Få varsel ved oppdateringer av «Kikhostevaksine (Pertussis)»
Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:
- Kikhostevaksine (Pertussis)
Kikhostevaksine (Pertussis) - veileder for helsepersonell
Kikhostevaksine inngår i barnevaksinasjonsprogrammet i form av kombinasjonsvaksiner.
Kikhostevaksine inngår i barnevaksinasjonsprogrammet i form av kombinasjonsvaksiner.
Innhold på denne siden
Sykdommen
Kikhoste skyldes bakterien Bordetella pertussis. Den angriper primært trachea og bronkier. Inkubasjonstiden er 5–21 dager (oftest 7–10 dager) og følges av et katarralsk stadium (forkjølelse) på en ukes tid. I typiske tilfeller inntrer karakteristiske hosteanfall med kiking (paroksysmalt stadium), som kan vare opptil 2-3 måneder (hundredagershoste). Forløpet er ofte ukarakteristisk hos personer som tidligere er vaksinert eller har gjennomgått sykdommen.
Kikhoste smitter ved dråpesmitte. Den er mest smittsom i det katarralske stadiet og de første par ukene etter at de typiske hosteanfallene er begynt, eller inntil 5 dager etter påbegynt antibiotikabehandling. Også delvis immune personer med subklinisk sykdom kan være smittespredere [1]. Spedbarn er mottagelige for sykdommen fra fødselen fordi lite kikhosteantistoffer fra moren passerer placenta.
Hosteanfallene kan ledsages av brekninger. Komplikasjoner som pneumoni, atelektaser, bronkiektasier, emfysem, otitt og vekttap er ikke sjeldne. Hypoksemi under hosteanfall kan føre til hjerneskade. Sykdommen er alvorligst hos spedbarn, som kan dø av den. Pertussisencefalopati kan opptre i 3.-6. sykdomsuke.
Før vaksinen ble innført i barnevaksinasjonsprogrammet i 1952, gjennomgikk nesten alle kikhoste i barnealder. Deretter gikk insidensen ned, og har variert noe gjennom årene. Hos barn under 2 år ble det lenge meldt bare 15 - 35 kikhostetilfeller årlig. Innføring av nye diagnostiske metoder fra 1995/96 medfører at mistenkte tilfeller kan bekreftes ved serologiske prøver. Senere er PCR tatt i bruk. Fra 1997 har antall meldte tilfeller økt betydelig og ligger nå høyt [2-4].
Sykdommen er meldingspliktig til MSIS, gruppe A. Les mer i kapittel om kikhoste (pertussis) i Smittevernveilederen for helsepersonell (FHI).
Kikhostevaksine
Kikhostevaksine har vært tilgjengelig i Norge fra slutten av 1940-årene og ble innført i barnevaksinasjonsprogrammet fra 1952 i form av kombinert difteri-tetanus-pertussisvaksine (DTP) i spedbarnsalder. Til barn født 1998 og senere gis også en full dose difteri-tetanus-kikhoste-poliovaksine (DTP-IPV) i tidlig skolealder og en redusert dose difteri-stivkrampe-kikhoste-poliovaksine (dtp-IPV) før utgang fra ungdomsskolen. Den siste dosen er innført fra skoleåret 2013-2014.
Til og med 1997 ble det brukt kikhostevaksine framstilt av hele, drepte kikhostebakterier (helcellevaksine). Den ga mye bivirkninger, særlig feber (hos over 40 %) og smertefulle lokalreaksjoner. Siden lokalreaksjoner har tendens til å øke med alder og antall doser, var ikke helcellevaksinen anbefalt til store barn og voksne, hverken som grunnvaksinasjon eller boosterdoser. Fra 1998 brukes kikhostevaksine som består av rensede komponenter fra kikhostebakterien (acellulær kikhostevaksine). Det finnes fIere ulike acellulære kikhostevaksiner med varierende antall kikhostevaksinekomponenter. I Norge er det til spedbarnsvaksinasjon valgt vaksine med tre komponenter fra kikhostebakterien (pertussistoksoid, filamentøst hemagglutinin og pertactin). Boostervaksiner til ungdom og voksne har lavere antigeninnhold enn det som brukes til basisvaksinasjon.
Kikhostevaksine er bare tilgjengelig i kombinasjonsvaksiner. Acellulær kikhostevaksine har aldri vært tilgjengelig som enkeltkomponentvaksine her i landet.
Acellulær kikhostevaksine forkortes ofte aP eller Pa. I denne framstillingen brukes P som betegnelse på kikhostevaksine (pertussisvaksine), også acellulær vaksine, siden helcelle kikhostevaksine ikke har vært tilgjengelig i Norge siden 31.12.1997.
- Difteri-tetanus-kikhoste-polio-Hib-vaksine (DTP-IPV-Hib) har ATC-kode J07CA06 og SYSVAK-kode KOM06.
- Difteri-tetanus-kikhoste-polio-Hib-HepB-vaksine (DTP-IPV-Hib-HepB) har ATC-kode J07CA09 og SYSVAK-kode KOM09.
- Difteri-tetanus-kikhoste-poliovaksine, både full dose (DTP-IPV) og redusert dose (dtp-IPV) har ATC-kode J07CA02 og SYSVAK-kode KOM02.
- Difteri-tetanus-kikhostevaksine (DTP, dtp) har ATC-kode J07AJ52 og SYSVAK-koden er DTP52.
Fullstendig preparatomtale (SPC) finnes ved søk på vaksinens produktnavn eller ATC-kode på legemiddelsøk på Legemiddelverkets nettsider.
Indikasjoner
- Spedbarn og skolebarn i henhold til det anbefalte barnevaksinasjonsprogrammet (henholdsvis DTP-IPV-Hib-vaksine, DTP-IPV og dtp-IPV)
- Ved nærkontakt med mulig smitteførende personer, avhengig av tidligere vaksinasjonsstatus
- Helsepersonell som tar hånd om pasienter som ikke bør utsettes for kikhostesmitte, avhengig av tidligere vaksinasjonsstatus. Se kapittel om yrkesvaksinasjon i Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell (FHI) .
- Foreldre, søsken og andre nærkontakter til uvaksinerte spedbarn, avhengig av tidligere vaksinasjonsstatus, spesielt ved utbrudd i nærmiljøet
- Boostervaksinasjon av voksne [5]
Acellulær kikhostevaksine kan brukes i alle aldre. Gjennomgått kikhoste er ikke kontraindikasjon mot vaksinen og øker ikke risikoen for vaksinebivirkninger.
Det anbefales at helsestasjonslegen gjør en vurdering før gjentatt bruk av samme vaksine hvis noen av de følgende hendelsene har inntruffet hos et spedbarn etter vaksinasjon:
- Feber over 40,0 °C (rektal) som ikke skyldes andre identifiserte årsaker, i løpet av de første 48 timene
- Kollaps eller sjokklignende tilstand med slapphet, blekhet og nedsatt kontakt med varighet fra få minutter til en times tid (hypoton-hyporesponsiv episode) i løpet av de første 48 timene
- Vedvarende utrøstelig skriking i tre timer eller mer eller langvarig, uvanlig høyfrekvent skrik i løpet av de første 48 timene
- Kramper innen 3 døgn, hvis det ikke dreier seg om typiske feberkramper
Det må understrekes at det aldri er påvist varig nevrologisk skade som følge av langvarig intens skriking eller hypoton-hyporesponsive episoder, hverken i forbindelse med helcellevaksine eller acellulær kikhostevaksine. I praksis vil begrenset utvalg av vaksineprodukter vanskeliggjøre videre basisvaksinering uten kikhostevaksine.
Kontraindikasjoner mot kikhostevaksine
- Alvorlig reaksjon på tidligere dose av samme vaksine. Det kan likevel være aktuelt å gi vaksinen under utvidet beredskap.
- Akutt infeksjonssykdom med feber over 38 °C
- Ustabil eller mulig progredierende nevrologisk sykdom som ikke er ferdig utredet kan være god grunn til å utsette vaksinasjon.
Graviditet
Acellulær kikhostevaksine ansees som trygg i svangerskapet og er nå tatt inn i program til gravide i noen land [6;7]. Ammende kvinner kan vaksineres. Se også kapittel om vaksinasjon av gravide og ammende i Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell (FHI).
Bivirkninger til difteri-stivkrampe-kikhostevaksine
- Acellulær kikhostevaksine gir betydelig mindre bivirkninger enn helcellevaksine [8;9]. Bivirkninger til ikke-levende vaksiner pleier å begynne i løpet av 1-2 døgn etter vaksinasjon og være kortvarige.
- Lokalreaksjon i form av rødhet, hevelse og smerter ved injeksjonsstedet kan begynne fra få timer til flere dager etter injeksjon hos 5-10 % av de vaksinerte.
- Feber over 38 °C i løpet av første 1-2 døgn hos 5-10 % av spedbarn som får femkomponentvaksine. Så høy feber som 40 °C forekommer hos under 1 % [8], derfor bør barnet i slike tilfeller vurderes med tanke på behandlingstrengende infeksjonssykdom.
- Uro, irritabilitet, gråt, uvelbefinnende, søvnighet, appetittløshet i løpet av første 1-2 døgn etter vaksinasjon
- Hypoton-hyporesponsiv episode hos < 1: 10 000. Se kapittel om bivirkninger etter vaksinasjon i Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell (FHI).
- Feberkramper (sjelden)
- Straksallergiske reaksjoner kan sannsynligvis forekomme
Anbefalt vaksinasjonsregime
Vaksinen settes helst intramuskulært.
- I barnevaksinasjonsprogrammet tilbys DTP-IPV-Hib-Hep B-vaksine ved alder 3, 5 og 12 måneder. I det norske programmet er minimumsintervallet mellom 1. og 2. dose 2 måneder og minimumsintervallet mellom 2. og 3. dose er 6 måneder. Det er ingen maksimumsintervall. Premature barn født før svangerskapsuke 32, skal tilbys en ekstra dose (dose 0) DTP-IPV-Hib-Hep B ved alder 6-8 uker. I skolealder tilbys DTP-IPV (full dose) på 2. klassetrinn (ved 7-årsalder) og dtp-IPV (redusert dose) på 10. klassetrinn (ved 15-årsalder).
- Ved økt smitterisiko kan første dose gis så tidlig som ved 6-ukersalder og dosene kan gis med så korte intervaller som 4 uker. I tredoseprogram er immunresponsen mot kikhoste studert bare med intervall på 8 uker eller mer mellom 1. og 2. dose. Hvis minimumsintervallene for tredoseprogrammet ikke er overholdt eller hvis første dose er gitt før alder 8 uker, anbefales det å gå over til firedoseprogram. Les mer i kapittel om barnevaksinasjonsprogram i ulike land og tilpasning til norsk program i Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell (FHI) .
- Hvis et delvis vaksinert barn utsettes for kikhostesmitte, kan en vaksinedose tidlig i inkubasjonstiden bedre beskyttelsen. For barn under to år som har fått en eller ingen vaksinedose og utsettes for kikhostesmitte, er i tillegg antibiotikaprofylakse indisert, se kapittel om kikhoste (pertussis) i Smittevernveilederen for helsepersonell (FHI).
- Boostervaksinasjon av voksne består av én dose kombinasjonsvaksine og kan være aktuelt når det er 10 år eller mer siden forrige vaksinedose. Det er ikke mye økt risiko for bivirkninger om det en enkelt gang gis en boosterdose difteri-kikhoste-stivkrampevaksine til en person som relativt nylig har fått difteri-stivkrampevaksine og som får behov for kikhosteboosterdose [10].
Varighet av beskyttelsen og behov for boosterdoser
Etter fullvaksinering med 3 doser er over 85 % av barna beskyttet mot klassisk kikhoste [11]. Sjuåringer responderer på sin boosterdose (DTP-IPV) med tilfredsstillende antistoffstigning [12] og kikhosteforekomsten har gått ned i de vaksinerte årskullene [3]. Det er beregnet at vaksineindusert beskyttelse mot kikhoste varer i 4 – 12 år [9]. Tidligere vaksinerte ungdom og voksne får ofte mildt forløp hvis de rammes av kikhoste. Det er vanskelig å vurdere kikhosteimmunitet på grunnlag av antistoffnivå fordi det ikke er funnet noe sikkert samsvar mellom antistoffnivå og beskyttelse [13]. Direkte vurdering av vaksineeffekt i befolkningen er også vanskelig, bl.a. på grunn av naturlig kikhostesmitte og gjentatte, ofte subkliniske, infeksjoner.
Bestilling og utlevering av vaksine
Kikhostevaksine inngår i barnevaksinasjonsprogrammet i form av kombinasjonsvaksiner som finansieres over statsbudsjettet og utleveres fra Folkehelseinstituttet. Også forsinket basisvaksinasjon i ungdomsskolealder skal dekkes gjennom barnevaksinasjonsprogrammet. Til personer som har gjennomgått stamcelletransplantasjon dekkes vaksinen av Folketrygden [13].
Det er ingen refusjonsordning for kombinasjonsvaksiner som inneholder kikhostevaksine til andre personer eller på andre indikasjoner.
Oversikt over tilgjengelige preparater og priser blir kontinuerlig oppdatert på nettsiden Preparater og priser (FHI) .
Relaterte artikler
-
Relaterte saker