Prioritert massevaksinasjon ved pandemi
Publisert
Ved en pandemi vil Norge få levert små delleveranser av vaksine over et lengre tidsrom. Vaksinasjon av befolkningen med pandemivaksine vil derfor måtte skje i prioritert rekkefølge.
Når situasjonen tilsier det, vil Folkehelseinstituttet be om å få oversendt prioriteringslister fra kommunene med antall personer i prioriterte grupper. Hensikten er å bruke disse som grunnlag for tildeling av vaksinekvoter. Det vil da bli utarbeidet en mal for innrapportering av prioriteringslister. Listenes detaljeringsgrad vil blant annet avhenge av pandemiens epidemiologi og forventet vaksinetilgang. Samlet oversikt over prioriterte grupper er beskrevet i veilederens innledende del, tabell 1.
Under følger en nærmere beskrivelse av prioriteringsgruppe 5: Personell i kritiske samfunnsfunksjoner. Arbeidet med å skaffe oversikt over nøkkelpersonell i kommunen er krevende, og en slik oversikt må således foreligge i god tid før en eventuell beslutning om prioritert vaksinasjon av nøkkelpersonell. Det er her viktig å påpeke at ikke alle kritiske samfunnsfunksjoner nødvendigvis vil vurderes som så skadelidende at personell må prioriteres for vaksinasjon, selv under en alvorlig pandemi (se Analyse for krisescenarioer 2019 (1)).
Kritiske samfunnsfunksjoner - prioritert vaksinasjon av nøkkelpersonell
I følge forskrift om kommunal beredskap er det kommunene som står ansvarlige for å skaffe oversikt over hvilke etater og virksomheter (offentlige og private) som er lokalisert i kommunen og som utgjør kritisk infrastruktur/ ivaretar kritiske samfunnsfunksjoner, samt hvor mange personer som anses som nøkkelpersonell innenfor hvert område (2).
Denne oversikten kan etableres i forbindelse med arbeidet med helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (helhetlig ROS) i kommunen. Forskrift om kommunal beredskapsplikt (2) fastslår at kommunen plikter å gjennomføre en helhetlig ROS, herunder en analyse av kommunens «særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur», samt «kommunens evne til å opprettholde sin virksomhet når den utsettes for en uønsket hendelse og evnen til å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet».
DSB har utarbeidet en veileder (3), «Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen», som skal understøtte kommunens arbeid med gjennomføring og oppfølging av helhetlig ROS i tråd med kravene til kommunal beredskap gitt i sivilbeskyttelsesloven (4) og tilhørende forskrift om kommunal beredskapsplikt (1, 2). I arbeidet med helhetlig ROS må kommunen også støtte seg på ROS-analyser gjort på et overordnet nivå, herunder Analyser av krisescenarioer og Fylkesvise ROS for uønskede hendelser av nasjonal og regional betydning, samt ROS-analyser fra lokale virksomheter, offentlige og private, innen ulike fagområder.
Kritiske samfunnsfunksjoner er i DSBs veileder (3) definert som (s. 15):
«(...) oppgaver som samfunnet må opprettholde for å ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet. Dette er leveranser som dekker befolkningens grunnleggende behov. Mat, drikke, varme og helsetjenester er eksempler på dette. Disse tjenestene må være robuste mot mange ulike typer hendelser. Svikt i kritiske samfunnsfunksjoner kan forsterke konsekvensene av en hendelse, og skape følgehendelser som igjen får nye konsekvenser.»
Veilederen gir også en oversikt over kritiske samfunnsfunksjoner tilpasset kommunalt nivå; se tabell 2.
Tabell 2. Oversikt over kritiske samfunnsfunksjoner i kommuner.
| Kritiske samfunnsfunksjoner | |
| 1. | Forsyning av mat og medisiner |
| 2. | Ivaretakelse av behov for husly og varme |
| 3. | Forsyning av energi |
| 4. | Forsyning av drivstoff |
| 5. | Tilgang til elektronisk kommunikasjon |
| 6. | Forsyning av vann og avløpshåndtering |
| 7. | Fremkommelighet for personer og gods |
| 8. | Oppfølging av særlig sårbare grupper |
| 9. | Nødvendige helse- og omsorgstjenester |
| 10. | Nød- og redningstjeneste |
| 11. | Kommunens kriseledelse og krisehåndtering |
Kommuneledelsen må vurdere hvorvidt disse kritiske samfunnsfunksjonene er relevante og dekkende for deres kommune, og utarbeide en oversikt som viser antall ansatte i hver funksjonsgruppe. Kommunens prioriteringsoversikt må angi hvor mange ansatte i hver funksjonsgruppe som vil være nødvendige for å opprettholde minimumsdrift av de ulike kritiske samfunnsfunksjonene (jf. tabell 1). Listen må også angi kontaktpersoner (telefon/ e-postadresse) for hver gruppe.
Ansvaret for å ha oppdaterte oversikter over hvem som er nøkkelpersonell må forventes å ligge hos den enkelte virksomhet/etat, enten denne er offentlig eller privat. Kommunen har imidlertid et selvstendig ansvar for å samarbeide med virksomheter som ivaretar kritiske samfunnsfunksjoner for å kartlegge hvor mange av deres ansatte som vil være aktuelle for prioritert vaksinasjon av nøkkelpersonell i henhold til oversikten i tabell 1, dersom dette blir aktuelt.
For mer utfyllende omtale av kartlegging av kritisk infrastruktur og samfunnsfunksjoner, se Veiledning til forskrift om kommunal beredskapsplikt (5), Veileder for helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen (3), DSBs rapport «Sikkerhet i kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner (6), Samfunnets kritiske funksjoner. Hvilken funksjonsevne må samfunnet opprettholde til enhver tid?, NOU 2006:6 (8) og St. meld. nr. 22 (2007-2008) (9).
Vaksinasjon av personer i kritiske samfunnsfunksjoner
Personer i kritiske samfunnsfunksjoner prioriteres for vaksinasjon i den kommune der arbeidsstedet er lokalisert, og ikke i sin bostedskommune. Dette fordi de prioriteres på bakgrunn av sin yrkesmessige funksjon.
Det er viktig å merke seg at én person kan høre inn under flere prioriteringsgrupper. Husk at hver person kun skal medregnes én gang i prioriteringsinndelingen. Selv med relativt god tilgang til vaksine forutsettes det ikke at man dekker den enkelte prioriteringsgruppe fullt ut før man starter med den neste, ettersom det er store variasjoner internt i hver funksjonsgruppe.
Vaksinering av personer i kritiske samfunnsfunksjoner kan delegeres til helsepersonell utenfor helse- og omsorgstjenesten i kommunen - for eksempel bedriftshelsetjenester - der dette er hensiktsmessig. I en slik situasjon er det kommunene som er ansvarlig for at gjennomføring av vaksinasjon skjer med de samme krav til faglig forsvarlighet, informasjon, dokumentasjon, rapportering og internkontroll som ved vaksinasjon i regi av kommunen.