Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Om Miljøbiobanken»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Om Miljøbiobanken

Artikkel

Om Miljøbiobanken

Vi utsettes daglig for miljøgifter; stoffer fra luft, mat, vann og forbrukerprodukter som kan være helseskadelige. Miljøgifter regnes som en av de største truslene mot kommende generasjoners helse. Miljøbiobanken overvåker hvor mye av aktuelle miljøgifter og andre uønskede stoffer vi får i oss og undersøker i hvilken grad disse kan øke risikoen for helseproblemer.

Miljøbiobanken er en delstudie av Den norske mor, far og barn undersøkelsen (MoBa).
Miljøbiobanken er en delstudie av Den norske mor, far og barn undersøkelsen (MoBa).

Vi utsettes daglig for miljøgifter; stoffer fra luft, mat, vann og forbrukerprodukter som kan være helseskadelige. Miljøgifter regnes som en av de største truslene mot kommende generasjoners helse. Miljøbiobanken overvåker hvor mye av aktuelle miljøgifter og andre uønskede stoffer vi får i oss og undersøker i hvilken grad disse kan øke risikoen for helseproblemer.


Innhold på denne siden

Hva er en human miljøbiobank?

I Miljøbiobanken samler vi blod- og urinprøver fra personer som bor i Norge. Ordet "human" tilsier at det handler om prøver fra mennesker og ikke fra dyr. "Bio" viser til at det handler om biologiske prøver, i dette tilfelle blod- og urinprøver. "Bank" betyr at prøvene skal lagres. Disse prøvene blir fordelt i små rør som fryses ned og deretter lagret over lang tid. Prøvene skal være tilgjengelig for forskning og helseovervåkning.

Hvem leverer inn prøver?

I 2016 inviterte vi om lag 9 000 mødre, fedre og barn i Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) til å sende inn prøver og svare på et spørreskjema. Rundt 1 800 personer deltok (hvorav rundt 660 mødre og deres barn og 500 fedre).

I 2021 starter vi en ny runde med innsamling av prøver til Miljøbiobanken. Vi inviterer alle som deltok i den forrige innsamlingen, i tillegg til andre familier fra MoBa (mor, far og barn).

Hva brukes prøvene til?

Miljøbiobanken studerer trender over tid, geografiske forskjeller og variasjon mellom individer. Prøver og spørreskjemaer som samles inn til Miljøbiobanken brukes også i studier som kan bidra til mer kunnskap om:

  • hvordan vi får i oss miljøgifter
  • grupper som utsettes for særlig store mengder miljøgifter
  • nye typer miljøgifter som bør følges opp
  • sammenhenger mellom miljøgifter og helse

Denne kunnskapen kan benyttes av helsemyndighetene i helseovervåking og er nyttig i forbindelse med risikovurderinger av miljøgifter. I tillegg kan vi følge med på om kostholdet gir tilstrekkelig mengder vitaminer og mineraler.

Hvorfor er Miljøbiobanken viktig?

Miljøgifter regnes som en av de største truslene mot kommende generasjoners helse. Ved hjelp av opplysninger og biologiske prøver som samles inn av Miljøbiobanken, kan vi fange opp helsetrusler på et tidlig tidspunkt.

Vi håper at mange av dem som leverer inn prøver, også vil levere inn prøver i framtida. På den måten er det mulig å følge med på hvordan nivåer av næringsstoffer, miljøgifter og andre uønskede stoffer i kroppen vår endrer seg over tid. Dersom vi finner nivåer som er foruroligende, bør dette følges opp med politiske tiltak, og vi vil på sikt kunne se om tiltak har effekt.

På hvilken måte har miljøbiobanker hatt betydning for folkehelsa?

På slutten av 1970-tallet fant forskere høyt blynivå i innsamlede blodprøver i USA. Funnene kunne knyttes direkte til helseskader hos barn. Dette førte til politiske tiltak for å fase ut bly i bensin. I dag har blynivåene i blod sunket i alle land som har innført blyfri bensin.  

En rekke av Folkehelseinstituttets studier på flammehemmere og per- og polyfluoralkyl stoffer (PFAS) har blitt brukt som grunnlag for at europeiske helsemyndigheter nå regulerer bruken av slike stoffer.

Slike eksempler viser at Miljøbiobanken kan bli et viktig verktøy både i det nasjonale og internasjonale arbeidet med miljø og helse.

Miljøbiobanken – En tidskapsel med informasjon om miljøgifter og vår helse

Miljøgifter regnes som en av de største truslene mot kommende generasjoners helse og det å kunne fange opp slike helsetrusler er derfor viktig. Prøver fra Miljøbiobanken kan brukes i pågående prosjekter, men størstedelen av prøvene skal langtidslagres som såkalte tidskapsler til bruk for fremtidige analyser. På denne måten kan vi lære mer om trender av miljøgifter over tid og deres effekter på vår helse. Utvikling av nye og mer sensitive analysemetoder vil gi prøvene i Miljøbiobanken mer betydning da man kan utføre bedre og flere analyser på tidligere innsamlede prøver.

Hva har prøvene samlet inn i 2016-17 blitt brukt til så langt?

En liten andel av prøvene fra barna samlet inn i 2016-17 har blitt brukt til analyse av en rekke kjente miljøgifter, men den største delen av prøven skal langtidslagres som såkalte tidskapsler. Det samme vil gjelde for prøvene som samles inn i 2021.

Miljøgiftene som har blitt analysert er:

Resultatene fra analysene av disse miljøgiftene kobles sammen med data fra spørreskjemaene som ble fylt ut samtidig som prøvene ble tatt, samt informasjon fra andre MoBa-spørreskjemaer. 

Resultatene har blitt brukt i tre forskningsprosjekter så langt:

CATCHUP: Et prosjekt finansiert av Norges forskningsråd som undersøker om eksponering for blandinger av miljøgifter i sårbare livsperioder (svangerskap og tidlig barndom) har betydning for vekst, vektutvikling og metabolske forstyrrelser i barndommen.

NON-PROTECTED: Et prosjekt finansiert av Norges forskningsråd som undersøker om nivået av miljøgiften PFAS i kroppen har betydning for utviklingen av antistoffer etter vaksinering i barndommen, og tarmfloraens rolle i dette.

European Human Biomonitoring Initiative (HBM4EU): Et prosjekt finansiert av EU som blant annet undersøker nivåer av en rekke miljøgifter i barn og ungdommer fra en rekke europeiske land. De norske dataene kommer fra Miljøbiobanken.

Kontaktinformasjon

Kontakt oss på e-post om du har spørsmål:

Dersom det haster, ring prosjektleder Line Småstuen Haug: 21 07 65 49