Kreft i Norge
Sist endret
|I 2024 fikk nesten 39 000 nordmenn en ny kreftdiagnose. Antallet nye tilfeller vil fortsette å øke fram mot 2040. Hovedårsakene er økt levealder og befolkningsvekst.
Dette kapittelet er basert på rapporten Cancer in Norway 2024, og tall, figurer og tabeller er også basert på statistikk fra denne rapporten (Cancer Registry of Norway, 2025) der ikke annet er oppgitt.
Hovedpunkter
- Nesten 39 000 nye krefttilfeller ble diagnostisert i 2024.
- Fram til 2040 ventes det en økning i antall krefttilfeller, i hovedsak som følge av økende befolkning og økt levealder.
- De vanligste kreftformene blant menn er kreft i prostata, hud (utenom melanom), tykktarm, lunge og urinveier
- De vanligste kreftformene blant kvinner er kreft i bryst, tykktarm, lunge, hud (utenom melanom), og melanom i hud.
- Med dagens kreftbilde vil om lag 45 prosent av norske menn, og 38 prosent av norske kvinner få en kreftdiagnose innen de fyller 80 år.
- Nær 350 000 personer lever i dag med kreft eller har tidligere hatt kreft.
- Mer enn 75 prosent av alle kreftpasientene overlever sin kreftsykdom i 5 år eller mer.
- Lungekreft er den kreftformen som tar flest liv blant kvinner og menn sammenlagt.
- Menn har høyere risiko for de fleste kreftformene.
Om kreft
Kreft er en samlebetegnelse på mange ulike krefttyper, og kan oppstå i alle kroppens celler og organer. Man skiller de ulike krefttypene fra hverandre basert på hvilket organ og hvilken vevstype kreften har oppstått i. Felles for alle kreftsykdommene er at det har oppstått en skade i genmaterialet (mutasjon) som gir ukontrollert celledeling. Kreftceller kan spres til andre deler av kroppen via blod og lymfesystem. Det er stor variasjon i sykdomsforløp, overlevelse og behandling mellom de ulike kreftsykdommene.
- Les mer om de ulike kreftformene: Nøkkeltall for kreft
Nye tilfeller av kreft i Norge
- Nær 39 000 nye krefttilfeller ble diagnostisert i Norge i 2024.
- De fem vanligste kreftformene blant menn er kreft i prostata, hud (utenom melanom), tykktarm, lunge og urinveier, og disse utgjorde om lag 6 av 10 av alle nye krefttilfeller i 2024.
- Blant kvinner er kreft i bryst, tykktarm, lunge, hud (utenom melanom) og melanom i hud de fem vanligste kreftformene, og utgjorde om lag 6 av 10 av alle nye krefttilfeller i 2024.
Utvikling over tid
Antall nye krefttilfeller per år er fem ganger høyere i dag enn det var på begynnelsen av 1950-tallet. I samme periode har befolkningen økt fra 3,4 millioner til 5,6 millioner, og andelen av befolkningen som er over 70 år har økt fra 6 til 14 prosent (SSB, 2025a). Begge disse faktorene bidrar til at vi forventer flere krefttilfeller i årene som kommer. For å si noe om utviklingen i kreftrisikoen over tid, brukes rater (antall nye tilfeller per år per 100 000 personer), og vi må justere for endring i befolkningens alderssammensetning (bruke aldersstandardiserte rater).
For de aller fleste kreftformene har det også vært en økning i de aldersstandardiserte ratene de siste 70 årene, som vil si at risikoen for kreft har økt. To kreftformer har imidlertid hatt en klar nedgang i forekomsten: Kreft i magesekk var blant de vanligste kreftformene da kreftregistreringen startet i Norge i 1953. Siden den gang har det vært en jevn og stabil nedgang både blant menn og kvinner, og i dag er kreft i magesekk en relativt sjelden sykdom.
Den andre kreftformen som har hatt en markant nedgang, er livmorhalskreft. Forekomsten av livmorhalskreft var på sitt høyeste på midten av 1970-tallet, og deretter har det vært en tydelig nedgang der deler av nedgangen kan knyttes til screening for å oppdage og fjerne forstadier til livmorhalskreft. Faktisk er forekomsten i 2024 den laveste som er registrert siden 1953. Det har vært en særlig sterk nedgang blant de yngste kvinnene. Humant papillomavirus (HPV) er et virus som overføres ved seksuell aktivitet, og dette viruset forårsaker nær alle tilfeller av livmorhalskreft. Nedgangen i forekomst de siste årene antas å være et resultat av vellykket HPV-vaksinering som, siden 2009, har blitt tilbudt til alle jenter i barnevaksinasjonsprogrammet, og tilbudt alle gutter fra 2018 (figur 2).
Ser vi på utviklingen det siste tiåret, er det en tydelig reduksjon i ratene både for prostatakreft og lungekreft blant menn, mens det er en litt mindre reduksjon eller utflating i forekomsten av tykktarmskreft (begge kjønn) og lungekreft blant kvinner. Forekomsten av hudkreft (både melanom og annen hudkreft) øker fremdeles, og det er også en økning i forekomsten av brystkreft (figur 2).
- En mer utfyllende oversikt over kreftutviklingen finnes i Cancer in Norway 2024
Antallet krefttilfeller er forventet å øke
Antallet nye krefttilfeller per år vil øke, og det er anslått at det årlige antallet vil ha passert 50 000 i år 2040. Dette anslaget er basert på at befolkningen har samme risiko for kreft som i dag, men at alderssammensetningen i befolkningen endres. På grunn av at det blir flere eldre er det forventet at antall tilfeller øker for de aller fleste kreftformene, også for lungekreft hvor vi i dag ser at ratene går ned for menn, og er i ferd med å flate ut for kvinner. Anslagene er basert på framskrivinger for kreftforekomst (Moller et al., 2003) som er tilgjengelig på nettsiden til de nordiske kreftregistrene (NORDCAN).
- Mer om framskrivinger finner du på NORDCANs nettsider.
Risikoen for å få kreft øker med alderen
Figur 3 viser antall nye tilfeller av kreft totalt per år per 100 000 for menn og kvinner i ulike aldersgrupper (aldersspesifikk insidensrate). Median alder ved diagnose for alle kreftformer samlet er 71 år. Det betyr at halvparten av alle som diagnostiseres med kreft, er 71 år eller mer.
For de aller fleste kreftformene øker risikoen kraftig med alderen, og 87 prosent av krefttilfellene hos kvinner, og 93 prosent hos menn, oppstår blant de som er 50 år eller eldre. Det er kun noen få kreftformer som opptrer hyppigst blant yngre aldersgrupper, deriblant testikkelkreft hvor median alder ved diagnose er 36 år, og livmorhalskreft hvor median alder ved diagnose er 48 år (Cancer Registry of Norway, 2025).
Hva er den samlede risikoen for å få kreft før fylte 80 år?
Nesten halvparten (45 prosent) av norske menn og 38 prosent av norske kvinner vil få en kreftsykdom før fylte 80 år (figur 4a og b).
Dødelighet av kreft
I 2024 døde mer enn 11 000 personer av kreft. Hvis man ser på de aldersstandardiserte ratene for dødelighet av kreft, har de vært relativt stabile for kvinner fra 1960-tallet og frem til rundt 2000-tallet, mens det har vært en svak økning blant menn i samme periode. I de siste 20–25 årene har ratene gått ned for begge kjønn, men nedgangen har vært noe mer tydelig blant menn.
Andelen av befolkningen som dør av kreft har aldri vært så lav i nyere tid som tallene for 2024 viser. Kreft har siden 2017 vært den hyppigste dødsårsaken i befolkningen foran hjerte- og karsykdom. Lungekreft er den kreftformen som tar flest liv blant både kvinner og menn (FHI, 2025).
- Se også: Dødsårsaksregisterets statistikkbank
Overlevelse av kreft
Antall nordmenn som har eller har hatt kreft, har økt kraftig de siste årene. Ved utgangen av 2024 var det totalt 347 867 personer i live som levde med en kreftsykdom eller tidligere hadde hatt kreft (prevalens). Dette er 103 000 flere enn for ti år siden. Det høyeste antallet ses for prostatakreft (65 858 personer) etterfulgt av brystkreft (61 204 personer), melanom i hud (36 228 personer) og tykktarmskreft (28 119 personer). Av de nåværende og tidligere kreftpasientene var en av tre (116 000) diagnostisert i løpet av de siste fire årene.
Det har vært en gradvis forbedring i overlevelse av kreft. I dag overlever mer enn tre av fire pasienter sin kreftsykdom i fem år eller mer, men det er stor variasjon i overlevelse på tvers av kreftformene, se figur 6.
Overlevelse kan ofte oppgis som relativ overlevelse, som er forholdet mellom observert overlevelse (0–100%) og forventet overlevelse (0–100%). Forventet overlevelse representerer overlevelsen pasientgruppen ville hatt hvis den ikke hadde kreftsykdommen. Relativ overlevelse utrykkes i prosent, og kan, fordi det er forholdet mellom to sannsynligheter, overstige 100 %. Relativ overlevelse gir et estimat av netto overlevelse, altså overlevelsen dersom det kun var mulig å dø av kreften som undersøkes. Sagt på en enklere måte, gir det et mål på hvor stor andel som overlever sin kreftsykdom. Dette gjør det mulig å gjøre rettferdige sammenligninger mellom grupper med forskjellige mortalitetsrater fra andre årsaker.
Blant menn ser vi den høyeste overlevelsen for testikkelkreft. Her overlever nesten 100 prosent sin kreftform i fem år eller mer. Også for prostatakreft er den relative overlevelsen høy (95,9 prosent). Blant kvinner ser vi høyest relativ overlevelse for melanom (95,8 prosent) og kreft i skjoldbruskkjertelen (95,7 prosent). Bukspyttkjertelkreft er den kreftformen med lavest relativ overlevelse både blant menn og kvinner.
Lungekreft er den kreftformen som forårsaker flest dødsfall. Til tross for at lungekreft fremdeles er blant de kreftformene med lavest overlevelse, har det vært en betydelig forbedring i overlevelsen de siste årene. Stadium ved diagnose har stor betydning for overlevelse. For lungekreft vil for eksempel mindre enn ti prosent av pasienter med fjernspredning ved diagnosetidspunktet overleve sin kreftsykdom i fem år eller mer. Dersom lungekreften oppdages i et lokalisert stadium (det vil si uten spredning), er fem års relativ overlevelse betydelig høyere (66 prosent for menn og 73 prosent for kvinner).
- Les også: Spesialutgaven av Cancer in Norway 2021
Forskjeller i befolkningen
Geografiske forskjeller
Forekomsten av kreft (målt som aldersstandardiserte insidensrater) varierer mellom fylkene. For all kreft samlet sett er det Rogaland som har den høyeste kreftforekomsten per 100 000 innbyggere blant menn, mens Vestfold har den høyeste forekomsten blant kvinner. Den laveste forekomsten av kreft ses i Finnmark, både for kvinner og menn (figur 7). For mer informasjon om kommune og fylkesinsidens henviser vi til Kreftregisterets statistikkbank.
Forskjeller mellom menn og kvinner
Menn har totalt sett 20 prosent høyere risiko for kreft enn kvinner, men det er stor variasjon mellom kreftformene. Blant de vanligste kreftformene som rammer begge kjønn finner vi størst forskjell i relativ risiko for kreft i blære og urinveier. Her har menn 3,4 ganger høyere risiko enn kvinner. I tillegg ser en større forskjeller for mer sjeldne kreftformer slik som strupesvelgkreft (hypopharynx), strupekreft, mesotheliom og kreft i munn- og nesesvelg. Her har menn fra 3,4 til 5,2 ganger høyere sammenlignet med kvinner.
Brystkreft, analkreft, kreft i skjoldbruskkjertelen og kreft i sentralnervesystemet er blant de få kreftformene hvor risikoen er størst blant kvinner.
Forskjeller for innvandrergrupper
Norge har innvandrere fra mer enn 200 land og stater, og innvandrere utgjør i dag 17 prosent av den norske befolkningen (SSB, 2025b). Innvandrere er en sammensatt gruppe både når det gjelder landbakgrunn, innvandringsgrunn og botid i Norge.
Generelt sett har innvandrere lavere risiko for kreft enn norskfødte, men noen få kreftformer forekommer hyppigere blant enkelte innvandrere. For eksempel har menn som har innvandret fra andre nordiske land, og hele Europa høyere forekomst av lungekreft, sammenlignet med norskfødte menn. En annen kreftform som peker seg ut med høye forekomster blant innvandrere er leverkreft, og dette er en kreftform som har høyere forekomst blant menn fra Midtøsten, Afrika og Asia og blant kvinner fra Asia. Det er viktig å presisere at disse tallene må tolkes med forsiktighet fordi antall krefttilfeller blant innvandrere er lave, og tallene er derfor mer utsatt for tilfeldig variasjon.
Se også:
Sosioøkonomiske forskjeller
I en studie som undersøkte kreftrisikoen på tvers av både inntekts- og utdanningsgrupper i Norge, ble det funnet at både kvinner og menn hadde høyere forekomst av flere kreftformer i gruppen med lavest utdanningsnivå sammenlignet med gruppen med høyest utdanningsnivå. Særlig stor forskjell var det for lungekreft. Her hadde gruppen med lavest utdanning to til tre ganger høyere risiko sammenlignet med gruppen med høyest utdanning. Høyere risiko ble også sett for andre røykerelaterte kreftformer, og røykeatferd kan sannsynligvis forklare mye av forskjellene. På den andre siden hadde gruppen med lavest utdanning lavere risiko for testikkelkreft, prostatakreft, brystkreft og melanom i hud (Larsen et al., 2020).
Det er også påvist forskjeller i overlevelse etter kreft på tvers av utdannings- og inntektsnivå. En norsk studie har vist at kreftpasienter med høy utdanning og inntekt hadde gjennomgående bedre overlevelse for de vanligste kreftformene, sammenlignet med pasienter med lavere utdanning og inntekt (Skyrud et al., 2016).
- Les også i Folkehelserapporten: Sosiale helseforskjeller
Forskjeller i Norden
Fra å være det landet i Norden med lavest kreftforekomst på 1950-tallet, har Norge nå, sammen med Danmark, den høyeste kreftforekomsten blant menn, og den nest høyeste forekomsten blant kvinner etter Danmark (figur 8).
Figur 9 a og b viser forekomsten av noen av de vanligste kreftformene for kvinner og menn i Norden i 2022. Norge har den høyeste forekomsten av tykk- og endetarmskreft blant de nordiske landene, og faktisk er det estimert at norske kvinner har den høyeste risikoen også på verdensbasis. Videre ser vi at det er en relativt stor forskjell i forekomsten av lungekreft.
Mer informasjon om nordisk kreftstatistikk er tilgjengelig fra NORDCAN (den nordiske kreftdatabasen), som er en nordisk database med kreftstatistikk fra Danmark, Finland, Island, Norge, Sverige, Færøyene og Grønland, og inkluderer både antall nye tilfeller, kreftdødelighet, prevalens og overlevelse. NORDCAN har også framskrivinger for kreftforekomst frem i tid.
- Utforsk nordisk kreftstatistikk her: NORDCAN
Globale forskjeller
Kreft har høyest forekomst i den vestlige delen av verden. Forekomsten er aller høyest i Australia og New Zealand, hvor det er særlig stor forekomst av hudkreft. For all kreft samlet har Norge den 5. høyeste forekomsten i verden (menn og kvinner samlet), og sammenlignet med andre land, har vi særlig høy forekomst av blant annet tarmkreft (2. plass), melanom, kreft i sentralnervesystemet og testikkelkreft (Ferlay et al., 2024).
- Utforsk den globale kreftbyrden her: Cancer Today (iarc.fr)
Risikofaktorer for kreft
Det finnes en rekke påvirkningsfaktorer som kan øke risikoen for kreft, og det er mye man kan gjøre for å forebygge. For å avdekke sammenhenger mellom en påvirkningsfaktor og risiko for kreft må man ha lang oppfølgingstid, fordi sykdommen ofte oppstår sent i livet. Dessuten trenger man resultater fra mange forskningsstudier.
Det internasjonale instituttet for kreftforskning (IARC, International Agency for Research on Cancer) ved Verdens Helseorganisasjon (WHO) har gjennom flere tiår samlet informasjon om kreft og kreftfremkallende stoffer. Det samme gjelder det amerikanske toksikologiprogrammet (NTP, U.S. National Toxicology Program). Både IARC og NTP publiserer regelmessig kunnskapsoppsummeringer hvor de vurderer kreftfaren ved kjemikalier, blandingseksponeringer, arbeidsmiljøfaktorer, fysiske- og biologiske påvirkninger og livsstilsfaktorer.
I oversikten «Kreft hos menneske: kjente årsaker og forebyggende tiltak etter kreftform» vises de påvirkningene som er klassifisert av IARC som kreftfremkallende for mennesker, og de tiltakene som har tilstrekkelig bevis for å ha kreftforebyggende effekt.
En annen god kilde er The Global Cancer Update Programme, som ledes av World Cancer Research Fund/American Institute for Cancer Research (WCRF/AICR). Det er et stort internasjonalt samarbeid som fortløpende analyserer og oppsummerer resultater fra globale forskningsprosjekter om hva kosthold, ernæring og fysisk aktivitet betyr for kreftrisiko og overlevelse ved kreftsykdom. Et sammendrag av konklusjonene fra dette prosjektet finnes her: «Diett, ernæring, fysisk aktivitet og forebygging av kreft. Et sammendrag av bevis».
Les mer om risikofaktorer for kreft her: Forebygging og risikofaktorer
Les om enkelte risikofaktorer:
Screening
Masseundersøkelser mot kreft (screening) har til hensikt å redusere forekomst og/eller dødeligheten av kreft ved å oppdage og fjerne forstadier til kreft eller å oppdage og behandle sykdommen på et tidlig stadium.
Mammografiprogrammet har vært landsdekkende siden 2005. Det inviterer alle kvinner mellom 50 og 69 år til røntgenundersøkelse av brystene (mammografi) annethvert år. Forskningsrådets evalueringsrapport fra 2015 viste at brystkreftdødeligheten var redusert med 20–30 prosent blant de inviterte kvinnene, og 30–40 prosent blant de som hadde deltatt i programmet (The Research Council of Norway, 2015). Programmet arbeider nå aktivt med å persontilpasse screeningtilbudet og ta i bruk kunstig intelligens i tydning av screeningbildene.
Livmorhalsprogrammet har til hensikt å forebygge livmorhalskreft ved at celleforandringer i livmorhalsen oppdages og behandles før de utvikler seg til kreft. Da screeningprogrammet startet i 1995, hadde det som mål å redusere forekomst og dødelighet av livmorhalskreft med 50 prosent i forhold til nivået i 1990–1994. Insidensraten var da 17,2 nye tilfeller per 100 000 kvinner per år (aldersstandardisert insidensrate, norsk standard). For den siste femårsperioden (2018–2022) er insidensen på 13,4 tilfeller per 100 000 kvinner per år. Det gir en nedgang på 22 prosent sammenlignet med nivået på begynnelsen av 1990-tallet.
Det kan være flere årsaker til at programmet ikke har nådd målsetningen om 50 prosent reduksjon; stigende prevalens av HPV i befolkningen (Orumaa et al., 2019), ikke optimal dekningsgrad, og at celleprøve ikke har vært følsom nok for å fange opp celleforandringer. Det er anslått at Livmorhalsprogrammet likevel forebygger minst 70 prosent av krefttilfeller (Lönnberg et al., 2015). WHO har satt som mål at insidensraten av livmorhalskreft skal være under 4 tilfeller per 100 000 kvinner innen 2030. For å nå dette målet er det viktig å vaksinere flere, bruke HPV-test ved screening og øke deltakelsen blant annet ved HPV-hjemmetest. Det er også viktig at det er økt fokus på utredning og behandling av celleforandringer.
Tarmscreeningprogrammet har som formål å redusere dødeligheten av tarmkreft ved å oppdage sykdommen på et tidlig stadium. Det nasjonale programmet startet opp i 2022, og etablert som et landsdekkende tilbud i november 2023. Programmet inviterer alle 55-åringer til å delta i screeningen ved å ta en hjemmetest for blod i avføringen. Dersom det påvises blod i avføringen, får deltakerne tilbud om koloskopi på sykehus.
Les mer om de nasjonale screeningprogrammene her:
Datagrunnlag
Insidens (nye tilfeller av kreft), prevalens (antall som har hatt kreft og er i live) og overlevelse av kreft er beskrevet ved bruk av data fra Kreftregisterets statistikkbank, og Cancer in Norway 2024, mens data om dødelighet er hentet fra Dødsårsaksregisteret. I tillegg er NORDCAN-databasen (Larønningen et al., 2024) benyttet for å hente ut statistikk fra de nordiske landene, mens Cancer Today (Ferlay et al., 2024) er benyttet for å hente ut global kreftstatistikk
Kreftregisteret har siden 1953 samlet inn og registrert alle krefttilfeller i Norge, og registeret regnes å være nær 100 prosent komplett med hensyn til å få registrert alle tilfellene som diagnostiseres. Dette skyldes både at det er lovpålagt å innrapportere krefttilfeller, og at Kreftregisteret innhenter informasjon fra flere datakilder (sykehus og andre helseinstitusjoner, patologilaboratorier, Dødsårsaksregisteret og Norsk pasientregister).