Kreft i Norge

Dette kapittelet er basert på rapporten Cancer in Norway, og tall, figurer og tabeller er også basert på statistikk fra denne rapporten (Cancer Registry of Norway, 2025, (Larsen et al, 2026) der ikke annet er oppgitt.

Hovedpunkter

• Mer enn 40 000 nye krefttilfeller ble diagnostisert i 2025.
• Fram til 2040 ventes det en økning i antall krefttilfeller, i hovedsak som følge av økende befolkning og økt levealder.
• De vanligste kreftformene blant menn er kreft i prostata, lunge, hud (utenom melanom), tykktarm og melanom i hud.
• De vanligste kreftformene blant kvinner er kreft i bryst, tykktarm, lunge, hud (utenom melanom), og melanom i hud.
• Med dagens kreftbilde vil 45 prosent av norske menn, og 38 prosent av norske kvinner få en kreftdiagnose innen de fyller 80 år.
• Nær 360 000 personer lever i dag med kreft eller har tidligere hatt kreft.
• Mer enn 75 prosent av alle kreftpasientene overlever sin kreftsykdom i 5 år eller mer.
• Lungekreft er den kreftformen som tar flest liv både blant kvinner og menn.
• Menn har høyere risiko for de fleste kreftformene.

Om kreft

Kreft er en samlebetegnelse på mange ulike krefttyper, og kan oppstå i alle kroppens celler og organer. Man skiller de ulike krefttypene fra hverandre basert på hvilket organ og hvilken vevstype kreften har oppstått i. Felles for alle kreftsykdommene er at det har oppstått en skade i genmaterialet (mutasjon) som gir ukontrollert celledeling. Kreftceller kan spres til andre deler av kroppen via blod og lymfesystem. Det er stor variasjon i sykdomsforløp, overlevelse og behandling mellom de ulike kreftsykdommene.

Les mer om de ulike kreftformene: Nøkkeltall for kreft  

Nye tilfeller av kreft i Norge

• Mer enn 40 000 nye krefttilfeller ble diagnostisert i Norge i 2025.
• Det ble registrert 21 334 nye krefttilfeller blant menn i 2025. De fem vanligste kreftformene er kreft i prostata, hud (utenom melanom), lunge, tykktarm og melanom i hud, og disse utgjorde om lag 6 av 10 av alle nye krefttilfeller dette året.
• Blant kvinner ble registrert 19 030 nye krefttilfeller i 2025, og kreft i bryst, lunge, tykktarm, hud (utenom melanom) og melanom i hud er de fem vanligste kreftformene, og utgjorde om lag 6 av 10 av alle nye krefttilfeller.

Figur 1. De vanligste kreftformene i Norge

Utvikling over tid

Antall nye krefttilfeller per år er mer enn fem ganger høyere i dag enn det var på begynnelsen av 1950-tallet. I samme periode har befolkningen økt fra 3,4 millioner til 5,6 millioner, og andelen av befolkningen som er over 70 år har økt fra 6 til 14 prosent (SSB, 2026a). Begge disse faktorene bidrar til at vi forventer flere krefttilfeller i årene som kommer. For å si noe om utviklingen i kreftrisikoen over tid, brukes rater (antall nye tilfeller per år per 100 000 personer), og vi må justere for endring i befolkningens alderssammensetning (bruke aldersstandardiserte rater).

For de aller fleste kreftformene har det også vært en økning i de aldersstandardiserte ratene de siste 70 årene, som vil si at risikoen for kreft har økt. To kreftformer har imidlertid hatt en klar nedgang i forekomsten: Kreft i magesekk var blant de vanligste kreftformene da kreftregistreringen startet i Norge i 1953. Siden den gang har det vært en jevn og stabil nedgang både blant menn og kvinner, og i dag er kreft i magesekk en relativt sjelden sykdom, med 544 nye tilfeller diagnostisert i 2025.

Den andre kreftformen som har hatt en markant nedgang, er livmorhalskreft (figur 2). Forekomsten av livmorhalskreft var på sitt høyeste på midten av 1970-tallet, og deretter har det vært en tydelig nedgang der deler av nedgangen kan knyttes til screening for å oppdage og fjerne forstadier til livmorhalskreft. Faktisk er forekomsten i 2025 den laveste som er registrert siden 1953. De siste årene har det vært en særlig sterk nedgang blant de yngste kvinnene. Humant papillomavirus (HPV) er et virus som overføres ved seksuell aktivitet, og dette viruset forårsaker nær alle tilfeller av livmorhalskreft. Nedgangen i forekomst de siste årene antas å være et resultat av vellykket HPV-vaksinering som, siden 2009, har blitt tilbudt til alle jenter i barnevaksinasjonsprogrammet, og tilbudt alle gutter fra 2018.

Ser vi på utviklingen det siste tiåret, har det blant menn vært en nedgang i ratene for store kreftformer slik som prostatakreft, lungekreft og tykk- og endetarmskreft. For kvinner har det vært en reduksjon i ratene av lungekreft og gynekologisk kreft, og som tidligere nevnt det har vært en spesielt sterk reduksjon i ratene av livmorhalskreft.  Det er fortsatt en betydelig økning i ratene av hudkreft (både ikke-melanom og melanom), og det har også vært en økning i ratene av brystkreft (figur 2).

En mer utfyllende oversikt over kreftutviklingen finnes i Cancer in Norway 2025 (Larsen et al, 2026).  

Figur 2. Utvikling i forekomst av utvalgte kreftformer

Antallet krefttilfeller er forventet å øke

Antallet nye krefttilfeller per år vil øke, og det er anslått at det årlige antallet vil passere 50 000 i år 2039. Dette anslaget er basert på at befolkningen har samme risiko for kreft som i dag, men at alderssammensetningen i befolkningen endres. På grunn av at det blir flere eldre er det forventet at antall tilfeller øker for de aller fleste kreftformene, også for lungekreft hvor vi i dag ser at ratene går ned for menn, og hvor vi også ser en liten nedgang for kvinner. Anslagene er basert på framskrivinger for kreftforekomst (Møller et al, 2003) som er tilgjengelig på nettsiden til de nordiske kreftregistrene (NORDCAN).

Mer om framskrivinger finner du på NORDCANs nettsider.

Risikoen for å få kreft øker med alderen

Figur 3 viser antall nye tilfeller av kreft totalt per år per 100 000 for menn og kvinner i ulike aldersgrupper (aldersspesifikk insidensrate). Median alder ved diagnose for alle kreftformer samlet er 71 år. Det betyr at halvparten av alle som diagnostiseres med kreft, er 71 år eller mer.

For de aller fleste kreftformene øker risikoen kraftig med alderen, og 87 prosent av krefttilfellene hos kvinner, og 93 prosent hos menn, oppstår blant de som er 50 år eller eldre. Det er kun noen få kreftformer som opptrer hyppigst blant yngre aldersgrupper, deriblant testikkelkreft hvor median alder ved diagnose er 36 år, og livmorhalskreft hvor median alder ved diagnose er 49 år (Larsen et al, 2026).

Figur 3. Kreft i ulike aldersgrupper

Hva er den samlede risikoen for å få kreft før fylte 80 år?

Nesten halvparten (45 prosent) av norske menn og 38 prosent av norske kvinner vil få en kreftsykdom før fylte 80 år (figur 4a og b).

Figur 4a. Andel kvinner som får ulike krefttyper før fylte 80 år

Figur 4b. Andel menn som får ulike krefttyper før fylte 80 år

Dødelighet av kreft

I 2025 døde 11 703 personer av kreft. Hvis man ser på de aldersstandardiserte ratene for dødelighet av kreft, har de vært relativt stabile for kvinner fra 1960-tallet og frem til rundt 2000-tallet, mens det har vært en svak økning blant menn i samme periode. I de siste 20–25 årene har ratene gått ned for begge kjønn, men nedgangen har vært noe mer tydelig blant menn.  

Figur 5. Utvikling i dødelighet av kreft

Kreft har siden 2017 vært den hyppigste dødsårsaken i befolkningen foran hjerte- og karsykdom. Andelen av befolkningen som dør av kreft har likevel aldri vært så lav i nyere tid som tallene for 2025 viser.

• Dødsårsaksregisterets statistikkbank  

Overlevelse av kreft

Antall nordmenn som har eller har hatt kreft, har økt kraftig de siste årene. Ved utgangen av 2025 var det totalt 359 257 personer i live som levde med en kreftsykdom eller tidligere hadde hatt kreft (prevalens). Dette er 104 000 flere enn for ti år siden. Det høyeste antallet ses for prostatakreft (67 898 personer) etterfulgt av brystkreft (63 431 personer), melanom i hud (37 999 personer) og tykktarmskreft (28 843 personer). Av de nåværende og tidligere kreftpasientene var en av tre (119 399) diagnostisert i løpet av de siste fire årene.

Det har vært en gradvis forbedring i overlevelse av kreft. I dag overlever nesten åtte av ti pasienter sin kreftsykdom i fem år eller mer, men det er stor variasjon i overlevelse på tvers av kreftformene, se figur 6.

Overlevelse oppgis ofte som relativ overlevelse, som er forholdet mellom observert overlevelse (0–100 prosent) og forventet overlevelse (0–100 prosent). Forventet overlevelse representerer overlevelsen pasientgruppen ville hatt hvis den ikke hadde kreftsykdommen. Relativ overlevelse utrykkes i prosent, og kan, fordi det er forholdet mellom to sannsynligheter, overstige 100 prosent. Relativ overlevelse gir et estimat av netto overlevelse, altså overlevelsen dersom det kun var mulig å dø av kreften som undersøkes. Dette gjør det mulig å gjøre rettferdige sammenligninger mellom grupper med forskjellige mortalitetsrater fra andre årsaker.

Figur 6. Overlevelse av ulike kreftformer

Blant menn ser vi den høyeste overlevelsen for testikkelkreft. Her overlever nesten 100 prosent sin kreftform i fem år eller mer. Også for prostatakreft er den relative overlevelsen høy (96,5 prosent). Blant kvinner ser vi høyest relativ overlevelse for melanom (96,3 prosent) og kreft i skjoldbruskkjertelen (95,4 prosent). Bukspyttkjertelkreft er den kreftformen med lavest relativ overlevelse både blant menn og kvinner.

Lungekreft er den kreftformen som forårsaker flest dødsfall. Til tross for at lungekreft fremdeles er blant de kreftformene med lavest overlevelse, har det vært en betydelig forbedring i overlevelsen de siste årene. Stadium ved diagnose har stor betydning for overlevelse. For lungekreft vil for eksempel bare rundt ti prosent av pasienter med fjernspredning ved diagnosetidspunktet overleve sin kreftsykdom i fem år eller mer. Dersom lungekreften oppdages i et lokalisert stadium (det vil si uten spredning), er fem års relativ overlevelse betydelig høyere (66 prosent for menn og 72 prosent for kvinner).

• Spesialutgaven av Cancer in Norway 2021  

Forskjeller i befolkningen

Geografiske forskjeller

Forekomsten av kreft (målt som aldersstandardiserte insidensrater) varierer mellom fylkene. Kartene viser forekomsten av kreft for den siste femårsperioden. Blant kvinner, har Telemark høyeste insidens av kreft når en ser på alle kreftformer samlet, mens Finnmark har den laveste. Blant menn har Vestland høyest insidens, mens Møre og Romsdal har den laveste (figur 7). For mer informasjon om kommune- og fylkesinsidens, se Kreftregisterets statistikkbank og Cancer in Norway 2025. 

Figur 7. Geografiske forkjeller i kreftforekomst

Forskjeller mellom menn og kvinner

Menn har totalt sett 20 prosent høyere risiko for kreft enn kvinner, men det er stor variasjon mellom kreftformene. Blant de vanligste kreftformene, som rammer begge kjønn, finner vi størst forskjell i relativ risiko for kreft i blære og urinveier. Her har menn 3,3 ganger høyere risiko enn kvinner. I tillegg ser en store forskjeller for mer sjeldne kreftformer slik som strupesvelgkreft (hypopharynx), strupekreft, mesoteliom og kreft i munn- og nesesvelg. Her har menn fra 2,6 til 5,9 ganger høyere risiko sammenlignet med kvinner.

Brystkreft, analkreft, kreft i skjoldbruskkjertelen og kreft i sentralnervesystemet er blant de få kreftformene hvor risikoen er størst blant kvinner. 

Forskjeller for innvandrergrupper

Norge har innvandrere fra mer enn 200 land og stater, og innvandrere utgjør i dag 17,5 prosent av den norske befolkningen (SSB, 2026b). Innvandrere er en sammensatt gruppe både når det gjelder landbakgrunn, innvandringsgrunn og botid i Norge.

Generelt sett har innvandrere lavere risiko for kreft enn norskfødte, men noen få kreftformer forekommer hyppigere blant enkelte innvandrere. For eksempel har menn som har innvandret fra andre nordiske land, og hele Europa, høyere forekomst av lungekreft, sammenlignet med norskfødte menn. En annen kreftform som peker seg ut med høye forekomster blant innvandrere er leverkreft, og dette er en kreftform som har høyere forekomst blant menn fra Midtøsten, Afrika og Asia og blant kvinner fra østeuropeiske land og Asia. Det er viktig å presisere at disse tallene må tolkes med forsiktighet fordi antall krefttilfeller blant innvandrere er lave, og tallene er derfor mer utsatt for tilfeldig variasjon.

• Helse blant personer med innvandrerbakgrunn
• Cancer in Norway 2025, tabell 4.27-4.30

Sosioøkonomiske forskjeller

I en studie som undersøkte kreftrisikoen på tvers av både inntekts- og utdanningsgrupper i Norge, ble det funnet at både kvinner og menn hadde høyere forekomst av flere kreftformer i gruppen med lavest utdanningsnivå sammenlignet med gruppen med høyest utdanningsnivå. Særlig stor forskjell var det for lungekreft. Her hadde gruppen med lavest utdanning to til tre ganger høyere risiko sammenlignet med gruppen med høyest utdanning. Høyere risiko ble også sett for andre røykerelaterte kreftformer, og røykeatferd kan sannsynligvis forklare mye av forskjellene. På den andre siden hadde gruppen med lavest utdanning lavere risiko for testikkelkreft, prostatakreft, brystkreft og melanom i hud (Larsen et al, 2020).

Det er også påvist forskjeller i overlevelse etter kreft på tvers av utdannings- og inntektsnivå. En norsk studie har vist at kreftpasienter med høy utdanning og inntekt hadde gjennomgående bedre overlevelse for de vanligste kreftformene, sammenlignet med pasienter med lavere utdanning og inntekt (Skyrud et al, 2016).

• Sosiale helseforskjeller - Folkehelserapporten

Forskjeller i Norden

Fra å være det landet i Norden med lavest kreftforekomst på 1950-tallet, har Norge nå, sammen med Danmark, den høyeste kreftforekomsten blant menn, og den nest høyeste forekomsten blant kvinner etter Danmark (figur 8).

Figur 8. Utvikling i kreftforekomst i Norden

Figur 9 a og b viser forekomsten av noen av de vanligste kreftformene for kvinner og menn i Norden i 2022. Norge har den høyeste forekomsten av tykk- og endetarmskreft blant de nordiske landene, og faktisk er det estimert at norske kvinner har den høyeste risikoen også på verdensbasis. Videre ser vi at det er en relativt stor forskjell i forekomsten av lungekreft.

Mer informasjon om nordisk kreftstatistikk er tilgjengelig fra NORDCAN (den nordiske kreftdatabasen), som er en nordisk database med kreftstatistikk fra Danmark, Finland, Island, Norge, Sverige, Færøyene og Grønland, og inkluderer både antall nye tilfeller, kreftdødelighet, prevalens og overlevelse. NORDCAN har også framskrivinger for kreftforekomst frem i tid.

Utforsk nordisk kreftstatistikk her: NORDCAN

Figur 9a. Forekomst av utvalgte kreftformer blant kvinner i Norden

Figur 9b. Forekomst av utvalgte kreftformer blant menn i Norden

Globale forskjeller

Kreft har høyest forekomst i den vestlige delen av verden. Forekomsten er aller høyest i Australia og New Zealand, hvor det er særlig stor forekomst av hudkreft. For all kreft samlet har Norge den femte høyeste forekomsten i verden (menn og kvinner samlet), og sammenlignet med andre land, har vi særlig høy forekomst av blant annet tarmkreft (nest høyest), melanom, kreft i sentralnervesystemet og testikkelkreft (Ferlay et al, 2024). 

Utforsk den globale kreftbyrden her: Cancer Today (iarc.fr)

Risikofaktorer for kreft

Det finnes en rekke påvirkningsfaktorer som kan øke risikoen for kreft, og det er mye man kan gjøre for å forebygge. For å avdekke sammenhenger mellom en påvirkningsfaktor og risiko for kreft må man ha lang oppfølgingstid, fordi sykdommen ofte oppstår sent i livet. Dessuten trenger man resultater fra mange forskningsstudier. 

Det internasjonale instituttet for kreftforskning (IARC, International Agency for Research on Cancer (who.int)) ved Verdens Helseorganisasjon (WHO) har gjennom flere tiår samlet informasjon om kreft og kreftfremkallende stoffer. Det samme gjelder det amerikanske toksikologiprogrammet (NTP, U.S. National Toxicology Program (nih.gov)). Både IARC og NTP publiserer regelmessig kunnskapsoppsummeringer hvor de vurderer kreftfaren ved kjemikalier, blandingseksponeringer, arbeidsmiljøfaktorer, fysiske- og biologiske påvirkninger og livsstilsfaktorer. 

I oversikten «Kreft hos menneske: kjente årsaker og forebyggende tiltak etter kreftform» (who.int) vises de påvirkningene som er klassifisert av IARC som kreftfremkallende for mennesker, og de tiltakene som har tilstrekkelig bevis for å ha kreftforebyggende effekt.

En annen god kilde er The Global Cancer Update Programme (wcrf.org), som ledes av World Cancer Research Fund/American Institute for Cancer Research (WCRF/AICR). Det er et stort internasjonalt samarbeid som fortløpende analyserer og oppsummerer resultater fra globale forskningsprosjekter om hva kosthold, ernæring og fysisk aktivitet betyr for kreftrisiko og overlevelse ved kreftsykdom. Et sammendrag av konklusjonene fra dette prosjektet finnes her: «Diett, ernæring, fysisk aktivitet og forebygging av kreft. Et sammendrag av bevis» (wcrf.org). 

I år ble det også lansert nye råd for å forebygge kreftrisiko. Du kan lese mer om disse her: 12 råd for å forebygge kreftrisiko, og de originale rådene her (på engelsk): European Code Against Cancer, 5th edition. 14 ways you can help prevent cancer (who.int)  

Les om enkelte risikofaktorer:

• Tobakk 
• Alkohol og andre rusmidler
• Kosthold 
• Overvekt og fedme 
• Yrke og miljø

Screening

Masseundersøkelser mot kreft (screening) har til hensikt å redusere forekomst og/eller dødeligheten av kreft ved å oppdage og fjerne forstadier til kreft eller å oppdage og behandle sykdommen på et tidlig stadium. Vi har tre nasjonale screeningprogrammer i Norge: Mammografiprogrammet, livmorhalsprogrammet og tarmscreeningprogrammet.

Mammografiprogrammet startet i 1996 og ble landsdekkende i 2005. Programmet inviterer alle kvinner mellom 50 og 69 år til røntgenundersøkelse av brystene (mammografi) annethvert år. Innføringen av Mammografiprogrammet har ført til en betydelig nedgang i brystkreftdødeligheten i målgruppen, med 25 prosent nedgang blant kvinnene som inviteres sammenlignet med ikke-inviterte, og en større effekt (30–50 prosent) blant de som har blitt screenet sammenlignet med ikke-screenende (Sebuødegård et al, 2020, Moshina et al, 2026). Dødelighetsreduksjonen er også knyttet til bedre behandling. Dette er studert i artikkelen til Sebuødegård. Kvinner som har hatt brystkreft rapporterer høyere livskvalitet i årene etter diagnose hvis de har fått sykdommen påvist gjennom Mammografiprogrammet enn hvis brystkreften blir oppdaget på grunn av symptomer (Moshina et al, 2022).

Regelmessig oppmøte gir størst gevinst for kvinnene, ved blant annet lavere risiko for å bli innkalt til tilleggsundersøkelser og at brystkreftvulstene som oppdages er mindre i størrelse og er mindre aggressive enn hos de som får brystkreft påvist etter å ha hoppet over ett eller flere screeningoppmøter (Thy et al, 2024). Mammografiprogrammet har høy oppslutning, med nesten 80 prosent oppmøte blant de inviterte (fhi.no/mammografi). Programmet arbeider aktivt med kvalitetssikring, modernisering og videreutvikling. Det pågår uttesting av kunstig intelligens, blant annet som støtte for radiologene i tyding av screeningbildene og i kvalitetssikring av radiograffaglig bildekvalitet. Det pågår også prosjekter for å øke kunnskapen om hvordan screeningprogrammet kan bli mer tilpasset den enkelte kvinnes risiko for å utvikle brystkreft. Helsedirektoratet utreder i 2026 om målgruppen for programmet skal utvides.

Livmorhalsprogrammet har til hensikt å forebygge livmorhalskreft ved at celleforandringer i livmorhalsen oppdages og behandles før de utvikler seg til kreft eller ved et tidlig stadium. Da screeningprogrammet startet i 1995, var insidensraten 16,7 nye tilfeller per 100 000 kvinner per år (aldersstandardisert insidensrate, norsk standard). For den siste femårsperioden (2021–2025) er insidensen på 11,3 tilfeller per 100 000 kvinner per år. Det gir en nedgang på 32 prosent sammenlignet med nivået på begynnelsen av 1990-tallet, men i løpet av den siste femårsperioden har forekomsten gått betydelig ned, og dersom vi bare ser på 2025 var forekomsten på 9,3 (norsk standard), som gir en nedgang på 44 prosent. 

Nedgangen kan i stor grad tilskrives innføring av HPV-screening og at HPV-vaksinerte kvinner nå inngår i screeningprogrammet. En ytterligere nedgang er forventet. WHO har satt som mål å utrydde livmorhalskreft som et folkehelseproblem, noe som innebærer at insidensraten av livmorhalskreft globalt skal være under 4 tilfeller per 100 000 kvinner (aldersstandardisert insidensrate, verdens standard) innen utgangen av århundret . Strategien for å oppnå dette er at 90 prosent av jenter er HPV-vaksinert innen fylte 15 år, at 70 prosent av kvinner screenes med en sensitiv test minst ved alder 35 og 45 år, og at 90 prosent av kvinner med forstadier og livmorhalskreft får behandling. Norge har allerede disse tiltakene på plass, og estimater indikerer at Norge vil nå en insidens av livmorhalskreft tilsvarende målet som er satt av WHO innen 2038 (Portnoy et al, 2024).

Tarmscreeningprogrammet har som formål å redusere dødeligheten av tarmkreft ved å oppdage sykdommen på et tidlig stadium. Det nasjonale programmet startet opp i 2022, og ble landsdekkende fra 2024. Programmet inviterer menn og kvinner til screening med avføringsprøve hvert andre år fra 55 til 65 års alder. Dersom det påvises blod i prøven, får deltakerne tilbud om koloskopi på sykehus for nærmere undersøkelse av tarmen. 

Datagrunnlag

Insidens (nye tilfeller av kreft), prevalens (antall som har hatt kreft og er i live) og overlevelse av kreft er beskrevet ved bruk av data fra Kreftregisterets statistikkbank, og Cancer in Norway 2025, mens data om dødelighet er hentet fra Dødsårsaksregisteret. I tillegg er NORDCAN-databasen (Larønningen et al., 2024) benyttet for å hente ut statistikk fra de nordiske landene, mens Cancer Today (who.int) (Ferlay et al., 2024) er benyttet for å hente ut global kreftstatistikk  

Kreftregisteret har siden 1953 samlet inn og registrert alle krefttilfeller i Norge, og registeret regnes å være nær 100 prosent komplett med hensyn til å få registrert alle tilfellene som diagnostiseres. Dette skyldes både at det er lovpålagt å innrapportere krefttilfeller, og at Kreftregisteret innhenter informasjon fra flere datakilder (sykehus og andre helseinstitusjoner, patologilaboratorier, Dødsårsaksregisteret og Norsk pasientregister).