Bakterier i sjøvann kan gi infeksjoner
Artikkel
|Oppdatert
Bakterier i sjøvann kan ved vedvarende høye badetemperaturer forårsake infeksjoner hos badende gjennom åpne sår. Det er spesielt shewanella- og vibriobakterier som kan forårsake milde eller alvorlige infeksjoner.
Forekomst og historikk
Vibrio- og shewanellainfeksjoner er lavinsidens-sykdom i Norge (henholdsvis 11 og 5 tilfeller per 1.000. 000 innbyggere).
I gjennomsnitt rapporteres det om lag 54 tilfeller av vibrioinfeksjoner og 28 tilfeller av shewanellainfeksjoner i Norge per år (2019-2023), se Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Det er rapportert veldig få alvorlige tilfeller av nekrotiserende fasciitt (også kjent som kjøttetende sykdom) forårsaket av vibrio- og shewanellabakterier hos personer smittet langs norske kystområder.
Historisk bakgrunn
Sommeren 2018 var en ekstremsommer med uvanlig varme dager over en lang periode. Mer enn 100 ikke-kolera vibrio- og 20 shewanellainfeksjoner ble rapportert i Norge i 2018, inkludert 8 personer med alvorlige infeksjoner etter bading i Oslofjorden (kystlinjen til fylkene Oslo, Østfold, Akershus, Buskerud, og Vestfold), samt kysten langs Telemark og Agder.
Om bakteriene, smittemåte og sykdom
Vibrio- og shewanellabakterier finnes naturlig i sjøvann og forårsaker for det meste milde infeksjoner som mellomørebetennelse, men kan i sjeldne tilfeller føre til alvorlige sårinfeksjoner, som nekrotiserende fasciitt.
Vekst av vibrio- og shewanellabakterier er hovedsakelig avhengig av to miljøfaktorer; saltinnhold og temperatur. En «riktig» kombinasjon av lavt saltinnhold (saltvann og brakkvann) og høye vanntemperaturer (nærmere eller over 20 °C) har vist seg å være gunstig for vekst av disse bakteriene. Den finnes ofte der elver møter havet. Østersjøregionen er preget av lavt saltnivå, og ved vedvarende høye temperaturer kan bading i sjøen være forbundet med økt risiko for infeksjoner hvis man bader med åpne sår.
Smitte skjer som oftest gjennom åpne sår, inkludert nylige tatoveringer, ved bading. Enkelte vibrio- og shewanella-arter kan også forårsake mage-tarm-infeksjoner gjennom inntak av rå eller underkokte skalldyr, spesielt østers.
Sykdomsbildet kan variere fra lettere øregangsinfeksjon, rosen og sårinfeksjon, til mer alvorlig sykdom som blodforgiftning. Alvorlige infeksjoner skyldes spesielt bakteriene Vibrio vulnificus, Vibrio parahaemolyticus og Shewanella putrefaciens. Milde infeksjoner krever ikke alltid behandling, mens alvorlige infeksjoner krever rask legebehandling. Se også kapittelet om vibrio- og shewanellainfeksjoner i Smittevernhåndboka.
Risiko for smitte og forebyggende råd
På spesielt varme somre og når forholdene er gunstige for vekst av vibrio- og shewanellabakterier i sjøen, kan det være fare for infeksjoner hvis man bader med åpne sår. Alle er ikke like utsatt for å utvikle alvorlige infeksjoner. Unge og friske voksne har mindre risiko, mens personer med immunsvikt, eldre, eller personer med leversykdom eller hemokromatose har høyere risiko for alvorlige infeksjoner. For å unngå infeksjon bør følgende råd følges:
- Personer med åpne sår bør ikke bade i sjøvann hvis ikke såret kan tildekkes med heldekkende, vanntett plaster. Dette gjelder spesielt eldre, personer med leversykdommer og personer med immunsvikt (for eksempel personer som bruker immundempende medisiner).
- Personer med immunsvikt, leversykdommer, hemokromatose og eldre anbefales å bruke badesko for å hindre sår under bading.
- Skylling med rent ferskvann etter sjøbad anbefales for alle personer som har sår eller pådrar seg sår under bading. Dette gjelder spesielt personer med immunsvikt, leversykdommer, hemokromatose og eldre.
- Ta korte bad og tørk deg grundig med rent håndkle etter bading for å redusere risikoen for infeksjoner.
- Alle som bader med sår eller pådrar seg sår under bading bør følge med på eventuell forverring av såret og raskt ta kontakt med lege/legevakt ved tegn til sårinfeksjon, feber eller nedsatt allmenntilstand. Gi da beskjed til legen at du har badet. En eventuell infeksjon vil oftest vise seg i løpet av ett til to døgn.
Disse rådene gjelder også for personer som bader med åpne sår utenfor Norge, i kystområder som fremmer vibriovekst, for eksempel land som grenser til Østersjøen, Svartehavet, Marmarahavet og noen steder langs kystlinjene i Nord-Amerika og Sørøst-Asia. Folkehelseinstituttet anbefaler å følge lokale smittevernråd når du reiser til utlandet.
Vil vannprøver avklare hvor bakteriene finnes?
Det finnes per nå ikke noe anbefalt prøvetakingsprogram for å overvåke vibrio- og shewanellabakterier i vannet. Tilfeldige stikkprøver av badevannet vil kunne gi misvisende informasjon om badevannets innhold av bakterier. Funn av vibrio- eller shewanellabakterier i én prøve fra ett sted kan ikke tolkes som at badevannet generelt inneholder nok bakterier til at forekomsten vil føre til økt risiko for badende. Likedan vil en «ren» prøve ikke med sikkerhet kunne si at det ikke finnes slike bakterier i området. Kompliserende faktorer som strømforhold samt lavvann og høyvann gjør det vanskelig å angi status på badevannet ved hjelp av vannprøver for å lokalisere disse bakteriene.
Kommunenes overvåking av badevann
Vibrio- og shewanellabakterier må ikke forveksles med de bakteriene vi fra tid til annen får i badevannet som følge av kloakkforurensning (tarmbakterier), og som det tas prøver av lokalt. Som oftest er det teknisk etat eller miljørettet helsevern i kommunen som tar disse prøvene. Du finner informasjon om kvaliteten på badevannet i kommunen du bor på kommunens nettside.
Hva gjør Folkehelseinstituttet?
FHI overvåker vibrio- og shewanellainfeksjoner i Norge gjennom Meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS). Badende i kyststrøk, spesielt i Sør-Norge, anbefales å følge noen praktiske råd gjennom sommermånedene, se avsnittet om forebyggende råd rettet mot spesielt eldre og risikoutsatte personer.
FHI bistår kommunene med råd og veiledning om forebygging, smittefare og oppfølgende tiltak ved hendelser. Både vibrio- og shewanellainfeksjoner har vært meldepliktige til Folkehelseinstituttet siden juni 2019. Dette betyr at laboratorier, sykehus og legekontorer melder FHI om smittede personer fortløpende. Leger som diagnostiserer slike infeksjoner, skal også melde tilfellet til kommunelegen i den smittedes bostedskommune.
FHI innhenter også daglige oppdateringer fra risikokartet for vekst av vibriobakterier fra Det europeiske smittevernsenteret (ECDC):
Vibriokartet er en sanntidsmodell som bruker data som sjøvannstemperatur og saltholdighet for å undersøke de miljømessige egnede forholdene for vekst av Vibrio. Det pågår arbeid hos ECDC for å forbedre denne modellen, som per nå er justert til den baltiske regionen i Nord-Europa og derfor har større usikkerhet for den norske kystlinjen.
Bakterier i sjømat
Siden Vibrio finnes naturlig i sjøvann vil bakterien også i enkelte tilfeller kunne finnes i sjømat. Mattilsynet overvåker og gir råd om trygg sjømat. Havforskningsinstituttet er ansvarlig for forskningsbasert kunnskapsstøtte om Vibrio i havmiljøet.
Er vibrio- og shewanellainfeksjoner et voksende folkehelseproblem?
Den globale økningen i sjøvannstemperaturer har forsterket forekomsten av disse infeksjonene, spesielt under eksepsjonelt varme somre. Heldigvis finnes det effektiv behandling for slike infeksjoner, og det er også mulig å forebygge dem ved å følge Folkehelseinstituttets råd.
Pågående forskning
- Forekomst av ikke-kolera vibrio- og shewanellainfeksjoner i Norge 2014-2018
- Forekomst av vibrioinfeksjoner i den nordisk/baltiske regionen (Eurosurveillance)
Hovedkonklusjoner fra studiene er:
- Antall rapporterte tilfeller i Norden/Baltikum i 2018 var betydelig høyere enn medianen av antall rapporterte tilfeller i perioden 2014-2017.
- Den viktigste angitte smittemåten var eksponering for sjøvann.
- Ulike ikke-kolera vibrioarter ble observert med en spesifikk geografisk utbredelse i den nordisk-baltiske regionen.
- Utvikling av alvorlig vibriose hadde sammenheng med følgende tre faktorer: infeksjoner med vibriobakteriene vulnificus og parahaemolyticus, personer eldre enn 65 år og smitte i sommermånedene.
