Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Folkehelserapporten

Psykisk helse hos voksne

Psykisk helse hos voksne i Norge i dag. Det skilles mellom psykiske plager og psykiske lidelser.

Hopp til innhold

Hovedpunkter

  • Mellom én av tre og én av to vil bli rammet av en psykisk lidelse i løpet av livet.
  • Psykiske lidelser og ruslidelser opptrer ofte samtidig.
  • Vi vet lite om enkeltårsakene, men både genetiske og miljømessige faktorer kan øke risikoen for å utvikle psykiske lidelser.

Psykiske plager og lidelser blant voksne

Psykiske plager blant voksne

Tall fra Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse i 2008 viser at om lag 8-10 prosent av den voksne befolkningen i Norge har betydelige psykiske plager (Nes, 2011). Omfanget av betydelige psykiske plager i befolkningen synes dog å variere over relative korte tidsrom.

Mellom 30 og 50 prosent vil få en psykisk lidelse i løpet av livet

Norske og internasjonale studier viser at 30-50 prosent av den voksne befolkningen vil få en psykisk lidelse i løpet av livet (Kessler, 2005a, Mykletun, 2009).

  • 30 prosent får en angstlidelse. Hyppigst er spesifikk fobi og sosial fobi.
  • 25 prosent får en stemningslidelse (hovedsakelig depresjon).
  • 10-20 prosent får en ruslidelse.
  • Rundt 1-2 prosent får schizofreni eller en annen psykoselidelse.

Se tabell 1a og 1b for oversikt over utbredelse av de vanligste psykiske lidelsene blant voksne, samt internasjonale sammenligninger.

Halvparten med psykiske lidelser har minst to psykiske lidelser

I løpet av ett år vil 10-30 prosent av den voksne befolkningen ha psykiske plager som fyller kriteriene for minst én psykisk lidelse, og av disse vil halvparten fylle kriteriene for minst to lidelser (Kessler, 2005b). De lidelsene som oftest opptrer sammen er angst og depresjon, samt ruslidelser og andre stemningslidelser.

Personer som rammes av flere psykiske lidelser har sterkere funksjonsnedsettelse og dårligere prognose enn de som rammes av én lidelse (Kessler, 2005b). For eksempel kan personlighetsforstyrrelser vanskeliggjøre behandling av angst og depresjon (Skodol, 2011). Den totale sykdomsbyrden kan slik bli større enn summen av hver lidelse for seg.

Mange med psykiske lidelser opplever rusmiddelproblemer

Bruk av rusmidler er vanligere blant personer med psykiske lidelser enn ellers i befolkningen (Regier, 1990). Blant personer med depresjon og bipolar lidelse har rundt 20 prosent også problemer med misbruk eller avhengighet av alkohol eller andre rusmidler. Rusmisbruk er spesielt utbredt blant personer med psykoselidelser som for eksempel schizofreni (Hartz, 2014). Cannabis og amfetamin er de hyppigst brukte rusmidlene blant personer med schizofreni.

Mange er ikke i kontakt med helsetjenesten

Mange som rammes av en psykisk lidelse kommer aldri i kontakt med helsetjenesten. I 2008 oppsøkte rundt 12 prosent av den voksne befolkningen primærlege for psykiske plager (Helsedirektoratet, 2010), og i perioden 2008-2012 mottok rundt 3 prosent behandling i psykisk helsevern, se figur 1 og 2.

 

fhr2014-psykisk helse-fig1.png

Figur 1:  Andel av befolkningen i aldersgruppene 0-19 år og > 15 år som var i kontakt med spesialisthelsetjenesten i 2008-2012. Kilde: NPR/Helsedirektoratet. Klikk på figuren for stor versjon. psykisk helse - fig1

fhr2014-psykisk helse-fig2.png

Figur 2: Andel av den voksne befolkningen som var i behandling i spesialisthelsetjenesten i 2008-2012, etter ulike diagnosegrupper. Kilde: NPR/Helsedirektoratet. Klikk på figuren for stor versjon. psykisk helse - fig2

 

Andelen kvinner og menn som bruker legemidler for psykiske lidelser har vært forholdsvis stabil de siste årene. Et unntak er legemidler for ADHD, der andelen er doblet fra 2004 til 2012, se figur 3.

 

fhr2014-psykisk helse-fig3. FHI, reseptreg
fhr2014-psykisk helse-fig3. FHI, reseptreg

Figur 3: Andel i befolkningen (alle aldre) som bruker legemidler mot psykiske lidelser. Kilde: Reseptregisteret. Klikk på figuren for stor versjon. psykisk helse - fig3.

 

Utvikling over tid

Utvikling mellom 1998 og 2012 i psykiske plager

Tall fra den norske levekårsundersøkelsen viser at andelen personer med psykiske plager gikk ned fra 1998 til 2005, men økte igjen fram mot 2012, se den oransje kurven figur 4. Det er vanskelig å si noe om utviklingen av psykiske lidelser, siden vi mangler presise og oppdaterte data om forekomsten i den norske befolkningen. I takt med en stadig eldre befolkning må man imidlertid forvente økt behov for helsetjenester for psykiske lidelser fremover.

 

fhr2014-psykisk helse-fig4.png

Figur 4: Utvikling i andelen med psykiske plager i perioden 1998-2012. Kilde: Statistisk sentralbyrå, Levekårsundersøkelsen 1998, 2002, 2005, 2008 og 2012. Det mest pålitelige estimatet er oransje kurve som viser andel justert for alder, utdanning og kjønn. Grønn kurve er ujusterte tall. Blå kurve er den utviklingen man ville forvente dersom all utvikling i psykiske plager kunne forklares av demografiske endringer (endringer i alder, utdanning, kjønn i befolkningen). Lilla kurve er det man kunne forvente dersom ingenting kunne forklares av demografiske endringer. Klikk på figuren for stor versjon. psykisk helse - fig4

 

Forskjeller mellom grupper i befolkningen

De fleste psykiske lidelser debuterer i ung voksen alder

Livstidsforekomsten av psykiske lidelser er totalt sett mellom 30 og 50 prosent for begge kjønn, men det er betydelige kjønnsforskjeller i forekomst av enkeltlidelser (Kringlen, 2001).

Forekomsten av depresjon og angstlidelser er dobbelt så høy hos kvinner sammenlignet med menn, mens ruslidelser og schizofreni er hyppigere hos menn.

De fleste psykiske lidelser debuterer i ung voksen alder. Angstlidelser starter ofte i tenårene, ruslidelser mellom 20 og 30 år og stemningslidelser mellom 30 og 40 års alder (Kessler, 2005a).

Sosial ulikhet og geografi

Det er godt vitenskapelig grunnlag for å hevde at det er en sammenheng mellom sosioøkonomisk status og risikoen for psykiske lidelser (se blant annet Hiilamo, 2014). Flere studier har blant annet funnet en sammenheng mellom lav sosioøkonomisk status og depresjon (Lorant, 2003). Mekanismene bak sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og risiko for psykiske lidelser er derimot ikke åpenbare (Hiilamo, 2014).

I Oslo er livstidsforekomsten av psykiske lidelser over 50 prosent (Kringlen, 2001), mens den er rundt 30 prosent i Sogn og Fjordane (Kringlen, 2006). Internasjonale studier har vist at forekomsten av schizofreni er høyest i byer.

Risikofaktorer

Genetisk sårbarhet og miljøfaktorer

Genetiske faktorer forklarer opp mot 80 prosent av variasjonen i sårbarhet for schizofreni og bipolar lidelse. For øvrig er det mangelfull kunnskap om spesifikke årsaker til psykiske plager og lidelser. Både tidlige faktorer, for eksempel infeksjoner i svangerskapet, komplikasjoner ved fødsel og traumer i barndom, og senere faktorer, som tapsopplevelser og bruk av rusmidler, kan øke risikoen for både utbrudd og tilbakefall av psykiske helseplager og lidelser (Ajdacic-Gross, 2014).

Konsekvenser og utfordringer

Psykiske lidelser øker risikoen for sykefravær og uførhet

Hos om lag tre av fire pasienter med psykiske lidelser starter sykdommen før 25 års alder (Kessler, 2005a), og de fleste har tilbakevendende plager gjennom livet. En betydelig andel av personer med psykiske lidelser står derfor i fare for å bli sykmeldt eller motta uførestønad.

Én av hundre arbeidsdager tapes på grunn av sykmelding for psykiske lidelser, en økende andel tilskrives lettere psykiske lidelser (Brage, 2012). I 2011 var hver tredje uførepensjon tilskrevet en psykisk lidelse. Over halvparten av de som fikk uførepensjon før 40 års alder, fikk uførepensjon begrunnet i en psykisk lidelse (NAV, 2014).

Kortere levealder

Pasienter med psykiske lidelser har høyere forekomst av kroppslige sykdommer og lever kortere enn befolkningen for øvrig (Laursen, 2013). Blant pasienter med schizofreni er levealderen redusert med om lag 20 år i gjennomsnitt. Den økte dødeligheten kan tilskrives genetiske og sosioøkonomiske forhold, samt usunn livsstil, selvmord og bruk av legemidler. Pasienter med samtidig rusmisbruk er særlig utsatt for ulykker, voldsskader og tidlig død.

Risiko for andre sykdommer

Sviktende egenomsorg ved psykiske lidelser kan øke sårbarheten for både smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer. Evnen til oppfølging av sykdom er gjerne også svekket. Ved diabetes er det i stor grad pasientens ansvar å kontrollere blodsukker, møte til legetimer og tilpasse kostholdet, og det er vist at depresjon kan påvirke mestring av diabetes (Johnson, 2012).

Bivirkninger av medisiner kan gi økt risiko for andre sykdommer. Medikamentell behandling av schizofreni leder for eksempel ofte til økt kroppsvekt (Baptista, 2002), noe som igjen øker risikoen for andre sykdommer.

Sykdomsbyrde

I 2010 var psykiske lidelser og ruslidelser internasjonalt den største årsaken til tap av leveår med nedsatt helse (YLDs), hvorav depresjon (40 prosent) og angstlidelser (15 prosent) var de to største bidragsyterne (Whiteford, 2013). Den totale sykdomsbyrden av psykiske lidelser og ruslidelser har økt med 38 prosent fra 1990 til 2010, noe som for psykiske lidelser begrunnes i befolkningsmessige endringer, blant annet økende andel eldre.

Forebygging

For å forebygge psykiske lidelser i befolkningen bør tiltakene søke å motvirke risikofaktorer og styrke beskyttelsesfaktorer (WHO, 2004). Forebygging av psykiske lidelser bør starte tidlig og krever en koordinert innsats på flere nivå i samfunnet. Folkehelseinstituttet ga i 2011 ut en rapport som oppgav de 50 viktigste tiltakene for å forebygge psykiske lidelser (Major, 2011).

Les mer i rapport fra Folkehelseinstituttet:  Bedre føre var FHI-rapport 2011:1

Tabell 1a: Oversikt over de tre største norske studiene og de viktigste internasjonale studiene angående forekomst av psykiske lidelser i befolkningen. Alle studiene er basert på såkalte strukturerte kliniske intervjuer utviklet av Verdens helseorganisasjon. Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt, Rapport 2009:8, s. 18.

Tabell 1a: Livstidsprevalens

 

Livstidsprevalens

Lidelse

Tvilling

Oslo

S og Fj

NCS

NCS-R

NEMESIS

ESEMeD

Angstlidelser

26,7

 

 

24,9

28,8

19,3

13,6

Spesifikk fobi

18,6

14,4

6,5

11,3

12,5

10,1

7,7

Sosial fobi

4,0

13,7

7,3

13,3

12,1

7,8

2,4

Agorafobi

4,8*

6,1

3,6

5,3

1,4

3,4

0,9

Panikklidelse

2,8

4,5

2,6

3,5

4,7

3,8

2,1

Generalisert angstlidelse

2,0

4,5

3,4

5,1

5,7

2,3

2,8

Tvangslidelse

0,7

1,6

0,6

 

 

1,6

0,9

Depressive lidelser og bipolar lidelse

 

 

 

19,3

20,8

19,0

14,0

Alvorlig depresjon

14,0

17,8

8,3

17,1

16,6

15,4

12,8

Dystymi

1,7

10,0

6,3

6,4

2,5

6,3

4,1

Bipolar lidelse

 

1,6

0,2

 

3,9

1,8

 

Rusrelaterte lidelser

 

 

 

26,3

14,6

18,7

 

Alkoholmisbruk/ avhengighet

9,4

22,7

9,4

 

 

 

5,2

Alkoholmisbruk

 

14,0

6,9

9,4

13,2

11,7

 

Alkoholavhengighet

 

8,8

2,4

14,1

5,4

5,5

 

Stoffmisbruk/ avhengighet

1,8

3,4

0,4

 

 

1

 

Stoffmisbruk

 

1,5

0,1

4,4

7,9

1,5

 

Stoffavhengighet

 

1,9

0,1

7,5

3,0

1,8

 

Andre lidelser

 

 

 

 

 

 

 

Somatoform lidelse

 

3,7

3,4

 

 

 

 

Spiseforstyrrelser

1,7

1,8

0,5

 

 

0,7

 

Minst en av ovenstående lidelser

45,9

52,4

30,9

48,0

46,4

41,2

25,0

Tvilling = Tvillingstudien ved Nasjonalt folkehelseinstitutt. S og Fj = Sogn og Fjordane. NCS = National Comorbidity Survey, NCS-R = National Comorbidity Survey Replication, NEMESIS = The Netherlands Mental Health Survey and Incidence Study, ESEMeD = European Study of the Epidemiology of Mental Disorders project. *Agorafobi uten panikkanfall.

Tabell 1b: 12-måneders prevalens. Oversikt over de største norske og de viktigste internasjonale studiene angående forekomst av psykiske lidelser i befolkningen. Alle studiene er basert på såkalte strukturerte kliniske intervjuer utviklet av Verdens helseorganisasjon. Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt, Rapport 2009:8, s. 18.

 

12-måneders prevalens (%)

Lidelse

Oslo

S og Fj

NCS

NCS-R

NEMESIS

ESEMeD

Health

Angstlidelser

 

 

17,2

18,1

12,4

6,0

4,2

Spesifikk fobi

11,1

5,0

8,8

8,7

7,1

3,5

 

Sosial fobi

7,9

5,0

7,9

6,8

4,8

1,2

1,0

Agorafobi

3,1

1,6

2,8

0,8

1,6

0,4

1,2

Panikklidelse

2,6

1,2

2,3

2,7

2,2

0,8

1,9

Generalisert angstlidelse

1,9

1,1

3,1

3,1

1,2

1,0

1,3

Tvangslidelse

0,7

0,3

 

1,0

0,5

 

 

Depressive lidelser og bipolar lidelse

 

 

11,3

9,5

7,6

4,2

6,5

Alvorlig depresjon

7,3

3,7

10,3

6,7

5,8

3,9

4,9

Dystymi

3,8

1,6

2,5

1,5

2,3

1,0

2,5

Bipolar lidelse

0,9

0,1

 

2,6

1,1

 

 

Rusrelaterte lidelser

 

 

11,3

3,8

8,9

 

 

Alkoholmisbruk/ avhengighet

10,6

3,1

 

 

 

1,0

4,3

Alkoholmisbruk

 

2,3

2,5

3,1

4,6

 

0,3

Alkoholavhengighet

 

0,8

7,2

1,3

3,7

 

3,9

Stoffmisbruk/ avhengighet

0,9

0,0

 

 

 

 

 

Stoffmisbruk

 

0,0

0,8

1,4

0,5

 

 

Stoffavhengighet

 

0,0

2,8

0,4

0,8

 

 

Andre lidelser

 

 

 

 

 

 

 

Somatoform lidelse

2,1

2,2

 

 

 

 

 

Spiseforstyrrelser

0,7

0,1

 

 

0,4

 

 

Minst en av ovenstående lidelser

32,8

16,5

29,5

26,2

23,2

9,6

12,3

Tvilling = Tvillingstudien ved Nasjonalt folkehelseinstitutt. S og Fj = Sogn og Fjordane. NCS = National Comorbidity Survey, NCS-R = National Comorbidity Survey Replication, NEMESIS = The Netherlands Mental Health Survey and Incidence Study, ESEMeD = European Study of the Epidemiology of Mental Disorders project, Health = Health 2000 Study.

Referanser

Ajdacic-Gross, V. (2014). "The prevention of mental disorders has a bright future." Frontiers in Public Health2, from http://www.frontiersin.org/Journal/Abstract.aspx?s=1473&name=public_mental_health&ART_DOI=10.3389/fpubh.2014.00060.

Baptista T, Araujo de Baptista E, Ying Kin NMKN, Beaulieu S, Walker D, Joober R, Lalonde J, Richard D: Comparative effects of the antipsychotics sulpiride or risperidone in rats: I: Bodyweight, food intake, body composition, hormones and glucose tolerance. Brain Res 2002, 957(1):144-151.

Brage, S., J. P. Nossen, I. C. Kann and O. Thune (2012). "Sykefravær med diagnose innen psykiske lidelser 2000-2011." NAV: Arbeid og velferd (3).

Hartz, S. M., C. N. Pato, H. Medeiros and et al. (2014). "Comorbidity of severe psychotic disorders with measures of substance use." JAMA Psychiatry71(3): 248-254, from http://dx.doi.org/10.1001/jamapsychiatry.2013.3726.

Helsedirektoratet ( 2010). Rapport IS-1808. Data fra allmenlegetjenesten.

Hiilamo, H. (2014). "Is Income Inequality ‘Toxic for Mental Health’? An Ecological Study on Municipal Level Risk Factors for Depression." PLoS ONE9(3): e92775, from http://dx.doi.org/10.1371%2Fjournal.pone.0092775.

Johnson J, Al Sayah F, Wozniak L, Rees S, Soprovich A, Chik C, Chue P, Florence P, Jacquier J, Lysak P et al: Controlled trial of a collaborative primary care team model for patients with diabetes and depression: Rationale and design for a comprehensive evaluation. BMC Health Services Research 2012, 12(1):258.

Johnson, B., Eiser, C., Young, V., Brierley, S., & Heller, S. (2012). Prevalence of depression among young people with Type 1 diabetes: A systematic review. Diabetic Medicine, 30, 199-208.

Kessler, R. C., P. Berglund, O. Demler, R. Jin and E. E. Walters (2005a). "Lifetime prevalence and age-of-onset distributions' of DSM-IV disorders in the national comorbidity survey replication." Archives of general psychiatry62(6): 593-602, from ISI:000229628400003.

Kessler, R. C., W. T. Chiu, O. Demler and E. E. Walters (2005b). "Prevalence, severity, and comorbidity of 12-month DSM-IV disorders in the National Comorbidity Survey Replication." Archives of general psychiatry62(6): 617-627, from ISI:000229628400006.

Kringlen, E., S. Torgersen and V. Cramer (2001). "A Norwegian psychiatric epidemiological study." American Journal of Psychiatry158(7): 1091-1098, from <Go to ISI>://000169773000015.

Kringlen, E., S. Torgersen and V. Cramer (2006). "Mental illness in a rural area: A Norwegian psychiatric epidemiological study." Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology41(9): 713-719, from http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16732397.

Laursen, T. M., K. Wahlbeck, J. Hallgren, J. Westman, U. Osby, H. Alinaghizadeh, M. Gissler and M. Nordentoft (2013). "Life expectancy and death by diseases of the circulatory system in patients with bipolar disorder or schizophrenia in the Nordic countries." PLoS One8(6): e67133, from http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23826212.

Lorant, V., D. Deliège, W. Eaton, A. Robert, P. Philippot and M. Ansseau (2003). "Socioeconomic Inequalities in Depression: A Meta-Analysis." American Journal of Epidemiology157(2): 98-112, from http://aje.oxfordjournals.org/content/157/2/98.abstract.

Major, E. F., O. S. Dalgard, K. S. Mathisen, E. Nord, S. Ose, M. Rognerud and L. E. Aarø (2011). Bedre føre var...Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger. Oslo, Nasjonal Folkehelseinstitutt.

Mykletun, A., A. K. Knudsen and K. S. Mathisen ( 2009). Psykiske lidelser i Norge: Et folkhelseperspektiv. Oslo, Nasjonalt Folkehelseinstitutt.

NAV. (2014). "Tall og analyse."   Hentet 10.02.2014, fra nav.no

Nes, R. B. and J. Clench-Aas (2011). Psykisk helse i Norge: Tilstandsrapport med internasjonale sammenligninger, Folkehelseinstituttet. Rapport 2011: 2.

Regier, D. A., M. E. Farmer, D. S. Rae and et al. (1990). "Comorbidity of mental disorders with alcohol and other drug abuse: Results from the epidemiologic catchment area (eca) study." JAMA264(19): 2511-2518, from http://dx.doi.org/10.1001/jama.1990.03450190043026.

Skodol, A. E., Grilo, C. M., Keyes, K. M., Geier, T., Grant, B. F., & Hasin, D. S. (2011). Relationship of personality disorders to the course of major depressive disorder in a nationally representative sample. The American Journal of Psychiatry, 168(3), 257–64. Doi:10.1176/appi.ajp.2010.10050695.

Whiteford, H. A., L. Degenhardt, J. Rehm, A. J. Baxter, A. J. Ferrari, H. E. Erskine, F. J. Charlson, R. E. Norman, A. D. Flaxman, N. Johns, R. Burstein, C. J. L. Murray and T. Vos (2013). "Global burden of disease attributable to mental and substance use disorders: findings from the Global Burden of Disease Study 2010." The Lancet382(9904): 1575-1586, from http://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/S0140673613616116.

WHO (2004). Prevention of mental disorders: effective interventions and policy options: summary report. World Health Organization, World Health Organization Dept. of Mental Health and Substance Abuse; in collaboration with the Prevention Research Centre of the Universities of Nijmegen and Maastricht.

Relaterte saker

Relaterte dokumenter