Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Artikkel

Om senter for fruktbarhet og helse

Publisert

Colourbox
Colourbox

Senter for fruktbarhet og helse skal øke kunnskapen om hvordan endringer i fertilitetsmønster og familiestrukturer påvirker både barns og voksnes helse gjennom sosiale og biologiske mekanismer.


Hopp til innhold

Senter for fruktbarhet og helse

Logo_CeFH_web-01.jpg

Senteret ble innvilget status som Senter for fremragende forskning (SFF) i mars 2017. SFF tildeles av Norges forskningsråd, og målet er å gi Norges fremste vitenskapelige miljøer bedre mulighet til å nå ambisiøse vitenskapelige mål.

  • Relaterte saker


Har du funnet en feil?

Les mer om senteret på våre engelske nettsider.

I de siste tiårene har det vært store endringer i fruktbarhetsmønster og familiestruktur i rike industrialiserte land.

Alder ved først fødsel har økt, og både kvinner og menn får færre barn i løpet av livet. Spesielt blant menn har barnløsheten gått kraftig opp. Dessuten har bruken av assistert reproduktiv teknologi (ART) økt. Samtidig opplever stadig flere samlivsbrudd, ofte etterfulgt av ny pardannelse, slik at en større andel av befolkningen nå lever i komplekse familier.

Vårt mål er å øke kunnskapen om hvordan disse endringene påvirker både barns og voksnes helse gjennom sosiale og biologiske mekanismer.

Forskningsområder

Senter for fruktbarhet og helse (CeFH) har et internasjonalt tverrfaglig forskerteam bestående av epidemiologier, genetikere, demografer, sosiologer, økonomer og statistikere. Senterets fire forskningsområder er:

  • Betydningen av høy alder ved fødsel for utvikling av sykdommer hos foreldre og barn.

  • Helsekonsekvenser av subfekunditet (uspesifisert nedsatt forplantningsevne) og kunstig befruktning (ART) for foreldre og barn.

  • Helsekonsekvenser av andre reproduksjonsfaktorer (antall barn/søsken, barnløshet, intervall mellom fødsler) og familieoppløsning.

  • Overføring av helse over generasjoner.

Helseregistre, kohorter og biobanker

CeFH bruker rikholdige og omfattende data fra befolkningsregistre, intervjuundersøkelser og biobanker. Avanserte statistiske teknikker brukes for å ta hensyn til sosiale, genetiske og andre faktorer som påvirker både fødsels- og familiemønster og senere helse.