Kommunenes plikter og oppgaver
Publisert
Kommunen skal etter helse- og omsorgstjenesteloven og smittevernloven, sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester.
Kommunen skal, etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 første ledd (1), og etter smittevernloven § 7-1 (2), sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester.
Kommunen har etter helse- og omsorgstjenesteloven § 5-2 plikt til å utarbeide en beredskapsplan for sin helse- og omsorgstjeneste i samsvar med helseberedskapsloven (1, 3); tiltak mot smittsomme sykdommer skal etter smittevernloven § 7-1 være et eget område i planen (2). Planen skal samordnes med kommunens øvrige beredskapsplaner.
Beredskapslovgivningen angir videre hvilke oppgaver kommunene plikter å ivareta i forbindelse med uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, herunder det å besørge massevaksinasjon i en pandemisituasjon (1–6). Ansvaret for å besørge massevaksinasjon av kommunens innbyggere tilligger kommunen, herunder å sørge for nødvendige ressurser, for eksempel tilstrekkelig og kompetent personell.
Kommunens massevaksinasjonsplan skal samordnes med kommunens øvrige beredskapsplaner, og med planverket til det regionale helseforetaket (1). For å fremme bedre og mer hensiktsmessig utnyttelse av ressurser, mer robuste og mindre sårbare tjenester og mer stabile og bredere fagmiljø, kan noen kommuner være tjent med å inngå et samarbeid om planlegging og gjennomføring av en massevaksinasjon (jf. forskrift om kommunal beredskapsplikt, § 5 (4)).
Smittevernloven har som formål å verne befolkningen mot smittsomme sykdommer ved å forebygge dem og motvirke at de overføres i befolkningen. Kommunen og kommunelegen har en sentral plass i loven, der hovedoppgavene er skissert i henholdsvis §§ 7-1 og 7-2 (2). Da massevaksinasjon innebærer håndtering av legemidler, må kommunene også tilfredsstille de krav som stilles i forskrift om legemiddelhåndtering (7).
Kommunens plan for massevaksinasjon må tilpasses det forhold at vaksinen vil bli levert i delleveranser over en periode på 3-6 måneder. For at massevaksinasjon skal kunne gjennomføres på en forsvarlig måte, må det av samme grunn både legges planer for en situasjon der hele befolkningen vaksineres fortløpende med én dose før noen grupper fullvaksineres, og for en situasjon der prioriterte grupper får to doser før den øvrige befolkningen får tilbud om vaksine. Det bør i tillegg foreligge planer for en situasjon der hele befolkningen skal vaksineres over et kort tidsrom, da dette kan bli aktuelt dersom det blir besluttet å benytte prepandemivaksine. Dette vil i så fall kreve et vesentlig større apparat enn prioritert vaksinasjon.
I forbindelse med den årlige influensasesongen vaksineres per i dag omtrent 20 % av befolkningen over et kort tidsrom. Under en pandemi vil vi maksimalt motta nok vaksine til å vaksinere en 10 % av befolkningen ukentlig over et lengre tidsrom. For å håndtere en slik økt belastning bør planene for pandemivaksinasjon organiseres etter samme modell som vaksinasjon mot sesonginfluensa. I mange kommuner vil det være hensiktsmessig å arrangere kommunale vaksinasjonsdager i tillegg til vaksinasjon hos fastlegen, for å gi større fleksibilitet når kapasiteten må økes. I tillegg anbefales det at kommunen etablerer et ambulerende vaksinasjonsteam som kan gi et tilbud til dem som ikke så lett kan benytte seg av tilbud utenfor hjemmet.
Ved vaksinasjon mot et pandemisk influensavirus skal den lokale beredskapsplanen aktiveres. Det er således en forutsetning at de lokale planene for helse- og omsorgstjenestens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer, herunder beredskapsplaner, til enhver tid er revidert, oppdatert og tilpasset den aktuelle beredskapssituasjon. Det bør være etablert et beredskapsråd i kommunen som avholder regelmessige møter etter behov.
Beslutningsmyndighet og delegering av myndighet vedrørende pandemivaksinasjon må avklares og dokumenteres av kommunens kriseledelse (forskrift om krav til beredskapsplanlegging, § 5 (5); forskrift om kommunal beredskapsplikt (4)).
Kommunelegens oppgaver
Smittevernansvarlig kommunelege (i denne sammenheng omfatter dette også bydels-overlege) skal utføre de oppgaver innen smittevern som pålegges i smittevernloven § 7-2 (2):
a) Utarbeide forslag til plan for helsetjenestens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer, herunder beredskapsplaner og tiltak, og organisere og lede dette arbeidet.
b) Ha løpende oversikt over de infeksjonsepidemiologiske forholdene i kommunen.
c) Utarbeide forslag til forebyggende tiltak for kommunen.
d) Bistå kommunen, helsepersonell og andre i kommunen som har oppgaver i arbeidet med vern mot smittsomme sykdommer.
e) Gi informasjon, opplysninger og råd til befolkningen om vern mot smittsomme sykdommer.
f) Utføre andre oppgaver som følger av loven eller bestemmelser i medhold av loven, og medvirke til effektive tiltak for å forebygge overføring av smittsomme sykdommer.
Departementet kan i forskrift bestemme at kommunelegen også skal ha andre oppgaver.
Det forutsettes at kommunelegen utfører disse oppgavene i tråd med de prioriteringer og den informasjon som blir gitt av sentrale myndigheter.