Smitteverntiltak i helsetjenesten ved virale luftveisinfeksjoner inkludert covid-19
Oppdatert
Flere typer luftveisinfeksjoner som influensa og RS-virus forekommer hyppigere i vintersesongen. Det forventes at dette også vil gjelde for infeksjoner med covid-19.
Luftveisinfeksjoner og kryssmitte
De fleste akutte luftveisinfeksjoner skyldes luftveisvirus og går over av seg selv, men i enkelte tilfeller kan det gi alvorlig sykdom. Dette ser man spesielt blant eldre, små barn og personer med bakenforliggende sykdommer og redusert immunforsvar. Rhinovirus, influensavirus, RS-virus, adenovirus og koronavirus er noen eksempler på vanlige luftveis.
Smitte med luftveisagens skjer ved at smittestoff overføres fra luftveiene hos en smittet person til en mottakelig person. Smittestoff kan nå mottakeren på tre ulike måter: det kan inhaleres, deponeres direkte på slimhinnene i munn, nese eller øyne, eller kommer i kontakt med øyne, nese eller munn via et mellomledd som forurensede hender (kontaktsmitte) eller forurensede gjenstander (indirekte kontaktsmitte).
Mange pasienter og beboere er ekstra mottakelig for smitte, og er også ekstra utsatt for mer alvorlige forløp om sykdom skulle oppstå. Høy alder peker seg ut som den dominerende risikofaktoren for alvorlig sykdom og død på grunn av covid-19, og risikoen øker eksponentielt med økende alder. Når smittespredningen øker i samfunnet, øker risikoen for at befolkningen smittes med luftveisinfeksjoner (samfunnservervet luftveisinfeksjoner). Smittetrykket i samfunnet vil påvirke helseinstitusjoner som sykehus og sykehjem, der innlagte pasienter/beboer kan smittes med luftveisinfeksjoner mens de er innlagt (helsetjenesteassosierte luftveisinfeksjoner).
Forebyggende tiltak
Informasjon til pasienter og pårørende
Helsetjenesten bør ha rutiner som sikrer at pasienter som er i kontakt med og som oppsøker helsetjenesten er informert om at de må ta ekstra hensyn dersom de har mistanke om akutt luftveisinfeksjon, eksempelvis ved plassering på venterom og i andre fellesområder. Les mer om temaet i kapittelet om pasientplassering i Nasjonal veileder for basale smittevernrutiner.
Vaksinasjon
Vaksinasjon er et viktig tiltak for å forebygge smitte og redusere konsekvensene av sykdom. Vaksinasjon mot ulike luftveisagens anbefales til ansatte, pasienter/beboere og andre grupper med medisinsk risiko og underliggende sykdom.
Vedr. koronavaksine skal dette tilbys målgrupper for koronavaksinasjon gjennom det nasjonale vaksinasjonsprogrammet.
Vaksinasjon av ansatte i helsetjenesten
Influensa forårsaker årlig alvorlig sykdom og dødsfall i sårbare grupper. Høy vaksinasjonsdekning blant helsepersonell kan redusere influensasykdom og utbrudd i helseinstitusjoner. Nasjonal målsetting for vaksinasjonsdekning blant helsepersonell i kommuner og sykehus er 75 prosent.
Vaksinasjon av eldre og risikogrupper
Immunforsvaret svekkes med alderen og eldre mennesker er mer utsatt for infeksjonssykdommer enn yngre. De kan få alvorligere sykdomsforløp og responderer ofte dårlig på behandling. Aldersbetingede endringer av immunsystemet medfører også redusert respons på nye vaksiner. Barn og voksne med tilstander/sykdom som innebærer at de kan bli alvorlig syke av blant annet influensa, anbefales også vaksinasjon som blant annet influensavaksine. Helsegevinsten kan være stor om disse vaksinerer seg.
- Influensavaksine til beboere i sykehjem
- Vaksinasjon av personer 65 år og eldre
- Influensavaksine til risikogrupper
Risikovurdert pasientplassering
Risikoen for kryssmitte mellom pasienter/beboere reduseres med økende avstand. For å redusere risikoen for kryssmitte bør det i helsetjenesten være etablerte rutiner for å gjennomføre risikovurdering knyttet til den enkelte pasient/beboer, ved ankomst og fortløpende under oppholdet/kontakten. Risikovurderingen bør inkludere vurdering om det foreligger faktorer hos pasient/beboer som medfører økt risiko for å smitte andre, og om pasienten selv har en økt risiko for å bli smittet av andre.
Beboere/pasienter med symptomer på luftveisinfeksjon bør plasseres i god avstand til andre, fortrinnsvis på enerom, i henhold til lokale rutiner og risikovurdering. Om pasient/beboer med luftveissymptomer må oppholde seg i fellesarealer, bør det vurderes om pasient/beboer bør benytte munnbind (om mulig) for å redusere risikoen for å smitte andre. Les mer om temaet i Nasjonal veileder for basale smittevernrutiner
Årvåkenhet for symptomer og testing
Iverksettelse av tiltak for å hindre spredning av infeksjoner i luftveiene er særlig viktig i helsetjenesten. Ansatte bør være ekstra årvåkne for symptomer på luftveisinfeksjoner hos pasienter/beboere i vintersesongen, også atypiske symptomer. Ansatte bør være oppmerksom på egne symptomer og dersom de har sykdom med luftveisvirus i nær familie. Ansatte bør følge de generelle rådene ved nyoppståtte luftveissymptomer.
Pasienter/beboere med nyoppståtte symptomer bør testes for luftveisagens som sirkulerer i samfunnet. Ved større utbrudd av luftveisinfeksjoner som influensa og covid-19 blant pasienter/beboere i helseinstitusjoner, bes det om at er testende laboratorium sender prøver til Referanselaboratoriet. Prøvene merkes godt med utfyllende informasjon om utbruddet. Det bes om 3-5 prøver per utbrudd, og det er ikke behov for å sende inn alle prøver fra utbruddet. Ved spørsmål knyttet til dette, kan spørsmål rettes til Smittevernvakta.
Isolering av pasienter/beboere med kjent eller mistenkt smitte med isoleringstrengende luftveisdiagnoser
Ved mistenkt eller kjent smitte med isoleringstrengende luftveisdiagnoser som influensa, covid-19, RSV eller kikhoste med flere, bør pasienten/beboer isoleres i henhold til dråpesmitteregime frem til symptomene er avtagende. Isoleringsregimene omtales nærmere i Isoleringsveilederen og i de aktuelle sykdomskapitlene i Smittevernveilederen.
Viktige momenter for isolering ved luftveisinfeksjoner:
- Pasienten/beboere bør isoleres/oppholde seg på enerom ut sykdomsperioden.
- Varighet av isolering er i henhold til lokale rutiner og i henhold til alfabetisk liste over noen viktige infeksjonssykdommer i Isoleringsveilederen og råd knyttet til aktuelle agens i Smittevernveilederen.
- For pasienter/beboere med vedvarende symptomer, alvorlig immunsvikt og andre risikofaktorer for forlenget forløp bør det gjøres en individuell vurdering av behov for forlenget isolasjon.
Bruk av personlig beskyttelsesutstyr
Råd om bruk av personlig beskyttelsesutstyr ved sesongbaserte luftveisinfeksjoner er sammenfallende med rådene beskrevet i den nasjonale veilederen for basale smittevernrutiner og Isoleringsveilederen. Personlig beskyttelsesutstyr benyttes i situasjoner hvor ansatte i helsetjenesten har økt risiko for å komme i kontakt med smittestoff, enten via kroppsvæsker eller forurensede gjenstander/væsker. I tråd med basale smittevernrutiner bør helsepersonell og andre ansatte i helse- og omsorgstjenesten vurdere behovet for personlig beskyttelsesutstyr i enhver pasientsituasjon. Ved kjent eller mistenkt smitte med isoleringstrengende luftveisdiagnoser benyttes beskyttelsesutstyr i henhold til anbefalingene i Isoleringsveilederen, Smittevernveilederen og lokale prosedyrer. Ledelsen ved helseinstitusjonene bør sørge for at hensiktsmessig personlig beskyttelsesutstyr er tilgjengelig til enhver tid, og sørge for at personalet har fått opplæring i riktig bruk av dette.
Bruk av personlig beskyttelsesutstyr ved aerosolgenererende prosedyrer, se råd Aerosolgenererende prosedyrer i luftveiene.
|
|
Ansatte i helsetjenesten |
Pasienter /beboere |
|
Pasienter/beboere med forkjølelse og lette luftveissymptomer |
Vurdere munnbind og øyebeskyttelse ved opphold <2 m.*
Frakk og hansker ved behov i henhold til basale smittevernrutiner .
|
Fortrinnsvis opphold på enerom/ avstand til andre.
Munnbind ved opphold i fellesareal, om helsetilstanden tillater det. |
|
Pasienter/beboere med mistenkt eller bekreftet smitte med isoleringstrengende luftveisdiagnose som influensa, covid-19 og kikhoste |
Munnbind og øyebeskyttelse <2 m. Ved langvarig kontakt og/eller kontakt med pasienter med uttalte symptomer bør åndedrettsvern vurderes. * Frakk og hansker i henhold til isoleringsregime for gjeldende agens.
|
Isolat/isoleringsrom
Munnbind ved transport gjennom fellesarealer om helsetilstanden tillater det. |
|
Ansatte med luftveissymptomer |
Ansatte skal holde seg hjemme fra arbeid når de er syke. Ved milde/moderate akutte luftveissymptomer eller restsymptomer, og god almenntilstand, kan helsepersonell gå på arbeid. De bør da benytte munnbind ved pasientnært arbeid og i andre situasjoner der man ikke kan holde avstand til andre (følg lokale retningslinjer). |
|
|
Ansatte med sykdom i husstanden |
Ansatte med syke i husstanden bør være ekstra oppmerksomme på egne symptomer. |
|
|
Ved utbrudd ved enheten |
Ved utbrudd skal lokale rutiner følges. Vurder bruk av munnbind og øyebeskyttelse for alle ansatte til utbruddet er under kontroll. |
|
|
Besøkende |
Besøkende bør oppfordres til å holde seg hjemme ved sykdom. I de tilfeller hvor besøkende har luftveissymptomer, men besøk likevel vurderes nødvendig, bør det oppfordres til at besøkende benytter munnbind. |
|
|
Høy forekomst av isoleringstrengende diagnoser som influensa og covid-19 i nærmiljøet |
I en situasjon med svært høy smitterisiko i samfunnet bør bruk av munnbind og øyebeskyttelse vurderes for ansatte i helsetjenesten, og bruk av munnbind vurderes for besøkende og for pasienter i fellesområder/poliklinisk. Mer om bruk av personlig beskyttelsesutstyr, se Veileder for basale smittevernrutiner, Personlig beskyttelsesutstyr. |
|
*Vurdere behov ut fra pasientens symptombilde, type- og lengde på aktivitet
Ved pandemiens start ble det antatt at SARS-CoV-2 primært smittet via det som tradisjonelt er betegnet som dråpesmitte, via større dråper over korte avstander. Munnbind og øyebeskyttelse ble derfor anbefalt som beskyttelse. Erfaringene fra praksis tyder på at dette er tiltak som har gitt helsepersonell god beskyttelses mot smitte med Covid-19, selv om ny kunnskap viser at covid-19 ofte smitter ved inhalasjon av små dråper som munnbind tradisjonelt er antatt å gi mindre beskyttelse mot.
Smitterisikoen ved luftveisinfeksjoner øker med økt kontakttid og ved kontakt med ekstra stor eksponering. Helsepersonell bør derfor vurdere bruk av åndedrettsvern ved langvarig kontakt, og ved annen kontakt med ekstra stor eksponering som når pasienten har uttalte symptomer og ved aerosolgenererende prosedyrer i luftveiene. Andre risikofaktorer kan være helsepersonellets vaksinestatus og egen sykdom. Både munnbind (type IIR) og åndedrettsvern bør være tilgjengelig for helsepersonell som skal ha kontakt med pasienter med kjent eller mistenkt smitte med isoleringstrengende luftveissykdommer.
Beredskap
For helseinstitusjoner som omfattes av Forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten skal det foreligge oppdaterte infeksjonskontrollprogram. Virksomheter i helsetjenesten som ikke omfattes av denne forskriften, skal ha oppdaterte smittevernrutiner i henhold til Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Ledelsen skal sørge for at ansatte kjenner til basale smittevernrutiner, inkludert bruk av personlig beskyttelsesutstyr i kontakt med personer med mistenkt luftveisinfeksjoner og pasientplassering.
Det skal foreligge skriftlige retningslinjer for oppklaring og begrensning av utbrudd i helseinstitusjonenes infeksjonskontrollprogram. Rutiner for utbruddshåndtering skal også være en del av gjeldende lokalt og regionalt planverk for beredskap.
Ledelsen må sikre at det foreligger oppdaterte planer for ev. håndtering av høyt sykefravær blant ansatte, økning av antall innlagte og økning av konsultasjoner for pasienter med alvorlig sykdom. Det må også foreligger planer om hvordan beredskap knyttet til eventuelle behov for testing av ulike typer agens både for pasienter/beboere og ansatte skal gjennomføres. Ledelsen bør ha planer for hvordan sikre tilgang på personlig beskyttelsesutstyr for ansatte, og plassering av pasienter/beboere i en beredskapssituasjon. Beredskapsplanverk bør gjøres kjent og være tilgjengelig for de ansatte.
Tiltak ved utbrudd
Følg lokale prosedyrer for utbruddshåndtering i helseinstitusjonen som beskrevet i det lokale infeksjonskontrollprogrammet. Utbrudd i helsetjenesten skal varsles på mistanke til Vesuv, varsle utbrudd gjennom Vesuv-CIM.
Ved mistanke om utbrudd bør man også vurdere følgende tiltak: Tiltak ved utbrudd.