Gjennomføring av massevaksinasjon i kommunal regi
Oppdatert
Kapittelet gir en oversikt over de oppgaver kommunen skal ivareta dersom det blir aktuelt med massevaksinasjon av befolkningen.
Oversikten inkluderer lovhjemlede plikter i tillegg til forslag til gjennomføring. Disse forslagene er basert på erfaringer fra øvelser avholdt i forbindelse med arbeidet med forrige utgave av denne veilederen, evalueringer gjort etter pandemien i 2009, samt øvelser i distribusjon av pandemivaksine fra Folkehelseinstituttet.
Det anbefales at kommunen oppretter en koordinatorfunksjon for å støtte kommunelegens arbeid med massevaksinasjon (for større kommuner kan det være nødvendig å styrke koordinatorfunksjonen med en egen smitteverngruppe for å rekke over alle oppgaver). Tilbakemeldinger fra kommunelegene etter pandemien i 2009 tydet på at dette var en forutsetning for å lykkes. Koordinatoren kan bistå kommunelegen/smittevernlegen med en rekke praktiske og administrative funksjoner. Den som skal inneha koordinatorfunksjonen må ha bred erfaring fra smittevern- og/eller vaksinasjonsarbeid - i praksis vil dette ofte være helsesykepleier eller sykepleier med spesialkompetanse.
Planer og avtaleverk
Kommunens planplikter som omtalt ovenfor innebærer at de også må ha en øvet plan for gjennomføring av massevaksinasjon av befolkningen, der roller og ansvar er klart definert for partene som skal delta i vaksinasjonsarbeidet.
- Planen må beskrive gjennomføring av vaksinasjon i prioritert rekkefølge over et lengre tidsrom (pandemivaksine), som også omtaler fordeling av vaksinedoser mellom ulike vaksinasjonssteder (vaksinasjonssentre, helseinstitusjoner, ambulerende team, fastleger). Planen bør også dekke vaksinasjon av hele befolkningen i løpet av kort tid, i fall det blir aktuelt å bruke prepandemivaksine.
- Kommunen bør inngå samarbeid med andre virksomheter (for eksempel fastleger, legevakt, helseinstitusjoner) for å ha nok helsepersonell til å utføre vaksinasjon og/eller holde medisinsk beredskap ved sentralisert vaksinasjon.
- Ved behov, inngå avtaler med andre kommuner om samarbeid.
- Ved behov, inngå avtaler med fastleger om vaksinasjon av prioriterte grupper.
- Tidlig i pandemiforløpet etablere kontakt med frivillige organisasjoner som kan bistå med støttefunksjoner under sentralisert vaksinasjon.
Det er viktig at alle involverte parter er informert om hvilke oppgaver de har ansvar for å ivareta, og at eventuell kompensasjon for dette er avtalt på forhånd. Dette er særlig viktig når private aktører, som fastlegene, er tiltenkt en rolle i vaksinasjon av befolkningen.
Prioriteringslister
Kommunen må ha oppdaterte lister over antall personer i ulike prioriterte grupper.
Lister over antall personer i ulike aldersgrupper kan hentes ut fra SSBs befolknings-statistikk. Hvor mange personer som tilhører risikogruppene på grunn av kroniske lidelser vil variere en del mellom kommuner. Tall fra SSB og Folkehelseinstituttet fra 2014 og 2015 anslår imidlertid at denne gruppen utgjør omtrent 18 % av den voksne befolkningen både på nasjonalt nivå og landsdelsnivå (1).
For personell i kritiske samfunnsfunksjoner må kommunen sammenfatte antall personer i slike stillinger fra så vel kommunen som fra private virksomheter, samt eventuelle andre offentlige institusjoner lokalisert i kommunen (med unntak av helseforetakene).
Kommunen har også ansvar for personer som oppholder seg midlertidig i kommunen, og trenger derfor også oversikt over for eksempel antall innsatte i fengsler, beboere på asylmottak og studenter. Om mulig bør man også ha oversikt over arbeidsinnvandrere som oppholder seg i kommunen.
Vaksinehåndtering
Kommunen skal sørge for forsvarlig håndtering av vaksinene (2). Kommunen anbefales å utpeke en koordinator som kan bistå kommunelegen i dette arbeidet.
- Kommunen skal gi melding til Folkehelseinstituttet om leveringsadresse for pandemivaksine, samt navn og kontaktdetaljer for den som skal ta imot vaksineleveransen. Folkehelseinstituttet må holdes løpende oppdatert ved endringer.
- Kommunen må ha tilgang til egnede kjølelokaler for oppbevaring av vaksine. Vaksinen må oppbevares ved en temperatur på 2–8 °C for ikke å bli ødelagt eller miste effekt. Vaksinen må ikke utsettes for frost, og det må foreligge et system for overvåkning av temperatur (helst med alarmfunksjon i tilfelle temperaturen blir for høy eller for lav) i lokalet der vaksinen oppbevares. Ved videre distribusjon internt i kommunen (til ulike vaksinasjonssentre, helseinstitusjoner, fastleger etc.) er det kommunen som har ansvar for at vaksinen fraktes ved en temperatur på 2–8 °C.
- Dersom kommunen benytter ambulerende team må de ha rutiner som sikrer at svinnet holdes på et minimum. Dette innebærer blant annet god oversikt over planlagt antall vaksinasjoner per tur, slik at overskuddsvaksine ikke går til spille. Kjøleutstyret må videre sikre at vaksinen ikke fryser, og så langt mulig holdes mellom 2–8 °C.
- Ved brudd på kjølekjeden må kommunens vaksineansvarlige forholde seg til de retningslinjer som er gitt, og eventuelt kontakte Folkehelseinstituttet for å avgjøre om vaksinene fortsatt kan benyttes.
- Kommunen skal sørge for forsvarlig oppbevaring av vaksineforsendelsen. Det må foreligge rutiner for sikring som minimerer muligheten for tyveri og annet av svinn av vaksiner som oppbevares i kommunen. Dette blir spesielt viktig i en knapphetssituasjon.
Gjennomføre massevaksinasjon
Kommunen skal sørge for gjennomføring av en massevaksinasjon av befolkningen, herunder egne ansatte, i henhold til de prioriteringer som er gitt av sentrale myndigheter. Kommunens plan for gjennomføring av massevaksinasjon bør omfatte planer for:
- Fordeling av vaksine mellom vaksinasjonssteder i henhold til plan og vaksine-leveranser.
- Klargjøring av lokaler til bruk for vaksinasjon. Kommunen bør inngå forhånds-avtaler om bruk av lokalene. Skoler, helsestasjoner, haller, smittevernkontor osv. kan være egnet. Man kan vurdere å benytte de samme lokaler som ved valg.
- Innkalling og opplæring av helsepersonell som skal være vaksinatører, og av leger som skal ha medisinsk beredskap. Det bør avklares på forhånd hvilke personer som skal benyttes til dette arbeidet for å sikre at antallet er tilstrekkelig for den oppgaven som skal utføres. Man kan for eksempel inngå forhåndsavtaler med bedriftshelsetjenester om at de deltar i gjennomføring av vaksineringen.
- Innkalling av frivillige og annet hjelpepersonell som skal bistå med støttefunksjoner i forbindelse med sentralisert vaksinasjon.
- Praktiske tiltak som kan iverksettes for å redusere smittepresset når mange er samlet i lokaler i forbindelse med massevaksinasjon - basert på generelle retningslinjer fra myndighetene, se avsnittet under.
- Innkalling av personer til vaksinasjon og eventuelt fordeling på forskjellige vaksinasjonssteder. Innkalling kan skje via eller hos arbeidsgiver for prioriterte yrkesgrupper (bruk av ambulerende vaksinasjonsteam eller bedriftshelsetjeneste), og via fastlege for pasienter i medisinske risikogrupper. Innkalling av større befolkningsgrupper kan skje ved bruk av ulike mediekanaler eller folkeregisterdata.
- Tilbud om vaksinasjon i institusjons- og hjemmetjenesten. Det må planlegges spesielt for personer i kommunen som ikke kan komme seg til vaksinasjons-lokalene på egenhånd; ved organisert transport til vaksinasjonslokalet, ved hjemmevaksinasjon, eller ved å oppsøke vaksinandene der de er, for eksempel på eldresenteret.
- Tilbud om vaksine til personer som oppholder seg i kommunen uten å være folkeregistrert der.
Smitteverntiltak ved massevaksinering
Forsvarlig gjennomføring av massevaksinasjon forutsetter at organiseringen tilpasses den til enhver tid gjeldende smittesituasjonen lokalt, regionalt og nasjonalt. Kommuner og innbyggere må ta høyde for utvidete smitteverntiltak ved vaksinering. Dette innebærer at kommunen bør:
- Planlegge for flere alternative vaksinasjonssteder slik at vaksinering kan gjennomføres under gjeldende begrensninger for antall/avstand mellom fremmøtte.
- Vurdere bruk av innkalling til vaksinering fremfor drop-in.
- Planlegge for vaksinering under anbefalte smitteverntiltak, herunder god tilgang på håndvask/hånddesinfeksjon og eventuelt smittevernutstyr
Ved gjennomføring av massevaksinering der mange vaksineres på samme sted til samme tid gjelder generelle råd for gjennomføring i henhold til råd for arrangementer, samlinger og aktiviteter. Videre anbefaler FHI ved slik “gymsalvaksinering” at de som skal vaksineres får utdelt et medisinsk munnbind for å unngå smitte til vaksinatør/andre fremmøtte. I en situasjon med økt smitterisiko bør forsterkede smitteverntiltak vurderes, for eksempel ved at vaksinatør benytter munnbind og øyebeskyttelse. Hvorvidt beskyttelsesutstyr skal benyttes må vurderes ut fra den lokale epidemiologiske situasjonen. Håndbok for oppdaging, vurdering og håndtering av covid-19-utbrudd i kommunen angir en trinnvis metode for vurdering av hvilken epidemiologisk situasjon som foreligger i kommunen.
Registrere alle vaksinasjoner
Kommunen skal sørge for at alle vaksinasjoner registreres. Dette innebærer:
- Prosedyrer for elektronisk melding av vaksinasjon til SYSVAK via journalsystem. Ved mangel på journalsystem med elektronisk kommunikasjon til SYSVAK, kan eventuelt beredskapsalternativ tilbudt av FHI benyttes. Prosedyrene må dekke både sentralisert og desentralisert vaksinering.
- Prosedyre for utfylling av vaksinasjonsbevis til alle vaksinerte. Dersom man sørger for at vaksinasjonen blir registrert fortløpende i SYSVAK, kan vaksinanden selv skrive ut vaksinasjonsbevis fra Mine vaksiner.
Melde alvorlige mistenkte vaksinebivirkninger
Kommunen skal sørge for at helsepersonell melder mistanke om alle alvorlige mistenkte bivirkninger etter vaksinasjon til Folkehelseinstituttet. Retningslinjer for melding gis av Statens legemiddelverk.
- Ha en prosedyre for registrering og melding av alvorlige mistenkte bivirkninger. Folkehelseinstituttet og Legemiddelverket vil ha oppdaterte retningslinjer for dette på sine nettsider
- For å kunne registrere og agere på mistenkte bivirkninger så raskt som mulig vil det være svært fordelaktig om kommunen har et lokalt døgntilgjengelig tilbud for oppfølging av personer med mulige bivirkninger. I mange kommuner vil dette være (interkommunal) legevakt. For å sikre rask melding til sentrale myndigheter må da også legevakten informeres om meldingsprosedyrer.
Samhandling med regionale og lokale helseforetak
Kommunestyret og det regionale helseforetaket, eller det helseforetaket som det regionale helseforetaket angir, skal ha en samarbeidsavtale som omfatter blant annet omforente beredskapsplaner (3). I en pandemisituasjon bør kommunen og smittevernlege ved det lokale helseforetaket opprette en hensiktsmessig samarbeidsform for å sikre gjensidig informasjonsutveksling mellom kommunen og lokale og regionale helseforetak – herunder informasjon om planer for vaksinasjon.
Krisekommunikasjon
Kommunen bør utarbeide en strategi for informasjon til befolkningen, fastleger, legevakt, helse- og omsorgspersonell, og andre berørte virksomheter i og utenfor kommunen. Kommunen må sørge for at alle innbyggere får informasjon på et språk de forstår.
Strategien bør inkludere:
- Opprette kontakt med lokale mediekanaler på et tidlig tidspunkt.
- Opprette informasjonskanaler for samhandling internt, lokalt og sentralt samt kunne gi publikum oppdatert informasjon lokalt til enhver tid.
- Planlegge for å kunne håndtere publikumsstorm i kommunens kommunikasjonskanaler.