Aborttall for Noreg
Artikkel
|Sist endret
|Aborttala har i fleire år vore historisk låge, med ei lita stigning etter Covid-pandemien i takt med auka fødselstal. Ni av ti abortar vert utført innan utgangen av 10. veke og ni av ti abortar vert utført medikamentelt.
Svangerskapsavbrot i 2025
Det var utført 13 211 svangerskapsavbrot i Noreg i 2025. Det er ei lita stigning frå 2024. Raten går opp for alle aldersgrupper; frå 10,3 per 1000 kvinner (15-49 år) i 2024 til 10,6 i 2025. Overgangen frå lov av 1975 til lov av 2024 var 1. juni 2025. Av alle avbrot var 94,6 prosent sjølvbestemte før 1. juni og 98,8 etter 1. juni. 89,0 prosent av alle abortar var utført innan utgangen av 10. veke og 5,6% etter utgangen av 12. veke.
|
Aldersgrupper |
15-19 år |
20-24 år |
25-29 år |
30-34 år |
35-39 år |
40-44 år |
45-49 år |
15-49 år |
|
2023 |
5,9 |
16,0 |
18,0 |
15,7 |
11,8 |
4,4 |
0,4 |
10,4 |
|
2024 |
6,8 |
16,1 |
16,5 |
15,3 |
12,0 |
4,5 |
0,4 |
10,3 |
|
2025 |
6,9 |
15,9 |
18,0 |
15,5 |
12,4 |
4,4 |
0,4 |
10,6 |
|
Kjelde: Abortregisteret. Folkehelseinstituttet. |
||||||||
Figur 1. Prosentdel utførte abortar etter svangerskapslengde 2001-2025
Talet på svangerskap blant dei under 25 år er stabile
Talet på avbrot blant tenåringar (15-19 år) er lågt, men har stige frå 4,4 per 1000 kvinner i 2020 til 6,9 i 2025. Når vi ser på både data frå Abortregisteret og Medisinsk fødselsregister ser vi at trenden med fallande aborttal og samtidig fallande fødselstal no har snudd og at vi ser ei lita stigning i både fødselstal og aborttal. (Figur 1 og 2)
Figur 2. Utførte abortar per 1000 kvinner etter kvinna sin alder 2011-2025
Figur 3. Fødslar per 1000 kvinner for kvinner 15-49 år i perioden 2011-2025
Svangerskapsavbrot i aldersgruppa 20–29 år
Fram til 2015 var abortrata høgast for kvinner tidleg i 20-åra, men sidan då har aldersgruppa 25-29 år overtatt som den aldersgruppa som har den høgaste abortraten med ein rate på 18,0 per 1000 kvinner.
Regional variasjon
Det er stor regional variasjon i rata for svangerskapsavbrot i Noreg:
- Finnmark, Troms og Oslo er dei fylka med flest svangerskapsavbrot per 1 000 kvinner; 16,8 i Finnmark, 13,8 i Troms og 11,7 i Oslo.
- Dersom ein ser på avbrotsratane i dei store universitetsbyane så har Tromsø den høgaste rata på 12,7 og Stavanger har den lågaste på 9,1.
- Agder, Rogaland og Møre og Romsdal hadde dei lågaste ratane for svangerskapsavbrot; med 8,3 per 1 000 kvinner i Agder, 8,5 i Rogaland og 9,4 i Møre og Romsdal.
Medikamentell metode
Sidan 2008 har dei fleste sjølvbestemte svangerskapsavbrot vorte utført medikamentelt. Det har vore ei gradvis auke sidan metoden vart innført i 1998. I 2025 vart 94,3 prosent av avbrota utført medikamentelt.
Fleirtalet av svangerskapsavbrot skjer i løpet av dei fyrste 10 vekene og 7 av 10 avsluttar utanfor sjukehus
Fleirtalet av svangerskapsavbrota vert utført tidleg i svangerskapet. I 2025 var 89,0 prosent av alle avbrot utført innan utgangen av 10. veke.
Til og med utgangen av 10. veke kan ein avslutte svangerskapet utanfor sjukehus, ofte kalla heimeabort. Helse Nord og nokre sjukehus i Helse Sør-Aust kan no levere tal på kor mange abortar som vert avslutta som heimeabort. I 2025 vart 75,8 prosent ved sjukehus i Helse Sør-Aust og 69,1 prosent i Helse Nord av medikamentelle abortar innan utgangen av 10. veke avslutta utanfor sjukehus med ein variasjon på 26,5–92,5 prosent avhengig av sjukehuset som utfører behandlinga.
Prosentdelen avbrot etter utgangen av 12. veke har gått opp dei siste åra og gjekk opp til 5,6% i 2025 frå 5,2% i 2024. Dersom vi ser på perioden før og etter 1. juni så var 5,4% av avbrota før 1. juni etter utgangen av 12. veke mot 5,9% etter 1. juni. Sidan vi ser variasjon mellom vår og haust også i tidlegare år så kan vi ikkje sikkert knytte dette til lovendringa. Av alle avbrot var 94,6 prosent før 1. juni og 98,8 etter 1. juni sjølvbestemte.
Nemndbehandla svangerskapsavbrot etter 12. veke
Etter abortlova av 1975 må begjæring om svangerskapsavbrot handsamast av ei nemnd dersom kvinna er meir enn 12 veker gravid. Frå 1. juni 2025 er denne grensa flytta til utgangen av 18. veke. Dei sakene som får avslag i primærnemnd vert automatisk vidaresendt til klagenemnd. Klagenemnda held til ved Oslo universitetssjukehus, Ullevål.
I 2025 vart det utført 392 nemndbehandla avbrot, 301 før 1. juni og 91 etter 1. juni. Før 1. juni var dei fleste nemndbehandla avbrota innvilga på grunnlag av risiko for medisinske forhold ved fosteret. Grunna endringar i grunnlag for løyve til abort etter 18. veke i lov av 2024 er det ikkje mogleg å vite sikkert om fosteret var friskt eller om det hadde misdanningar eller tilstandar som påverka valet om abort.
Om abortstatistikken
Abortregisteret inneheld data frå 1979 og fram til i dag. Fram til 2006 hadde SSB ansvar for abortstatistikken, og etter det har Folkehelseinstituttet hatt ansvaret for drifta av registeret og for statistikken.
Førebyggjande tiltak og hormonell prevensjon
Det er eit uttalt mål for myndigheitene å førebyggje uynskte svangerskap. Ei rekke tiltak er satt i verk for å redusere talet på svangerskapsavbrot. Tiltaka gjeld fyrst og fremst å auka kunnskapen om kropp og seksualitet og betre tilgang til dei tenestene som er nødvendige for å ha eit godt og trygt seksualliv. I det ligg det mellom anna undervisning om kropp og seksualitet, lett tilgang til prevensjon, reseptfri naudprevensjon, og føreskrivingsrett av hormonell prevensjon til jordmødrer og helsesøstrer.
Ein har særleg fokusert på dei yngste aldersgruppene der ein har tiltak som subsidiert prevensjon, gratis kondom, gratis opplysningstelefon om seksualitet, styrking av studenthelsetenesta og fleire helsestasjonar for ungdom. Ein har antatt at ein av hovudårsakene til den store nedgangen i avbrot ein har sett blant dei unge frå 2008 skuldast tilbodet om subsidiert prevensjon og at dei unge tok med seg prevensjonsåtferda si inn i vaksenlivet. Samtidig er dette ein trend ein ser i alle dei nordiske landa så det er ikkje klart kva som er den eigentlege årsaka. Fleire studiar viser til at det er særleg ved bruk av langtidsverkande prevensjon som til dømes p-stav og spiral at ein ser ein effekt på aborttala.
- Snakk om det! Strategi for seksuell helse 2017-2022 (Regjeringen)
- Støtte til prevensjon for deg som er under 22 år - Helsenorge
- Birth and abortion rates among young women over the past 50 years examined in relation to providers and reimbursement for hormonal contraception across the Nordic countries, an ecological study (wiley.com)
Internasjonalt
Nesten alle dei nordiske landa har liberalisert abortlovene sine dei siste åra; Island (2017) Noreg (2024), Finland (2023) og Danmark (2024). Finland utvida til sjølvbestemt svangerskapsavbrot til og med utgangen av 12. veke. Både Danmark og Noreg har utvida retten til sjølvbestemt abort til og med utgangen av 18. veke, og dei trådte i kraft 1. juni 2025. Sverige har sjølvbestemt avbrot til 18 veker og Island har sjølvbestemt avbrot til 22 veker. Finland har dei lågaste tala og den høgste andelen medikamentelle avbrot.
Dei nordiske landa er på om lag same nivå som andre vesteuropeiske land når det gjeld talet på avbrot per 1000 kvinner. Russland og enkelte andre austeuropeiske land har betydeleg høgare tal avbrot per 1000 fødslar enn landa i Vest- og Sør-Europa.
Ifølgje WHO sin siste rapport om trygge og utrygge svangerskapsavbrot, estimerte ein at det vart utført om lag 43,8 millionar avbrot i 2008, og at 21,6 millionar var utrygge. Nesten alle utrygge avbrot skjer i utviklingsland og i land der svangerskapsavbrot er lite tilgjengeleg anten grunna restriktivt lovverk eller dårleg utbygd helsevesen. Dei regionane som har dei høgaste ratane er Latin-Amerika og Afrika, med 32 og 29 per 1000 kvinner i fertil alder. Om lag eit av fem svangerskap endar i avbrot på verdsbasis.
- Safe and unsafe induced abortion. Global and regional levels in 2008, and trends during 1995–2008. (WHO)
- Sedgh, G., et al. (2012). Induced abortion: incidence and trends worldwide from 1995 to 2008. The Lancet 379(9816): 625-632.
- Skjeldestad FE, et al. (2024) Trend over 50 years with liberal abortion laws in the Nordic countries. PLoS One. 2024 Jul 10;19(7)