Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Søke etter litteratur»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Søke etter litteratur

Søke etter litteratur

Et systematisk søk etter litteratur styrker tilliten vi kan ha til resultatene av kunnskapsoppsummeringen. Det er viktig at identifiseringen av forskning er så fri for systematiske skjevheter som mulig.

Et systematisk søk etter litteratur styrker tilliten vi kan ha til resultatene av kunnskapsoppsummeringen. Det er viktig at identifiseringen av forskning er så fri for systematiske skjevheter som mulig.


Om denne fasen

Inn til denne fasen 

Tydelig formulert problemstilling, klare inklusjons- og eksklusjonskriterier. 

Beskrivelse  

Finne relevante søkeord og utvikle søkestrategier for utvalgte kilder. Eventuelt revidere søkestrategien etter evaluering. Utføre og dokumentere søket, håndtere referansene. 

Hvorfor denne fasen? 

Et omfattende og systematisk utført litteratursøk er en forutsetning for at vi kan ha tillit til funnene i en kunnskapsoppsummering. Litteratursøk er en avgjørende og viktig fase. 

Ansvar  

Bibliotekar, i samarbeid med prosjektleder eller fagekspert. En annen bibliotekar fagfellevurderer søket. 

Oppgaver 

Søke i relevante kilder med en eksplisitt søkestrategi. 

Verktøy  

Denne håndboken, Cochrane handbook (1) ,  EUnetHTA Methodological guidelines (2), SBUs metodebok (3). 

Biblioteket for helseforvaltningen (4). 

Leveranse 

Lagre identifiserte referanser i et referansehåndteringsverktøy, f.eks. EndNote. Rapportere søkeprosessen og dokumentere søkestrategien for å sikre åpenhet og for å gjøre det mulig å gjenta/oppdatere søket. 

Systematiske litteratursøk

Kvaliteten i et  systematisk litteratursøk er viktig for å lage gode produkter. Trinnene i et systematisk litteratursøk er vist i Tabell 1.  Litteratursøkene har som formål å identifisere så mye relevant og oppdatert forskning som mulig om et bestemt spørsmål fra hele eller deler av verden. Litteratursøkene har en systematisk tilnærming og skal være dokumenterte og etterprøvbare. 

 Et  systematisk søk etter litteratur styrker tilliten vi kan ha til resultatene av kunnskapsoppsummeringen. Det er viktig at identifiseringen av forskning er så fri for systematiske skjevheter som mulig. Et grundig arbeid med søket danner grunnlaget for dette (se Tabell 1). F.eks. er noen forskningsområder preget av ulike former for selektiv publisering, og søk i andre kilder enn bibliografiske databaser vil kunne finne upublisert forskning. Grundigheten og framgangsmåten i det systematiske litteratursøket er noe av det som skiller systematiske oversikter fra annen oppsummert forskning. Et systematisk litteratursøk identifiserer forskning som samsvarer med inklusjonskriteriene. Arbeidet med å innhente studiene til kunnskapsoppsummeringer er tids-, arbeids- og kompetansekrevende. 

Tabell 1. Trinn i et systematisk litteratursøk

Trinn 

Handling 

Beskrivelse 

1.  

Strukturere spørsmålet 

Del spørsmålet inn i elementer og bestem hva det handler om. Prosjektplan og PICO-skjemaet er nyttige verktøy. 

2. 

Velge databaser/kilder 

 Velg databaser/kilder som er relevante for tema, type spørsmål, produkt og i noen tilfeller tidsfrist. Bibliotekaren er eksperten her. 

3.  

Lage søkestrategier for utvalgte kilder 

Finn relevante søkeord for de ulike elementene i spørsmålet. Lag søkestrategier for hver av de inkluderte kildene og legg til relevant metodefilter. Be en annen bibliotekar fagfellevurdere søkestrategien(e) med sjekklisten PRESS, og revider søkestrategien ved behov. Gjennomfør søkene.  

4.  

Vurdere resultatene og eventuelt revidere søkestrategiene 

Hvis søket gir for mange irrelevante treff og/eller utelater relevante referanser, bør søkestrategiene og utvalget av kilder revideres. Det er avgjørende med et godt samarbeid  mellom lag-/prosjektgruppa og bibliotekar og fagfeller.  

5.  

Bearbeide referanser 

Importer referanser fra de ulike søkekildene til et referansehåndteringsverktøy, f.eks. EndNote. Fjern dubletter. Eksporter referansene til lag-/prosjektgruppa i avtalt format. 

6.  

Loggføre og rapportere søket 

 

Loggfør valg som tas underveis i søkeprosessen.  

Beskriv søket i rapportens metodekapittel.  

Legg daterte søkestrategier i vedlegg. 

7.  

Eventuelt oppdatere søket  

Dersom oppsummeringen skal oppdateres eller prosjektet tar lang tid, må også søket  oppdateres.  

 

Bibliotekarene legger grunnsteinen for kvaliteten av og tilliten til kunnskapsoppsummeringene med sine systematiske litteratursøk. Effektiv litteratursøking krever særskilt kompetanse, og lag-/prosjektleder bør involvere spesialtrente bibliotekarer så tidlig som mulig i prosjektet. Bibliotekar, lag-/prosjektleder og eksperter på fagområdet bør samarbeide for å utvikle en søkestrategi, med spesiell oppmerksomhet på relevant terminologi og begrepsbruk (emneord og tekstord).  

Bibliotekaren har ansvar for fagfellevurdering av søkestrategi(-ene) ved kvalifisert bibliotekarkollega, utføring av selve søket og dokumentasjon samt eventuell revidering av søkestrategi i samarbeid med lag/prosjektgruppe og/eller fagekspert.  Til sist vil bibliotekaren bearbeide referansene og overlevere dem til laget/prosjektgruppa i avtalt format (f.eks. EndNote, screeningverktøy, Word). 

Strukturere spørsmålet, velge databaser og andre litteraturkilder

Hvilke kilder man søker i avhenger av flere faktorer: type oversikt, type forskningsspørsmål (effekt, diagnose osv.), tema, publikasjonstype og i noen tilfeller tidsfrist.  

Som førstevalg søker vi i ulike bibliografiske databaser etter systematiske oversikter, og utvider søket til primærstudier dersom vi ikke finner relevante, oppdaterte oversikter. Søk etter primærstudier er også aktuelt dersom litteratursøket i oversikten(e) er mangelfullt rapportert. I tillegg kan alternative kilder være nødvendige for å innhente relevant forskning som for eksempel rapporter, upubliserte artikler eller statistikk. 

Spørsmål, studiedesign, publikasjonstype og valg av kilder henger nøye sammen. Tabell 2 gir en oversikt over kjernespørsmål relatert til foretrukket studiedesign og eksempler på kilder til systematiske oversikter og primærstudier.  

Tabell 2. Kjernespørsmål med foretrukket studiedesign og kilder til litteratur. 

Spørsmål 

Foretrukket  
studiedesign 

Databaser/kilder 

Hvor mange...? 

Forekomst (prevalens) 

Tverrsnittsstudier 

PRIMÆRSTUDIER/DATA: 

Nasjonale registre og statistikk, f.eks. www.ssb.no   

MEDLINE og Embase og/eller andre generelle databaser 

Hvordan kan man avgjøre om noen…? 

 

Diagnose 

 

Tverrsnittsstudie (med en referansetest eller “gullstandard”) 

SYSTEMATISKE OVERSIKTER: 

Cochrane Library med CDSR, Epistemonikos, DARE og INAHTA  supplert med søk i MEDLINE og Embase og/eller andre generelle databaser 

PRIMÆRSTUDIER: 

MEDLINE og EMBASE og/eller andre generelle databaser 

Hvordan vil det gå? 

Prognose 

 

Kohortstudier 

SYSTEMATISKE OVERSIKTER OG PRIMÆRSTUDIER: 

Epistemonikos, MEDLINE og Embase og/eller andre generelle databaser 

Hvorfor får noen...? 

Årsak/risiko  
(etiologi) 

 

Kohortstudier 

Kasus-kontrollstudier 

 

SYSTEMATISKE OVERSIKTER: 

For spørsmål om bivirkninger ved en behandling: Epistemonikos, DARE og  INAHTA https://database.inahta.org/ supplert med søk i MEDLINE og Embase og/eller andre generelle databaser 

For vanlige årsaksspørsmål: MEDLINE og Embase og/eller andre generelle databaser  

PRIMÆRSTUDIER: 

MEDLINE og/eller andre generelle databaser 

Hva kan man gjøre? 

Effekt av tiltak 

Randomiserte studier 

 

SYSTEMATISKE OVERSIKTER: 

Epistemonikos, DARE og INAHTA supplert med søk i MEDLINE og Embase og/eller andre generelle databaser, Epistemonikos 

PRIMÆRSTUDIER: 

CENTRAL (i Cochrane Library) MEDLINE og Embase og/eller andre generelle databaser 

Hvordan oppleves det? 

Erfaringer 

 

Kvalitative studier 

SYSTEMATISKE OVERSIKTER OG PRIMÆRSTUDIER: 

Epistemonikos, CINAHL, MEDLINE og Embase, APA PsycINFO og/eller andre generelle databaser  

Merknader: 

 

 

DARE er oppdatert til mars 2015 og arkiveres til mars 2022. 

Supplerende opplysninger om kilder finnes på nettsidene til Biblioteket for helseforvaltningen eller på Helsebiblioteket.no, samt vedlegget til kapittel 4 i Cochrane Handbook, 4.S2 Supplementary material: Appendix of resources 

Bibliografiske databaser 

En bibliografisk database registrerer opplysninger om tidsskriftartikler, rapporter, bøker, bokkapitler m.m. Slike opplysninger kalles referanser, og opplysningen i én referanse har som hensikt å identifisere publikasjonen. Der er ingen database som er komplett. De har alle ulikt innhold  fordi databasene inkluderer forskjellige tidsskrifter, ulike typer av artikler, språk m.m. To viktige store, internasjonale bibliografiske databaser er MEDLINE og Embase som omfatter mye av fagfellevurdert forskning. I tillegg finnes det databaser for studier og oversikter publisert fra ikke-vestlige land som supplerer MEDLINE og EMBASE, for eksempel Global Index Medicus (WHO), LILACS (Sør-Amerika), African Trials Registry (Afrika) og IndMed (India). For generelle medisinske og helsefaglige databaser, finnes det databaser som dekker spesifikke fagområder AMED  (Allied and Complementary Medicine)  (alternativ medisin, fysioterapi, palliativ behandling, logopedi, rehabilitering), CINAHL (sykepleie og beslektede fag), PEDro (fysioterapi) og APA PsycInfo (psykisk helse) blant flere. 

Det finnes også databaser som inneholder spesielle studiedesign/metoder. For kontrollerte studier er Cochrane Central Register of Controlled Trials (CENTRAL) et eksempel og Epistemonikos inneholder systematiske oversikter og flere av oversiktene har lenker til inkluderte studier.  

Søkefunksjonaliteten varierer i databasene og øvrige kilder. I de fleste bibliografiske databaser er det mulig å utføre komplekse og gode systematiske litteratursøk.  

Grå litteratur,  upubliserte studier og nettsider 

Ikke alle publikasjoner som kan være aktuelle som en del av kunnskapsgrunnlaget, indekseres i bibliografiske databaser. F.eks. vil resultater fra studier og oversikter presentert på konferanser eller i rapporter som ikke blir utgitt i fagfellevurderte tidsskrift, mangle i disse databasene. Dette kan også gjelde litteratur som retningslinjer, metodevarsler, metodevurderinger og andre systematiske oversikter, og ofte rapporter og utredninger fra forskningsinstitusjoner, fagmyndigheter eller kompetansesentra. Dette kan også være fagfellevurdert forskning og kalles gjerne “grå litteratur”.  

Søking etter grå litteratur foregår i alternative kilder og er arbeids- og tidkrevende. Publikasjonene kan være publisert på nettsidene til de ansvarlige organisasjonene. Det finnes også enkelte databaser for grå litteratur, men disse har ikke god søkefunksjonalitet. Siden det er komplisert og krevende å finne slik grå litteratur er en spesialisert bibliotekar nødvendig for å sikre kvaliteten i søket.  

En del studier blir aldri publisert, noen studier unnlater å rapportere alle viktige utfall. De vanligste årsakene er at studien ikke viste tydelig effekt, eller at studien var for. Studier med positive resultater blir oftere publisert enn studier med mindre interessante funn. Å finne upubliserte studier er krevende. Databaser for registrering av påbegynte studier kan være ett sted å lete. Men man kan forsøke å kontakte eksperter, industri og andre relevante aktører innenfor området, og lete på bestemte nettsteder. Med analytiske metoder kan man også bedømme risiko for eventuell selektiv publisering og rapportering av «positive funn» (funnel plots).  

Pågående studier og oversikter 

For å imøtegå problemet med publiserings- og rapporteringsskjevhet, bør alle pågående studier registreres prospektivt. Alle tidsskrifter som følger retningslinjene til The International Committee of Medical Journal Editors (ICMJE), har fra 2005 krevd at alle kliniske forsøk skal være registrert i et offentlig tilgjengelig register før de blir vurdert for publisering. 

Det vil for de fleste kunnskapsoppsummeringer være nyttig å søke etter og liste opp pågående studier. Det finnes databaser for både studier og oversikter som er under arbeid (f.eks. PROSPERO, POP, ICTRP og ClinicalTrials). I tillegg har eksperter på fagfeltet ofte kunnskap om pågående studier.  

Andre søkemetoder 

Systematiske søk i flere databaser og innhenting av grå litteratur vil ikke nødvendigvis identifisere all publisert og relevant litteraturgjennom. Derfor anbefales en gjennomgang av referanselister i sentrale artikler for å identifisere ytterligere relevant forskning. Siteringssøk hvor man søker siteringsdatabaser etter siterte studier/forskning, er en annen effektiv metode for å finne relevant litteratur (eksempelvis i Web of Science eller Google scholar). 

Håndsøk, det vil si å lete manuelt gjennom relevante tidsskrifter eller andre kilder, kan også være aktuelt for å finne publikasjoner som ikke finnes i databaser eller som mangler indeksering. Dette er arbeidskrevende og gjøres i praksis sjelden. 

Lage søkestrategi for utvalgte kilder

Finne relevante søkeord 

Med utgangspunkt i spørsmålsformuleringen og utfylte PICO- skjema, utarbeider bibliotekaren i samarbeid med fageksperter søkeord for hvert element i skjemaet. Terminologien eller vokabularet man finner er nøkkelen til innholdet i databasene.  

Tabell 3 gir en oversikt over metoder for å finne relevante søkeord. 

Det er viktig å finne søkeord som omfatter emneord, tekstord og fraser (sammenstillinger av ord) som identifiserer så mange relevante referanser som mulig (høy sensitivitet). Samtidig ønsker man å oppnå høy spesifisitet og unngå ord som identifiserer mange irrelevante referanser som vil føre til lav presisjon (støy). Ideelt sett ønsker man så høy sensitivitet og spesifisitet som mulig samtidig, men disse parameterne går på bekostning av hverandre. Et godt samarbeide mellom fagekspert og bibliotekar er viktig for å finne den rette balansen i søket etter litteratur. 

Engelsk er søkespråk i internasjonale databaser. Databasene inneholder også referanser på andre språk, men da er tittel og sammendrag oversatt til engelsk eller indeksert med emneord på engelsk for å gjøre de gjenfinnbare. 

Tabell 3. Metoder for å finne relevante søkeord for et litteratursøk

 
Fageksperter 

Bibliotekaren bør rådføre seg med laget/prosjektgruppa og fageksperter med kjennskap til faglig vokabular for å finne relevante søkeord. Fagekspert bør ta stilling til MeSH-emneord ved å lese ‘scope note’ fra MEDLINE. Det kan være naturlig å konsultere eksperter eller utredningsgruppa hvis en slik gruppe er oppnevnt. 

Databasenes  
emneordslister 

Flere databaser har egne lister med emneord (kontrollert vokabular) for å beskrive innholdet i artiklene (indeksere). MEDLINE/PubMed/Cochrane Library bruker Medical Subject Headings (MeSH), Embase bruker Emtree terms.  
Fordelen med slike faste emneord er synonymkontroll; i MEDLINE skal artikler om brystkreft få emneordet ’breast neoplasms’ uansett om noen forfattere bruker ’breast cancer’, “brystkreft” eller andre synonymer i selve artikkelen. Fagekspert bør ta stilling til MeSH-emneordenes definisjoner, i Ovid kalt “scope notes”, for å avgjøre relevansen for søket. 

Emneordlistenes definisjoner  
(’scope notes’) 

I systematiske litteratursøk er det nødvendig å søke på tekstord i tillegg til emneord og noen ganger istedenfor emneord. Grunnen er at mange artikler ikke er tilstrekkelig indeksert, i noen tilfeller finnes det ikke dekkende emneord, eller så kan fagfeltet være nytt slik at det ennå ikke er etablert emneord. Tekstord søker etter / refererer til ord i referansenes tittel, sammendrag og eventuelt nøkkelord. Både selve emneordet og tilhørende synonymer  brukes som tekstord. Forslag til synonymer kan man finne i emneordenes definisjoner, i Ovid kalt ’scope notes’. 

Ordbøker/ 
oppslagsverk 

Ordbøker/oppslagsverk er også nyttige kilder til søkeord. Eksempler er:  

Relevante artikler 

Gjennomgang av allerede kjente studer/ kjent forskning kan være nyttig i utviklingen av søkeordene både for emneord og tekstord. Hurtig gjennomlesning av sammendrag og sjekk av indeksering kan gi nye innspill til søkeord eller kvalitetssikre søkeordene man allerede har funnet. 

Kombinere søkeord 

Når man har funnet relevante tekstord og emneord i basene man skal søke i, må søkeordene  settes sammen etter bestemte prinsipper før man utfører søket. Man deler eller strukturerer spørsmålet (eller spørsmålene) i elementer knyttet til PICO-skjemaet; hvilken populasjon, hvilke intervensjoner (tiltak) og sammenlikninger som skal vurderes, hvilke utfall som er særlig viktige og hvilke design det er aktuelt å inkludere. Dette trinnet gjenspeiler fastsetting av inklusjonskriteriene. 

De ulike elementene i spørsmålet blir sammenstilt ved bruk av såkalte boolske operatorer (AND, OR) i søket. Emneord og tekstord som beskriver samme element sammenstilles med OR, og til slutt kombineres alle elementene med AND. Populasjon og intervensjon er ofte de eneste elementene fra PICO som er med i litteratursøket. Vi inkluderer vanligvis ikke utfall i litteratursøket fordi vi da utelater publikasjoner med ukjente utfall. 

Eksempel: 

((“Pasientord 1” OR “Pasientord 2”) AND (“Intervensjonsord 1” OR “Intervensjonsord 2”)) 

For flere databaser, deriblant MEDLINE og Embase, er det utarbeidet metodefiltre (søkefiltre) som identifiserer ulike typer studier, deriblant randomiserte studier og systematiske oversikter. Slike filtrene kan man legge til søket, som avgrensning, for å  finne relevante studier jamfør inklusjonskriteriene.  

Et eksempel som illustrerer hvordan et søk blir satt sammen: 

  1. Pasientord 1 [f. eks Emneord fra MeSH]
  2. Pasientord 2 [synonym]
  3. Pasientord 3-n [synonymer, gjerne mange]
  4. 1 OR 2 OR 3
  5. Intervensjonsord 1 [eks Emneord fra MeSH]
  6. Intervensjonsord 2 [synonym]
  7. Intervensjonsord 3-n [flere synonymer]
  8. 5 OR 6 OR 7
  9. 4 AND 8 [“Pasient” + “Intervensjon”]
  10. Metodefilter
  11. 9 AND 10 [søkeresultat for “Pasient” + “Intervensjon” + metodefilter]

Her er et forkortet, illustrerende eksempel på utvikling av en søkestrategi i MEDLINE: 

Spørsmålsformuleringen: 

Vil antibiotikaprofylakse redusere sjansen for postoperative infeksjoner blant pasienter som får operert inn nytt hofteledd? 

Spørsmålet blir inndelt i elementer fra PICO-skjemaet: 

 

Populasjon 

Pasienter som får operert inn nytt hofteledd 

Intervensjon 

Forebyggende behandling med antibiotika (antimikrobiell profylakse) 

Utfall 

Postoperative infeksjoner 

Studiedesign 

Randomiserte studier 

 

 

Identifisering av relevante søkeord både emneord og tekstord til hvert element: 

Element 

Emneord (MeSH) 

Tekstord  

Populasjon 

Arthroplasty, Replacement, Hip 

Hip replacement  

Arthroplasty (-ies) 

Intervensjon 

Antibiotic Prophylaxis 

Antibiotic prophylaxis 

Antibiotics 

Utfall 

Surgical Wound Infection 

Surgical wound infection(s) 

Postoperative infection(s) 

Design 

Randomized Controlled Trial 

Randomized controlled trial 

Randomised controlled trial 

MERK En komplett søkestrategi ville inkludert flere synonymer for de ulike elementene. 

 

Søkestrategi (et forenklet eksempel):  

Ovid MEDLINE(R) and Epub Ahead of Print, In-Process, In-Data-Review & Other Non-Indexed Citations, Daily and Versions(R) 1946 to July 02, 2021 

 

1. Arthroplasty, Replacement, Hip/   29857 

2. (hip replacement arthroplast*)       185 

3. total hip replacement”                  8612 

4. 1 OR 2 OR 3                                 34361 

5. Antibiotic Prophylaxis/                  14528 

6. antibiotic*                                     405538 

7. 5 OR 6                                         405538 

8. Surgical Wound Infection/           37800 

 

9. surgical wound infection*               38467 

10. postoperative infection*               6620 

11. 8 OR 9 OR 10                              42989 

12. 4 AND 7 AND 11                          208 

13. Randomized Controlled Trial/      536578 

14. randomized controlled trial          570414 

15. randomised controlled trial          26218 

16. 13 OR 14 OR 15                         579770 

17. 12 AND 16                                  5 

Vurdere resultatene og eventuelle revidere søkestrategiene

I utviklingen av søkestrategier bruker man erfaringen fra innledende søk til å utvikle og forbedre strategiene. Hvis søket gir mange irrelevante treff og/eller utelater relevante referanser, bør man revidere søkestrategiene ved å legge til eller fjerne emneord og tekstord. Finner man få referanser, bør man vurdere å utvide søket med for eksempel synonymer og/eller søke i andre  kilder. Søket kan også forenkles ved å inkludere færre av elementene, eventuelt inkludere flere generelle eller overordnede søkeord.  

Bearbeide referansene i referansehåndteringsverktøy

Søkeresultatet fra systematiske litteratursøk for oversikter resulterer ofte i store referansemengder. For å håndtere store mengder referanser er det klokt å bruke et referansehåndteringsverktøy. De fleste databaser tilbyr eksport av referansene til  ulike referansehåndteringsverktøy. Folkehelseinstituttet har tilgang til EndNote. Der kan man 

  • importere referanser fra de ulike databasene direkte inn i EndNote 
  • fjerne dubletter, dvs. referanser som finnes i mer enn én database, etter importen 
  • automatisk laste ned fulltekst av artikler i pdf-format 
  • holde orden i artikkelbestillinger  
  • legge inn egendefinerte felt og lage egen mappestruktur  
  • bruke spesialtilpassede referansestiler for helseforvaltningen 
  • generere/importere referanser til Word/Office som automatisk lager litteraturliste i dokumentet  
  • eksportere referanser i flere filformater slik at de kan importeres til andre verktøy 

EndNote er integrert i Word/Office og referanser fra EndNote-biblioteket legges løpende i teksten og genererer referanseliste i angitt referansestil.  

Biblioteket for helseforvaltningen har informasjon om EndNote og referansestil. 

Loggføre og rapportere søk 

Vi skal loggføre og begrunne valgene vi gjør underveis i søkeprosessen for å dokumentere valg av kilder, søkeord, kombinasjonen av søkeord og avgrensninger som studiedesign med mer. Søkestrategiene skal rapporteres som vedlegg til kunnskapsoppsummeringene våre. Selve søkestrategien er viktig hvis vi skal oppdatere søket på et senere tidspunkt, men også for transparens og etterprøvbarhet, og den er et ufravikelig krav til kunnskapsoppsummeringer av høy kvalitet.  

Oppdaterte søk og "varslinger"

Tidsspennet mellom dato for søk og dato for publisering av kunnskapsoppsummeringen bør helst ikke overskride 8-12 måneder. I mellomtiden kan nye, viktige relevante studier som har betydning for resultat i kunnskapsoppsummeringen, ha blitt publisert. Hvor raskt en systematisk oversikt er utdatert, vil avhenge av temaet. I slike tilfeller må man vurdere om søkene skal utføres på nytt og kunnskapsgrunnlaget oppdateres. Vi kan også få en pekepinn om behovet for oppdatering ved å søke etter pågående studier. 

I mange databaser, f.eks. de som er tilgjengelige via Ovid og Cochrane Library, er det mulig å lagre søkestrategien og gjenta søket på et senere tidspunkt. Dette kan ikke erstatte permanent og sikker lagring av søkestrategiene, men eventuelt forenkle et oppdateringssøk. I Ovid-grensesnittet er det mulig å avgrense et oppdateringssøk fra eksakt dato/uke. Muligheten og framgangsmåten varierer fra database til database. Se i databasens hjelpefunksjon for veiledning. Flere databaser har også funksjonalitet for å sende varsler om ny forskning 

Dersom det finnes grunner til at man ikke overholder tidsrammen og velger å ikke gjennomfører oppdateringssøk, må man redegjøre for dette i publikasjonen. 

  

 

Referanser

  1. Higgins JPT, Thomas J, Chandler J, Cumpston M, Li T, Page MJ, Welch VA (editors) [nettdokument]. London: The Cochrane Collaboration.  Cochrane Handbook for Systematic Reviews of Interventions version 6.2 [oppdatert februar 2021, lest 03.03.2022]. Tilgjengelig fra: www.training.cochrane.org/handbook 
  2. EUnetHTA Methodological guidelines [nettdokument]. Diemen: European Network for Health Technology Assessment. [lest 03.03.2022]. Tilgjengelig fra: https://www.eunethta.eu/methodology-guidelines/ 
  3. SBU:s metodbok [nettdokument]. Stockholm: Statens beredning för medicinsk och social utvärdering. [oppdatert 15.10.2020, lest 03.03.2022] Tilgjengelig fra: https://www.sbu.se/sv/metod/sbus-metodbok/  
  4. Biblioteket for helseforvaltningen [nettdokument]. Oslo: Folkehelseinstituttet. [oppdatert 29.06.2020, lest 03.03.2022] Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/div/bibliotek/litteratursok/