Badevann og risiko for smittsom sykdom
Artikkel
|Oppdatert
Risikoen for å bli syk av å bade i sjøen, ferskvann eller basseng i Norge er liten, men her er en oversikt over mikroorganismer som kan forårsake sykdom.
At risikoen er liten, skyldes blant annet at det er få badeplasser som ligger nær utslipp av avløpsvann. Blir du syk av badevannet er det vanligst å få infeksjoner i øye, øre og på huden, samt mage- og tarminfeksjoner.
Mikroorganismer i vann som kan forårsake sykdom
Svømmekløe (cercariedermatitt)
Svømmekløe, eller cercariedermatitt, er et kløende, myggstikkliknende utslett du kan få ved å bade i enkelte vann og innsjøer og skyldes parasitter (ikter) som vanligvis infiserer fugler. Iktene kan forekomme i alle innsjøer der det er ferskvannssnegler og vannlevende fugler (som ender) når vanntemperaturen overskrider 20⁰C. Cerkarier er ikke uvanlig på varme, solrike dager i de fleste vann og innsjøer i hele landet, men er vanligst på Sør- og Østlandet. Svømmekløe er rapportert fra et stort antall ulike vann i hele landet. Fra enkelte vann rapporteres det svømmekløe hvert eneste år (for eksempel fra Sognsvann og Bogstadvannet i Oslo), mens det fra andre vann bare har vært én enkelt rapport et bestemt år.
Parasitten er ikke farlig for mennesker, men forårsaker i varierende grad en allergisk reaksjon som kløende utslett. Det er også rapportert tilfeller av hevelser i bein og armer, forstørrede lymfeknuter, feber, kvalme og diaré.
Svømmekløe kan forebygges ved å unngå å bade der cercariene samles, som områder med mye snegler eller vegetasjon, strender som er påvirket av pålandsvind og grunne områder. Andre forebyggende tiltak er å ta en dusj med en gang du kommer opp av vannet og/eller tørke huden grundig med et håndkle. Kommunal helse- og miljømyndighet vil normalt skilte vann hvor det er risiko for cercariesmitte.
Du finner mer om svømmekløe på fhi.no.
Vibriobakterier
Vibriobakterier finnes i brakk- og saltvann, særlig i subtropiske og tropiske områder. Enkelte arter, som Vibrio parahaemolyticus og Vibrio vulnificus, kan forårsake alvorlige sårinfeksjoner ved bading i kystområder med høye vanntemperaturer, også i sørlige deler av Norden. Langs norskekysten er ikke vanntemperaturer over 20⁰C i en lengre periode vanlig, men skulle det likevel forekomme, kan det være en risiko for å bli smittet med vibriobakterier. Mest aktuelt er områder i Oslofjorden, samt Telemark- og Sørlandskysten.
Du kan bli syk hvis bakteriene kommer inn i et sår mens du bader, og deretter spres videre i kroppen. Det er spesielt personer med kronisk leversykdom, kroniske blodsykdommer som hemokromatose og personer med redusert immunforsvar som er utsatte og kan utvikle alvorlig sykdom med blodforgiftning. Også friske personer uten underliggende sykdom kan utvikle sykdom.
Forekomsten i Norge er ukjent da slike infeksjoner ikke meldes inn rutinemessig. Alvorlig infeksjon har blitt rapportert også i Norge, men det forekommer svært sjeldent.
Badende med hudsår bør dekke disse med heldekkende, vanntett plaster i utsatte områder ved høy vanntemperatur. Dette er spesielt viktig for personer med immunsviktsykdommer. Dersom det ikke er mulig å dekke til sår bør bading unngås. Risikoen for utsatte personer kan reduseres ved å kun ta korte bad og tørke seg grundig med rent håndkle etter bading.
Blågrønnalger (cyanobakterier)
Blågrønnalger, eller cyanobakterier, finnes naturlig i jord, luft og vann. Under visse forhold kan det bli en synlig oppblomstring av bakteriene i elver og innsjøer og av og til også i havet. I tillegg til å være blågrønne i fargen, kan de også være gulgrønne og rødbrune. De viktigste artene av cyanobakterier i denne sammenhengen er Aphanizomenon, Anabena, Nostoc, Plankthotrix (tidligere kalt Oscillatoria) og Microcystis.
Noen blågrønnalger kan produsere giftstoffer (toksiner), lukt- og smaksstoffer. Hvis du bader i vann med høyt innhold av blågrønnalger, kan du få utslett og hudirritasjoner. Drikker du noe av vannet kan man i tillegg bli forgiftet, så derfor bør du ikke bade i vann som har et tydelig farget belegg på overflaten («algeblomst»).
Små barn og personer med sart hud/hudallergi kan være særlig utsatte, og jo lengre tid man oppholder seg i vannet, jo større er faren for å få slike reaksjoner. Badetøy eller annet tøy i kontakt med hud bør skiftes snarest dersom det har blitt vått av vann med høyt innhold av blågrønnalger.
Hunder bør ikke bade i vann med algeblomstring da de ofte spiser algemasse i vannet. Vann med synlig innhold av blågrønnalger skal ikke drikkes.
Brosjyre om blågrønnalger på fhi.no.
Bakterier som kan forekomme i bassengbad
Dårlig drevne renseanlegg ved bassengbad og boblebad kan gi opphav til sykdomsutbrudd, spesielt hos personer med nedsatt immunforsvar. Smitte kan skyldes bakterier som:
- Pseudomonas aeruginosa, som kan forårsake ulike typer infeksjoner og magebesvær, og
- Mycobacterium marinum, som kan gi hudinfeksjoner.
- Bakterien Klebsiella kan gi urinveisinfeksjoner via boblebad og termalbad, hovedsakelig hos personer med nedsatt immunforsvar.
- Bakterien Legionella pneumophila kan smitte via små vannpartikler (aerosoler) fra boblebad og dusj og kan gi opphav til lungebetennelse med relativt høy dødelighet hos personer med nedsatt immunforsvar.
Du finner mer om legionella og rengjøring av boblebad på fhi.no.
Bytt vann daglig i private plaskebasseng
Små plaskebasseng kan føre til smitte dersom vannet blir stående over flere dager, og dersom barna drar med seg gress, jord og lignende når de går ut og inn av bassenget. God temperatur på vannet øker også smittefaren. For å unngå unødig smitterisiko bør vannet byttes ut daglig.
De vanligste plagene er sårinfeksjoner, urinveisinfeksjoner samt magebesvær som følge av Pseudomonasbakterier. Ørebetennelser kan også forekomme hvis barna har hodet mye under vann. Dersom noen av de badende barna har "dårlig mage", kan det smitte de andre badende om avføring kommer ut i vannet.
Det er spesielt personer med nedsatt immunforsvar som er mest utsatt for sykdommene som kan smitte fra bakterier som kan vokse i bassengvannet.
