Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «8. Oppfølging»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • 8. Oppfølging

Trinn 8. Oppfølging

Publisert Oppdatert

Effekten av tiltakene vurderes gjennom overvåkingen.

Effekten av tiltakene vurderes gjennom overvåkingen.


Formål

Etter justering eller gjeninnføring av tiltak må effekten vurderes gjennom overvåkingen, altså tilbake til trinn 1 over.

Ansvar

Kommunelegen har ansvar for å ha lokal epidemiologisk oversikt, jf. smittevernloven § 7-2. Folkehelseinstituttet har ansvar for den nasjonale overvåkingen og for å støtte kommunene med overvåkingsresultater, jf. smittevernloven § 7-9. Den som har satt i verk tiltak etter smittevernloven, har ansvar for å fortløpende vurdere tiltaket og endre eller fjerne det når det ikke lenger er nødvendig, jf. smittevernloven § 4-1.

Arbeidet

Arbeidet etter at tiltak mot utbruddet er iverksatt, består i intensivert overvåking som er styrt etter hva og hvor utbruddet var. Var det for eksempel et utbrudd i et sykehjem, må situasjonen her følges nøye.

Tydelig effekt av tiltakene på sykdomsforekomst kan ventes først etter et par uker. Tiltakene bør derfor verken trappes ned eller forsterkes for tidlig. Manglende effekt kan føre til opptrapping av tiltakene mens god effekt bør føre til nedtrapping av tiltakene (se nedenfor). Da oppdateres først risikovurderingen; man følger trinn 4-7 om igjen.

Det kan i særlige tilfeller bli aktuelt med ekstra overvåking, for eksempel gjennom anonyme prevalensundersøkelser av deler av befolkningen eller daglig rapportering fra et sykehjem som har hatt utbrudd.

Smitteverntiltak skal være målrettet, nødvendige og tjenlige etter en helhetsvurdering. Når smitterisikoen i samfunnet går ned, må det vurderes om ett eller flere av tiltakene kan trappes ned. 

Flere tiltak blir ofte innført samtidig, og vi vet ofte ikke hvilket tiltak som har størst effekt. Når tiltakene har virket en stund, er gjerne smittesituasjon endret. Da er det vanskelig å vite hva som er mest målrettet. En ny risikovurdering (trinn 4) og tiltaksvurdering (trinn 5) er likevel nyttig. Kan endringen skyldes bruk av lokale tiltak, kontroll gjennom TISK, effekt av nasjonale tiltak, kontroll med avgrensede utbrudd, bedre etterlevelse av råd, eller annet? Vi må også legge vekt på hvordan en endring i tiltak vil bli mottatt i befolkningen. Før tiltak trappes ned, må vi vurdere om endringen skal samordnes med andre kommuner i regionen. 

Nedtrapping av tiltak bør gjøres gradvis og kontrollert, og kan ta tid. Det tar opptil to uker fra et tiltak er endret til en ser effekt på insidensen. Det kan være god hjelp i å sette opp en prioritert rekkefølge for lemping av tiltak. Prioriteringen bør som hovedregel følge den nasjonale strategien: 

  • Inngripende tiltak og tiltak som rammer barn og unge bør lettes først.
  • Deretter tiltak som retter seg mot arbeidslivet.
  • Deretter øvrige tiltak.

Kommunelegen må vurdere utviklingen i smitterisiko fortløpende, og være forberedt på å legge om planen ved behov. Det kan likevel være aktuelt å kommunisere hvordan lemping av tiltak planlegges lokalt.

 

Historikk

04.03.2021: Det er tatt med råd for nedtrapping av tiltak.

06.10.2020: Teksten om de ti trinnene i oppdaging, vurdering og håndtering av utbrudd er fordelt på ti kapitler i stedet for ett langt kapittel.