Bakterier i sjøvann kan gi infeksjoner

Forekomst og historikk

Vibrio- og shewanellainfeksjoner er en sjeldent forekommende sykdom i Norge (henholdsvis 2,2 og 1,3 tilfeller per 100.000 innbyggere i 2025).  

I et normalår rapporteres det vanligvis rundt 60 personer smittet av vibrioinfeksjoner og 30 personer smittet av shewanellainfeksjoner i Norge, se FHIs Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS).

Økende sjøvannstemperaturer kan bidra til at vibrio- og shewanellainfeksjoner blir vanligere, særlig i varme somre.

Sommeren 2018 var uvanlig varm over en lengre periode. Det ble rapportert mer enn 100 tilfeller av vibrioinfeksjoner og 20 tilfeller av shewanellainfeksjoner i Norge, inkludert åtte personer med alvorlige infeksjoner etter bading i Oslofjorden og langs kysten av Telemark og Agder.

Om bakteriene

Vibrio- og shewanellabakterier finnes naturlig i sjøvann. Veksten påvirkes særlig av saltinnhold og temperatur. En kombinasjon av lavt saltinnhold, som brakkvann, og høy vedvarende vanntemperatur, ofte nær eller over 20°C, gir gunstig vekstforhold for disse bakteriene. 

Smittemåte

Smitte skjer som regel gjennom åpne sår, inkludert nylige tatoveringer, ved bading i sjøvann. Enkelte vibrio- og shewanella-arter kan også gi mage-tarm-infeksjon etter inntak av rå eller utilstrekkelig varmebehandlede skalldyr, særlig østers.

Om infeksjonen og behandling

De fleste får et mildt sykdomsbilde, som kan variere fra lettere øregangsinfeksjon, rosen og sårinfeksjon. I svært sjeldne tilfeller kan infeksjonen gi svært alvorlig sykdom som blodforgiftning og nekrotiserende fasciitt.

Milde infeksjoner krever ikke alltid behandling, mens alvorlige infeksjoner krever rask legebehandling. Se også kapittelet om behandling av vibrio- og shewanellainfeksjoner i Smittevernhåndboka.

Risikogrupper 

Når forholdene er gunstige for vekst av vibrio- og shewanellabakterier i sjøen, for eksempel ved særlig varmt sommervær, kan det være fare for infeksjoner hvis man bader med åpne sår. Unge og friske voksne har lavere risiko, mens personer med immunsvikt, eldre, eller personer med leversykdom eller hemokromatose har høyere risiko for alvorlige infeksjoner.

Forebyggende råd

For å forebygge infeksjon, bør følgende råd følges:

• Personer med åpne sår bør ikke bade i sjøvann hvis såret ikke kan tildekkes med heldekkende, vanntett plaster. Dette gjelder spesielt eldre, personer med leversykdommer og personer med immunsvikt (for eksempel personer som bruker immundempende medisiner).
• Personer med immunsvikt, leversykdommer, hemokromatose og eldre anbefales å bruke badesko for å hindre sår under bading.
• Skylling med rent ferskvann etter sjøbad anbefales for alle personer som har sår eller pådrar seg sår under bading. Dette gjelder spesielt personer med immunsvikt, leversykdommer, hemokromatose og eldre.
• Ta korte bad og tørk deg grundig med rent håndkle etter bading.
• Alle som bader med sår eller pådrar seg sår under bading bør følge med på eventuell forverring av såret og raskt ta kontakt med lege/legevakt ved tegn til sårinfeksjon, feber eller nedsatt allmenntilstand. Informer legen om at du har badet. En eventuell infeksjon vil oftest vise seg i løpet av ett til to døgn.  

Rådene gjelder også i utlandet

Disse rådene gjelder også for personer som bader med åpne sår utenfor Norge, i kystområder med kjent høy forekomst av vibrio- og shewanellabakterier, for eksempel land som grenser til Østersjøen, Svartehavet, Marmarahavet og noen steder langs kystlinjene i Nord-Amerika og Sørøst-Asia. Folkehelseinstituttet anbefaler å følge lokale smittevernråd når du reiser til utlandet.

Vil vannprøver avklare hvor bakteriene finnes?

Per nå finnes det ikke anbefalte prøvetakingsprogrammer for overvåking av vibrio- og shewanellabakterier i badevann. Tilfeldige stikkprøver av badevannet vil kunne gi et misvisende bilde. Funn av vibrio- eller shewanellabakterier i én enkelt prøve fra ett sted betyr ikke nødvendigvis at badevannet generelt utgjør økt risiko for badende. Tilsvarende kan en prøve uten funn ikke utelukke at bakteriene finnes i området. Strømforhold, tidevann og lokale variasjoner i temperatur og saltholdighet gjøre det vanskelig å bruke enkeltprøver til å vurdere risikoen i badevann.

Kommunenes overvåking av badevann

Vibrio- og shewanellabakterier må ikke forveksles med bakteriene vi fra tid til annen får i badevannet som følge av kloakkforurensning (tarmbakterier), og som det tas prøver av lokalt. Som oftest er det teknisk etat eller miljørettet helsevern i kommunen som tar disse prøvene. Du kan ofte finne informasjon om kvaliteten på badevannet i kommunen du bor på kommunens nettside.

Hva gjør Folkehelseinstituttet?

FHI overvåker vibrio- og shewanellainfeksjoner i Norge gjennom Meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS). Både vibrio- og shewanellainfeksjoner har vært meldepliktige til Folkehelseinstituttet siden juni 2019. Dette betyr at laboratorier, sykehus og legekontorer melder FHI om smittede personer fortløpende. Leger som diagnostiserer slike infeksjoner, skal også melde tilfellet til kommunelegen i den smittedes bostedskommune. FHI bistår kommunene med råd og veiledning om forebygging, smittefare og oppfølgende tiltak ved hendelser.

FHI innhenter også daglige oppdateringer fra risikokartet for vekst av vibriobakterier fra Det europeiske smittevernsenteret (ECDC):

• Kart med indikatorer som kan påvirke vekst av vibriobakterier i kystområder i Nord-Europa (ECDC)

Vibriokartet er en sanntidsmodell som bruker data som sjøvannstemperatur og saltholdighet for å undersøke de miljømessige egnede forholdene for vekst av Vibrio. Det pågår arbeid hos ECDC for å forbedre denne modellen, som per nå er justert til den baltiske regionen i Nord-Europa og derfor har større usikkerhet for den norske kystlinjen.

Bakterier i sjømat

Siden Vibrio finnes naturlig i sjøvann vil bakterien også i enkelte tilfeller kunne finnes i sjømat. Mattilsynet overvåker og gir råd om trygg sjømat. Havforskningsinstituttet er ansvarlig for forskningsbasert kunnskapsstøtte om Vibrio i havmiljøet.

Publiserte studier

Publiserte studier har undersøkt forekomst, risikofaktorer og betydningen av miljø- og klimaforhold for vibrio- og shewanellainfeksjoner i Norge og Nord-Europa:

• Påvirking av miljøfaktorer og klimaforhold på forekomster av Vibrio- og Shewanella-infeksjoner i Norge, 2014-2018 (BMC Public Health). Vår studie viste at økning i sjøvann- og lufttemperatur kan forutsi en økning i infeksjoner omtrent en måned senere. Denne forsinkelsen, kjent som lag-effekten, betyr at miljøendringer gir en tidlig varsling om økende infeksjonsrisiko. Dette er spesielt viktig under langvarige varmeperioder, som varer i flere uker med usedvanlig varmt og vedvarende vær, når langvarig varme kan føre til et høyere antall infeksjoner.
• Epidemiologisk og mikrobiologisk undersøkelse av stor økning i vibriose i Nord-Europa, 2018 (Eurosurveillance). Vår studie viste at under den usedvanlig varme sommeren 2018 økte vibrioinfeksjoner betydelig i Nord-Europa og landene rundt Østersjøen. Alvorlige infeksjoner var vanligere blant eldre, spesielt de over 65 år, og ble hovedsakelig forårsaket av spesifikke vibriobakterier som Vibrio vulnificus og Vibrio parahaemolyticus. Disse funnene viser hvorfor det er viktig å overvåke disse infeksjonene og følge tilgjengelige forebyggende råd for å holde seg trygg.

Pågående studier

FHI deltar i VibrioWave, et tverretatlig forskningsprosjekt om vibriobakterier koordinert av Havforskningsinstituttet og finansiert av Norges forskningsråd. Prosjektet skal bidra til bedre kunnskap om hvordan klima- og miljøforhold påvirker forekomsten av vibrioinfeksjoner i Norge.

VibrioWave bruker nyere metoder og datakilder for å beskrive dagens situasjon og vurdere mulige framtidige utviklingstrekk. Prosjektet bygger på en Én Helse tilnærming, der miljø-, klima- og helsedata kobles for å styrke kunnskapen om klimafølsomme infeksjoner.