Systematisk oversikt
Lett tilgjengelig hormonell prevensjon til kvinner i alderen 20-24 år
Systematisk oversikt
|Oppdatert
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) fikk i oppdrag fra Helsedirektoratet (Hdir) å lage en systematisk kunnskapsoppsummering over nasjonal og internasjonal forskning som belyser effekter av ordninger med lett tilgjengelig hormonell prevensjon (inkludert nødprevensjon) til unge kvinner - spesielt i alderen 20-24 år.
Hovedbudskap
Bakgrunn:
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) fikk i oppdrag fra Helsedirektoratet (Hdir) å lage en systematisk kunnskapsoppsummering over nasjonal og internasjonal forskning som belyser effekter av ordninger med lett tilgjengelig hormonell prevensjon (inkludert nødprevensjon) til unge kvinner - spesielt i alderen 20-24 år.
Problemstillinger:
Sammenliknet med vanlig tilgang til hormonell prevensjon for kvinner i alderen 20-24 år (dvs. resept fra fastlege og at brukeren må betale fullpris):
- fører lett tilgjengelig hormonell prevensjon (resept tilgjengelig på ungdomshelsestasjon, ved helsetjenesten ved høyskoler og universitet eller tilgjengelig via annet helsepersonell enn fastlegen) til færre aborter og uønskede svangerskap?
- fører lett tilgjengelig hormonell prevensjon til økt forekomst av kjønnssykdommer og/eller blodpropp hos kvinner?
- fører lett tilgjengelig hormonell prevensjon til riktig bruk hos unge kvinner
- gir subsidiert eller gratis hormonell prevensjon til kvinner færre uønskede svangerskap, færre aborter og økt bruk av prevensjon?
- gir kombinasjonen gratis/subsidiert hormonell prevensjon og lett tilgjengelighet færre uønskede svangerskap og aborter hos unge kvinner?
- gir lett tilgjengelig nødprevensjon (dvs. reseptfri nødprevensjon) til unge kvinner nedgang i bruk av annen hormonell prevensjon, færre uønskede svangerskap og færre aborter?
- dersom unge kvinner har nødprevensjon tilgjengelig før ubeskyttet samleie, gir det færre uønskede svangerskap og aborter?
Metode:
Vi søkte systematisk etter systematiske oversikter og enkeltstudier i internasjonale forskningsdatabaser, valgte ut studier som oppfylte våre inklusjonskriterier, vurderte kvaliteten og oppsummerte resultatene.
Resultater:
Vi oppsummerte resultater fra kun én Cochrane oversikt. Denne oversikten var god, men kvaliteten på dokumentasjonen varierte ifølge GRADE. Oversikten viste at det å ha angrepillen tilgjengelig på forhånd sammenlignet med kontroll (å få råd om angrepillen) utgjorde liten eller ingen forskjell målt på antall kvinner som ble gravide, samt hadde liten eller ingen negativ effekt på seksuell- og reproduktiv atferd hos unge kvinner.
Konklusjon:
Vi identifiserte kun én systematisk oversikt som var relevant for vår problemstilling. Denne Cochrane oversikten undersøkte effekten av å ha nødprevensjon tilgjengelig på forhånd og den besvarte tildels vårt siste spørsmål. Vi fant ingen flere relevante oversikter eller enkeltstudier, til tross for et omfattende søk i relevante databaser. Det er behov for flere kontrollerte studier for å besvare dette mandatet.