Influensa - veileder for helsepersonell
Oppdatert
Influensa er en smittsom virusinfeksjon som gir feber og smerter i kroppen i tillegg til luftveissymptomer. Vanligvis blir mellom fem og ti prosent av befolkningen syke i løpet av en vintersesong.
Om influensa
Influensa er en smittsom luftveisinfeksjon forårsaket av flere typer influensavirus som tilhører familien orthomyxoviridae. Man kan skille mellom ulike typer influensa:
- Sesonginfluensa: Epidemier som kommer hver vinter som skyldes influensavirus som bare er litt forskjellig fra tidligere års virus slik at mange vil være delvis immune. Sykdommen har som oftest et mildt forløp; eldre og kronisk syke har derimot økt risiko for komplikasjoner.
- Zoonotisk influensa: Noen influensavirus som finnes hos dyr kan av og til smitte til mennesker. Vanligst er smitte fra svin og fra fugl. Infeksjonen vil som regel ikke smitte videre mellommennesker.
- Pandemisk influensa: Influensasykdom som skyldes et helt nytt virus som ingen eller få er immune mot. Dette viruset vil spre seg raskt gjennom hele verden og kan gi mer alvorlig sykdom.
Det finnes fire ulike typer influensavirus, A, B, C og D. De to førstnevnte er de viktigste årsakene til sykdom hos mennesker. Influensa A-virus deles inn i subtyper basert på kombinasjonen av H-antigen (18 subtyper) og N-antigen (11 subtyper). Det naturlige reservoaret for influensa A-virus er primært ville fugler. Influensa A-virus som for tiden sirkulerer blant mennesker er av subtypene H1N1 og H3N2. Frem til 2020 sirkulerte det i tillegg to ulike hovedtyper («linjer») influensa B-virus, kalt B-Victoria og B-Yamagata. B-Yamagata er ikke sikkert påvist etter covid-19-pandemiens begynnelse i 2020, som tyder på at dette viruset ikke lenger er i omløp.
Type A-virus ble første gang påvist i 1933, type B i 1940. Vaksine ble utviklet på 1940-tallet.
Sesonginfluensa
Influensa type A og B gir årlige utbrudd av varierende omfang hos mennesker. Ved større epidemier kan opptil 20 % av voksne og 35 % av barn bli syke (1). Noen grupper har økt risiko for komplikasjon og død etter influensa (se Risikogrupper). Estimater basert på data fra perioden 1975-2004 tyder på at gjennomsnittlig 900 dødsfall i året kan knyttes til influensa i Norge, med variasjon mellom 200 og 1800 (2). Det er alt overveiende eldre og personer med underliggende sykdom som dør som følge influensa. Noen få dødsfall blant unge, friske mennesker, også barn, inntreffer vanligvis hver sesong.
Influensa forekommer som årlige epidemier på den nordlige halvkule i tidsrommet fra november til mai, på den sørlige halvkule fra mai-oktober. I tropiske strøk kan sesongmønsteret variere og er gjerne mindre utpreget.
Virusene endrer seg hele tiden, og med få års mellomrom oppstår nye varianter som er tilstrekkelig annerledes til at immunitet mot tidligere varianter ikke beskytter. Vintre med nye influensavarianter får derfor gjerne større influensautbrudd enn ellers. Verdens helseorganisasjon (WHO) overvåker utviklingen av influensa gjennom et nettverk med nasjonale influensasentre, og revurderer sammensetningen av influensavaksinen to ganger i året for å sikre at vaksinen inneholder de mest aktuelle variantene av virusene. De forskjellige variantene får navn etter en egnet referansestamme, ofte etter vaksinestammen WHO har valgt til å beskytte mot den nye varianten. Influensastammer får navn etter stedet og året de første gang er påvist og forteller ikke nødvendigvis noe om hvor nye varianter har oppstått.
Pandemisk influensa
Influensapandemier er ekstra store epidemier med global spredning av et nytt virus som få eller ingen kan forventes å ha immunitet mot. Pandemisk influensa regnes som en av de mest sannsynlige årsaker til akutte samfunnskriser. Pandemier forårsakes av influensa A-virus og opptrer med noen tiårs mellomrom. Influensavirus fra fugl og svin har gitt opphav til pandemiske virus. Det er evidens for at til sammen ca. 13 influensapandemier har inntruffet siden den første klart beskrevne pandemien i 1580 (3, 4). Største kjente pandemi var "Spanskesyken" (forårsaket av subtype H1N1) som gikk i 3-4 bølger 1918-20 og som på verdensbasis forårsaket 50-100 millioner dødsfall, dvs. 2,5-5% av verdens befolkning (5). I Norge regner man med at epidemien forårsaket ca. 15 000 dødsfall, dvs. 0,6 % av landets befolkning (6). De tre siste større pandemiene var Asiasyken 1957, Hong Kong-syken 1968 og H1N1-pandemien i 2009 («svineinfluensa»).
Ikke bare blir det flere syke, men en større andel utenfor de tradisjonelle risikogruppene kan få alvorligere sykdom eller dø, og yngre rammes oftere av alvorlig sykdom enn ved vanlig sesonginfluensa. Det nye viruset fortrenger vanligvis det gamle A-viruset, og i løpet av noen få år etablerer det seg som vanlig sesongmessig influensa.
Fugleinfluensa (aviær influensa) og influensa hos pattedyr
Det viktigste naturlige reservoaret for influensavirus er i forskjellige fugletyper, først og fremst hos vannlevende fugler som ande- , vade- og måkefugler. Hos disse forløper infeksjonen som regel uten alvorlige symptomer. Dersom enkelte av disse virusene smitter til andre fugletyper, for eksempel til hønsefugler, kan sykdom med høy dødelighet for fuglene oppstå. Siden 2019 har det vært store utbrudd av svært sykdomsfremkallende influensa (H5-virus) hos villfugl og i fjørfebesetninger i store deler av verden. Disse har i svært sjeldne tilfeller smittet til mennesker.
En rekke pattedyr har også sine egne influensavirus. Svineinfluensavirus er ofte slektninger av influensavirus hos mennesker og fra tid til annen påvises smitte fra gris til mennesker, eller fra mennesker til griser. Griser er også mottakelige for influensavirus fra fugl og har blitt pekt på som mulige mellomverter der virus fra fugl kan utvikle evne til smitte blant mennesker. Influensa er også et problem hos hester, men influensavirus fra hest har hatt svært liten evne til å smitte mennesker.
Smittemåte og smitteførende periode
Influensa smitter ved dråpe-, luft- eller kontaktsmitte og kan smitte ved lav smittedose. Man er vanligvis smitteførende ett døgns tid før symptomdebut og 3-5 dager framover. Det er også mulig å være asymptomatisk, men smitteførende.
Barn og personer med svekket immunforsvar kan være smitteførende lenger. Gjennomgått infeksjon gir vanligvis mange års immunitet mot den samme influensastammen og delvis kryssimmunitet mot liknende stammer.
Inkubasjonstid
1-4 dager, vanligvis 2 dager.
Symptomer og forløp
Vanligvis brå start med høy feber, muskelsmerter, hodepine og slapphet. I tillegg luftveissymptomer som rennende nese, sår hals og tørrhoste. Mageplager som oppkast og diaré er sjeldne hos voksne, men kan opptre hos barn. Varighet 7-10 dager. Komplikasjoner som pneumoni sinusitt, otitis media og bronkitt er ikke uvanlig. Mange infeksjoner har et asymptomatisk forløp.
Personer med underliggende risikotilstander er mest sårbare for alvorlig influensasykdom og komplikasjoner etter influensainfeksjon. Personer med risikofaktorer kan også få en forverring av sin grunnsykdom som følge av influensainfeksjon. Livstruende sykdom og dødsfall forekommer hovedsakelig hos eldre personer og personer med underliggende risikotilstander, men også friske og unge kan rammes. Man regner med at det i Norge er ca. 1,6 millioner barn og voksne som tilhører risikogruppene for alvorlig influensa. Disse anbefales influensavaksine hver høst.
Personer i følgende risikogrupper bør ta influensavaksine årlig:
- Beboere i omsorgsboliger og sykehjem
- Alle fra fylte 65 år
- Gravide etter 12. svangerskapsuke (2. og 3. trimester). Gravide i 1. trimester med annen tilleggsrisiko skal også få tilbud om influensavaksine
- Prematurt fødte barn, særlig barn født før uke 32 i svangerskapet, fra 6 måneder til 5 år
- Barn og voksne med:
- kronisk lungesykdom (inkludert astma)
- kronisk hjerte-/karsykdom (annet enn velregulert høyt blodtrykk), spesielt personer med alvorlig hjertesvikt, lavt minuttvolum eller pulmonal hypertensjon.
- diabetes mellitus, type 1 og 2
- kronisk leversvikt
- kronisk nyresvikt
- kronisk nevrologisk sykdom eller skade, spesielt personer med nedsatt lungekapasitet
- nedsatt immunforsvar som følge av sykdom eller behandling av sykdom (f.eks. organtransplanterte, kreft, HIV, reumatoid artritt og andre sykdommer)
- svært alvorlig fedme (KMI over 40)
- annen alvorlig og/eller kronisk sykdom der influensa utgjør en alvorlig helserisiko, etter individuell vurdering av lege.
- Influensavaksine til risikogrupper
- Informasjon om målgruppene for Influensavaksine, inkludert helsepersonell
Diagnostikk
Viruspåvisning kan gjøres i prøvemateriale fra nese- og svelg tatt tidlig i sykdomsforløpet. Undersøkelse for influensavirus A og B inngår for mange laboratorier som en del av panelet luftveispakke ved utredning av luftveissymptomer (multiplex-PCR).
Laboratorieundersøkelse kan særlig være aktuelt ved influensasymptomer for:
- Ved økt risiko for komplikasjoner av influensa, uavhengig av vaksinasjonsstatus.
- Ved langvarige eller alvorlige symptomer, inkludert personer med pneumoni eller behov for sykehusinnleggelse.
- Ved større utbrudd eller ved enkelttilfeller i institusjoner (inkludert sykehus) der det er viktig av smittevernhensyn å bekrefte diagnosen.
- Ved influensasymptomer hos personer som har husstandsmedlemmer eller tilsvarende nærkontakter med immunsuppresjon eller som tilhører andre risikogrupper.
- For å verifisere diagnosen ved oppstart av antiviralia mot mistenkt influensasykdom.
- Ved mistanke om influensasmitte fra fugl eller dyr:
-
Ved utvikling av influensalignende symptomer, øyekatarr, oppkast, diaré eller alvorlig sykdom hos personer som i de 10 -14 forutgående dagene har hatt kontakt med syke/døde fugler eller pattedyr med mulig fugleinfluensa
-
Ved viral encefalitt/ meningoencefalitt der annet agens ikke er påvist
-
Prøve for å påvise influensa er ikke nødvendig fra alle med mistenkt influensainfeksjon under influensautbrudd. Dersom det er usikkert om influensaepidemien er kommet til et område, kan det være aktuelt å ta prøver av flere pasienter enn dem nevnt ovenfor. Som nasjonalt referanselaboratorium og WHO nasjonalt influensasenter har Folkehelseinstituttet ansvar for å overvåke egenskapene til de influensavirus som sirkulerer i befolkningen.
Forekomst
Folkehelseinstituttet overvåker influensasituasjonen i Norge. Overvåkingen baserer seg på influensakonsultasjoner i primærhelsetjenesten, influensainnleggelser i sykehus og intensivenheter, virusprøver fra pasienter i sykehus og primærhelsetjenesten og overvåking av dødelighet.
Behandling
Symptomer kan reduseres med febernedsettende og smertestillende legemidler. Acetylsalisylsyre (Aspirin® m.fl.) anbefales ikke til barn under 12 år på grunn av fare for Reyes syndrom. Antibiotika vurderes ved sekundære bakterielle infeksjoner.
Legen må vurdere om pasienter med influensa, uavhengig av om de er testet eller vaksinert, skal tilbys spesifikk antiviral behandling. Slik behandling er særlig aktuell for personer i risikogruppene, som i hovedsak er de samme som anbefales influensavaksine.
Forebyggende tiltak
Smittebegrensende tiltak
Personer med symptomer på influensa bør unngå unødig kontakt med personer som kan bli alvorlig syke, som spedbarn, kronisk syke og eldre.
Felles smittevernråd mot influensa, covid-19 og andre luftveisinfeksjoner:
- Hånd- og hostehygiene - råd til befolkningen
- Hva skal du gjøre ved nyoppståtte luftveissymptomer?
- Munnbind og visir i befolkningen
Vaksine
Vaksine er den beste beskyttelse mot influensa. For omtale av influensavaksine og anbefalinger om vaksinasjon se Vaksinasjonsveilederen:
Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd
Ved utbrudd av influensalignende sykdom i helseinstitusjon, se følgende råd:
- Smitteverntiltak i helsetjenesten ved virale luftveisinfeksjoner inkludert covid-19
- Tiltak ved utbrudd i helseinstitusjoner
I tillegg anbefales følgende tiltak iverksatt ved utbrudd i helseinstitusjon, uavhengig av vaksinasjonsstatus hos beboere og ansatte:
- Vaksiner uvaksinerte som ikke allerede er blitt syke, både beboere og personell.
- Verifiser influensadiagnose (og eventuell differensialdiagnostikk) med laboratorieprøver.
- Vurder å gi antiviralia for å dempe sykdommen hos pasienter med influensa. Forebyggende behandling hos smitteeksponerte kan også vurderes.
- Vær oppmerksom på mulige komplikasjoner og raskt progredierende sykdom.
Informasjon
Folkehelseinstituttet har egne temasider om influensa på sine nettsider. Her finner man en rekke informasjonsbrosjyrer og annet materiale i forbindelse med influensa.
Meldings- og varslingsplikt
Positive og negative laboratoriesvar er meldingspliktige til MSIS fra laboratoriene, men det er ikke krav til klinikermelding fra lege.
Influensa forårsaket av virus med pandemisk potensial er en gruppe A-sykdom og meldingspliktig til MSIS. Her inngår influensa forårsaket av influensavirus som i dag ikke er utbredt blant mennesker, bl.a. fugleinfluensavirus og andre influensavirus som smitter fra dyr til menneske, samt framtidige nye influensavirus. Folkehelseinstituttet vil presisere meldingskriteriene i en aktuell situasjon.
Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd i helseinstitusjon, se Varsling av smittsomme sykdommer.
Latin: influere (flyte inn)