Tilsiktede biologiske hendelser - bioterror
Artikkel
|Oppdatert
Biologisk terror er overlagt spredning av sykdomsfremkallende smittestoffer eller giftstoffer (toksiner) for å skape sykdom og død hos mennesker, dyr eller planter. Såkalte pulverbrev er det som hyppigst undersøkes med tanke på biologiske agens.
Tilsiktede hendelser
WHO definerer tilsiktede hendelser («deliberate events») som hendelser eller trusler som involverer overlagt spredning av farlige stoffer. Farlige stoffer inkluderer kjemikalier (C), biologiske agens (B), radiologiske agens (R), nukleært materiale (N) og eksplosiver (E), til sammen forkortes det CBRNE. Se Nasjonal strategi for CBRNE-beredskap (regjeringen.no). Denne artikkelen omhandler biologiske agens (B).
- Om bioterror: Biologiske terror - veileder for helsepersonell
Folkehelseinstituttets rolle
Folkehelseinstituttet (FHI) overvåker smittsomme sykdommer for å kunne oppdage spredning av alvorlige smittsomme sykdommer. Det kan dreie seg om naturlige utbrudd (syke personer som smitter andre), uhell eller overlagt spredning (bioterror). FHI skal varsles om slike hendelser, gir råd om håndtering og tilbyr relevant diagnostikk.
Historie
Biologiske agens har blitt brukt for å ramme fiender opp gjennom historien. Mongolene kastet for eksempel pestbefengte lik over bymurene i den beleirede byen Kaffa på Krimhalvøya i 1346, mens britiske offiserer tilbød tepper med koppesmitte til urbefolkningen i Amerika i 1763 (Frischknecht, F. EMBO Rep 2003).
Under første verdenskrig, hadde enkelte land forskningsprogrammer på, og til dels utprøving av, biologiske våpen. Særlig den tyske hæren forsøkte å bruke både anthrax og snive i biologisk krigføring, primært mot dyr (Roffey, R et al. Clin Microbiol Infect 2002). I 1917 ble den tyske spionen baron Otto von Rosen arrestert i Norge med sukkerbiter gjemt i glassampuller i bagasjen. Innholdet ble tiår senere identifisert som miltbrannsporer. Hensikten var å uskadeliggjøre kjørerein og hester for å hindre transport av materiell over Finnmarksvidda til russiske områder (NRK).
Under andre verdenskrig hadde flere land forskningsprogrammer og benyttet biologiske stridsmidler i langt større skala enn tidligere, inkludert USA, Russland, Storbritannia, Frankrike, Italia, Tyskland og Canada. Japan hadde, i enheten kalt Unit 731, stor forskningsaktivitet på ulike biologiske våpen. Forsøk med ulike spredningsmetoder av pestbakterien ble blant annet utført i stor skala, samt at kolera og tyfus også ble testet ut. I 1942 utførte Storbritannia også forsøk med bomber med miltbrannbakterier på øya Gruinard Island, ved kysten av Skottland. Dette endte med at øya ble kontaminert slik at ikke mennesker eller dyr kunne være på øya frem til den ble dekontaminert i 1986 (Roffey, R et al. Clin Microbiol Infect 2002, Johnson, K. J Hist Med Allied Sci, 2022).
Også i perioden etter andre verdenskrig og under den kalde krigen hadde både Sovjetunionen og USA store forskningsprogrammer for biologiske våpen. I USA ble Bacillus globigii, en ufarlig slektning av miltbrannbakterien, spredt på T- banesystemet i New York for å simulere spredning av miltbrann. Fra Sovjetunionen illustrerer Sverdlovsk-hendelsen i 1979 (dagens Jekaterinenburg) noe om omfanget av arbeidet som pågikk). Etter et uhell med utslipp av miltbrannsporer fra en antatt biovåpenfabrikk, ble både dyr og mennesker smittet, og minst 66 personer døde (Frischknecht, F. EMBO Rep 2003, Roffey, R et al. Clin Microbiol Infect 2002).
Ulike terroristgrupper eller enkeltpersoner har også benyttet bioterror som middel. I 1984 forsøkte en religiøs sekt å påvirke et lokalvalg i Dallas, USA, ved å bruke Salmonella Typhimurium, som de brukte til å kontaminere salatbarer i flere restauranter. Mer enn 750 personer ble antatt smittet. En japansk sekt (Aum Shinrikyo) forsøkte å spre miltbrannsbakterier i luften i Tokyo i 1993, men brukte en vaksinestamme med apatogene bakterier og derfor ble ingen syke av hendelsen (Frischknecht, F. EMBO Rep 2003).
I forbindelse med terrorhendelsen som rammet World Trade Centre i 2001, ble det sendt ut pulverbrev som inneholdt miltbrannsporer i USA (også kjent som Amerithrax hendelsen). Totalt ble 22 personer syke, hvorav 5 døde etter å ha inhalert miltbrannsporer. Etter denne episoden har såkalte ”pulverbrev” blitt brukt som trusler/skremsel i Norge og i mange andre land.
Bruk av biologiske våpen er forbudt ved internasjonal lov i henhold til Genève-protokollen av 1925. For å ytterligere motvirke og forebygge biologisk krigføring, ble biologivåpenkonvensjonen (BWC) opprettet i 1972. Konvensjonen forbyr utvikling, produksjon, lagring og bruk av biologiske- og toksinvåpen. Avtalen åpnet for undertegning i 1972 og trådte i kraft i 1975. De fleste land i verden har signert og forpliktet seg til å overholde denne avtalen (Biological Weapons Convention, UN).
Biologiske agens i brev og pakker (pulverhendelser)
Såkalte pulverbrev er det som hyppigst undersøkes med tanke på biologiske agens, og ved FHI mottar vi slike brev for analyse. Hittil har ikke noen pulverbrev i Norge inneholdt biologiske agens. En utfordring ved pulverhendelser er at man ikke vet om det inneholder farlige stoffer. Miltbrannsporer er det som tradisjonelt mistenkes ved slike hendelser, men det bør også vurderes risiko for andre mikroorganismer og biologiske toksiner (for eksempel ricin, abrin og botulinumtoksin), skadelige kjemikalier eller eksplosiver. Det er flere eksempler på hendelser der ricin har vært brukt i slike brev (for mer informasjon om ricin, se Nasjonal faglig retningslinje for håndtering av CBRNE-hendelser med personskade (Helsedirektoratet). Det er vanskelig å gi generelle råd om hva som skal oppfattes som et mistenkelig brev eller pakke, og det er politiet som beslutter dette.
Det viktigste rådet er å legge fra seg brevet eller pakken, om mulig dekke til pakken og pulveret, forlate området og så raskt som mulig kontakte politiet på 02800 eller 112. Det er alltid politiet som beslutter om et funn av pulver er mistenkelig eller ikke.
Politiet og en rekke andre aktører* har varslingsplikt til kommunelegen ved mistanke om biologisk helsetrussel/terror. Kommunen skal varsle statsforvalteren og Folkehelseinstituttet om slike helsetrusler iht. Forskrift om miljørettet helsevern §6 og IHR-forskriften §4.
- Ikke rist eller åpne mistenkelige brev eller pakker. Håndter brevet minst mulig. Dersom mistenkelig pulver har kommet ut av brev eller pakker, la pulveret ligge. Hvis det er praktisk mulig, dekk forsiktig over brevet og evt pulveret med papir, tøyklede eller liknende. Unngå å virvle opp pulver.
- Steng ventilasjon, vifter og maskiner som kan virvle opp pulver og støv. Lukk vinduer.
- Klær som er tilsølt av pulver tas av og legges fra seg, evt i en pose.
- Forlat rommet eller gå bort fra det aktuelle området hvis rommet er stort. Lukk døra og hold rommet eller området avstengt.
- Vask hendene med såpe og vann. Vurder behov for dekontaminering. Dusj om nødvendig.
- Området rundt utslippsstedet defineres som eksponert område inntil hendelsen er avklart. Eksponert område holdes avstengt inntil laboratorieundersøkelser eventuelt avkrefter mistanke om smittestoff eller andre skadelige stoffer. Hvis mistanken avkreftes, kan området rengjøres som normalt.
For råd til profesjonelle aktører som er involvert i håndtering av CBRNE-hendelser, inkludert mistenkelige pakker og brev, se Nasjonal faglig retningslinje for håndtering av CBRNE-hendelser med personskade (Helsedirektoratet).
*Varslingsplikt til kommunelegen gjelder også helsepersonell, samt ansatte ved tollvesenet, havner, flyplasser, Mattilsynet, Forsvaret, Kystvakten, Kystverket, Fiskeridirektoratet og Sjøfartsdirektoratet som innen sitt ansvarsområde blir kjent med informasjon som kan gi mistanke om en alvorlig hendelse som utgjør eller kan utgjøre en folkehelserisiko gjennom spredning av sykdom over landegrensene, og som kan kreve en internasjonalt koordinert bekjemping.
For råd til helsepersonell om håndtering av pulverhendelser: Biologiske trusler - veileder for helsepersonell
Symptomer
Som en hovedregel vil alle biologiske agens ha en viss inkubasjonstid etter at personer er eksponert for smittestoff eller toksin. Det betyr at symptomene først vil komme etter en viss tid (timer, dager eller uker) avhengig av smittestoff og type eksponering.
Dersom personer får symptomer umiddelbart, skyldes dette mest sannsynlig eksponering for kjemiske substanser. Det er imidlertid ikke uvanlig at personer som eksponeres for ufarlig pulver kan få kroppslige reaksjoner fremvise akutte symptomer som høy puls, svimmelhet, forvirring m.m. Dette skyldes en forventning av at noe er skadelig, såkalt noceboeffekt. Noceboeffekt er en sykdomsfølelse frembrakt av et virkningsløst stoff som personen selv forventer å være skadelig
I tabellen under er noen biologiske agens i kategori A og B (CDC) som kan være aktuelle bioterroragens. Listen er ikke uttømmende, og det er andre agens som også kan være aktuelle, både mindre patogene agens og syntetisk fremstilte agens. For utfyllende informasjon, inkludert inkubasjonstid og symptombilde for hver enkelt sykdom, se smittehåndboka (lenker i tabellen).
|
Biologisk agens |
Sykdom |
Informasjon |
Lenke til smittehåndboka |
|
Koppevirus |
Kopper |
Kopper ble erklært utryddet av WHO i 1980, men sykdommen ansees fortsatt som en trussel. Dette skyldes høy dødelighet, stor smittsomhet og en i stadig større grad mottagelig befolkning. Koppevirus finnes lagret under WHO-kontroll i ett laboratorium USA og i ett laboratorium i Russland, men kan muligens også finnes på illegale laboratorier. Smitter lett mellom mennesker. |
Kopper og andre poxviridae-infeksjoner - håndboka for helsepersonell |
|
Bacillus anthracis |
Miltbrann |
Miltbrann (anthrax) er antagelig den mest omtalte sykdommen i forbindelse med overlagt spredning. Sykdommen finnes naturlig blant dyr, og er endemisk i flere land. Miltbrannsporer kan overleve i mange tiår og kan spres over store områder. Det undersøkes jevnlig slike pulvere for miltbrann og andre agens i Norge. Det har aldri blitt påvist miltbrannsporer i disse pulverne i Norge. Smitter svært sjelden mellom mennesker. |
|
|
Botulinumtoksin (Clostridium botulinum) |
Botulisme |
Botulisme forårsakes av en av de mest potente kjente naturlige giftene som finnes. Smitter ikke mellom mennesker. |
|
|
Yersinia pestis |
Pest (svartedauden) |
Pest finnes endemisk blant ville dyr i vestlige deler av USA, samt Asia og Afrika. Sykdommen kan smitte til menneske på ulike måter, med ulike kliniske manifestasjoner, hvorav lungevarianten har høyest dødelighet. Smitter mellom mennesker (lungevarianten). |
|
|
Francisella tularensis |
Tularemi |
Tularemi (harepest) forekommer naturlig blant viltlevende dyr (harer og smågnagere) i Norge og andre land på den nordlige halvkule og kan smitte til mennesker. Ved inhalasjon vil små mengder bakterier kunne være nok for å fremkalle pneumoni. Det er F. tularensis subsp. tularensis (type A) som regnes som mest virulent. Denne varianten finnes ikke naturlig i Norge. Ikke kjent smitte mellom mennesker. |
|
|
Ebolavirus, Marburgvirus, Lassafebervirus og Crimean-Congo HF-virus (CCHFV). |
Virale hemoragiske febersykdommer |
Virale hemoragiske febersykdommer er en samlebetegnelse på virusinfeksjoner med uspesifikke symptomer, men som sent i forløpet kan gi kraftige blødninger og høy dødelighet. Disse virusene har reservoar blant dyr og er zoonoser. De fleste forekommer i tropiske og subtropiske land i Afrika og Sør-Amerika. Smitter mellom mennesker.
|
Hemoragiske febre (blødningsfebre) - håndboka for helsepersonell |
|
Coxiella burnetii Brucella species Burkholderia mallei Burkholderia pseudomallei |
Q-feber Brucellose Snive Meloidose |
Ulike zoonoser. Symptombildene varierer, men de kan alle spres over større områder via luft eller vann, og gi sykdom over tid. Inkubasjonstiden kan være svært lang, opptil flere år. Smitter i svært liten grad mellom mennesker. |
Q-feber - håndboka for helsepersonell
Brucellose - håndboka for helsepersonell
Snive og melioidose - håndboka for helsepersonell
|
|
Ricin |
|
Ricin er et svært giftig plantetoksin som er dødelig i små doser. Ricin kan utvinnes fra planten kristpalme som er utbredt i store deler av verden og benyttes som prydplante i Norden. |
Nasjonal faglig retningslinje for håndtering av CBRNE-hendelser med personskade (Helsedirektoratet) |
Laboratoriediagnostikk og behandling av personer ved mistanke om bioterror
Beredskapslaboratoriet ved FHI har ansvar for diagnostikk ved mistanke om biologisk terror rettet mot mennesker, og har en døgnbemannet tjeneste for politi og de medisinsk mikrobiologiske laboratoriene.
Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har også et beredskapslaboratorium som kan motta og analysere prøver der det er en mulig kombinasjon av ukjent kjemisk, biologisk- og radiologisk agens og eksplosiver i samme prøve (CBRE-prøver).
CBRNE-senteret har akuttberedskap for behandling av personskader forårsaket av særlig farlige kjemiske stoffer, giftig røyk, radioaktiv stråling og biologiske smittestoffer som kan gi opphav til bl.a. høyrisikosmittesykdom. Se Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNE-medisin (CBRNE-senteret) og Nasjonal faglig retningslinje for håndtering av CBRNE-hendelser med personskade (helsedirektoratet.no).
- Mer informasjon i Biologiske trusler - veileder for helsepersonell