Pasienters erfaringer med rehabiliteringsinstitusjoner. Resultater fra en pilotundersøkelse
Rapport
|Oppdatert
Kunnskapssenteret gjennomførte høsten 2008 en spørreundersøkelse blant pasienter som hadde hatt et opphold ved én av åtte private rehabiliteringsinstitusjoner i Norge. Undersøkelsen var en pilotundersøkelse og inngikk i utviklingen av et spørreskjema og et innsamlingsopplegg for å måle brukeres erfaringer med slike institusjoner.
Hovedbudskap
Kunnskapssenteret gjennomførte høsten 2008 en spørreundersøkelse blant pasienter som hadde hatt et opphold ved én av åtte private rehabiliteringsinstitusjoner i Norge. Undersøkelsen var en pilotundersøkelse og inngikk i utviklingen av et spørreskjema og et innsamlingsopplegg for å måle brukeres erfaringer med slike institusjoner. Det er første gangen dette gjøres i Norge med henblikk på alle typer rehabiliteringsinstitusjoner og pasientgrupper.
I dette notatet presenterer vi resultatene fra pilotundersøkelsen.
Resultatene er delt inn i ulike temaer:
- Generell tilfredshet
- Ankomst
- Om behandlerne
- Organisering av hverdagen
- Omgivelser og miljø
- Tiden etterpå
- Opplevd endring i helsetilstand
Generelt ga pasientene positive vurderinger av institusjonene. 26 av spørsmålene oppnår en gjennomsnittsskåre høyere enn 4 på en skala fra 1 til 5 der 5 er best. Aller best skåre (4,8) får spørsmålet om pasienten mener at hun er feilbehandlet. Her svarte i alt 96 prosent at de ikke i det hele tatt, eller i liten grad hadde opplevd dette.
Kun to spørsmål oppnår en gjennomsnittsskåre under 3. Begge disse spørsmålene relaterer seg til tiden etter oppholdet; om institusjonen samarbeider med lokalt hjelpeapparat (2,7), og om pasienten har fått tilstrekkelig oppfølging av lokalt tjenestetilbud (2,6). På begge disse spørsmålene svarer 45 prosent ”ikke i det hele tatt” eller ”i liten grad”. En dårlig skåre på disse spørsmålene kan imidlertid kun i noen grad tillegges institusjonene. Vi opplever dem likevel som viktige fordi overgangen mellom ulike tjenestenivåer kan være avgjørende for pasientforløpet.
Spørreskjemaet inneholdt to sett spørsmål som skulle måle endringer i helsetilstand og funksjonsnivå på ulike livsområder. Det ene settet besto av sju spørsmål og bygger på SF-8, som er et mye brukt instrument for måling av livskvalitet. Det andre settet besto av 15 spørsmål som bygger på Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse (ICF). Mange pasienter rapporterte om liten eller ingen endring, hvis spørsmålet i det hele tatt var aktuelt. For dem som rapporterte endringer var det i hovedsak endring til det bedre. Fordi det var mange som svarte at disse spørsmålene ikke var aktuelle eller at tilstanden var omtrent som før, har vi valgt ikke å rapportere svarene på disse spørsmålene.
Det er store ulikheter i pasientsammensetningen ved de ulike institusjonene.
Eventuelle forskjeller i pasientenes vurderinger av institusjonen kan derfor skyldes egenskaper ved pasientene, og tallene i dette notatet er lite egnet til å sammenligne en institusjon med en annen.