Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Risikogrupper og deres pårørende»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Risikogrupper og deres pårørende

Råd og informasjon til risikogrupper og pårørende

Råd og informasjon til risikogrupper og deres pårørende om koronaviruset.

Råd og informasjon til risikogrupper og deres pårørende om koronaviruset.


De generelle smittevernrådene som å holde seg hjemme ved sykdom og ha god hoste- og håndhygiene, gjelder fremdeles for å beskytte seg mot smitte av luftveisinfeksjoner inkludert covid-19 (se Smittevernråd til befolkningen). I tillegg vil risikoen for luftveisinfeksjoner reduseres ved å unngå trengsel og unngå samvær med personer med luftveissykdom, særlig når det er mye smitte i samfunnet. 

De fleste som smittes av SARS-CoV-2 (koronaviruset) får lette symptomer og blir helt friske. Noen grupper har økt risiko for alvorlig sykdomsforløp (sykehusinnleggelse, intensivbehandling og død), men selv de fleste i risikogruppene får milde symptomer.

Risikoen for alvorlig sykdom øker med alder og underliggende sykdommer, og menn har høyere risiko enn kvinner.

Følgende råd gjelder for alle som er i en risikogruppe:

  • Sørg for å ha nødvendige medisiner tilgjengelig.
  • Fortsett med fast medisinering, og gjør kun endringer i samråd med egen lege.
  • Møt opp til avtalte helsekontroller og undersøkelser.
  • Bli vaksinert med oppfriskningsdose.

Vaksine mot covid-19

Hensikten med vaksinasjon mot covid-19 er å forebygge sykdom eller å gjøre sykdomsforløpet mildere. Alle som anbefales koronavaksine oppfordres til å ta den. 

Vaksinasjon og gjennomgått sykdom gir god beskyttelse mot alvorlig forløp av covid-1. Vaksinerte personer i risikogrupper kan dermed i stor grad leve som andre ved å følge de generelle smittevernrådene.

Vaksinasjon er likevel ingen garanti mot å bli smittet av koronaviruset  på ny eller å smitte andre.

Beskyttelsen mot smitte blir lavere med tiden. Det anbefales en oppfriskningsdose av covid-19 vaksine til alle personer 45 år eller eldre, sykehjemsbeboere, og til personer 18 år eller eldre med underliggende sykdommer og tilstander som gir økt risiko for alvorlig forløp av covid-19. Alle ansatte i helse- og omsorgstjenesten anbefales også oppfriskningsdose. Ellers friske personer 18-44 år kan få oppfriskningsdose.

Eldre personer hvor det er gått mer enn 6 måneder siden andre dose, antas å ha noe lavere vaksinebeskyttelse. Når det er mye smitte i samfunnet, bør de leve mer skjermet frem til 1 uke etter oppfriskningsdosen for å unngå smitte.

Kontakt med andre

Personer i risikogruppe må selv vurdere risiko for smitte opp imot behovet for kontakt med andre, og bestemme hvilke tiltak som er nødvendige for å kunne ha besøk og kontakt med familie og venner, basert på egen risiko for alvorlig sykdomsforløp luftveisinfeksjoner (inkludert covid-19) og faktorer som smittepress i området, hvor bred kontaktflate kontaktene har hatt i dagene før, deres vaksinasjonsstatus og om de har nyoppståtte luftveissymptomer. Det er likevel viktig ikke å isolere seg og fortsette med noe sosial kontakt. Man kan for eksempel ha noen faste personer som man omgås og dermed redusere risikoen for å bli smittet.

Risikogrupper og uvaksinerte anbefales å bruke munnbind ute blant folk i perioder med mye smitte hvis det er vanskelig å holde avstand til andre.

Personer med forkjølelse-/luftveissymptomer anbefales bruk av munnbind når de besøker eller pleier personer i risikogrupper.

Risikogrupper for alvorlig forløp av covid-19

Vurdering av risiko gjelder på gruppenivå, og ikke for den enkelte person. Det vil være store individuelle forskjeller innad i gruppene. Ved behov bør det gjøres en individuell vurdering i samråd med egen lege om risiko for alvorlig forløp.

Yngre personer har lav risiko for alvorlig forløp av covid-19, men enkelte personer med dårlig regulerte sykdommer/tilstander eller kombinasjoner av flere grunnsykdommer kan ha høyere risiko. Inndeling i risikogrupper ble gjort før vaksinen ble tilgjengelig og er blitt brukt i prioritering av rekkefølge for vaksinasjon.

Vurdering av risiko gjelder på gruppenivå, og ikke for den enkelte person. Det vil være store individuelle forskjeller innad i gruppene. Ved behov bør det gjøres en individuell vurdering i samråd med egen lege om risiko for alvorlig forløp. Yngre personer har lav risiko for alvorlig forløp av covid-19, men enkelte personer med dårlig regulerte sykdommer/tilstander eller kombinasjoner av flere grunnsykdommer kan ha høyere risiko. Nå er også vaksinasjonsstatus en viktig faktor, og rådene om skjerming og munnbind gjelder ikke lenger alle i risikogruppene.

Følgende grupper bør vurdere behovet for å skjerme seg i perioder med høyt smittepress (i luftveisvirussesongen eller ved lokale utbrudd), for eksempel ved å begrense antall nærkontakter:

  • Uvaksinerte personer i risikogruppen (lett-moderat/moderat-høy risiko), inkludert uvaksinerte gravide.
  • Grunnvaksinerte over 65 år hvor det er gått mer enn 6 måneder siden siste dose, inntil 1 uke etter oppfriskningsdosen
  • Grunnvaksinerte 18-64 år med sykdommer/tilstander som medfører en moderat risiko* for alvorlig forløp av covid-19, hvor det er gått mer enn 6 måneder siden siste dose, inntil 1 uke etter oppfriskningsdosen:
    • kronisk leversykdom eller betydelig nedsatt leverfunksjon
    • immundempende behandling som ved autoimmune sykdommer
    • diabetes
    • kronisk lungesykdom inkludert cystisk fibrose og alvorlig astma som har medført bruk av høydose-inhalasjonssteroider eller steroidtabletter siste året
    • fedme med kroppsmasseindeks (KMI) på 35 kg/m2 eller høyere
    • demens
    • kroniske hjerte- og karsykdommer (med unntak av høyt blodtrykk) og hjerneslag
    • Downs syndrom
    • nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon (f.eks. ALS og cerebral parese)
    • kronisk nyresykdom og nyresvikt (se under om alvorlig nyresvikt)
  • Pasienter (uavhengig av vaksinasjonsstatus) med:
    • organtransplanterte
    • diagnostisert alvorlig og moderat immunsvikt
    • hematologisk kreftsykdom siste fem år
    • annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift
    • alvorlig nyresvikt (stadium 5) eller i aktiv dialyse
    • pasienter som av behandlende lege anses å ha svært nedsatt immunforsvar og som ikke inngår i en av gruppene ovenfor.

* FHI følger fortløpende med på kunnskapen og gjør utdypende analyser på norske data, og disse gruppene kan bli justert i løpet av den nærmeste tiden

Grupper med lett/moderat økt risiko 

  • Alder 65-69 år
  • Alder 50-64 år og én av følgende kroniske sykdommer:  
    • kronisk leversykdom 
    • immundempende behandling ved autoimmune sykdommer
    • diabetes 
    • kronisk lungesykdom, inkludert alvorlig astma som har medført bruk av høydose-inhalasjonssteroider eller steroidtabletter siste året 
    • fedme med kroppsmasseindeks (KMI) på 35 kg/m2 eller høyere
    • demens
    • hjerte- og karsykdommer (med unntak av høyt blodtrykk)
    • hjerneslag

Personer under 50 år har lav risiko for alvorlig forløp av covid-19, men enkelte personer med dårlig regulerte eller kombinasjoner av flere grunnsykdommer kan ha høyere risiko. 

Grupper med moderat/høy risiko 

  • Beboere i sykehjem 
  • 70 år og eldreα 
  • Enkelte alvorlige helsetilstander, uansett alder*:  
    • organtransplantasjon
    • immunsvikt
    • hematologisk kreftsykdom siste fem år
    • annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift). 
    • nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon (f.eks. ALS og cerebral parese)
    • Downs syndrom
    • kronisk nyresykdom og nyresvikt 

α Det er en eksponentiell (glidende) økning i risiko fra 70 år og oppover. Alder er den viktigste uavhengige risikofaktoren.

*Annen alvorlig og/eller kronisk sykdom som ikke er nevnt, kan også gi økt risiko for alvorlig sykdom og død av covid-19. Dette vurderes individuelt av lege.

* Disse sykdommer/tilstander kan gi en høy risiko for alvorlig forløp og død også hos yngre.

Utdyping av risikogrupper

FHIs vurderinger vil oppdateres etter hvert som ny kunnskap tilkommer. Under følger en oversikt over de viktigste risikofaktorene når en person er uvaksinert. Denne vurderingen gjelder for personer ≥ 18 år:

Alder 

Høy alder peker seg ut som den dominerende risikofaktoren for alvorlig sykdom og død på grunn av covid-19, og risikoen øker eksponentielt med økende alder. Ved høy alder øker også forekomsten av kroniske sykdommer. Det kan være vanskelig å skille risiko knyttet til alder fra risiko knyttet til sykdom, men analyser som justerer for flere risikofaktorer viser at alder er en uavhengig risikofaktor.

En persons risiko bør ikke bare baseres på alder, men også på en individuell vurdering av personens generelle helsetilstand.

Organtransplantasjon

Flere studier viser at personer som har gjennomgått organtransplantasjon, har betydelig økt risiko for alvorlig sykdomsforløp av covid-19. Personer som står på venteliste for organtransplantasjon bør fortrinnsvis vaksineres før transplantasjon. Organtransplantasjon skal ikke utsettes pga. vaksinasjon.

Immunsvikt

Gruppen omfatter personer med alvorlige medfødte eller ervervede immunsvikttilstander som kan medføre betydelig immunsvikt og gir høy risiko for alvorlig forløp av covid-19.. Tilstandene omfatter alvorlig kombinert immunsvikt, immunsvikt forbundet med større defekter (for eks. Wiskott-Aldrichs syndrom), vanlig variabel immunsvikt, immunsvikt med overveiende antistoffmangel (for eks. hypogammaglobulinemi) og noen andre typer alvorlige immunsvikttilstander. Gruppen omfatter også HIV-pasienter med lavt CD4-tall som bør vurderes for vaksinasjon av infeksjonsmedisiner. Personer med sigdcelleanemi har også økt risiko for alvorlig forløp.

Kreft

Personer med aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift) har en økt risiko for alvorlig forløp av covid-19. Aktiv kreftsykdom defineres som kreftsykdom som ikke er radikalbehandlet og antatt kurert. Nylig avsluttet kreftbehandling defineres som avsluttet innenfor de siste 6 måneder.

Ved planlagt oppstart av kreftbehandling bør det vurderes om pasientene kan vaksineres før oppstart. Vaksinering skal ikke forsinke oppstart av behandling. En stor studie fra England tyder på at personer med blodkreft har en særlig høy risiko de første fem årene etter diagnosen blir stilt.

Nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon 

I denne gruppen finner vi personer med cerebral parese (CP), psykisk utviklingshemming, alvorlige muskelsykdommer, ryggmargsbrokk, samt sykdommer som rammer hjernen hos voksne og eldre (f.eks. Parkinson og ALS). Generelt for disse sykdommene gjelder at personene kan ha fysisk immobilitet (for eks. bruk av rullestol) og/eller reduserte lungefunksjon og hostekraft, risiko for at mat eller drikke kommer ned i luftveiene, eller de har en genetisk tilstand som gir økt sykelighet.

Risikoen for alvorlig forløp hos personer med CP avhenger av hvor alvorlig CP de har, jf. teksten i avsnittet over. Lettere grader av CP vil ikke utgjøre noen risiko i seg selv.

Downs syndrom

Flere studier viser at voksne personer med Downs syndrom har høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19. Risikoen øker med alder. Downs syndrom kan gi økt forekomst av autoimmune sykdommer, diabetes, lavt stoffskifte, overvekt, demens og medfødt hjertesykdom.

Videre kan personer med Downs syndrom ha uhensiktsmessige immunresponser ved covid-19, noe som gir ytterligere økt risiko for alvorlig forløp. Alle personer med Downs syndrom som er 16 år og eldre, er derfor prioritert for vaksinasjon.

Kronisk nyresykdom

Kronisk nyresykdom gir økt risiko for alvorlig forløp av covid-19 når man justerer for alder og andre risikofaktorer. Dette gjelder særlig personer med betydelig redusert nyrefunksjon. Personer med moderat/alvorlig nyresvikt anses å ha betydelig forhøyet risiko (definert som eGFR < 45). 

Kronisk leversykdom

Kronisk leversykdom gir også økt risiko, særlig ved betydelig redusert leverfunksjon.

Immundempende behandling ved autoimmune sykdommer

Pasienter som bruker immunsupprimerende legemidler kan ha økt risiko for alvorlig sykdomsforløp. Det er sannsynligvis medikamentene i seg selv, og ikke den underliggende sykdommen, som gir økt risiko. Immunsupprimerende legemidler inkluderer blant annet kortisonpreparater, TNF-alfa hemmere, interleukinhemmere, metotreksat, med flere, se Felleskatalogen . Disse medikamentene brukes blant annet mot multippel sklerose (MS), inflammatoriske leddsykdommer og inflammatoriske tarmsykdommer.

Diabetes

Diabetes er rapportert som en av de vanligste grunnsykdommene hos pasienter med alvorlig sykdomsforløp. I studier der det er justert for alder og andre risikofaktorer, har pasienter med diabetes høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19. Varighet av diabetessykdommen og forekomst av diabetiske senkomplikasjoner ser ut til å øke risikoen. Dårlig blodsukkerkontroll er en risikofaktor for alvorlig forløp, men også diabetespasienter med velregulert blodsukker anbefales vaksinert. Alle personer med diabetes som er 18 år og eldre prioriteres derfor for vaksinasjon.

Kronisk lungesykdom

Personer med kronisk lungesykdom har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19. Gruppen inkluderer personer med alvorlig astma, som har brukt høydose-inhalasjonssteroider eller steroidtabletter siste året.

Fedme

Personer med fedme har økt risiko for alvorlig forløp, og risikoen øker med økende kroppsmasseindeks (KMI).

Hjerte- og karsykdom

Hjerte- og karsykdom omfatter et spekter av sykdommer som kan gi økt risiko for alvorlig forløp av covid-19. Risikoen øker sannsynligvis med alvorligheten av grunnsykdommen. I studier som justerer for alder og andre risikotilstander, ser ikke høyt blodtrykk ut til å være en selvstendig risikofaktor for innleggelse eller død av covid-19.

Andre kroniske sykdommer

Flere studier tyder på at demens og hjerneslag er selvstendige risikofaktorer for alvorlig forløp av covid-19. 

Beboer i sykehjem 

Beboere i sykehjem har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19 på grunn av høy alder, skrøpelighet, flere kroniske sykdommer og nedsatt funksjons- og aktivitetsnivå.

Risikogruppene er definert ved hjelp av diagnosekoder som beskrevet i FHIs bakgrunnsnotat til HOD 15. des. 2020, Appendiks 1, s. 58-60:

Barn og ungdom

Risikoen for alvorlig forløp av covid-19 er svært lav hos barn og unge generelt. Dette gjelder også barn og unge med alvorlige og kroniske sykdommer eller tilstander selv om denne gruppen har noe høyere innleggelsesrisiko. Det totale antall barn med alvorlig grunnsykdom som legges inn for covid-19 er likevel fortsatt svært lavt og de har god prognose.

I samråd med Norsk barnelegeforening vurderer Folkehelseinstituttet at de aller fleste barn og unge med kroniske sykdommer og tilstander kan gå i barnehage og på skole som normalt. Det er svært sjeldent grunnlag for at søsken til barn med alvorlige grunnsykdommer skal holdes hjemme fra skole og sosiale arenaer. Se også: Informasjon, veiledere og prosedyrer for barn og covid-19 (Norsk barnelegeforening).

For enkelte barn med alvorlig sykdom vil det, ut fra en generell anbefaling om skjerming for smittsomme sykdommer, være behov for å tilrettelegge undervisningen og aktiviteter etter vurdering av behandlende barnelege.

Se også: Elever med særskilte behov og spesialskoler.

Vaksinene er effektive for å beskytte mot alvorlig sykdom og selv én dose gir god beskyttelse. Se også: Vaksinasjon av barn og ungdom

Gravide og ammende

De fleste gravide kvinner får mild sykdom. Gravide med covid-19 som får symptomer, har likevel noe større risiko for å trenge behandling på sykehus, intensivavdeling og med respirator sammenlignet med ikke-gravide kvinner med covid-19 i samme alder. Risikoen for alvorlig forløp øker dersom den gravide har underliggende sykdommer som diabetes, hjerte- og karsykdom og/eller fedme. Risikoen for den gravide øker jo senere i svangerskapet kvinnen blir smittet.

FHI anbefaler derfor gravide kvinner å vaksinere seg:

Personer med nedsatt immunforsvar

Pasienter med alvorlig svekket immunforsvar bør, selv etter fullført grunnvaksinasjon med tredje dose og oppfriskningsdose (4. dose), informeres om at de kan ha lavere beskyttelse enn immunfriske og bør derfor vurdere å leve mer skjermet når det er mye smitte i samfunnet. I tillegg er det viktig at nærkontakter i samme husstand er vaksinert.

Sammen med de fagmedisinske miljøene og spesialisthelsetjenesten har FHI utarbeidet en oversikt over sykdommer og medisiner der personer anbefales en  tre doser i grunnvaksinasjonen og deretter en oppfriskingsdose.

Arbeidstakere i risikogrupper som ikke er vaksinert eller har gjennomgått covid-19 

Bør personer i risikogrupper endre pågående behandling?

Nei. Det er ikke grunnlag for å fraråde oppstart eller stoppe pågående immundempende behandling. Dersom personer som bruker immundempende behandling blir syke, anbefales det å kontakte egen lege for råd i forhold til medisinering, prøvetaking og undersøkelse.

Hva gjør du hvis du blir syk?

Dersom du utvikler akutte symptomer som du ellers ville søkt lege for, er det viktig at du kontakter helsevesenet. Kontakt egen lege eller legevakt (telefon 116 117). Ved alvorlige symptomer, ring 113.

Råd til personer i risikogrupper som er vaksinert eller har gjennomgått covid-19

De fleste personer i risikogrupper vil være beskyttet mot smitte med covid-19 og alvorlig sykdomsforløp etter vaksinering eller gjennomgått sykdom, slik at de kan leve som andre og følge de generelle smittevernrådene. Full effekt av vaksinen inntrer 1 uke etter man er grunnvaksinert. Beskyttelsen mot smitte blir lavere med tiden, derfor anbefales nå oppfriskningsdoser til alle over 45 år og de over 18 år med underliggende risikotilstander. Andre over 18 år kan få oppfriskingsdose hvis de ønsker. De som har gjennomgått infeksjon anbefales også vaksinering.

For vaksinasjon ved ulike sykdommer:

Råd om vaksinasjon oppdateres fortløpende:

Folkehelseinstituttet anbefaler at personer i risikogrupper tar influensavaksine hver sesong og pneumokokkvaksine (mot blant annet lungebetennelse) hvert 10. år. Disse vaksinene vil ikke hindre infeksjon med SARS-CoV-2. 

Historikk

06.04.2022: Fjernet råd om 4 dager isolasjon etter positiv test. Fjernet råd om testing ved symptomer.

12.02.2022: Oppdatert etter råd fra 12.02.22. Endret oppsett av risikogrupper. Vaksinestatus inkludert i risikovurderingen.

10.02.2022: Lagt inn lenke Råd om tilrettelegging av besøk på sykehus

22.12.2021: Oppdatert avsnitt med informasjon om oppfriskningsdose

22.12.2021: Oppdatert avsnitt med informasjon om oppfriskningsdose.

21.12.2021: Lagt til avsnitt med råd om besøk i hjemmet.

30.11.2021: Oppdatering av tekst, lenker og generell språkvask. Utdypning av vaksineeffekt i risikogrupper. Utdyping av råd til eldre som har fått oppfriskningsdose. Fjernet overskrift med egne råd til uvaksinerte i risikogruppe. Vektlegger nå anbefaling om oppfriskningsdose. Barn med alvorlig underliggende sykdom i alderen 5-11 år vil få tilbud om Comirnaty barnevaksinen ved årsskiftet.

25.09.2021: Råd om å unngå trengsel og holde avstand for uvaksinerte personer som ikke har gjennomgått covid-19.

23.09.2021: Generell språkvask. Oppdatering av råd med bakgrunn i at det store flertall i Norge nå er vaksinerte. Slettet tabell om råd ved ulike smitterisikonivåer i samfunnet. Utdypet teksten om barn og unge i risikogruppe. Satt inn anbefaling av koronavaksine til gravide og tredje dose til alvorlig immunsupprimerte. Slettet Generelle råd til pårørende.

07.09.2021: Lagt inn setning om at FHI anbefaler at alle barn over 12 år får tilbud om en dose koronavaksine og at to vaksinedoser er anbefalt for de mellom 12-15 år med alvorlig grunnsykdom.

05.07.2021: Presisert at barn/ungdom som er nærkontakter til risikopasienter ikke anbefales vaksine per nå.

02.06.2021: Endret aldersgrense for hvilke grupper av barn/ungdom som skal tilbys vaksinasjon.

01.06.2021: Språkvask og oppdatert råd og lenker til vaksinerte personer i risikogruppe.

12.05.2021: Oppdatert og tydeliggjort prioritering av personer med diabetes for vaksinasjon.

03.05.2021: Utdypet teksten om risiko for alvorlig forløp av covid-19 hos voksne personer med Downs syndrom.

29.04.2021: Tydeliggjort at Downs syndrom er en rikogruppe med moderat / høy risiko. Gitt en utdypende beskrivelse av Nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon. Satt inn ny lenke til dokument som definerer risikogrupper utfra diagnosekoder nederst i kollapsboks.  Satt inn nytt avsnitt om gravide og ammende.

19.03.2021: Fjernet cystisk fibrose som eksempel under Kroniske lungesykdommer.

09.03.2021: Språkvask/oppdatering av innledende generelle smittevernråd. Kollapsboks: ny/ utdypet tekst om aktiv kreft/ nylig avsluttet kreftbehandling, cerebral parese, Downs syndrom, og grenseverdi GFR <45 ved kronisk nyresykdom. Oppdatert råd til vaksinerte personer i risikogrupper.

16.02.2021: Endret alder for Grupper med lett/moderat økt risiko fra 65-79 år til 65-69 år. Endret Grupper høy risiko fra 80 år og eldre, til Grupper moderat / høy risiko fra 70 år og eldre. Fotnote: Det er en eksponentiell (glidende) økning i risiko fra 70 år og opp. Alder er den viktigste uavhengige risikofaktoren. 

01.02.2021: Utdypet teksten om sykdommer/helsetilstander som gir økt risiko for alvorlig forløp av covid-19 i kollapsboksen «Utdyping av risikogrupper» (tidligere kalt: «Vurdering»). Dette omfatter bla. ny tekst om organtransplantasjon, immunsvikt - inkludert personer med sigdcelleanemi, kreft, immundempende behandling ved autoimmune sykdommer, samt presisering av at risiko ved Downs syndrom gjelder for voksne personer (>18 år) og generell språkvask.

26.01.2021: Endret siste setning i rosa boks i figuren fra «hvis økt avstand ikke er mulig der du bor, kan annen midlertidig bolig vurderes» til: «kan du vurdere om du har mulighet for å bo et annet sted midlertidig.»

24.01.2021: Språkvask og oppdaterte lenker. Gitt differensiert råd til fullvaksinerte vs. uvaksinerte personer i risikogrupper. Oppdatert definisjon av astma: alvorlig astma som har medført bruk av høydose-inhalasjonssteroider eller steroidtabletter siste året.

13.01.2021: Språkvask. Oppdatert tekst så den samsvarer med tekst i «Hvem kan få koronavaksine?» (ny lenke satt inn) og Koronavaksinasjonsprogrammet. Endret definisjonen av astma.

05.01.2021: Ny tekst om covid-19-vaksine, inkludert: når man er fullvaksinert, er det sannsynlig at man vil ha lavere risiko for alvorlig sykdom og dermed kan leve mindre tilbaketrukket.

22.12.2020: Språkvask. Tekst og innhold er blitt harmonisert med de nye kapitlene om vaksinasjon. Presisert at rådene gjelder for personer 18 år og eldre. Ny tekst om vurdering av smittespredning/risikonivå. Endret rekkefølge på sykdommer/tilstander iht. rekkefølge i annen tekst som omhandler vaksinasjon mot covid-19. Satt inn ny definisjon av astma som kronisk sykdom. Begrepet «velregulert astma» er fjernet. Presisert at økt risiko for alvorlig forløp ved Downs syndrom gjelder voksne 18+ år.

09.12.2020: Presisert hvilken fedmegruppe som har økt risiko (KMI på 35 kg/m og høyere).

01.12.2020: I figur/tabell med oversikt over råd til risikogrupper: Endret overskrift i grønn rute fra Lett økt risiko til «Lett / moderat økt risiko» ved lite smittespredning i samfunnet og endret overskrift i gul rute til «Lett / moderat økt risiko» ved Stor smittespredning i samfunnet. 

Endre overskriften Grupper med lett økt risiko til Grupper med lett / moderat økt risiko. I samme avsnitt, flyttet nederste kulepunkt «hjerneslag» opp til rett under «hjerte- og karsykdommer (med unntak av høyt blodtrykk)».

30.11.2020: Språklige endringer. Risikogrupper oppdatert og endret ihht nyeste hurtigoppsummering om covid-19 og risikofaktorer for sykehusinnleggelse, alvorlig sykdom og død. Endret overskrift fra moderat / høy risiko til høy risiko, og har flyttet en flere grupper fra denne kategorien til kategorien lett økt risiko. Demens og slag er tatt inn på listen lett økt risiko. Oppdatert avsnitt om vaksinering.

07.11.2020: Lagt inn et kulepunkt i listen over råd til pårørende om at unge og voksne som har vært sammen med venner og i andre situasjoner der det ikke har vært en meters avstand, bør holde to meters avstand til folk i risikogruppen.

28.9.2020: Mellomtittel endret. Ingen endring i faglig innhold.

14.08.2020: Fjernet setning om at det er mangel på pneumokokk-vaksine. 

18.06.2020: Erstattet informasjon om tilrettelegging av arbeidsplass i rød rute i matrise for råd til risikogrupper med informasjon om sykemelding og lenke til nav.no.

05.06.2020: Fjernet referanse til Mehra et al. Cardiovascular Disease, Drug Therapy, and Mortality in Covid-19 pga. studien er trukket fra New England Journal of Medicine.

04.06.20: Endret grense KMI fra 35 til 30 iht. hurtigoppsummering andre oppdatering. Ellers er det kun mindre språklige endringer. Lagt til i referanselisten: Mehra et al: * Publikasjonen er under granskning

03.06.20: Under avsnittet "Arbeidstakere i risikogrupper" er det byttet lenke fra nyhetsartikkel hos Helsedirektoratet til veilederen hos Helsedirektoratet siden denne blir oppdatert. Ingen endring i innholdet i avsnittet. 

19.05.20: Under  avsnittet "Grupper med lett økt risiko" endret "alder over 65 år (og særlig fra 70 år)" til "alder mellom 65 og 80 år (og særlig fra 70 år)".

18.05.2020: Lagt inn ordet "noen" i setningen under avsnitt om diabetes "I noen studier der det er justert for alder og andre risikofaktorer, har pasienter med diabetes høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19."

15.05.2020: Teksten er revidert.

21.04.2020: Endret punkt under råd til personer i risikogrupper til "Personer over 65 år rådes til å holde avstand til personer utenfor husholdningen, deriblant barn. Dette kan også gjelder de som er under 65 år og har kronisk underliggende sykdom. Personer som er under 65 år og er friske, har ikke samme risiko, og kan omgås andre innenfor anbefalingene som er gitt. Ny kunnskap viser at barn blir sjeldnere syke og får lite symptomer. Det er først og fremst personer som får symptomer som er smittsomme.

20.04.2020: Endret struktur på avsnittet "Arbeidstakere i risikogruppene" - ingen endring på innhold.

14.04.2020: I avsnittet Grupper som kan ha økt risiko for alvorlig forløp av covid-19 er alder, hjerte/karsykdom og diabetes tydeliggjort som grupper med økt risiko. Øvrige mulige risikofaktorer er listet for seg. Røyking er her tatt ut som risikofaktor. Under avsnittet I avsnittet Råd til personer i risikogrupper er det lagt inn vurderingspunkter for mulige tiltak rundt risikogrupper i yrkessammenheng. 

05.04.2020: Endringer gjennom hele artikkel.

01.04.20: Presisering at gruppen røykere og personer med overvekt/fedme kan (hver for seg) ha en høyere risiko.

27.03.2020: Oppdatert med info fra Storbritannia (fedme som risikofaktor). Presisert noen råd til risikogruppene. Spesifisert råd til pårørende til risikogruppene. Noen språklige oppdateringer. Fjernet noen lenker som ikke er så aktuelle lengre.

24.03.2020: Tallet 55 000 er endret til 44 000 i samsvar med forrige versjon av artikkelen.

20.3.2020: Lagt inn avsnitt med tall for barn, et utvidet avsnitt med informasjon til helsepersonell som selv er i risikogruppen samt noen mindre presiseringer. 

18.03.20: Lagt en ny lenke til helsenorge.no "Flere brukerorganisasjoner utvider nå bemanningen til å besvare spørsmål fra personer med kroniske sykdommer per telefon". Fjernet den ene lenken til diabetesforbundet slik at dette tilbudet til risikogrupper er samlet på helsenorge.no.

16.03.2020: Under Hvem har økst risiko for alvorlig forløp av covid-19.. Eksemplifisert forhold som ikke kan sammenliknes med kina, f.eks. pasient med velregulert diabetes uten senkomplikasjoner. Det er ikke grunnlag for å endre behandling av blodtrykksmedikamenter pga koronautbruddet. 

Under "Spesielle råd til personer i risikogruppene": Lagt til at man skal fortsette med fast medisinering og at endringer kun skal gjøres i samråd med lege. Arbeidstakere bør samtale med arbeidsgiver om mulighet for hjemmekontor og videokonferanse. 

15.03.20: Delt punkter under "Hva gjør du hvis du blir syk?" inn i to grupper. Lagt inn punkt "Hvis den du bor med ikke føler seg frisk (spesielt hvis du mistenker covid-19), begrens samværet" under punkt for råd til personer i risikogrupper.

13.03.20: Lagt til avsnitt om kjennskap om andre risikogrupper. Presisert at det ser ut til at barn ser ut til å få mild sykdom, samt lagt til nye råd i listen over hvordan man kan redusere risiko for å bli smittet og i listen over hvordan en som er i risikogruppe kan forberede dsg dersom det blir spredning av koronavirus i lokalsamfunnet. 

10.03.20: Endret oppsett i dokumentet. Lagt til informasjon om at risikogrupper skal møte til avtalt kontroll på sykehus med mindre de får annen beskjed fra behandlende instans. Lagt inn informasjon om restriksjoner på bruk av pneumokokkvaksine til andre enn risikogrupper. Lagt til mulige risikogrupper (alvorlig nyresykdom, alvorlig leversykdom, og personer med nedsatt immunforsvar). Laget punktvis liste over hvordan man kan redusere smitterisiko. Laget punktvis liste over hvordan man kan forberede seg dersom det blir lokal smittespredning.

04.03.20: Denne artikkelen innehold også avsnitt om barn og gravide. Disse avsnittene er flyttet til fakta-artikkelen kl.18:00 i dag.