Det er viktig å tidlig oppdage og forebygge smitte med covid-19, og andre luftveisvirus som kan medføre utbrudd og påvirke sykelighet og kapasitet i spesialisthelsetjenesten.

Alle ansatte må være oppmerksomme på infeksjonssymptomer uavhengig av vaksinasjonsstatus for covid-19. Mer informasjon om dette finnes i artikkelen Råd til spesialisthelsetjenesten.

Hvordan håndtering av utbrudd i spesialisthelsetjenesten organiseres, avhenger av lokale forhold. Denne tabellen viser en systematisk håndtering av utbrudd i sykehus: Håndtering av covid-19-utbrudd i sykehus - gjennomgang av kritiske punkter (pdf)

Smittevernpersonell bør være en del av krisestab ved utbrudd med smittsomme sykdommer. Ved mistanke om utbrudd i helseinstitusjon skal det varsles til VESUV.

Det skal foreligge skriftlige retningslinjer for oppklaring og begrensning av utbrudd i sykehusets infeksjonskontrollprogram. Utbrudd skal også være en del av gjeldende lokalt og regionalt planverk for beredskap. Retningslinjene bør omfatte en beskrivelse av følgende;

Utbruddsgruppe

Sykehuset bør ha definert en utbruddsgruppe som aktiveres ved mistanke om utbrudd uavhengig av type mikrobiologisk agens.

Det bør være tydelig definert beskrivelse av ansvar, fullmakter og rapporteringslinjer for alle medlemmer av utbruddsgruppen.

Leder for utbruddsgruppen bør ha avsatt tilstrekkelig tid til å kunne jobbe med utbruddet og ha fullmakt til å innføre nødvendige tiltak. Hvis legen med ansvar for smittevern ikke leder gruppen, bør legen være i kjernegruppen og kunne gi råd direkte til ledelsen som omtalt i § 2-3; Forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten

Noen i utbruddsgruppen bør være kjent med fasilitetene og arbeidsflyt på enheter som er berørt av utbruddet.

Når utbrudd er bekreftet, må det i tillegg til utbruddsgruppen, avsettes ressurser i form av personell til å drive med smittesporing og registrering.

Erfaring tilsier at det bør brukes administrativt ansatte i kombinasjon med smittevernpersonell for ikke å ta ansatte ut av klinisk arbeid.

Registreringsverktøy

Sykehuset bør ha et registreringsverktøy som involverte i smittesporingen har tilgang til, fortrinnsvis elektroniske registreringsverktøy på et sikkert område som er tilgjengelig for de involverte og som kan brukes av flere samtidig.

Tidlig identifisering og teststrategi

Tidlig identifisering av tilfeller blant ansatte eller pasienter er avgjørende for å begrense omfanget av et utbrudd. Ved behov kan følgende utbruddsskjema brukes til å holde oversikt ved utbrudd:  

• Skjema for utbrudd i sykehus (excel-fil)

Skjemaet lastes ned og fylles ut ved starten av et utbrudd, og kan deretter oppdateres underveis.

Det bør være avklart ansvarsforhold mellom avdelingsledelse på involverte avdelinger, bedriftshelsetjeneste og smittevernpersonell i forhold til testing og oppfølging av ansatte.

Rådene under iverksettes raskt etter at første tilfelle er bekreftet hos ansatt eller pasient.

Indeks, smittesporing og oppfølging av eksponerte ved covid-19-utbrudd

Indekstilfelle er per definisjon den første personen med påvist covid-19 som oppdages i et mulig utbrudd. Indekstilfellet utløser smittesporingen, men er ikke nødvendigvis den som startet utbruddet.

Smittesporing ved utbrudd i sykehus er sykehusets oppgave. Smittesporing bør skje i henhold til sykehusets infeksjonskontrollprogram.

Testing og smittesporing ved uventet smitte

Smittesporing iverksettes når det oppdages uventet smitte hos en pasient eller ansatt, som ikke har benyttet munnbind.

Behov for mer omfattende smittesporing, kan være aktuelt i enkelte typer avdelinger. Ved positiv test hos en ansatt eller pasient i sykehus, bør derfor smittesporing gjøres i samråd med smittevernpersonell i sykehuset og i henhold til sykehusets rutiner.

Ansatte;

• Dersom den ansatte tester positivt, men har benyttet munnbind under all kontakt med pasienten og kollegaer, er det i utgangspunktet ikke behov for videre testing eller smittesporing. Dette gjelder uavhengig av vaksinasjonsstatus hos pasient og den ansatte, symptomer hos den ansatte og varighet av kontakt.

Pasienter;

• Dersom pasienten tester positivt, men de ansatte har benyttet munnbind og øyebeskyttelse under all kontakt med pasienten, er det ikke nødvendig med videre testing eller smittesporing blant eksponerte ansatte.
• Det er ikke nødvendig å iverksette smittesporing dersom pasienten er asymptomatisk og ligger på enerom.
• For pasienter som har ligget på som sammen med annen pasient hvor det oppdages smitte med covid-19, defineres disse som nærkontakter og må omfattes i smittesporingen uavhengig av vaksinestatus og symptomer.

For testing av ansatte og pasienter henvises til;

• Tabell 1. Anbefalinger om testing for SARS-CoV-2 av ansatte i helse- og omsorgstjenesten
• Tabell 2. Anbefalinger for SARS-CoV-2-test av pasienter/beboere i helse- og omsorgstjeneste

Ansatte som har benyttet anbefalt personlig beskyttelsesutstyr trenger ikke videre oppfølging.  

Flere runder med testing kan vurderes dersom det er nødvendig for å få utbruddet under kontroll. Både antigen-hurtigtest, selvtest og PCR kan benyttes. Se oversikt over testmetoder.

Det bør vurderes om ansatte i affisert avdeling/enhet bør ta selvtest eller antigen-hurtigtest før de går på jobb så lenge utbruddet pågår. En ansatt eller pasient kan ha oppholdt seg i flere enheter/avdelinger, og det bør vurderes om personer i disse bør testes. 

Tiltak ved utbrudd/uventet smitte

For tiltak for ansatte, se Råd til ansatte (inkludert nyansatte og vikarer).

I situasjoner hvor det er mistanke om et større utbrudd, bør alle ansatte bruke munnbind i all kontakt med kollegaer og følge råd om bruk av personlig beskyttelsesutstyr i all kontakt med pasienter inntil utbruddet er under kontroll.

Det bør opprettholdes systemer for isolering av mistenkt smittede pasienter i påvente av prøvesvar, og pasienter som er definert som nærkontakter.

Besøk

Besøkende og ledsagere bør informeres om utbruddet, slik at de kan vurdere behov for besøket opp mot risiko for smitte. Ved uoversiktlig situasjon eller med nye smittetilfeller blant ansatte eller pasienter som ikke er nærkontakter, kan begrensning av besøk vurderes midlertidig. Dette er beskrevet nærmere i artikkelen:

• Tilrettelegging av besøk på sykehus

Varsling

Ved større utbrudd bør det vurderes om alle med personalansvar i sykehuset og helseforetaket bør varsles tidlig slik at nødvendig samarbeid kan etableres for å sikre at det hurtig iverksettes en effektiv, koordinert innsats inkludert eventuell omdisponering av personell.

Ved utbrudd i sykehus skal lege varsle kommuneoverlegen og Folkehelseinstituttet med kopi til det regionale kompetansesenteret i smittevern, jf. MSIS-forskriften.

Alle mistenkte eller bekreftede utbrudd skal varsles til FHI i det web-baserte VESUV;

• Slik varsler du om utbrudd gjennom Vesuv-CIM

I tillegg skal hvert tilfelle med SARS-CoV-2 meldes til meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS);

• Meldingspliktige sykdommer i MSIS

Ved varsling til aktuelle etater og samarbeidspartnere, bør det vurderes om det er behov for faste møtearenaer for å følge opp informasjonsutveksling.

Kommunikasjon

Ved utbrudd bør det være definert hvem i sykehuset/helseforetaket som skal ha ansvaret for kommunikasjon eksternt til media.

Oppfølging av ansatte

En utbruddssituasjon kan være en psykisk belastning for de involverte. De ansatte bør derfor få tilbud om oppfølging av egen bedriftshelsetjeneste, bistand fra kommunens kriseteam e.l.