Bruk av befolkningsundersøkelser for å overvåke og forstå covid-19 i Norge
Artikkel
|Oppdatert
Bruk av befolkningsundersøkelser for å forstå covid-19, hvordan korona og vaksinasjon virker inn på folks helse, og for å måle beskyttelse mot korona.
Da pandemien nådde Norge i februar 2020, var det umiddelbart behov for informasjon om spredningen av covid-19. Mye informasjon kan hentes fra nasjonale registre, men registrene mangler detaljert informasjon om livssituasjon, symptomer på covid-19 hos alle pasienter, ettervirkninger av gjennomgått infeksjon, testatferd, karantenebruk, psykisk helse og mindre alvorlige bivirkninger av vaksiner. I tillegg er blodprøver og andre biologiske prøver nødvendige for å besvare mange spørsmål.
Bruk av befolkningsundersøkelser for å forstå covid-19
Ved å ta i bruk befolkningsundersøkelser får vi tilgang til informasjon om deltakernes helse, demografi og livssituasjon. Disse opplysningene er verdifull informasjon for å få kunnskap om hvordan korona og vaksinasjon virker inn på folks helse.
Fire undersøkelser brukes i dette arbeidet og deltakerne var i alderen 6-80 år i begynnelsen av pandemien:
- Den norske mor, far og barn undersøkelsen (MoBa)
- Den norske influensa undersøkelsen (NorFlu)
- Seniorkohorten
- UngVoksen
Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa):
MoBa ble planlagt på 1990-tallet, og rekrutterte i perioden 1999-2008 omtrent 280 000 personer. Dette var gravide kvinner, deres partnere og barn. Det ble etablert en biobank, og deltakerne ble fulgt med en rekke spørreskjemaer. MoBa har en rik biobank og betydelige mengder informasjon om deltakernes helse, demografi og livssituasjon fra opptil 20 år tilbake i tid. Hovedhensikten er å finne årsaker til sykdom.
Den norske influensastudien (NorFlu):
NorFlu ble etablert i 2010 etter influensapandemien, og består av 4500 kvinner som var gravide under den pandemien, og deres barn. Hovedhensikten er å forstå helsekonsekvensene av influensasykdom og vaksinasjon i svangerskapet. Også her ble det etablert en biobank, og sendt ut spørreskjemaer etter modell av MoBa. I 2014/2015 ble mer enn 600 av mødrene og barna invitert til klinisk undersøkelse og blodprøvetaking. Et spesielt fokus i NorFlu er å studere immunresponser etter vaksinasjon og infeksjon. I tillegg til antistoffanalyser er det derfor siden 2010 samlet immunceller fra deltakerne som muliggjør analyser av cellemedierte immunresponser.
Seniorkohorten:
Seniorkohorten har omtrent 5000 deltakere og ble etablert mot slutten av 2020, når det ble klart at koronavaksiner var tilgjengelig. Undersøkelsen ble etablert for å supplere NorFlu og MoBa aldersmessig, spesielt med tanke på immunrespons etter vaksinering.
Personene som deltar, var mellom 65-80 år da de ble rekruttert og tilfeldig trukket fra Folkeregisteret. Noen deltar med blodprøver, mens alle blir bedt om å svare på spørreskjemaer. Blodprøvene skal brukes til å se på immunforsvaret mot SARS-CoV-2.
UngVoksen:
UngVoksen har omtrent 12 000 deltakere og ble etablert i begynnelsen av 2021. Denne undersøkelsen ble også etablert for å supplere NorFlu og MoBa aldersmessig, med tanke på immunrespons etter vaksinering. Deltakerne var mellom 18-30 år da de ble rekruttert og tilfeldig trukket fra Folkeregisteret. Noen deltar med blodprøver, mens alle blir bedt om å svare på spørreskjemaer. Også i denne undersøkelsen samles immunceller for analyse for å se på immunresponser.
Bruk av MoBa og NorFlu for å forstå covid-19
I begynnelsen av koronapandemien spurte vi deltakere i MoBa og NorFlu hver 14. dag om symptomer via korte elektroniske spørreskjemaer på SMS. Det gir et befolkningsbasert bilde av symptomtrykket. En annen vesentlig opplysning fra disse undersøkelsene er beskrivelsen av symptomene i varighet, omfang og alvorlighetsgrad. Spesielt har det vært viktig å vise hvor stor andel av de smittede som har langvarige plager av ulik art.
Bruk av undersøkelsene for å forstå hvordan covid-19 og tiltakene har påvirket psykisk helse
Vi har undersøkt sammenhengen mellom arbeidssituasjon og livstilfredshet under pandemien. Det er også gjort analyser av sammenhengen mellom arbeidssituasjon og mental helse, og effekten av pandemien på ulikheter i mental helse.
Bruk av undersøkelsene for å forstå effekt av og bivirkninger etter vaksinering
For å bruke vaksinene riktig i den norske befolkningen er det viktig å kunne beregne effekten. Dette gjøres direkte ved å følge med på hvor mange vaksinerte personer som likevel blir smittet og eventuelt syke. Det kan telles opp i undersøkelsene og i registrene.
En annen sentral bruk er registrering av bivirkninger etter vaksinering. De færreste bivirkninger blir registrert i registre, og i spontanrapporteringssystemet får man bare opplysninger om de som er vaksinert slik at det ikke er noe sammenligningsgrunnlag. Varigheten av bivirkninger kan registreres fordi de samme personene spørres gjentatte ganger. Dette er også viktig for å fange opp nevrologiske utfall som kan oppstå etter en lang latensperiode. Kohortene egner seg til å forstå hvorfor noen opplever kraftige bivirkninger, mens andre ikke gjør det, og til å forstå hvorfor noen opplever forverring av kroniske sykdommer.
Bruk av undersøkelsene til å måle beskyttelse mot korona
En viktig bruk av undersøkelsene er målinger av immunrespons, både etter infeksjon og vaksinering. Fra april 2020 startet vi med innkalling av tilfeldige utvalg av deltakere til blodprøvetaking. Det ble tatt blodprøver til antistoffmålinger, og prøver til forskning. Blodprøvene ble i første omgang brukt for å se på forekomst av antistoffer mot korona i befolkningen i Oslo, som et mål på smittespredning.
Fra alle undersøkelsene tas det prøver før og etter koronavaksinering hos de samme personene. Disse analysene gjøres både med antistoffer og med cellulær respons, i nært samarbeid med Oslo Universitetssykehus, Ullevål (OUS). Her inngår også pasientundersøkelser fra sykehusene. Resultatene er sentrale for beslutninger om antall vaksinedoser i ulike grupper av befolkningen, og tidsintervallet mellom vaksiner. Analyser av prøver fra Seniorkohorten pågår og vil ha betydning i vurderingen av varighet av immunrespons og eventuelle behov for flere doser.
