Hverdagsgleden – fem kunnskapsbaserte grep for god livskvalitet
Artikkel
|Publisert
Hverdagsglede er fem aktiviteter alle kan gjøre for å fremme livskvalitet og helse, uavhengig av alder og livssituasjon. Folkehelseinstituttet forsker på effekter av Hverdagsglede.
Om Hverdagsglede
Fem grep for hverdagsglede er et helhetlig livskvalitetsfremmende og sykdomsforebyggende konsept som kan benyttes på alle nivåer – fra folkehelsekampanjer til grep som den enkelte kan flette inn i egen hverdag. De fem konkrete aktivitetene kan brukes av alle for å fremme livskvalitet og helse, uavhengig av alder og livssituasjon. Grepene handler om: Å være oppmerksom (til stede), å være aktiv, fortsette å lære, å knytte bånd og å gi.
Disse fem nøkkeltemaene er basert på en omfattende gjennomgang av forskningslitteraturen som ble gjort for britiske myndigheter i 2008 (Aked et al., 2008). Målet var å identifisere fem livskvalitetsfremmende aktiviteter som alle kan gjøre – på sin egen måte. De fem aktivitetene kan fungere som en «fem om dagen» for livskvalitet og helse, tilsvarende «fem om dagen» av frukt og grønt. De tar utgangspunkt i fellesmenneskelige behov som vi alle trenger å få dekket for å ha det bra og fungere godt. Etter 2008 har hverdagsgledekonseptet reist over hele verden og forskningsgrunnlaget for hvert av grepene vokst. Folkehelseinstituttet, sammen med Rådet for psykisk helse og Helsedirektoratet, har systematisk arbeidet med de fem grepene siden 2010. I regi av Rådet for Psykisk Helse ble det gjennomført et Hverdagsgledeprosjekt i 1600 barnehager, og det ble utviklet en Lykkekatalog. Siden har Rådet for psykisk helse videreutviklet og tilpasset konseptet til ulike målgrupper og formater. Five Ways to Wellbeing (den britiske versjonen) er et populært konsept I Storbritannia og brukes både av National Health Service, Public Health England, What Works for Wellbeing og Action for Happiness. En rekke andre land bruker også konseptet, som New Zealand, Australia, Canada med flere.
Med Rådet for psykisk helse i spissen har det vært gjennomført Hverdagsgledekampanjer i hele Norge. Kampanjene har nådd over 2 500 000 personer via sosiale medier. Hverdagsgledens fem får også stor oppmerksomhet i ulike media fra dagspresse til podcaster. FHI og forskningssenteret Promenta ved Universitetet i Oslo har flere pågående forskningsprosjekter som evaluerer effekter av konkrete tiltak som tar i bruk de fem temaene i ulike sammenhenger og formater, samt for ulike målgrupper. Det er svært viktig at intervensjoner i praksisfeltet evalueres slik at ressursene brukes på tiltak som faktisk virker, og da trengs det preregistrerte store randomiserte kontrollerte studier (Folk & Dunn, 2023). Foreløpige resultater viser at tiltakene har positive effekter på livskvaliteten til deltakerne både for ikke-kliniske og kliniske grupper.
Hverdagsgledegrepene kan også benyttes på strukturelt nivå, som en rettesnor for hva lokale og sentrale myndigheter kan legge til rette for slik at befolkningen skal få det bedre. Hverdagsgledens fem er brukt som inspirasjon og kart for folkehelsearbeidet i alle norske fylker og kommuner via Folkehelseinstituttets folkehelseprofiler. I folkehelseprofilene for 2022 beskrives hvordan kommunene kan ta i bruk de fem grepene i sitt folkehelsearbeid. Hverdagsgledegrepene har dermed potensial til å fremme livskvaliteten og redusere psykiske og fysiske helseplager i befolkningen gjennom intervensjoner på alle nivåer, fra individnivå til samfunnsnivå.
De fem grepene
Hva ligger i de fem grepene, hva kan du konkret gjøre, og hvordan og hvorfor påvirker de livskvaliteten vår?
Å være oppmerksom
Det å være til stede i øyeblikket kan være en viktig kilde til livskvalitet og fungere som en ladestasjon. Det kan vi gjøre ved bruke sansene og legge merke til det som er rundt oss, i omgivelsene og i oss (tanker og følelser). Det kan handle om å legge merke til løvet som skifter farge, lyden av fuglekvitter, smaken av et saftig eple, lukten av salt sjø, være til stede med andre og få med seg hva som blir sagt uten at tankene vandrer, samt å legge merke til hvordan man har det. Å være oppmerksom henger sammen med en rekke gevinster, inkludert redusert stress og større ro (Creswell, 2017), bedre konsentrasjon, mindre grubling og bekymring (Kirby & Gilbert, 2020), samt mer glede og tilfredshet (Davidson, 2021). Det kan også hjelpe oss til å bygge bedre relasjoner og utvikle mer medfølelse for både oss selv og andre (Roca et al., 2021). Oppmerksomhetstrening kan også ha gode effekter på skolen (Carsley et al., 2018) og arbeidsplassen (Huppert & Yu, 2020), og viste seg i en stor, ny meta-analyse å være den intervensjonen som har best effekt på livskvaliteten (van Agteren et al., 2021).
Å være aktiv
Dette handler om fysisk aktivitet; å bevege seg, få opp pulsen og bruke musklene. Det er en fordel å velge en aktivitet man liker, og gjerne sammen med andre. Det er ofte ikke så mye som skal til, og noen få minutter med fysisk aktivitet kan løfte humøret. Å være fysisk aktiv bedrer både den psykiske helsen (Hogan et al., 2015), den fysiske helsen (Posadzki et al., 2020) og tilfredsheten med livet (Buecker et al., 2021) – og ser ut til å kunne forebygge depresjon (Choi et al., 2019). Fysisk aktivitet kan også styrke selvfølelsen vår, hjelpe oss med å takle stress og bidra til bedre søvn og hukommelse (Hjelle, 2018). Velg deg en aktivitet du liker; gå en tur, løp, dans, svøm, sykle eller gjør yoga – det fins mange muligheter.
Fortsette å lære
Fortsette å lære handler om å finne det som pirrer nysgjerrigheten, det som engasjerer og det man brenner for. Det å gå helt opp i en oppgave, hvor man glemmer både tid og sted, er godt for oss. Da opplever vi glede og mening. Det å fortsette og lære gir en opplevelse av kompetanse og selvtillit, og øker tilfredsheten med livet (Narushima et al., 2018). Det er alltid noe vi kan lære, enten det er å lære mer om noe vi allerede kan noe om, forbedre ferdighetene gjennom en hobby, eller utforske noe helt nytt. Bare det å oppleve variasjon i omgivelsene våre gjør oss gladere (Heller et al., 2020). Å prøve nye ting og lære kan gi glede på mange måter. På kort sikt kan det være morsomt og interessant, samtidig som det kan hjelpe oss med å knytte band med andre som deler våre interesser. På lengre sikt kan det være en kilde til opplevelse av mening og selvrealisering, og bidra til personlig vekst og utvikling (Ryff, 2013). Mennesker ser ut til å ha et psykologisk behov for mestring. Å føle seg kompetent, og kunne bruke og utvikle ferdigheter og evner, er avgjørende for vår livskvalitet (Ryan & Deci, 2017).
Å knytte bånd
Vi mennesker har grunnleggende behov for å være en del av en flokk og føle at vi hører til. Å knytte bånd handler om å pleie de relasjonene man allerede har, og etablere nye relasjoner. Dette krever innsats, man må investere og invitere. Både de nære, gode relasjonene (kvalitet) og de løsere båndene med mennesker man møter på sin vei igjennom dagen (kvantitet) er viktig for livskvaliteten. De nære båndene støtter oss igjennom kriser og utfordringer (Hofgaard et al., 2021), mens de løse relasjonene gir oss en opplevelse av tilhørighet og av at vi betyr noe for noen. Mennesker med gode relasjoner er mer fornøyde, har bedre fysisk helse og bedre psykisk helse (Bjørndal et al., 2023), og kan til og med leve lengre (Waldinger & Schulz, 2023). Gode relasjoner og sosial støtte ser til å styrke både det psykiske og fysiske immunforsvaret, redusere risikoen for hjerte- og karsykdom og redusere kognitiv svikt med alderen (Holt-Lunstad et al., 2015).
Å gi
Dette grepet handler om å bidra, dele og samarbeidet; om å være prososial og generøs. Det gir oss en følelse av at vi betyr noe for noen. Både det å oppleve at vi har verdi og at vi tilfører verdi er viktig for livskvaliteten vår (Prilleltensky et al., 2023). Det kan innebære å engasjere seg i et lokalt lag eller forening, å hjelpe en venn med å flytte, eller å støtte noen som går igjennom noe vanskelig. Å hjelpe, støtte, bidra, være frivillig, og gi av sin tid er ikke bare godt for den som får, det gjør også godt for den som gir (Curry et al., 2018). Å gi styrker båndene mellom den som gir og den vi gir til. Det gir opplevelse av mening og glede (Helliwell & Aknin, 2018).
Forskningsprosjekter
Hverdagsgledekurs-studien
Kurset 5 grep for økt hverdagsglede holdes i frisklivssentraler, andre kommunale helsetjenester og hos NAV og NAVs tiltaksarrangører. Det er per i dag utdannet 550 kursledere fra 120 kommuner over hele landet. Kurset går over 6 uker med varighet på 2,5 timer hver uke. Det er én kursøkt per grep, og en kursøkt for oppsummering og målsetting. Målet er at deltakerne skal bruke grepene i dagliglivet og slik få bedre livskvalitet. Målgruppa er alle over 18 år som trenger et løft i hverdagen, og er aktuelt på tvers av diagnoser og helseplager. Kurset ble nominert til helseprisen 2020.
Prosjektet evaluerer effektene av Hverdagsgledekurset, og ser spesielt på effekter på livskvalitet, helse, ensomhet og tilknytning til arbeidslivet. Foreløpige analyser kan tyde på at deltakerne får bedre livskvalitet, bedre selvopplevd helse, mindre ensomhet og at flere kommer tilbake i jobb, og at effektene holder seg 6 måneder etter kursslutt. Prosjektet er finansiert av stiftelsen DAM og ferdigstilles i juni 2025.
Hverdagsglede for alle-studien
Hverdagsglede for alle er et kortere digitalt kurs med oppfølginger på sms for den generelle befolkningen (ikke-klinisk populasjon). Kurset består av et to-timers webinar og et en-times oppfølgingswebinar fire uker etter. Etter dette får deltakerne to sms’er i uka i seks uker med oppfordring om å gjøre hverdagsgledeaktiviteter og et spørsmål om hvordan det har gått. Prosjektet undersøker om tiltaket fremmer deltakernes livskvalitet, psykisk helse og mestring. Studien er en randomisert kontrollert studie (en RCT) med en kontrollgruppe som mottar tilbudet 12 uker senere enn intervensjonsgruppa. Datainnsamlingen er ferdig, og prosjektet er nå i en analyse- og publiseringsfase. Tiltaket har effekter på livskvaliteten til deltakerne. Prosjektet er finansiert av stiftelsen DAM og ferdigstilles i desember 2024.
Hverdagsgledeappen
Sammen med Universitetets senter for informasjonsteknologi utvikler PROMENTA nå Hverdagsgledeappen. Den er tenkt til bruk i kombinasjon med kurs og på sikt som tilgjengelig app på HelseNorge. Appbrukeren velger grep og øvelser og mottar pushvarslinger. Prosjektet er finansiert av stiftelsen DAM og Universitetet i Oslo. Appen brukertestes i disse dager, og forventes lansert i løpet av våren 2024. Presentasjon i FHIs fagmøte om digitale apper på psykisk helse-feltet.
Fem gode vaner
Dette prosjektet tar Fem grep for økt Hverdagsglede inn i skolen. Undervisningsopplegget «Fem gode vaner» (Hverdagsglede Skole) er utviklet i et samarbeid mellom Moss kommune, Folkehelseinstituttet, Rådet for psykisk helse, Orage forlag (Skolerom) og Universitetet i Oslo med finansiering fra Statsforvalteren, Forskningsrådet og Moss kommune. Tiltaket testes nå ut blant elever i 5.-10. trinn i Moss kommune.
Undervisningsopplegget bygger på Hverdagsgledekurset, og skal inngå som en del av det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring. Prosjektet vil undersøke effekter på elevenes helseatferd, psykiske helse, relasjoner og livskvalitet. I tillegg undersøker prosjektet hva elever og lærere syns om undervisningsopplegget. Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet og Statsforvalteren i Viken. Mer informasjon finnes på nettstedet til Moss kommune.
Effekter av tiltaket AktivCampus
AktivCampus er en uke med aktiviteter, som en fadderuke, som tilbys i regi av Studentidretten til studenter ved utvalgte studiesteder. Målet med tiltaket er å skape varige relasjoner og vennskap mellom studentene, bidra til økt livsmestring og sterkere psykisk helse, og bidra til en aktiv og helsefremmende studiehverdag. Hverdagsglede er et gjennomgående tema i aktivCampus, og hverdagsgledeaktiviteter er en viktig del.
Det er utdannet Hverdagsgledeambassadører i studentidretten på ulike studiesteder som kvalitetssikrer hverdagsgledetemaene i aktivCampustilbudet. Det er også utviklet en digital folder til studentene. Prosjektet undersøker effekter av aktivCampus på studentenes livskvalitet, helse og mestring, sammenlignet med studenter på studiesteder hvor aktivCampus ikke tilbys. Prosjektet er finansiert av Studentsamskipnaden i Trondheim er ferdigstilt. Det er laget en evalueringsrapport.
Vitenskapelige artikler om Hverdagslede
- Promoting wellbeing: A randomized controlled trial of the web-based Five Ways to Wellbeing for All Intervention (Preprint)
- Beer Prydz, M., Eilertsen, M. & Nes, R. B. (2022). Fem grep for økt hverdagsglede. Fagessay. Tidsskrift for norsk psykologforening, Vol 59, nummer 7, pp. 632-637.
- Bjørndal LD, Ebrahimi OV, Lan X, Nes RB, Røysamb E. Mental health and environmental factors in adults: A population-based network analysis. Am Psychol. 2023.
- Hofgaard, L. S., Nes, R. B. & Røysamb, E. (2021). Introducing two types of psychological resilience with partly unique genetic and environmental sources. Scientific Reports, 11(1), 8624.
- Nes, R.B. (2021). Lykkekuren. Oslo, Norway: Kagge forlag. ISBN 9788248925330.
- Nes, R. B. & Marks, N. (2013). Five ways to Well-Being. I A. Ben-Arieh, F. Casas, I. Frønes & J. E. Korbin (Red) Handbook of Child Well-Being. Theories, Methods and Policies in Global Perspective. Dordrecht: Springer.
- Nes, R. B., Hansen, T., Eilertsen, M., Røysamb, E. & Nilsen, T. S. (2021). Livskvalitet i Norge. I Folkehelserapporten – Helsetilstanden i Norge (2021). Oslo: Folkehelseinstituttet.
- Nes, R. B. (2023). Subjektiv livskvalitet. K-I. Klepp, J. Skogen & L.E. Aarø (Red.). Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid. Oslo: Gyldendal Akademiske forlag.
- Nes, R. B. & Ørstavik, R. E. (2022). Psykisk helse og livskvalitet i Norge. I. Frønes & L. Kjølsrød (Red.) Det norske samfunn (8). Oslo: Gyldendal .
- Nes, R. B. (2022). Hverdagsgledens fem som helsefremmende universalkur. I G. Tellnes & M.B. Nordheim (Red). Følsomhetens kraft. Folkehelse og livskvalitet i møtet med kunst, livssyn, psykiatri og natur. Oslo. Hertervig forlag AS.
- Mackay L, Egli V, Booker L-J, Prendergast K. New Zealand’s engagement with the Five Ways to Wellbeing: evidence from a large cross-sectional survey. Kōtuitui: New Zealand Journal of Social Sciences Online. 2019;14(2):230-44.
- Ng SS, Leung TK, Cheng EK, Chan FS, Chan JY, Poon DF, et al. Efficacy of ‘Five Ways to Well-Being Program’in promotion of mental wellbeing for persons admitted to acute psychiatric service. Journal of Psychosocial Rehabilitation and Mental Health. 2015;2(2):143-51
- Gillard D, Reid A, Bull-Beddows R, Mohamed-Goush S, Stanley-Duke M, Cook E. Universal wellbeing practices in schools: Framing evidence-informed practice within the five ways to wellbeing. Educational Psychology Research and Practice. 2021;7(1):1-12. https://repository.uel.ac.uk/item/899yy
- Coren E, Phillips J, Moore J, Brownett T, Whitfield L. An examination of the impacts of volunteering and community contribution at a community festival through the lens of the Five Ways to Wellbeing. International Journal of Community Well-Being. 2022;5(1):137-56.
- Sharma S, Bembo A, Byrom N. An Investigation into the Five Ways to Wellbeing: Are University Students Aware of This Framework and Do They Engage with It? Cambridge journal of human behaviour. 2024.
- Gillard, D., Reid, A., Bull-Beddows, R., Mohamed-Goush, S., Stanley-Duke, M., & Cook, E. (2021). Universal Wellbeing Practices in Schools: Framing Evidence-Informed Practice Within the Five Ways to Wellbeing. Educational Psychology Research and Practice, 7(1), 1-12. [1]. https://doi.org/10.15123/uel.899y7
Medieoppslag om Hverdagsglede
- Fem grep for å få det psykt mye bedre (NRK 01.02.24)
- Vil gi redskaper større livsglede (Veilederforum 23.01.24)
- Her er de beste lykketipsene akkurat nå (TV2 21.01.24)
- Lykkeforsker: Slik blir du gladere når verden er mørk og dyr (ABC Nyheter 21.01.24)
- Livskvalitetens fem om dagen (Psykologisk.no 23.12.23)
- Vil styrke folkehelsen og løse depresjonsgåten (Forskningsrådet 27.11.23)
- Varme relasjoner i kalde tider: Økt støtte og samhold balanserer lykken i krisetider (FHI 20.03.24)
- Andre mennesker er så viktige for hvordan du og jeg har det (Akersposten 15.03.23)
- Norsk forskning: Du kan trene deg opp til økt hverdagsglede (Aftenposten 09.02.23)
- Fem grep som gjør deg lykkeligere (BT 27.01.23)
- Forsker: disse fem grepene gir glede i hverdagen (Forskning.no 15.01.23)
- Gunhild Stordalen har helt rett (Dagbladet 12.01.23)
- Kan trene oss opp til å bli gladere (UiO 12.01.23)
- Livet er drittøft. Det består av ting vi ikke kan skjerme oss fra (A-magasinet 30.10.22)
- Blogg – PsyktSterk (blogg, Live Hofgaard)
- 5 ting som gir deg mest lykke (Sosialnytt 20.12.22)
- Psykolog og forsker: Fem veier til hverdagslykke (VG 26.09.22)
- Hva er det som gir oss glede i hverdagen? (Forskning.no 17.06.22)
- Lykkelige mennesker er også friskere (Legetidsskriftet 21.12.21)
- Bli bedre: Fem steg til mer hverdagslykke (Aftenposten 24.08.21)
- Hvordan kan vi få mer lykke i livene våre? (TV2 2021)
- Lykke kan oppnås på mange vis (Tara 20.03.21)
- Forsker: Grepene som gjør deg lykkeligere (VG 17.01.21)
- Desse fem aktivitetane kan vere ekstra viktige no (NRK 25.04.20)
- Hverdagslykke i barnehagen (Det norske kongehus 12.10.2012)
- I denne barnehagen lærer barna noe helt spesielt (NRK 17.10.2012)
- Hverdagslykke på sitt beste (TV2 20.10.11)
