgjengelig. Noen land, som for eksempel USA, har egne beredskapslagre av H5-vaksinen. Norge har per i dag ikke beholdning eller avtale om kjøp av H5-vaksine, men det foreligger avtaler om reservasjon av produksjonskapasitet og eventuelt kjøp av vaksine i tilfelle pandemi forårsaket av et nytt influensavirus. Disse vaksinene er utviklet ved bruk av ulike H5-virus.

Er det trygt å spise kjøtt, egg eller andre fjørfeprodukter med tanke på smitte?

Det er svært lite sannsynlig at mennesker kan bli smittet av fugleinfluensa ved å spise egg og kjøtt fra fjørfe i Norge. På reise til andre land anbefales det som alltid at kjøtt og egg bør være hygienisk tilberedt og kokt/oppvarmet til minst 70 grader. 

Spørsmål om influensa A (H7N9)

Hva er influensa A (H7N9)-virus?

Dette viruset tilhører en gruppe av influensavirus som normalt sirkulerer blant fugler. Influensa A (H7N9)-viruset er en undergruppe av H7-virus som finnes hos fugler i deler av verden, spesielt i Kina. Selv om noen H7-virus, slik som H7N2, H7N3 og H7N7, fra tid til annen har smittet til mennesker, så man ikke smittetilfeller med H7N9 virus inntil 2013, da dette for første gang ble rapportert fra Kina.

Kan mennesker smittes av A(H7N9)?

A(H7N9) er først og fremst et virus som finnes hos fugl, og som noen ganger gir sykdom hos fjørfe. Mennesker kan i sjeldne tilfeller bli smittet. Smitte til mennesker ble første gang påvist i Kina i 2013. Fra februar 2013 og frem til nå har WHO rapportert om totalt 1568 laboratoriebekreftede tilfeller, inkludert 615 dødsfall. Det siste smittetilfellet var i mars 2019.

Er kinesiske produkter trygge når man har tilfeller av influensasykdom med A(H7N9)-virus i landet?

Ja, man vil ikke bli smittet av varer produsert i Kina. WHO har ingen restriksjoner på handel med matvarer. Norge importerer ikke levende fjørfe fra Kina.

Er det trygt å reise til områder i Kina med influensavirus A(H7N9)?

WHO har ikke anbefalt noen reiserestriksjoner til eller fra Kina. FHI anser risikoen for å bli smittet med influensavirus A(H7N9) som svært lav.

Forekomsten av viruset blant fjørfe i Kina ser ut til å ha avtatt etter at det ble gjennomført en nasjonal vaksinasjonskampanje mot A(H7N9) som startet i 2017. I årene etter dette så man også en nedgang i smittetilfeller blant mennesker. Det er ikke påvist smitte til mennesker med A(H7N9) siden 2019.

For å forebygge smitte til mennesker med fugleinfluensa anbefales det generelt å følge noen reiseråd.

Kan A(H7N9) i Kina utvikle seg til å bli en pandemi (verdensomspennende)?

Ethvert influensavirus fra fugl og pattedyr (for eksempel svin) som utvikler evnen til å smitte mennesker innebærer en teoretisk risiko for pandemi. Om influensa A (H7N9)-viruset kan føre til en pandemi er usikkert. Foreløpig smitter det i liten grad til og mellom mennesker. Andre dyre-baserte influensavirus som kun sporadisk har smittet mennesker har ikke forårsaket pandemi.

Finnes det behandling for influensa A (H7N9)-infeksjon?

Laboratorieundersøkelser tyder på at legemiddelet oseltamivir (Tamiflu) virker mot influensa A (H7N9)-viruset. Legemiddelet kan korte ned, og trolig mildne, sykdomsforløpet noe. Dette legemiddelet fås kjøpt på resept og må gis innen 48 timer etter symptomstart for å få best mulig effekt, men bør også gis etter dette dersom det er en alvorlig infeksjon.

Finnes det en vaksine mot influensa A (H7N9)?

Det finnes ingen vaksine mot influensa A (H7N9)-virus i Norge. Vanlig sesonginfluensavaksine gir ikke beskyttelse mot dette viruset. WHO jobber med utvikling av vaksiner mot dette viruset.

Er det trygt å spise kjøtt og egg fra fjørfe?

Det er svært lite sannsynlig at mennesker kan bli smittet av fugleinfluensa ved å spise egg og kjøtt fra fjørfe i Norge. På reise til andre land anbefales det som alltid at kjøtt og egg bør være hygienisk tilberedt og kokt/oppvarmet til minst 70 grader. 

Hvordan blir mennesker smittet av influensa A (H7N9)-virus?

Mennesker kan en sjelden gang smittes av A(H7N9) etter kontakt med smittet fjørfe eller ved å få i seg virus som skilles ut fra smittede fugler og som finnes i miljøet, blant annet på markeder som selger levende fugler. Viruset er ikke påvist i Norge.

Har det tidligere vært tilfeller med sykdom forårsaket av H7-virus?

Fra 1996 til 2012 ble smitte med H7 influensavirus hos mennesker (H7N2, H7N3, og H7N7) rapportert i Nederland, Italia, Canada, USA, Mexico og Storbritannia. De fleste av disse sykdomstilfellene oppsto i forbindelse med utbrudd blant fjørfe. Symptombildet var hovedsakelig øyekatarr (konjunktivitt) og øvre luftveissymptomer av mild art, med unntak av ett dødsfall hos en veterinær i Nederland. I Norge er H7-virus påvist én gang i 2008 i en hønseflokk. Hønsene ble avlivet og viruset spredde seg ikke. H7N9-viruset fra Asia har aldri vært påvist i Norge.

Hva er de viktigste symptomene hos mennesker smittet med influensa A (H7N9)-virus?

Symptomer på infeksjon med A(H7N9) er feber, hoste og pustebesvær. Rask utvikling av lungebetennelse kan forekomme og noen ganger utvikles organsvikt. Blant laboratoriebekreftede tilfeller har dødeligheten (letaliteten) vært 39%.

Andre H7-virus kan gi alt fra ingen sykdom til øyekatarr og/eller milde luftveissymptomer, og i sjeldne tilfeller alvorlig sykdom.