Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Kreft»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Kreft

Kreft i Norge

Mer enn 35 500 nordmenn diagnostiseres med kreft hvert år. Antall krefttilfeller øker og vil fortsette å øke fram mot 2040. Hovedårsakene er økt levealder og større befolkning. Kreft er hyppigere blant menn enn blant kvinner.

Mer enn 35 500 nordmenn diagnostiseres med kreft hvert år. Antall krefttilfeller øker og vil fortsette å øke fram mot 2040. Hovedårsakene er økt levealder og større befolkning. Kreft er hyppigere blant menn enn blant kvinner.


Denne artikkelen er skrevet av Kreftregisteret for Folkehelserapporten. Figurer og tabeller er basert på statistikk fra Kreftregisteret (Cancer Registry of Norway, 2021)  og den nordiske databasen NORDCAN (Larønningen et al., 2021).

De fire vanligste kreftformene hos kvinner er bryst-, lunge-, tykktarm- og hudkreft (utenom  melanom). Hos menn er det prostata-, lunge-, tykktarm- og hudkreft (utenom melanom) som er vanligst. Faktorer som medvirker til de vanligste kreftformene, er blant annet røyking, soling, kosthold og fysisk aktivitet, overvekt/fedme, alkoholforbruk og arvelig risiko
. Illustrasjon: Folkehelseinstituttet/Fete Typer
De fire vanligste kreftformene hos kvinner er bryst-, lunge-, tykktarm- og hudkreft (utenom melanom). Hos menn er det prostata-, lunge-, tykktarm- og hudkreft (utenom melanom) som er vanligst. Faktorer som medvirker til de vanligste kreftformene, er blant annet røyking, soling, kosthold og fysisk aktivitet, overvekt/fedme, alkoholforbruk og arvelig risiko . Illustrasjon: Folkehelseinstituttet/Fete Typer

Hovedpunkter

  • Over 35 500 nye krefttilfeller ble diagnostisert i 2020.
  • Fram til 2040 ventes det en ytterligere økning i antall krefttilfeller, i hovedsak som følge av økende befolkning og økt levealder.
  • De vanligste kreftformene blant menn er kreft i prostata, lunge, tykktarm, og hud (utenom melanom).
  • De vanligste kreftformene blant kvinner er kreft i bryst, lunge, tykktarm, og hudkreft (utenom melanom).
  • Med dagens kreftbilde vil om lag 40 prosent av den norske befolkningen få en kreftdiagnose innen de fyller 80 år.
  • Over 300 000 personer lever i dag med kreft eller har tidligere hatt kreft.
  • Omtrent 75 prosent av alle kreftpasientene overlever sin kreftsykdom i minst 5 år etter at de har fått diagnosen.
  • Lungekreft er den kreftformen som tar flest liv blant kvinner og menn sammenlagt.
  • Menn har høyere risiko for de fleste kreftformene.

Om kreft

Kreft er en fellesbetegnelse for sykdommer med ukontrollert celledeling. Kreftceller kan spres til andre deler av kroppen via blod og lymfesystem. Sykdomsforløp, overlevelse og behandling varierer mellom de ulike kreftsykdommene.

Nye tilfeller av kreft i Norge

Over 35 500 nye krefttilfeller ble diagnostisert i Norge i 2020.

Blant menn, er prostatakreft den vanligste kreftformen etterfulgt av lungekreft, tykktarmskreft og hudkreft (unntatt melanom/føflekkreft).

Blant kvinner er brystkreft den vanligste kreftformen, etterfulgt av lungekreft, tykktarmskreft og hudkreft (unntatt melanom) (se tabell 1). 

Tabell 1. Antall nye krefttilfeller og dødsfall for utvalgte kreftformer i 2020, sortert etter totalt antall nye tilfeller. Kilde: Kreftregisteret og Dødsårsaksregisteret, FHI.

 

Antall nye tilfeller i 2020

Antall dødsfall i 2020

Kreftform

Menn

Kvinner

Totalt

Menn

Kvinner

Totalt

All kreft

19223

16292

35515

5916

5065

10981

Prostata

5030

 

5030

954

 

954

Bryst

31

3424

3455

10

591

601

Lunge, luftrør

1704

1627

3331

1162

1006

2168

Tykktarm

1504

1617

3121

534

625

1159

Hud, unntatt melanom

1558

1343

2901

31

27

58

Føflekk i hud

1180

1158

2338

174

121

295

Urinveier, unntatt nyre

1410

442

1852

241

108

349

Endetarm

821

552

1373

235

130

365

Leukemi

740

614

1354

250

183

433

Non-Hodgkin lymfom

602

460

1062

182

111

293

Sentralnervesystemet

431

526

957

223

154

377

Bukspyttkjertel

505

424

929

393

378

771

Nyre, unntatt nyrebekken

595

299

894

166

80

246

Livmor

 

764

764

 

91

91

Myelomatose

328

228

556

136

108

244

Skjoldbruskkjertel

130

358

488

14

19

33

Eggstokk, eggleder mm.

 

487

487

 

275

275

Livmorhals

 

328

328

 

106

106

Testikkel

285

 

285

5

 

5

Risikoen for å få kreft øker med alderen

Figur 1 viser antall nye tilfeller av kreft totalt per år per 100 000 for menn og kvinner i ulike aldersgrupper. For de aller fleste kreftformene øker risikoen kraftig med alderen, og mer enn 85 prosent av krefttilfellene hos kvinner, og 90 prosent hos menn, oppstår etter 50 års alder.

Testikkelkreft og livmorhalskreft er blant de få kreftformene som opptrer hyppigst i yngre aldersgrupper, og median alder ved diagnose er 36 år for testikkelkreft og 45 år for livmorhalskreft. Testikkelkreft er også den vanligste kreftformen blant gutter og menn i alderen 15–49 år. Blant menn over 50 år er prostatakreft den vanligste kreftformen.

Selv om livmorhalskreft opptrer hyppigere i yngre aldersgrupper, er det melanom som er den vanligste kreftformen blant de yngste kvinnene (15–24 år), mens brystkreft er den vanligste kreftformen både blant kvinner i aldersgruppene 25–49 år og 50–69 år.

Leukemi og kreft i sentralnervesystemet er de vanligste kreftformene blant både jenter og gutter, og utgjør rundt 60 prosent av alle tilfellene i aldersgruppen 0–14 år. 

Figur 1. Antall nye krefttilfeller (for alle kreftformer samlet), vist som aldersspesifikke rater; antall tilfeller per år per 100 000 innbyggere, 2016–2020. Kilde: Kreftregisteret.
Figur 1. Antall nye krefttilfeller (for alle kreftformer samlet), vist som aldersspesifikke rater; antall tilfeller per år per 100 000 innbyggere, 2016–2020. Kilde: Kreftregisteret.

Kreftrisiko: Utvikling over tid

Antall nye krefttilfeller per år er femdoblet fra 1950-tallet fram til i dag. I samme periode har befolkningen økt fra 3,3 millioner til 5,4 millioner, og andelen av befolkningen som er over 70 år har økt fra 6 til 13 prosent. Begge disse faktorene bidrar til at vi må forvente flere krefttilfeller.

For å si noe om utviklingen i kreftrisikoen over tid, må vi derfor se på antall nye tilfeller per år per 100 000 (rater), og vi må også justere for endring i befolkningens alderssammensetning (bruke aldersstandardiserte rater). Når vi gjør det, ser vi at risikoen for alle kreftformer samlet sett er doblet fra 1950-tallet frem til i dag. Figur 2 viser utviklingen i antall nye krefttilfeller (vist som aldersstandardiserte rater) for utvalgte kreftformer. Bortsett fra magekreft og livmorhalskreft, har alle disse kreftformene høyere rater i dag enn for 60 år siden.

Figur 2. Utvikling i antall nye krefttilfeller (for utvalgte kreftformer) i Norge, vist som aldersstandardiserte rater; antall tilfeller per år per 100 000 i perioden 1961–2020. Ratene er aldersstandardiserte etter Norges befolkning, og er fremstilt på semi-logaritmisk skala. Kilde: Kreftregisteret.
Figur 2. Utvikling i antall nye krefttilfeller (for utvalgte kreftformer) i Norge, vist som aldersstandardiserte rater; antall tilfeller per år per 100 000 i perioden 1961–2020. Ratene er aldersstandardiserte etter Norges befolkning, og er fremstilt på semi-logaritmisk skala. Kilde: Kreftregisteret.

Dødelighet av kreft

Nær 11 000 personer døde av kreft i 2020, se tabell 1 ovenfor. Kreft er den hyppigste dødsårsaken i befolkningen, med 1300 flere dødsfall i året enn hjerte- og karsykdom (Strøm & Raknes, 2021)

Selv om kreftrisikoen har økt, har dødeligheten av kreft samlet sett vært relativt stabil de siste tiårene, og det er kun det siste tiåret det kan ses en liten nedgang i dødelighetsratene. Omtrent 75 prosent av alle kreftpasientene overlever sin kreftsykdom i minst 5 år etter at de har fått diagnosen.

  • Dødeligheten av kreft har falt med rundt 16 prosent de siste ti årene (Strøm & Raknes, 2021).
  • Lungekreft er den kreftformen som tar flest liv til sammen blant kvinner og menn.
  • Menn har høyere dødelighet av kreft enn kvinner.  
  • Blant dem som dør før 65-årsalder, er kreft er den hyppigste dødsårsaken.

Enkelte kreftformer har imidlertid hatt noe endring i dødeligheten:

  • For kreft i magesekken har det vært nedgang som følge av nedgang i forekomst.
  • For endetarmskreft har det vært en nedgang i dødeligheten, nedgangen kan knyttes til bedret behandling.
  • Dødeligheten av kreft i prostata, livmorhals og brystkreft er redusert. Her har tidlig diagnostikk og screening bidratt.
  • For lungekreft er det en klar nedgang i dødeligheten blant menn, mens det er en stabilisering av ratene blant kvinner.

Forskjeller i befolkningen

Forskjeller mellom menn og kvinner

Menn har totalt sett 30 prosent høyere risiko for kreft enn kvinner, men det er stor variasjon mellom kreftformene. Blant de kreftformene som rammer begge kjønn finner vi størst forskjell i risiko for:

  • strupesvelgkreft (hypopharynx)– 5,4 ganger høyrere risiko for menn
  • mesoteliom (kreft i brysthinne, lungehinne mm) – 5,0 ganger høyrere risiko for menn
  • strupekreft – 4,5 ganger høyere risiko for menn
  • kreft i blære og urinveier – 3,4 ganger høyere risiko for menn

Analkreft og kreft i skjoldbruskkjertelen er blant de få kreftformene hvor risikoen er størst blant kvinner, se tabell 2. 

Tabell 2: Forskjell i kreftrisiko mellom menn og kvinner, og utvikling over tid. Kjønnsratio (menn:kvinner) for aldersstandardiserte rater (norsk standard) i 1986-1990 og 2016-2020, for utvalgte kreftformer. Kilde: Kreftregisteret

  1986-90 2016-20
Kreftform Menn Kvinner Menn/
kvinner ratio
Menn Kvinner Menn/
kvinner ratio

Strupesvelg (hypopharynx)

1,5

0,3

5,1

0,9

0,2

5,4

Mesoteliom

2,2

0,3

7,3

2,5

0,5

5,0

Strupe

6,1

0,5

11,1

3,3

0,7

4,5

Urinveier (unntatt nyre)

44,0

11,8

3,7

51,3

15,2

3,4

Spiserør

5,7

1,6

3,5

9,0

2,7

3,3

Munnsvelg (oropharynx)

1,8

0,6

2,8

6,4

2,1

3,1

Nyre unntatt nyrebekken

14,4

8,1

1,8

22,9

10,0

2,3

Lever

3,5

1,8

1,9

8,3

4,1

2,0

Magesekk

31,5

15,3

2,1

11,1

5,8

1,9

Nese og bihule

1,4

0,7

1,9

1,0

0,6

1,8

Nesesvelg (nasopharynx)

0,6

0,2

3,5

0,4

0,2

1,8

Endetarm

30,6

18,3

1,7

31,0

18,5

1,7

Skjoldbruskkjertel

2,6

6,5

0,4

5,0

11,9

0,4

Anus

0,6

1,3

0,5

1,3

2,4

0,5

Forskjeller for innvandrergrupper

Norge har innvandrere fra mer enn 200 land, og førstegenerasjons innvandrere utgjør i dag 15 prosent av den norske befolkningen. Innvandrere er en sammensatt gruppe både når det gjelder landbakgrunn, innvandringsgrunn og botid i Norge. I 2018 ble Kreftregisterforskriften revidert, og Kreftregisteret fikk anledning til å innhente informasjon om fødeland, og de publiserer nå statistikk på den årlige forekomsten av kreft (insidens) blant innvandrere.

Generelt sett har innvandrere lavere risiko for kreft enn norskfødte, men noen få kreftformer forekommer hyppigere blant enkelte innvandrere. For eksempel har menn som har innvandret fra Europa høyere forekomst av lungekreft, sammenlignet med norskfødte menn. En annen kreftform som peker seg ut med høye forekomster blant innvandrere er leverkreft, og dette er en kreftform som har høyere forekomst blant menn fra Midtøsten, Afrika og Asia og blant kvinner fra Asia. Det er viktig å presisere at disse tallene må tolkes med forsiktighet fordi antall krefttilfeller blant innvandrere er lave, og tallene er derfor mer utsatt for tilfeldige variasjoner.

Sosioøkonomiske forskjeller

Både for kvinner og menn er det påvist klare forskjeller i kreftrisiko på tvers av ulike utdanningsgrupper. For menn er det også påvist forskjeller på tvers av inntektskategorier (Larsen et al., 2020). I en studie som undersøkte kreftrisikoen på tvers av både inntekts- og utdanningsgrupper i Norge ble det funnet at flere kreftformer både hos kvinner og menn hadde signifikant høyere forekomst i gruppen med lavest utdanningsnivå sammenlignet med gruppen med høyest utdanning. Særlig stor forskjell var det for lungekreft. Her hadde gruppen med lavest utdanning to til tredoblet høyere risiko sammenlignet med gruppen med høyest utdanning. Høyere risiko ble også sett for andre røykerelaterte kreftformer, og røykeatferd kan sannsynligvis forklare mye av forskjellene.
På den andre siden hadde gruppen med lavest utdanning lavere risiko for testikkelkreft, prostatakreft, brystkreft og melanom i hud (Larsen et al., 2020).

Det er også påvist forskjeller i overlevelse etter kreft på tvers av utdannings- og inntektsnivå. En norsk studie har vist at kreftpasienter med høy utdanning og inntekt hadde gjennomgående bedre overlevelse for de vanligste kreftformene, sammenlignet med pasienter med lavere utdanning og inntekt (Skyrud, Bray, Eriksen, Nilssen, & Moller, 2016).

Les også i Folkehelserapporten: Sosiale helseforskjeller

Geografiske forskjeller i Norge

Forekomsten av kreft (målt som aldersstandardiserte insidensrater) varierer mellom fylkene. Figur 3a-f viser den aldersstandardiserte insidensraten som prosentvis differanse fra gjennomsnittsnivået for hele Norge samlet for ulike kreftformer.

Figur 3a viser at menn i Rogaland har mer enn 5% høyere insidensrate av all kreft sammenlignet med raten for hele Norge samlet, mens Innlandet og Trøndelag har den laveste forekomsten av kreft blant menn. For kvinner er ratene høyest i Rogaland, Agder, Vestfold og Telemark (3-5% høyere enn insidensen for Norge samlet), og de laveste ratene ses i Møre og Romsdal.

Figur 3a. Geografiske forskjeller for alle kreftformer. Aldersstandardisert insidensrate for alle kreftformer samlet i norske fylker vist som prosentvis differanse fra Norges ASR, 2016–2021. Blått kart for menn og rødt kart for kvinner. Figuren er laget av Kreftregisteret. Kilde: Kreftregisteret.
Figur 3a. Geografiske forskjeller for alle kreftformer. Aldersstandardisert insidensrate for alle kreftformer samlet i norske fylker vist som prosentvis differanse fra Norges ASR, 2016–2021. Blått kart for menn og rødt kart for kvinner. Figuren er laget av Kreftregisteret. Kilde: Kreftregisteret.

Figur 3b viser at menn i Rogaland og Viken har høyst forekomst av prostatakreft, mens forekomsten er lavest i Vestfold og Telemark, Troms og Finnmark, Agder, Trøndelag og Innlandet.

For brystkreft ses de høyeste ratene i Oslo, mens de laveste ratene er i Troms og Finnmark og Innlandet (figur 3c).

Figur 3b og c. Geografiske forskjeller for prostatakreft og brystkreft. Aldersstandardisert insidensrate (Norsk standard) for prostatakreft og brystkreft i norske fylker vist som prosentvis differanse fra Norges ASR, 2016-2021. Figuren er laget av Kreftregisteret. Kilde: Kreftregisteret .
Figur 3b og c. Geografiske forskjeller for prostatakreft og brystkreft. Aldersstandardisert insidensrate (Norsk standard) for prostatakreft og brystkreft i norske fylker vist som prosentvis differanse fra Norges ASR, 2016-2021. Figuren er laget av Kreftregisteret. Kilde: Kreftregisteret .

For lungekreft ses de høyeste ratene både for menn og kvinner i fylkene Agder, Rogaland, Troms og Finnmark og Nordland. Hvilke fylker som skiller seg ut med lavest rater er forskjellig mellom menn og kvinner. For menn er de laveste ratene i Oslo, Viken, Innlandet og Trøndelag, mens Vestlandet og Vestfold og Telemark har lavest rater blant kvinner (figur 3d).

Figur 3d. Geografiske forskjeller for lungekreft. Aldersstandardisert insidensrate (Norsk standard) for lungekreft i norske fylker vist som prosentvis differanse fra Norges ASR, 2016–2021. Blått kart for menn og rødt kart for kvinner. Figuren er laget av Kreftregisteret. Kilde: Kreftregisteret.
Figur 3d. Geografiske forskjeller for lungekreft. Aldersstandardisert insidensrate (Norsk standard) for lungekreft i norske fylker vist som prosentvis differanse fra Norges ASR, 2016–2021. Blått kart for menn og rødt kart for kvinner. Figuren er laget av Kreftregisteret. Kilde: Kreftregisteret.

Møre og Romsdal er det fylket som har høyest insidens av tykktarmskreft både for menn og kvinner. For menn har også Rogaland og Vestlandet høyere rater enn det samlede nivået for Norge, og blant kvinner ses også høye rater i Nordland. Finnmark hadde før fylkesreformen den laveste raten av tykktarmskreft i Norge, og blant menn har det nye fylket Troms og Finnmark fremdeles lave rater, mens raten for kvinner i Troms og Finnmark er omtrent på samme nivå som for Norge samlet sett (figur 3e).

Figur 3e. Geografiske forskjeller for tykktarmkreft. Aldersstandardisert insidensrate (Norsk standard) for tykktarmskreft i norske fylker vist som prosentvis differanse fra Norges ASR, 2016–2021. Blått kart for menn og rødt kart for kvinner. Figuren er laget av Kreftregisteret. Kilde: Kreftregisteret.
Figur 3e. Geografiske forskjeller for tykktarmkreft. Aldersstandardisert insidensrate (Norsk standard) for tykktarmskreft i norske fylker vist som prosentvis differanse fra Norges ASR, 2016–2021. Blått kart for menn og rødt kart for kvinner. Figuren er laget av Kreftregisteret. Kilde: Kreftregisteret.

Det har vært en klar nord-sør gradient i forekomsten av melanom. Troms og Finnmark sammen med Innlandet og Møre og Romsdal har de laveste forekomstene av Melanom. Trøndelag har de senere årene hatt en økning i insidensen, og har nå sammen med de sørligste fylkene den høyeste.

Figur 3f. Geografiske forskjeller for melanom. Aldersstandardisert insidensrate (Norsk standard) for melanom i norske fylker vist som prosentvis differanse fra Norges ASR, 2016–2021. Blått kart for menn og rødt kart for kvinner. Figuren er laget av Kreftregisteret. Kilde: Kreftregisteret.
Figur 3f. Geografiske forskjeller for melanom. Aldersstandardisert insidensrate (Norsk standard) for melanom i norske fylker vist som prosentvis differanse fra Norges ASR, 2016–2021. Blått kart for menn og rødt kart for kvinner. Figuren er laget av Kreftregisteret. Kilde: Kreftregisteret.

Geografiske forskjeller i Norden

Blant menn og kvinner og for alle kreftformer samlet sett, har Norge og Danmark høyest antall nye krefttilfeller per år per 100 000, se figur 4a. Folketallet på Island er lavt, og dette er forklaringen på de store årsvariasjonene som vi ser i de islandske ratene i denne figuren. 

Figur 4a. Forekomst av kreft i de nordiske landene. Aldersstandardisert insidensrate (Nordisk standard) for alle kreftformer inkludert melanom, men unntatt annen hudkreft, 1943-2019, menn og kvinner. Kilde: NORDCAN.
Figur 4a. Forekomst av kreft i de nordiske landene. Aldersstandardisert insidensrate (Nordisk standard) for alle kreftformer inkludert melanom, men unntatt annen hudkreft, 1943-2019, menn og kvinner. Kilde: NORDCAN.

Når det gjelder utviklingen i nye krefttilfeller i Norden for de største kreftformene, se figurene 4b-f nedenfor.

Tykk- og endetarmskreft: Norge har hatt en dobling i ratene for tykk- og endetarmskreft fra 1970-tallet og frem til i dag. Med unntak av en kort periode fra 2014 til 2019, har Norge siden begynnelsen av 1990-tallet hatt den høyeste raten i Norden, både for kvinner og menn. 

Figur 4b. Forekomst av tykk- og endetarmskreft i de nordiske landene. Aldersstandardisert insidensrate (Nordisk standard) for tykk- og endetarmskreft, 1943-2019, menn og kvinner. Kilde: NORDCAN  (Larønningen et al., 2021).
Figur 4b. Forekomst av tykk- og endetarmskreft i de nordiske landene. Aldersstandardisert insidensrate (Nordisk standard) for tykk- og endetarmskreft, 1943-2019, menn og kvinner. Kilde: NORDCAN  (Larønningen et al., 2021).

Prostatakreft: Norge og Sverige har i dag de høyeste ratene av nye prostatakrefttilfeller i Norden. Prostatakreft er en av de kreftformene hvor vi har sett de største økningen i antall nye tilfeller de siste tiårene. Dette har sammenheng med PSA-testing og tidlig diagnostikk. Vi har sett den samme utviklingen i alle de nordiske landene, selv om økningen har kommet noe senere i Danmark. I de senere årene har alle landene hatt en nedgang i ratene. 

Brystkreft: Det har vært en jevn økning i antall nye brystkrefttilfeller i alle de nordiske landene. Norge har hatt den laveste raten siden 1980-tallet. Fra 2000 til rundt 2010 kunne det se ut som om ratene i Norge var i ferd med å flate ut, men de siste årene har vi igjen sett en liten oppgang. Sverige og Norge ligger nå på samme nivå. 

Figur 4c-d. Forekomst av prostatakreft og brystkreft i de nordiske landene. Aldersstandardisert insidensrate (nordisk standard) for prostatakreft og brystkreft, 1943-2019. Kilde: NORDCAN (Larønningen et al., 2021).
Figur 4c-d. Forekomst av prostatakreft og brystkreft i de nordiske landene. Aldersstandardisert insidensrate (nordisk standard) for prostatakreft og brystkreft, 1943-2019. Kilde: NORDCAN (Larønningen et al., 2021).

Lungekreft: Antall nye tilfeller blant norske menn har tidligere vært på et relativt lavt nivå sammenlignet med Finland og Danmark. Siden 1980-tallet har det vært en sterk og klar nedgang i antall nye lungekrefttilfeller blant finske menn. Denne trenden har fortsatt, og finske menn har nå lavere rater enn Norge. For kvinnene er bildet annerledes. Her har det vært en klar oppgang i ratene i alle landene. 

Det må legges til at det svenske kreftregisteret ikke søker etter krefttilfeller fra det nasjonale dødsårsaksregisteret, slik de øvrige nordiske registrene gjør. Det antas derfor at Sverige har et underestimert antall nye tilfeller. Dette gjelder særlig for kreftformer med høy dødelighet, slik som for eksempel lungekreft. 

Figur 4e. Forekomst av lungekreft i de nordiske landene. Aldersstandardisert insidensrate (nordisk standard) for prostatakreft og brystkreft, 1943-2019. Kilde: NORDCAN (Larønningen et al., 2021).
Figur 4e. Forekomst av lungekreft i de nordiske landene. Aldersstandardisert insidensrate (nordisk standard) for prostatakreft og brystkreft, 1943-2019. Kilde: NORDCAN (Larønningen et al., 2021).

Melanom (føflekkreft): Bortsett fra Island, har alle de nordiske landene hatt en klar økning i antall nye tilfeller av melanom de siste 10–20 årene. Norske menn har i dag den høyeste raten av nye melanomtilfeller, mens norske kvinner har de nest høyeste ratene i Norden, etter Danmark, se figur 4f.

Figur 4f. Forekomst av melanom i de nordiske landene. Aldersstandardisert insidensrate (nordisk standard) for prostatakreft og brystkreft, 1943-2019. Kilde: NORDCAN (Larønningen et al., 2021).
Figur 4f. Forekomst av melanom i de nordiske landene. Aldersstandardisert insidensrate (nordisk standard) for prostatakreft og brystkreft, 1943-2019. Kilde: NORDCAN (Larønningen et al., 2021).

Årsaker og forebygging

Gjennom blant annet et internasjonalt samarbeid oppsummeres fortløpende forskning om kreftrisiko og forebyggende råd for flere ulike kreftformer (World Cancer Research Fund International/American Institute for Cancer Research, 2018). Dette er viktig kunnskap vi bygger på i forebygging av kreft også i Norge:

Tobakk

Bruk av tobakk er en av de viktigste risikofaktorene for kreft, særlig lungekreft, men også kreft i munnhule, strupe, svelg, spiserør, urinblære, nyre og bukspytt­kjertel og noen flere. Å bekjempe tobakksrøyking er et av de viktigste tiltakene for å redusere risikoen for kreft i Norge.

Alkohol

Stort alkoholkonsum øker risikoen for kreft i bryst (postmenopausal brystkreft), tykk- og endetarm, lever, munn og svelg, spiserør og magesekk.

Infeksjoner

Kroniske infeksjoner øker risikoen for flere kreftformer.

Livmorhalskreft skyldes humant papillomvirus (HPV). Vaksine mot HPV er, ved siden av screening, et tiltak som kan forebygge kreftutvikling i livmorhalsen. I 2009 ble HPV-vaksinasjon innført i barnevaksinasjonsprogrammet i Norge for jenter på 7. klassetrinn. Fra 2018 har vaksinen også blitt tilbudt til gutter. Man regner med at vaksinen på sikt vil føre til en ytterligere reduksjon i forekomsten av livmorhalskreft.

Hepatitt B og øker risikoen for leverkreft. Hepatitt B-vaksine tilbys i barnevaksinasjonsprogrammet til alle barn født fra og med 2016. Vaksinen anbefales også til grupper med økt risiko for smitte. 

Helicobacter pylori er en bakterie som er assosiert med økt forekomst av kreft i magesekken. Det finnes ingen vaksine, og vi mangler fortsatt kunnskap om smitteveier og reservoar for denne bakterien. God hygiene kan forebygge smitte, og en antar at bedret hygiene og økt inntak av fersk og frossen mat har vært en viktig årsak til reduksjonen i risiko for kreft i magesekken som vi har sett i Norge.

Hormonelle forhold

Tidspunktet for første fødsel og antall barn har betydning for en del kreftformer, særlig brystkreftrisikoen. Amming reduserer senere risiko for brystkreft og kanskje også for eggstokkreft.

Screening

Det nasjonale Mammografiprogrammet har til hensikt å redusere dødeligheten av brystkreft ved å oppdage sykdommen på et tidlig stadium. Programmet ble gradvis innført fra 1996, og har vært landsdekkende siden 2005. Det inviterer alle kvinner mellom 50 og 69 år til en røntgenundersøkelse av brystene (mammografi) annethvert år. Forskningsrådets evalueringsrapport fra 2015 viste at brystkreftdødeligheten var redusert med 20–30 prosent blant de inviterte kvinnene, og 30–40 prosent blant de som hadde deltatt i programmet (The Research Council of Norway, 2015).

Det nasjonale Livmorhalsprogrammet har til hensikt å forebygge livmorhalskreft ved at celleforandringer i livmorhalsen oppdages og behandles før de utvikler seg til kreft. Da screeningprogrammet startet i 1995, hadde det som mål å redusere forekomst og dødelighet av livmorhalskreft med 50 prosent i forhold til 1990–94 nivået. Insidensraten var da 17.2 nye tilfeller per 100 000 kvinner per år (aldersjustert til norsk 2014 standard-befolkning). I 2020 var den aldersstandardiserte insidensraten 12.3, og det gir en reduksjon på 28 prosent fra nivået i 1990–94.

En mulig årsak til at programmet ikke har nådd målsetningen om 50 prosent reduksjon, kan være en stigende prevalens av HPV i befolkningen (Orumaa et al., 2019). Livmorhalsprogrammet forebygger likevel mange livmorhalskrefttilfeller. En norsk studie har estimert at insidensen av kreft i livmorhalsen er 70 prosent lavere enn den ville vært uten screening (Lönnberg et al., 2015).

Kosthold

Kostholdet er vist å ha sammenheng med risiko for flere kreftformer. Frukt og grønnsaker har lenge vært fremsatt som viktige matvarer for å forebygge kreft. Effekten synes å være sterkest når fiberinnholdet er høyt, og den beskyttende effekten ser ut til å være sterkest for tykk- og endetarmskreft. Tykk- og endetarmskreft er også den kreftformen hvor de sterkeste sammenhengene mellom risiko og kosthold er funnet, og det er nå også overbevisende bevis for at rødt kjøtt og kjøttprodukter øker risikoen for denne kreftformen (World Cancer Research Fund International/American Institute for Cancer Research, 2018).

Fedme

Fedme gir økt risiko for en rekke kreftformer. Sterkest bevis er det for at fedme gir økt risiko for kreft i spiserør, skjoldbruskkjertel, lever, tykk- og endetarm, bryst (hos postmenopausale kvinner), eggstokker og nyre (World Cancer Research Fund International/American Institute for Cancer Research, 2018). Forebygging av fedme vil derfor være et viktig tiltak for å forebygge kreft.

Fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet reduserer risiko for kreft i tykktarm og har trolig også en beskyttende effekt for kreft i bryst og livmor.

I tillegg har fysisk aktivitet sannsynligvis en beskyttende effekt for en rekke andre kreftformer gjennom å være med på å redusere risikoen for overvekt, øke forbrenningen og styrke immunforsvaret.

Faktorer i miljøet/omgivelsene

Det er i dag 120 eksponeringer som er klassifisert som sikkert kreftfremkallende for mennesker. I tillegg er det 380 kjente eksponeringer som antas å være kreftfremkallende. Listen over disse kan du finne på nettsiden til IARC –International Agency for Research on Cancer.

Tall fra USA har anslått at 3–14 prosent av krefttilfellene blant menn har sammenheng med yrkeseksponering (Purdue, Hutchings, Rushton, & Silverman, 2015). Lav eksponering kan være lite risikofylt, men eksponering til flere stoffer i kombinasjon kan gi økt risiko. Et eksempel er risikoen for lungekreft, som stiger betydelig for røykere som også blir utsatt for asbest, radonstråling, svevestøv eller nikkelforbindelser.

Det er viktig å fortsette tiltak i arbeidslivet som beskytter ansatte mot kreftfremkallende stoffer som asbest og kjemikalier – både enkeltvis og i kombinasjon - for å kunne redusere eksponering og forebygge sykdom.

UV-stråling og solforbrenning

Overdreven soling og solforbrenning øker risikoen for føflekkreft og annen hudkreft. Vi antar at økningen av hudkreft i Norge har sammenheng med endrede solingsvaner med høy UV-eksponering over tid. Vi kan likevel ikke se bort fra at noe av økningen kan ha sammenheng med større bevissthet om sykdommen, og dermed også at flere går til lege og får oppdaget føflekkreft i tidlig stadium.

Norge har den nest høyeste dødeligheten av føflekkreft i verden (Ferlay et al., 2020).

Arvelige forhold (genetikk)

En liten andel av alle krefttilfellene (ca. 5–10 prosent) skyldes arvelig/familiær kreft. Arvelig kreft kan defineres som kreftsykdom som er forårsaket av en nedarvet genfeil i et eller flere kreftgener. Familiær kreft brukes ofte dersom en familie har høyere forekomst av kreft enn hva som er forventet, men hvor det ikke er påvist en kjent genfeil. Arvelig kreft opptrer oftest i bryst, eggstokker, livmor, tarm, prostata, nyre eller som melanom i hud.

Utfordringer: Antall personer med kreft vil øke

Flere lever med kreftdiagnose

Antall nordmenn som har eller har hatt kreft, har økt kraftig de siste årene. Årsaken til denne økningen er i stor grad knyttet til bedret prognose, både som følge av tidligdiagnostikk og screening, og bedret behandling. Det er imidlertid en del variasjon mellom de ulike kreftsykdommene.

  • I 2020 var det 305 503 personer som levde med en kreftsykdom eller som tidligere hadde hatt kreft. Ved utgangen av 2010 var antallet betydelig lavere; 209 128 (Kreftregisteret, 2021).
  • Av de 305 503 nåværende og tidligere kreftpasientene var rundt 35 prosent (over 100 000) diagnostisert i løpet av de siste fire årene, mens resten hadde fått sin kreftdiagnose i 2016 eller tidligere.
  • Blant de som hadde levd mer enn ti år etter første kreftdiagnose, var antallet størst for brystkreft, etterfulgt av prostatakreft, melanom og kreft i sentralnervesystemet.

Flere nye krefttilfeller

I årene framover vil befolkningsøkning og en større andel eldre føre til at antall personer som får kreft, øker. Endring i risiko, som for eksempel endring i befolkningens kosthold, fysiske aktivitetsnivå, røykevaner og soling, kan også påvirke antallet nye krefttilfeller. I løpet av de neste tretti årene er det forventet at folketallet i Norge når 6 millioner, og samtidig vil andelen av personer over 70 år øker fra dagens nivå på 12 prosent til 21 prosent (SSB, 2020).

  • På nettsiden til de nordiske kreftregistrene (NORDCAN) kan man se framskrivinger for kreftforekomsten (Moller et al., 2003; NORDPRED, 2021). Der finnes modeller som predikerer kreftforekomsten både som et resultat av demografisk endring i befolkningen alene (konstante rater), og framskrivinger som også tar hensyn til andre årsaker en demografisk endring (NORDPRED). I tabell 3 a og b, er konstante rater benyttet i prediksjonene for alle kreftformer unntatt for lungekreft hvor NORDPRED er benyttet. Basert på disse framskrivingene forventer vi å se følgende utvikling i kreft frem mot 2039Menn: Det totale antall nye krefttilfeller[1] forventes å øke med 49 prosent.
  • Kvinner: Det totale antall nye krefttilfeller (for all kreft unntatt hud, ikke-melanom)  forventes å øke med 33 prosent.

Blant de vanligste kreftformene, forventes følgende endringer:

  • Sterkest økning for tykk- og endetarmskreft: 55 prosent økning for menn, og 44 prosent økning for kvinner.

Minst økning forventes for lungekreft blant menn og bryst- og lungekreft blant kvinner. Med dagens kreftforekomst og -dødelighet vil om lag 40 prosent av Norges befolkning bli diagnostisert med kreft før de blir 80 år gamle.

Tabell 3 viser årlig antall nye krefttilfeller i 2019, og forventet antall om ti og tjue år. Tall er vist for alle krefttilfeller totalt (for all kreft unntatt hud, ikke-melanom) og for de vanligste kreftformene blant kvinner og menn (Moller et al., 2003; NORDPRED, 2021).

Tabell 3a. Menn. Forventet utvikling i årlig antall nye krefttilfeller fra 2019, til 2029 og 2039, totalt og for utvalgte kreftformer. Konstante rater er benyttet i prediksjonene for alle kreftformer unntatt for lungekreft hvor NORDPRED er benyttet. Kilde: NORDPRED 

 

Årlig antall tilfeller
(gjennomsnitt)
Periode

Endring i prosent

Kreftform

2019

2029*

2039*

Til 2029

Til 2039

All kreft

18831

24001

28639

27 %

52 %

Prostata

4946

6164

7205

25 %

46 %

Tykk- og endetarm

2226

2873

3448

29 %

55 %

Lunge

1658

1896

1909

14 %

15 %

Melanom

1202

1491

1748

24 %

45 %

 

Tabell 3b. Kvinner. Forventet utvikling i årlig antall nye krefttilfeller fra 2019, til 2029 og 2039, totalt og for utvalgte kreftformer. Konstante rater er benyttet i prediksjonene for alle kreftformer unntatt for lungekreft hvor NORDPRED er benyttet. Kilde: NORDPRED 

  Årlig antall tilfeller
(gjennomsnitt)
Periode
 
Endring i prosent
Kreftform 2019 2029* 2039* Til 2029 Til  2039
All kreft, unntatt hud, ikke-melanom 16397 19397 22128 18 % 35 %
Bryst 3713 4201 4581 13 % 23 %
Tykk- og endetarm 2117 2602 3054 23 % 44 %
Lunge 1674 2063 2068 23 % 24 %
Melanom 1128 1292 1445 15 % 28 %

Norge har sluttet seg til WHOs mål for å redusere ikke-smittsomme sykdommer, blant annet kreft, og de felles risikofaktorene røyking, overvekt, fysisk inaktivitet og usunt kosthold. Tiltak mot disse risikofaktorene kan redusere kreftrisiko. Tallene tidligere i kapittelet viser at vi har klare utfordringer når det gjelder lungekreft hos kvinner som følge av røyking, og hudkreft hos begge kjønn som følge av UV-stråling og solforbrenning.

Tykk- og endetarmskreft er den nest hyppigste kreftformen i Norge når vi ser begge kjønn samlet. Norske kvinner har den høyeste raten av nye tykk- og endetarmskrefttilfeller i verden, uten at vi kjenner årsaken til dette. I løpet av 2022 igangsettes et nasjonalt screeningprogram for denne kreftformen.

Datagrunnlag

Statistikk fra Kreftregisteret (Cancer Registry of Norway, 2021) og den nordiske databasen NORDCAN (Larønningen et al., 2021) er benyttet som datagrunnlag for beskrivelse av kreftforekomst.

Kreftregisteret har siden 1953 samlet inn og registeret alle krefttilfeller i Norge, og registeret regnes å være nær 100 prosent komplett med hensyn til å få registret alle tilfellene. Dette skyldes både at det er lovpålagt å innrapportere krefttilfeller, og at Kreftregisteret innhenter informasjon fra flere datakilder (sykehus og andre helseinstitusjoner, patologilaboratorier, dødsårsaksregisteret og Norsk pasientregister).

Når det gjelder kreftdødsfall, er det benyttet tall fra Dødsårsaksregisteret med noen endringer slik at de stemmer med den definisjonen av ICD-10 koder som Kreftregisteret bruker i sin statistikk. 

Referanser

Cancer Registry of Norway. (2021). Cancer in Norway 2020 - Cancer incidence, mortality, survival and prevalence in Norway. Oslo Cancer Registry of Norway. Hentet fra https://www.kreftregisteret.no/en/General/Publications/Cancer-in-Norway/cancer-in-norway-2020/

Engholm, G., Ferlay, J., Christensen, N., Kejs, A., Hertzum-Larsen, R., Johannesen, T., . . . Storm, H. NORDCAN: Cancer Incidence, Mortality, Prevalence and Survival in the Nordic Countries, Version 7.3 (08.07.2016) [database]. Association of the Nordic Cancer Registries. Danish Cancer Society. Hentet 4. september 2017, fra http://www.ancr.nu

Ferlay, J., Ervik, M., Lam, F., Colombet, M., Mery, L., Piñeros, M., . . . Bray, F. (2020). Global Cancer Observatory: Cancer Today.Lyon, Frankrike: International Agency for Research on Cancer. Hentet 14.01.2022, fra https://gco.iarc.fr/today

Larsen, I. K., Myklebust, T. A., Babigumira, R., Vinberg, E., Moller, B., & Ursin, G. (2020). Education, income and risk of cancer: results from a Norwegian registry-based study. Acta Oncol, 59(11), 1300-1307.

Larsen, I. K., Myklebust, T. A., Robsahm, T. E., Ursin, G., Grimsrud, T. K., Baadstrand, G. S., . . . Moller, B. (2015). Kreft i Norges fylker, 1954-2013. Special issue i Cancer in Norway 2013 - Cancer incidence, mortality, survival and prevalence in Norway. Oslo: Cancer Registry of Norway. .

Larønningen, S., Ferlay, J., Bray, F., Engholm, G., Ervik, M., Gulbrandsen, J., . . . Storm, H. H. (2021). NORDCAN: Cancer Incidence, Mortality, Prevalence and Survival in the Nordic Countries, Version 9.0 (01.03.2021 utg.): Association of the Nordic Cancer Registries. Cancer Registry of Norway.

Lonnberg, S., Hansen, B. T., Haldorsen, T., Campbell, S., Schee, K., & Nygard, M. (2015). Cervical cancer prevented by screening: Long-term incidence trends by morphology in Norway. Int J Cancer, 137(7), 1758-1764.

Moller, B., Fekjaer, H., Hakulinen, T., Sigvaldason, H., Storm, H. H., Talback, M., & Haldorsen, T. (2003). Prediction of cancer incidence in the Nordic countries: empirical comparison of different approaches. Stat Med, 22(17), 2751-2766.

NORDPRED. (2021). Nordpred: Prediction of cancer incidence in the Nordic countries up to the year 2020.  Hentet 03.11.2021 https://www.kreftregisteret.no/en/Research/Projects/Nordpred/

Orumaa, M., Leinonen, M. K., Campbell, S., Moller, B., Myklebust, T. A., & Nygard, M. (2019). Recent increase in incidence of cervical precancerous lesions in Norway: Nationwide study from 1992 to 2016. Int J Cancer, 145(10), 2629-2638.

Pukkala, E., Martinsen, J. I., Lynge, E., Gunnarsdottir, H. K., Sparen, P., Tryggvadottir, L., . . . Kjaerheim, K. (2009). Occupation and cancer - follow-up of 15 million people in five Nordic countries. Acta Oncol, 48(5), 646-790.

Purdue, M. P., Hutchings, S. J., Rushton, L., & Silverman, D. T. (2015). The proportion of cancer attributable to occupational exposures. Ann Epidemiol, 25(3), 188-192.

Skyrud, K. D., Bray, F., Eriksen, M. T., Nilssen, Y., & Moller, B. (2016). Regional variations in cancer survival: Impact of tumour stage, socioeconomic status, comorbidity and type of treatment in Norway. Int J Cancer, 138(9), 2190-2200.

SSB. (03.06.2020). Nasjonale befolkningsframskrivinger. [nettdokument]. Oslo: Statistisk sentralbyrå. Hentet 03.11., 2021, fra https://www.ssb.no/befolkning/befolkningsframskrivinger/statistikk/nasjonale-befolkningsframskrivinger

Strøm, M. S., & Raknes, G. (10.06.2021). Tall fra Dødsårsaksregisteret for 2020. [nettdokument]. Folkehelseinstituttet. Hentet 03.11., 2021, fra https://www.fhi.no/hn/helseregistre-og-registre/dodsarsaksregisteret/tall-fra-dodsarsaksregisteret-for-2020/

The Research Council of Norway. (2015). Research-based evaluation of the Norwegian Breast Cancer Screening Program. Final Report. Evaluation Division for Society and Health. Oslo: The Research Council of Norway.

World Cancer Research Fund International/American Institute for Cancer Research. Continuous Update Project: Diet, Nutrition, Physical activity and the Prevention of Cancer. Summary of Strong Evidence. [nettside]. London: American Institute for Cancer Research. Hentet 12. januar 2018, fra http://wcrf.org/int/research-we-fund/continuous-update-project-findings-reports/continuous-update-project-cup-matrix

Historikk

19.01.2022: Avsnittet om årsaker og forebygging er revidert, og referanselisten er oppdatert.

14.01.2022: Artikkelen er oppdatert med nye tall fra Kreftregisteret. Avsnittet om forebygging er ikke oppdatert.

Teksten er skrevet av Inger Kristin Larsen (leder av skrivegruppen i Kreftregisteret), Giske Ursin og Elisabeth Weiderpass, Kreftregisteret. Kontaktperson i Folkehelseinstituttet: Wenche Nystad.

Artikkelen er en utvidelse og oppdatering av tilsvarende artikkel i Folkehelserapporten 2014. 

Tidligere oppdateringer:
28.9.2018: Lenke til ny strategi for forebygging av hudkreft lagt til i avsnittet om hudkreft.