I de siste tiårene har det vært store endringer i fruktbarhetsmønster og familiestruktur i rike industrialiserte land. Alder ved først fødsel har økt, og både kvinner og menn får færre barn i løpet av livet. Spesielt blant menn har barnløsheten gått kraftig opp. Dessuten har bruken av assistert reproduktiv teknologi (ART) økt. Samtidig opplever stadig flere samlivsbrudd, ofte etterfulgt av ny pardannelse, slik at en større andel av befolkningen nå lever i komplekse familier.

Senter for fruktbarhet og helse skal øke kunnskapen om hvordan endringer i fertilitetsmønster og familiestrukturer påvirker både barns og voksnes helse gjennom sosiale og biologiske mekanismer. Senteret har et internasjonalt tverrfaglig forskerteam bestående av epidemiologier, genetikere, demografer, sosiologer, økonomer og statistikere. 

Forskningsområder

Senterets forskning kan beskrives som fem integrerte forskningstemaer. De fleste av våre forskningsprosjekter går på tvers av flere av temaene. 

• Foreldres alder. Betydningen av høy alder ved fødsel for utvikling av sykdommer hos foreldre og barn.
• Nedsatt fruktbarhet. Helsekonsekvenser av subfekunditet (uspesifisert nedsatt forplantningsevne) og kunstig befruktning (ART) for foreldre og barn.
• Fruktbarhet og familiestruktur. Helsekonsekvenser av andre reproduksjonsfaktorer (antall barn/søsken, barnløshet, intervall mellom fødsler) og familieoppløsning.
• Statistiske metoder. 
• Overføring av helse over generasjoner. Hvordan helse og sykdommer overføres mellom generasjoner gjennom biologiske og sosiale mekansimer.

Helseregistre, kohorter og biobanker

CeFH bruker rikholdige og omfattende data fra befolkningsregistre, intervjuundersøkelser og biobanker. Avanserte statistiske teknikker brukes for å ta hensyn til sosiale, genetiske og andre faktorer som påvirker både fødsels- og familiemønster og senere helse.