Fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre. Resultater i 2018 og utvikling over tid (PasOpp-rapport 2019:3)
Rapporten viser resultatene fra en spørreundersøkelse om fastlegers vurdering av distriktspsykiatriske sentre (DPS) – nasjonalt og regionalt og for helseforetak og DPS-er.
Last ned
Hovedbudskap
Se lokale og regionale rapporter nederst på siden, trykk her.
Fra høsten 2018 til våren 2019 gjennomførte Folkehelseinstituttet en nasjonal undersøkelse som handler om fastlegers vurdering av virksomheten ved DPS-ene. Tilsvarende undersøkelse er tidligere gjennomført i 2006, 2008, 2011 og 2014. I 2018 var det 77 distriktspsykiatriske sentre (DPS) i Norge, organisert i spesialisthelsetjenesten under helseforetakene eller i privat drift.
Formålet er å samle inn systematisk informasjon som kan brukes i kvalitetsforbedring og virksomhetsstyring på ulike nivå, til samfunnsmessig legitimering og av pasienter eller helsepersonell som skal velge hvilken tjenesteyter de vil benytte. Undersøkelsen inngår blant målingene som er oppgitt som styringsparametere i oppdragsdokumentene i spesialisthelsetjenesten.
Rapporten viser resultater på indikatorene for flere nivå i tillegg til det nasjonale: for de regionale helseforetakene (RHF), for helseforetakene (HF), for DPS-ene og i noen tilfeller for underavdelinger/behandlingssteder (se figur i). Det er også laget en egen rap-port til hver enhet/institusjon, som viser deres resultater mer detaljert.
Sammendrag
Se lokale og regionale rapporter nederst på siden
Bakgrunn
I 2018 var det 77 distriktspsykiatriske sentre (DPS) i Norge, organisert i spesialisthelsetjenesten under helseforetakene eller i privat drift. Fra høsten 2018 til våren 2019 gjennomførte Folkehelseinstituttet en nasjonal undersøkelse som handler om fastlegers vurdering av virksomheten ved DPS-ene. Tilsvarende undersøkelse er tidligere gjennomført i 2006, 2008, 2011 og 2014.
Formålet er å samle inn systematisk informasjon som kan brukes i kvalitetsforbedring og virksomhetsstyring på ulike nivå, til samfunnsmessig legitimering og av pasienter eller helsepersonell som skal velge hvilken tjenesteyter de vil benytte. Undersøkelsen inngår blant målingene som er oppgitt som styringsparametere i oppdragsdokumentene i spesialisthelsetjenesten.
Rapporten viser resultater på indikatorene for flere nivå i tillegg til det nasjonale: for de regionale helseforetakene (RHF), for helseforetakene (HF), for DPS-ene og i noen tilfeller for underavdelinger/behandlingssteder. Det er også laget en egen rapport til hver enhet/institusjon, som viser deres resultater mer detaljert.
Metode
Alle fastleger var inkludert i undersøkelsen og ble bedt om å vurdere DPS-et med ansvar for generell voksenpsykiatri i det aktuelle opptaksområdet.
Spørreskjemaet er utviklet og validert av det tidligere Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Spørsmålene som handler om fastlegenes erfaring med DPS-et er bortimot uendret siden den første undersøkelsen. I 2018 var det 23 spørsmål om erfaringer, med en fempunkts svarskala fra «Ikke i det hele tatt» til «I svært stor grad».
Av alle spørsmålene blir 21 sammenfattet til sju indikatorer:
- Bemanning
- Kompetanse
- Veiledning
- Henvisninger
- Epikriser
- Ventetid
- Akutte situasjoner
Spørreskjemaet ble sendt ut per post, med tre purringer til ikke-svarere. Svarene ble gitt ved å returnere papirskjemaet, eller ved å logge seg inn og svare til Nettskjema/TSD ved Universitetet i Oslo.
Indikatorresultatene ble regnet om lineært til skårer på en skala fra 0 til 100, der 100 er best.
Resultater
Bruttoutvalget besto av 4684 fastleger og blant disse var det 2509 (53,6 %) som ga et anvendelig svar.
Nasjonalt nivå
Fastlegenes svar ga indikatorskårer som i 2018-resultatene varierer mellom 54 for Epikriser og 32 for Veiledning. På seks av de sju indikatorskårene er det statistisk signifikant (p<0,01) nedgang fra 2014 til 2018. Den sterkeste tilbakegangen er på indikatoren Henvisninger (-6 enheter på skalaen fra 2014 til 2018), hvilket er en videreføring av trenden fra 2011 til 2014 (-9 fra 2011 til 2018). Denne indikatoren handler om tilgjengelighet; det vil her si i hvilken grad DPS-ene tar fastlegens vurderinger på alvor, i hvilken grad de avviser henviste pasienter og også begrunner avvisningene de gjør. Nedgangen på indikatoren Ventetid er ikke statistisk signifikant.
RHF-nivå
Sammenlikning av RHF-enes resultater i 2018 med gjennomsnittet for RHF-ene viser at vurderingene gitt av fastlegene i Helse Midt-Norge er bedre enn gjennomsnittet for RHF-ene på fire av de sju indikatorene (p<0,01). Vurderinger gitt av fastleger i Helse Nord er lavere enn gjennomsnittet på fem av indikatorene, mens resultatet for Helse Sør-Øst og Helse Vest ikke skiller seg statistisk signifikant fra gjennomsnittet på noen av indikatorene.
Skårene for Helse Sør-Øst i 2018 er statistisk signifikant (p<0,01) lavere enn i 2014 på indikatorene Veiledning og Henvisninger. I Helse Vest er skårene lavere på alle indikatorene med unntak av Veiledning, som er uendret. I Helse Midt-Norge er det nedgang fra 2014 på fem indikatorer, unntakene (ingen endring) er Ventetid og Akutte situasjoner, og i Helse Nord er det nedgang på fem av indikatorene, unntakene (ingen endring) er Ventetid og Bemanning.
HF-nivå
Sett i indikatorperspektiv, er det på Veiledning skårene varierer mest mellom HF-ene i 2018. Blant de 21 HF-ene (inkludert private i Sør-Øst og Vest), har ti fått skårer som skiller seg statistisk signifikant (p<0,01) fra gjennomsnittet for HF-ene, fire i positiv og seks i negativ retning på indikatoren Veiledning. Mellom høyeste (Helse Førde HF) og laveste (Sykehuset Østfold HF og Nordlandssykehuset HF) skår skiller det 25 enheter på skalaen. Indikatorene Epikriser og Akutte situasjoner varierte minst, tre HF har skår som avviker fra gjennomsnittet, to i positiv og ett i negativ retning. For-skjellene er 16 enheter på skalaen mellom høyeste (Helse Vest private institusjoner) og laveste skår (Finnmarkssykehuset HF) på Epikriser og på 34 mellom høyeste (St Olavs hospital HF) og laveste skår (Finnmarkssykehuset HF) på Akutte situasjoner.
I HF-perspektiv er det slik at Vestre Viken HF har flest statistisk signifikante (p<0,01) forskjeller fra gjennomsnittet for landets HF-er, idet HF-et har skårer som er høyere enn gjennomsnittet på samtlige sju indikatorer i 2018. Den motsatte ytterlighet er Universitetssykehuset i Nord-Norge, som har lavere skår i 2018 på fire av de sju indikatorene.
Flest statistisk signifikante (p<0,01) endringer fra 2014 til 2018 er å finne på indikatoren Henvisninger, hvor elleve HF har hatt en negativ utvikling og ett (Sykehuset Vest-fold HF) har hatt en positiv utvikling.
DPS-nivå. Resultatene på DPS-nivå viser en rekke statistisk signifikante forskjeller fra gjennomsnittet i indikatorskårer i 2018. Når det gjelder statistisk signifikante endringer fra 2014 til 2018, er de færre. Lavt antall svarere/statistisk usikkerhet har medført at resultater er utelatt fra rapporten for flere DPS sitt vedkommende.
Konklusjon
Bildet som tegner seg ut fra fastlegenes svar i denne undersøkelsen tyder på at det har skjedd en negativ endring på nasjonalt nivå, når det gjelder samhandlingen mellom fastlegene og DPS-ene og når det gjelder tilgjengeligheten til spesialiserte helsetjenester.
Bildet viser også at noen DPS skårer bra og andre mindre bra, og fastlegenes svar antyder dermed at det er geografiske forskjeller i tilbudet til befolkningen. Samtidig viser disse forskjellene mellom DPS-ene at mange har etablert gode løsninger for sin virksomhet, og disse kan være eksempler til inspirasjon for andre.
Den enkelte institusjonsrapport nedenfor er nummerert med det nummeret den har i Folkehelseinstituttets rapportserie kalt PasOpp.
Midt-Norge
Helse Møre og Romsdal
110 Helse Møre og Romsdal HF.pdf
DPS
Helse Nord-Trøndelag
109 Helse Nord-Trøndelag HF.pdf
DPS
69 Psykiatrisk klinikk Levanger, DPS-funksjon.pdf
71 Psykiatrisk klinikk Namsos, DPS-funksjon.pdf
St. Olavs Hospital
DPS
Nord-Norge
Finnmarkssykehuset
DPS
84 DPS Midt-Finnmark SANKS.pdf
Helgelandssykehuset
111 Helgelandssykehuset HF.pdf
DPS
73 Senter for psykisk helse og rus Mo i Rana.pdf
74 Senter for psykisk helse og rus Ytre Helgeland.pdf
75 Senter for psykisk helse og rus Mosjøen.pdf
Nordlandssykehuset
DPS
76 Lofoten og Vesterålen DPS, avd Lofoten.pdf
77 Lofoten og Vesterålen DPS, avd Vesterålen.pdf
78 Salten DPS, Bodø og Fauske.pdf
93 Lofoten og Vesterålen DPS, samla.pdf
Universitetssykehuset Nord-Norge
113 Universitetssykehuset i Nord-Norge HF.pdf
DPS
79 Senter for psykisk helse og rusbehandling Tromsø.pdf
80 Senter for psykisk helse og rusbehandling Midt-Troms.pdf
81 Senter for psykisk helse og rusbehandling Sør-Troms.pdf
82 Senter for psykisk helse og rusbehandling Nord-Troms.pdf
83 Senter for psykisk helse og rusbehandling Ofoten.pdf
Sør-Øst-Norge
Akershus universitetssykehus
95 Akershus universitetssykehus HF.pdf
DPS
Oslo universitetssykehus
97 Oslo universitetssykehus HF.pdf
DPS
Private i sør-øst
102 Helse Sør-Øst Private ideelle med opptaksområde.pdf
DPS
39 Voksenpsykiatrisk avdeling, Vinderen.pdf
Sykehuset i Vestfold
100 Sykehuset i Vestfold HF.pdf
Sykehuset Innlandet
DPS
Sykehuset Telemark
DPS
25 DPS Øvre Telemark, avd Notodden.pdf
26 DPS Øvre Telemark, avd Seljord.pdf
27 DPS Nedre Telemark, Porsgrunn.pdf
28 DPS Nedre Telemark, Vestmar.pdf
29 DPS Nedre Telemark, Skien.pdf
88 DPS Øvre Telemark, samla.pdf
Sykehuset Østfold
DPS
7 DPS Halden-Sarpsborg, avd Halden.pdf
8 DPS Halden-Sarpsborg, avd Sarpsborg.pdf
87 DPS Halden-Sarpsborg_samla.pdf
Sørlandet sykehus
DPS
31 DPS Strømme, avd Kristiansand.pdf
32 DPS Strømme, avd Mandal.pdf
34 DPS Aust-Agder, avd Arendal, Froland og Bjorbekk.pdf
35 DPS Aust-Agder, avd Vest Grimstad.pdf
36 DPS Aust-Agder, avd Øst, Tvedestrand.pdf
37 DPS Lister, avd Farsund.pdf
38 DPS Lister, avd Flekkefjord.pdf
Vestre Viken
DPS
Vest-Norge
Helse Bergen
DPS
Helse Fonna
DPS
Helse Førde
DPS
53 Indre Sogn psykiatrisenter, Sogndal.pdf
54 Nordfjord psykiatrisenter.pdf
55 Psykiatrisk klinikk Førde, avd DPS Førde.pdf
92 Psykiatrisk klinikk Førde og Florø, samla.pdf
Helse Stavanger
DPS
Private i vest
107 Helse Vest Private Institusjoner.pdf