Osloundersøkelsen – Oslo I og Oslo II (1972-73 og 2000)
Artikkel
|Oppdatert
I perioden mai 1972 til desember 1973 ble vel 30 000 menn, født i 1923-52, invitert til en skjermbildeundersøkelse av Oslo Helseråd. I tillegg ville man kartlegge risikofaktorer for hjerte-karsykdommer (Oslo I). Alle menn som ble invitert til Oslo-undersøkelsen i 1972/73 og som i 2000 var bosatt i Oslo og Akershus, ble invitert til andre runde av Oslo-undersøkelsen (Oslo II). Nasjonalt folkehelseinstitutt har overtatt databehandlingsansvaret for helseundersøkelsen.
Osloundersøkelsen - Oslo I (1972-1973)
Deltakerne besvarte et 1-sides spørreskjema med en del fremmøte-opplysninger på den andre siden. Høyde, vekt og blodtrykk ble målt, og en blodprøve ble tatt for analyse av total serum kolesterol, triglyserider og glukose.
Nærmere 18 000 menn deltok i undersøkelsen. Noen ble, etter nye undersøkelser på Ullevål, invitert til å delta i en intervensjonsstudie for å redusere risikoen for hjerte-karsykdom. Personer som deltok i dette prosjektet fikk mindre hjerte-kar sykdom og lavere dødelighet. Noen andre deltok i en studie på medikamentell behandling av forhøyet blodtrykk. Det er gjort flere oppfølginger av deltakerne i Oslo-undersøkelsen mhp kardiovaskulær sykdom og død.
Som en av de første store undersøkelser i verden, ga den svar på mange spørsmål. Vi fikk større kunnskap om at:
- 40-49-årige menn med høy risiko fikk lavere sykelighet og dødelighet av hjerte-karsykdom ved legge om til magrere kosthold og ved slutte å røyke.
- 40-49-årige menn som fikk behandling for høyt blodtrykk, fikk redusert forekomst av hjerneslag.
- Risikoen for hjerteinfarkt er assosiert med sosioøkonomisk status.
- Røyking, forhøyet blodtrykk og lite fysisk aktivitet øker risikoen for hjerneslag.
- Selv små forandringer i EKG medførte økt risiko for senere hjerte-kar død. Slike funn forbedrer muligheten til finne dem som kommer til å få hjerteproblemer
- Undersøkelsen økte sjansen for finne fram til personer som var i risikogruppen for kunne å få hjertesykdommer.
De store helseundersøkelsene som siden 1974 er gjennomført av Folkehelseinstituttet (tidligere Statens helseundersøkelser og Folkehelsa) og våre universiteter, var i store trekk inspirert av Oslo-undersøkelsen i 1972/73. Disse studiene har alle bidratt til økt kunnskap om risiko for infarkt, slag og diabetes, samt en rekke andre lidelser.
- Spørreskjema Oslo I (pdf)
Osloundersøkelsen - Oslo II (2000)
Andre runde av Oslo-undersøkelsen ble gjennomført i 2000 og var en oppfølgingsundersøkelse av menn som tidligere hadde deltatt i Oslo-undersøkelsen 1972/73.
Deltakere og fremmøte i 2000
Undersøkelsen ble gjennomført våren 2000, i forkant av den store Helseundersøkelsen i bydeler og regioner i Oslo (HUBRO). Alle menn som ble invitert til Oslo-undersøkelsen i 1972/73 (se over) og som i 2000 var bosatt i Oslo og Akershus, ble invitert til Andre runde av Oslo-undersøkelsen. Menn som senere skulle inviteres til HUBRO og Mosjon på Romsås (MoRo), ble imidlertid ikke invitert, men deres data ble senere lagt til Oslo II-datafilen. Noen av mennene fra Oslo-undersøkelsen i 1972/73 var med i tre pågående forebyggende hjerte-kar studier på Ullevål sykehus. Disse ble heller ikke invitert, men de fikk senere tilsendt spørreskjemaene. Blodtrykksdata, vekt og høyde, samt analyser av blodlipider og glukose fra disse 3 studiene ble senere koblet til Oslo II-datafilen. Av dem som møtte frem i Oslo I i 1972/73 deltok til sammen 7 157 igjen i Oslo II.
Spørreskjema, datainnsamling og svarbrev
Invitasjonsbrev ble sendt ut sammen med et 4 siders hovedspørreskjema og et 2 siders tilleggsskjema to uker før helseundersøkelsen. Brevet inneholdt informasjon om hvor og hvordan undersøkelsen skulle gjennomføres. Begge skjemaene forelå i 2 utgaver. Begge varianter av hovedspørreskjemaet (Hoved- og Eldreskjemaet) er de samme som ble brukt i Helseundersøkelsen i Oslo (HUBRO). Hovedskjemaet for dem under 68 år er oversatt til engelsk. Tilleggsskjemaet var spesielt laget for Oslo II-undersøkelsen, og forelå i en variant for de yngste og en for de eldste. De personene som tilhørte Oslo II-utvalget, men som deltok i HUBRO, fikk ikke tilleggsskjema A og B, men HUBROs hovedtilleggsskjema. Dette gjaldt alle som var 75-76 år i 2000.
Den kliniske delen av undersøkelsen som var tilsvarende HUBRO-undersøkelsen, ble foretatt i egne lokaler i den østlige delen av sentrum av Oslo. De utfylte spørreskjemaene ble også innlevert her. Alle som deltok, underskrev en samtykkeerklæring. Blodprøver ble lagret for forskningsformål.
Omtrent to uker etter fremmøte fikk deltakerne tilsendt et svarbrev i posten. Dette tilsvarte det svarbrevet som ble brukt i HUBRO. Der ble det opplyst om verdier for høyde, vekt, kroppsmasseindeks, total serum kolesterol, HDL-kolesterol, triglyserider, blodtrykk og blodsukker. Det ble også orientert om de ulike risikofaktorers betydning. Personer med særlig høy risiko for hjerte-karsykdommer og diabetes ble anbefalt videre kontroll hos egen lege.
- Invitasjonsbrev Oslo II (pdf)
- Svarbrev Oslo II (pdf)
- Hovedspørreskjema Oslo II (pdf)
- Eldreskjema Oslo II (likt eldreskjema for HUBRO)(pdf)
- Tilleggsskjema A Oslo II (pdf)
- Tilleggsskjema B Oslo II (pdf)
Resultater
Det har skjedd til dels store endringer i nivået av kjente risiko faktorer for hjerte- og karsykdom i løpet av disse 28 årene. Variasjonen kan skyldes endring i livsstil, medikamentell behandling og/eller naturlig aldring. Det ble registrert en stor prosentvis nedgang i antall daglig røkere. Studien viste en økning i vekt og kroppsmasseindeks (KMI) i alle aldersgrupper. Økningen var større i de unge enn i de eldre aldersgruppene.
Utvalgte publikasjoner
1. Nafstad P, Lund Håheim L, Ofstad B, Gram F, Holme I, Hjermann I, Leren P. Lung cancer and air pollution. A 27 year follow up of 16 209 Norwegian men. Thorax 2003;58:1071-1076.
2. Nafstad P, Lund Håheim L, Ofstad B, Gram F, Holme I, Hjermann I, Leren P. Urban air pollution and mortality in a cohort of Norwegian men. Environmental Health Perspectives 2004;112:610-5.
3. Lund Haheim L, Lund Larsen PG, Sogaard AJ, Holme I. Risk factors associated with body mass index increase in men at 28 years follow-up. QJM. 2006 Oct;99(10):665-71. Epub 2006 Sep 17.
4. Lund Håheim L, Holme I, Hjermann I, Søgaard AJ, Lund Larsen PG, Leren P. Resultater fra Oslo-undersøkelser blant de samme menn i 1972/3 og i år 2000. Endring i risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. [Changes in cardiovascular risk factors among men in Oslo during 28 years]. Tidsskr Nor Laegeforen. 2006 Sep 7;126(17):2240-5. Norwegian.
5. Holme I, Søgaard AJ, Lund Larsen PG, Tonstad S, Lund Håheim L. Lønner det seg å leve sunt? Resultater fra Oslo-undersøkelser blant de samme menn i 1972/3 og i år 2000. [Is a healthy lifestyle worthwhile?]. Tidsskr Nor Laegeforen. 2006 Sep 7;126(17):2246-9. Norwegian.
6. Ingar Holme, Serena Tonstad, Anne J Sogaard, Per G Lund-Larsen, Lise L Haheim. Leisure time physical activity in middle age predicts the metabolic syndrome in old age: results of a 28-year follow-up of men in the Oslo study. BMC Public Health 2007, 7:154. Web publication. http://www.biomedcentral.com/1471-2458/7/154
7. Holme I, Søgaard AJ, Tonstad S, Lund-Larsen PG, Håheim LL. Repeated weight loss is associated with the metabolic syndrome and diabetes: Results of a 28 year re-screening of men in the Oslo Study. Metab Syndr Relat Disord. 2007;5:127-35.
8. Madsen C, Nafstad P, Eikvar L, Schwarze PE, Ronningen KS, Haaheim LL. Association between tobacco smoke exposure and levels of C-reactive protein in the Oslo II Study. Eur J Epidemiol. 2007;22(5):311-7. Epub 2007 May 5.
9. Madsen C, Durand KL, Nafstad P, Schwarze PE, Rønningen KS, Haheim LL. Associations between environmental exposures and serum concentrations of Clara cell protein among elderly men in Oslo, Norway. Environ Res. 2008 Nov;108(3):354-60. Epub 2008 Aug 3
10. Søgaard AJ, Dalgard OS, Holme I, Røysamb E, Håheim. Associations between type A behaviour pattern and psychological distress. 28 years of follow-up of the Oslo Study 1972/73. Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol. 2008 Mar;43(3):216-23. Epub 2007 Dec 14.
11. Søgaard AJ, Meyer HE, Tonstad S, Håheim LL, Holme I. Weight Cycling and Risk of Forearm Fractures: A 28-Year Follow-up of Men in the Oslo Study. Am J Epidemiol. 2008 Apr 15;167(8):1005-13. Epub 2008 Feb 25.
12. Haheim LL Olsen I, Nafstad P, Schwarze PE, Rønningen KS. Antibody levels to single bacteria or in combination evaluated against myocardial infarction. J Clin Periodontol 2008;35:473-478.
13. Haheim LL Olsen I, Nafstad P, Schwarze PE, Rønningen KS. C-reactive protein variations for different chronic somatic disorders. Sc J Publ Health. 2009;37(6):640-6.
14. Haheim LL, Olsen I, Rønningen KS. Association between tooth extraction and myocardial infarction. Community Dent Oral Epidemiol 2011;39(5):393-7.
15. Håheim LL, Olsen I, Rønningen KS Oral infection, regular alcohol drinking pattern, and myocardial infarction. Med Hypotheses. 2012 Sep 18. pii: S0306-9877(12)00377-5. doi: 10.1016/j.mehy.2012.08.010. [Epub ahead of print]
16. Grytli HH, Fagerland MW, Fosså SD, Taskén KA, Håheim LL. Use of β-blockers is associated with prostate cancer-specific survival in prostate cancer patients on androgen deprivation therapy. Prostate. 2013 Feb 15;73(3):250-60. doi: 10.1002/pros.22564. Epub 2012 Jul 20.
Forskning og data
- Veiledning for søknader om tilgang til data - Forskere kan søke tilgang til data fra helseundersøkelsene
- Rett til informasjon om, innsyn i, og retting og sletting av helseopplysninger - Deltakeres rett til innsyn, retting eller sletting