Illustrasjon av person med søvnvansker
Illustrasjon: Folkehelseinstituttet

Norske ungdommer sover for lite

Nyhet

|

Publisert

Mange ungdommer sover for lite på skoledager, og jenter rapporterer oftere insomnisymptomer enn gutter. Senere oppmøtetider i skolen kan være ett av flere tiltak som kan bidra til mer søvn hos ungdom, men norske intervensjonsdata er fortsatt begrenset.

Dette viser oppdatert kunnskap i kapittelet om søvnvansker i Folkehelserapporten, som publiseres i dag.

Ungdomstiden er en periode der døgnrytmen naturlig forskyves. Mange ungdommer blir trøtte senere på kvelden enn yngre barn og voksne, samtidig som skoledagen ofte starter tidlig. I tillegg kommer skolearbeid, sosial aktivitet, skjermbruk og mer selvstendighet i hverdagen. Resultatet er at mange ungdommer sover for lite på hverdager og tar igjen noe av søvnen i helgene.

– Når ungdom sover for lite i ukedagene og sover mye lenger i helgene, kan døgnrytmen komme i utakt. Dette kalles ofte sosial jetlag. Det betyr at kroppen lever etter én rytme i helgen og en annen i skoleuka, sier søvnforsker Børge Sivertsen fra Folkehelseinstituttet, som er forfatter av kapittelet om søvnvansker i Folkehelserapporten.

Kun 3 av 10 ungdom sover nok

Nyere norske studier viser at utilstrekkelig søvn er utbredt, særlig i videregående skole. Om lag 70 prosent av elever i videregående skole oppfyller ikke anbefalingen om minst åtte timers søvn, og omtrent to av tre rapporterer trøtthet på skolen eller i aktiviteter minst én til to dager i uken. Jenter rapporterer gjennomgående flere søvnproblemer enn gutter.

Flere unge har søvnvansker

Data fra Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) viser at andelen unge voksne under 25 år som rapporterer «en god del» eller «svært mye» søvnvansker har økt betydelig over tid, fra 23,0 prosent i 2010 til 31,6 prosent i 2026, med en topp under pandemien (se Figur 1).

Figur 1. Utvikling i søvnvansker hos unge voksne

Andelen unge voksne (18–25 år) som rapporterer å være mye eller svært mye plaget av søvnvansker i årene 2010–2026. Andelen øker fram til 2021 og avtar noe i de siste målingene, men er fortsatt høyere enn i 2010, stablet stolpediagram.
Figur 1. Andel (i prosent) av unge voksne (18-25 år) som rapporterer om søvnvansker. Kilde: Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT).

Tidligere undersøkelser viser at rundt én av fire ungdommer i alderen 16-19 år oppfyller kriterier for insomni, og rundt tre til åtte prosent har en forsinket søvnfaselidelse. Dette er en døgnrytmeforstyrrelse som gjør det vanskelig å sovne og våkne til ønsket tidspunkt. Nyere norske funn tyder på at insomnisymptomer og forsinket døgnrytme ofte inngår i samme sykdomsbilde hos ungdom.

Årsaker til søvnvansker

Årsakene er sammensatte. Biologisk forsinket døgnrytme, tidlig skolestart, psykiske plager, stress, skole- og studiebelastning, skjermbruk, koffein og energidrikker, støy, kronisk sykdom og belastninger i oppvekst og hverdag kan alle henge sammen med søvnvansker. Søvnproblemer følger også sosiale forskjeller, og er vanligere blant personer med svakere økonomi, lavere utdanning og mer krevende levekår. Arv spiller også en rolle, men økningen i søvnvansker over tid tyder på at levevaner, levekår og samfunnsforhold har stor betydning.

– Skal vi forstå hvorfor noen ungdommer sover dårligere enn andre, må vi se på hverdagen de forsøker å sove i. Søvn påvirkes ikke bare av vaner, men også av stress, trygghet, økonomi, skolepress og rammene rundt livet deres, sier Sivertsen.

Konsekvenser av søvnmangel hos unge

Både norsk og internasjonal forskning viser at insomni og kort søvnlengde er hos ungdom og unge voksne henger sammen med psykiske vansker, skolefravær, svakere skoleprestasjoner og forsinket studieprogresjon.

– Søvn er viktig for læring, konsentrasjon, følelsesregulering og hverdagsfungering. Når mange ungdommer sover for lite over tid, er det ikke bare et individuelt problem, men også et folkehelseproblem, sier Sivertsen.

Strukturelle tilpasninger i skolen kan hjelpe

En ungdom som sovner svært sent og ikke klarer å våkne til skolen, kan ha både insomnisymptomer, forsinket søvnfase og sosialt jetlag. Forebyggende tiltak bør derfor  handle både om gode søvnvaner, døgnrytme og rammene rundt ungdommens hverdag.

– Aktuelle tiltak kan være mer stabil søvnrytme, dagslys om morgenen, mindre lys og skjermbruk sent på kvelden, og redusert bruk av koffein og energidrikker. Melatonin bør ikke brukes som førstevalg eller som et generelt sovemiddel hos ungdom. Bruk bør bare vurderes ved klare indikasjoner, etter faglig vurdering, og når tiltak rettet mot søvnvaner og døgnrytme ikke er tilstrekkelige.

Senere skolestart om morgenen i ungdomsskole og videregående skole er et aktuelt strukturelt tiltak som kan bidra til at skoledagen i større grad tar hensyn til ungdoms biologiske døgnrytme.

Internasjonale forskningsoversikter viser at ungdom som møter senere på skolen, i gjennomsnitt får mer søvn og opplever mindre søvnighet på dagtid. Norske forsøk i Bergen og Oslo peker i samme retning. Elever som startet senere på dagen, sov lenger på skoledager og opplevde mindre sosialt jetlag.

– Når tre av fire elever i videregående skole sover mindre enn anbefalt, må vi se på mer enn det som skjer på soverommet. Søvnmangel blant ungdom handler også om hvordan skoledagen og hverdagen er organisert, sier Sivertsen.

Han understreker samtidig at senere skolestart ikke er et enkelt tiltak som kan innføres uten videre.

– Slike endringer må vurderes lokalt og politisk. De berører blant annet kollektivtransport, familielogistikk, fritidsaktiviteter og organisering av skoledagen. Vi trenger også flere gode norske studier av effektene, sier Sivertsen.

Om datagrunnlaget

Nyere norske undersøkelser, inkludert SHoT-undersøkelsen 2026, Fylkeshelseundersøkelsen (FHUS) 2025 og Den nasjonale folkehelseundersøkelsen (NHUS) 2025, gir oppdaterte anslag for søvnproblemer i befolkningen, men gir ikke alene grunnlag for sikre konklusjoner om langtidstrender i søvnlengde. Datagrunnlaget bygger på spørreskjema og ikke klinisk diagnostikk. Når data bygger på spørreskjema, reflekterer de derfor symptomer på, eller sannsynlig, insomni, og ikke nødvendigvis klinisk diagnostisert insomni.

Referanse

Sivertsen B (2026) Søvnvansker i Norge. I: Folkehelserapporten - Helsetilstanden i Norge [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet [oppdatert 26.06.2026) Tilgjengelig fra: www.fhi.no

Publisert